Opplevde jeg omsorgssvikt?

[AnonymBruker]

Er i tidlig tyveårene og har ikke kontakt med min mor siden jeg flyttet ut som 17 åring etter hun har inngått forhold med en mann som har seksuell interesse for barn/tenåringer. Når jeg ble selvstendig har jeg stusset over om jeg har opplevd omsorgssvikt, og lurer på hva KG mener. 

Når jeg bodde med mor som barn/tenåring fikk jeg IKKE:

- få besøk, dra på besøk

- Ha hobbyer å fylle dagene, kun lese bøker og fokusere for mye på skole

-  være med venner eller arrangementer i tenårene

- gå alene til kjøpesenter for eksempel

 - Sove i eget seng selv om vi hadde det tilgjengelig (krevde at jeg sov i samme seng som mor)

- Dra på tur med skolen

- Bestemme over eget hårklipp (alltid tvang meg til å ha kort), og nektet meg enkel sminke til tross jeg var 14-15 år gammel

- Bestemme hvilke fag jeg skulle ta på videregående eller hvilke linje

Andre ting:

- tok pengene mine som jeg fikk av og til fra far

- Fikk bare lov å dusje en gang i uken

- Fikk kun spise en gang om dagen

- Kalte meg ofte tjukk og ga meg mindre mat etter jeg gikk fra undervekt til normalvekt, førte til at jeg fikk anoreksi i ettertid som jeg har blitt frisk av i voksen alder.

 

 

Av og til møter jeg på mor i offentlighet og det er alltid vanvittig ubehagelig. Hun prøver å ta kontakt. Jeg ønsker ikke at hun skal stoppe meg og snakke med meg. Var barndommen min dårlig eller overdriver jeg? Føler at det har preget meg og at det er utilgivelig. 

 

 

Anonymkode: 341c3...e01

[Silva Pluvialis]

Det høres ut som du ble veldig kontrollert og ikke fikk ta egne valg. Forstår godt at dette har preget deg. Hun satt på en måte mange begrensinger på livet ditt slik at du ikke fikk vært ordentlig ungdom. Hvordan er det sosiale livet ditt nå? 

[AnonymBruker]

Dette er absolutt ikke en sunn oppvekst nei. 

Anonymkode: aac7b...7c8

[AnonymBruker]

Nå ble jeg nesten litt redd. Alle punktene stemmer med et fosterhjem jeg bodde i, bortsett fra den å sove i sengen. 

Anonymkode: 4159e...e32

[AnonymBruker]

Ja det er omsorgssvikt😢

Anonymkode: d82ab...d1f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Gorilla skrev:

Det høres ut som du ble veldig kontrollert og ikke fikk ta egne valg. Forstår godt at dette har preget deg. Hun satt på en måte mange begrensinger på livet ditt slik at du ikke fikk vært ordentlig ungdom. Hvordan er det sosiale livet ditt nå? 

Jeg hadde lite venner grunnet begrensningene og var sosialt klein i barn/ungdomsårene. Nå har jeg ikke problemer med relasjoner og mer ekstrovert enn jeg trodde jeg var. Mange nettverk nå og god kjæreste. Men måtte jobbe med selvrespekt og lære å si nei, og vite hva som er greit/ikke greit mtp relasjoner i og med jeg ble lært opp til å tro at mine meninger er ubetydelige og bør styres.

Har blitt nylig plaget med mareritt og knytes i magen hver gang jeg tenker tilbake til fortiden. Har ikke følt på disse bølger av følelser tidligere, hvorfor nå?

Ts

Anonymkode: 341c3...e01

[SmithID]

Ja, det er omsorgssvikt. Ingen tvil om det. Din mor er unormalt kontrollerende, meget skummelt. Ville holdt meg langt unna henne.  

[AnonymBruker]

Vanskelig å si egentlig. Det viktigste er hvordan du opplevde dette og hva du sitter igjen med i dag. Omsorgssvikt eller ei. 
 

har du noen gang snakket ut med liten din om dette? Det burde du. 
hvilke problemer har du i dag? Som følge av dette? 
det høres ut som moten din har hatt problemer av noe slag, psykisk? Hvordan var din far i oppveksten? 
 

Anonymkode: 0add8...66d

[Pillarguri]

For meg synes dette helt klart som omsorgssvikt.  Alle de punktene du har listet opp får meg til å grøsse.  Bare det ene punktet med mat kun en gang om dagen er grov mishandling av et barn.  Fantastisk at du har kommet deg så langt og har det så bra i livet ditt.  Du er sterk og jeg anbefaler deg å ikke se deg tilbake.  Det som er skjedd er skjedd og din mor er ikke noe menneske som kan tilføre deg noe godt.  Styr unna henne.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

hvilke problemer har du i dag? Som følge av dette? 
det høres ut som moten din har hatt problemer av noe slag, psykisk? Hvordan var din far i oppveksten? 
 

Anonymkode: 0add8...66d

Problemer i dag: Merker at jeg gråter og overtenker om fortiden for mye, regulering av følelser er en utfordring. Har ikke familie og føler meg alene, og veldig vanskelig å takle det da det var morsdag igår. Lærte aldri å ha god døgnrytme/normal, klarer ikke å spise til normale tider og veldig lite. Måtte utsette studie fordi jeg hadde klinisk depresjon en periode etter å ha flyttet brått og kjente på det å ikke ha familie eller nære relasjoner. 

ang psyke og far: Jeg vet ikke om hun hadde psykisk problemer, hun er godt likt av alle og har god jobb innenfor finans. Eneste jeg husker er at hun løy mye for andre. Faren min har ikke hatt noe ønske å være med meg, og derfor kjenner jeg ikke til han.

