Sosial angst... :-(

[AnonymBruker]

Jeg er gabske sikker på at jeg har sosial angst, og det gjør meg så trist. Jeg har fra jeg kan huske alltid vært sjenert. Trodde alltid jeg skulle vokse det av meg..folk sa liksom det. Når er jeg i midten av 30-årene og det er like ille, om ikke verre, da det liksom ikke er like akseptert å være såå sjenert og stille når man er voksen. 
 

jeg vet aldri hva jeg skal si. Jeg kan virke overlegen fordi jeg trekker meg unna. Sitter alltid å tenker på at «når må jeg si noe, nå må jeg komme på noe» så klarer ikke følge med i samtalene. Hjertebank i møter på jobben, tør ikke ta ordet, svarer kortest mulig. Klarer ikke small-talk med kollegaer. Jeg er ny i jobben og føler jeg ikke blir likt fordi jeg er så stille. 
 

hvordan kan jeg overvinne dette? Er det i det hele tatt mulig? Jeg var hjemme et år i permisjon for ca 2 år siden og syns den sosiale angsten er blitt verre i ettertid  

skulle så gjerne ønske jeg kunne være meg selv, si det som falt meg inn, skravle i ett sett. Livet hadde vært så mye enklere ....

 

noen som har tips/råd? 

Anonymkode: c4788...d1a

[Dillan]

Søk hjelp. Fastlegen kan henvise deg til egnet behandling. Av alle ting finnes det gruppekurs i mestring av sosialangst (jepp, skikkelig taus forsamling de første timene). 

Har vært igjennom det selv og blitt mye bedre, så det er håp. 

Lykke til 😊