Ts

Anonymkode: 341c3...e01

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemer i dag: Merker at jeg gråter og overtenker om fortiden for mye, regulering av følelser er en utfordring. Har ikke familie og føler meg alene, og veldig vanskelig å takle det da det var morsdag igår. Lærte aldri å ha god døgnrytme/normal, klarer ikke å spise til normale tider og veldig lite. Måtte utsette studie fordi jeg hadde klinisk depresjon en periode etter å ha flyttet brått og kjente på det å ikke ha familie eller nære relasjoner. 

ang psyke og far: Jeg vet ikke om hun hadde psykisk problemer, hun er godt likt av alle og har god jobb innenfor finans. Eneste jeg husker er at hun løy mye for andre. Faren min har ikke hatt noe ønske å være med meg, og derfor kjenner jeg ikke til han.

Ts

Anonymkode: 341c3...e01

Ønsker du kontakt med henne? Eller vil du ikke for å demonstrere at du er sint på henne? For det er lov, og det skjønner jeg. 
slike ting å du avklare med deg selv. Snakk med en psykolog, helsearbeider som du kan dele historien din med og som kan hjelpe deg og se situasjonen som den var og sette ting i nytt lys nå. 
 

Anonymkode: 0add8...66d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker du kontakt med henne? Eller vil du ikke for å demonstrere at du er sint på henne? For det er lov, og det skjønner jeg. 
slike ting å du avklare med deg selv. Snakk med en psykolog, helsearbeider som du kan dele historien din med og som kan hjelpe deg og se situasjonen som den var og sette ting i nytt lys nå. 
 

Anonymkode: 0add8...66d

Jeg vet ikke, ønsker å kunne ha en mamma men vet ikke om det er lurt å ha kontakt eller ei. Gikk opp lys for meg igår om det jeg har opplevd var trolig veldig ugreit. Har ikke råd for privat psykolog for slikt og det er ikke alvorlig nok for å få bli henvist til dps noe som er greit. Vet ikke hvordan å prosessere informasjonen og innsikten for det jeg har opplevd i min fortid, og overtenking om det er grovt eller ei. 

Ts

Anonymkode: 341c3...e01

[AnonymBruker]

Får helt vondt av deg! Dette er uten tvil omsorgssvikt. Skjønner godt at du ikke vil ha kontakt med moren din. Håper du får hjelp. Ville søkt én gang til til DPS. Kanskje du ikke selv skjønte hvor alvorlig det var da du søkte sist (eller har du ikke søkt tidligere?).

Anonymkode: f578b...480

[AnonymBruker]

 Hvordan er livet ditt i dag? Tror du gjør lurt i å holde deg langt vekk fra din mor. De to voksenpersonene var ikke gode....Klem

Anonymkode: fae9a...e32

[AnonymBruker]

Dette tror jeg ikke noe på. 

Anonymkode: 7bdf6...054

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette tror jeg ikke noe på. 

Anonymkode: 7bdf6...054

Au.

Anonymkode: 341c3...e01

[Gjest Nina1975]

Omsorgssvikt. Prøv å ta deg råd til en time eller to hos psykolog, at han/hun kan gi deg verktøy til å forstå/håntere dette. Det er greit å ordne det nå, før du får egne barn, da vil det komme opp mer. 

 

Endret 10. februar 2020 av Nina1975

[AnonymBruker]

Din relasjon til din mor viser jo tydelig at det ikke var greit. Jeg synest det du opplevde var omsorgssvikt. Du gjør det rette ved å holde deg borte fra henne, hun vil bare bryte deg ned videre.

Synest du skal, på en måte, innse at det var omsorgssvikt, da først kan du begynne å jobbe med det. Godta det. Kjenn på sorgen og la deg selv deppe litt over det. Har du en god venn du kan snakke med dette om?

Min barndom, ungdomstid var heller ikke grei, forsto ikke omfanget før jeg var godt voksen. Skjønner nå at mine reaksjonsmønstre/oppførsel er preget av dette. Men det tok mange år. Mine søsken er også preget, min bror drev med selvskading, kriminalitet, langing og jeg har en sterk mistanke om at han er voldelig med konen sin. Mine søstre er/har vært sammen med voldelige menn og mye barnevernsgreier. Jeg har heldigvis ikke havnet oppi noe dritt.

Du er voksen nå, du slipper å stå midt oppi det, du kan se det utenfra. Synest du har forstått det tidlig, jeg var mye eldre. Bare vær obs på at du kan risikere å gjøre litt det samme med dine egne barn. Min mor hadde en psykisk syk mor, og min far hadde en veldelig voldlig far. Jeg håper ikke jeg har overført det til mine barn. Vi har ihvertfall ett godt forhold.

Hvordan vet du at din far ikke vil være sammen med deg? Er det din mor som har sagt det? 

❤️

Anonymkode: 59a49...3b3

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Har blitt nylig plaget med mareritt og knytes i magen hver gang jeg tenker tilbake til fortiden. Har ikke følt på disse bølger av følelser tidligere, hvorfor nå?

Ts

Anonymkode: 341c3...e01

Muligens fordi du ikke har bearbeidet dette tidligere?

Anonymkode: 2e6bd...19f

[AnonymBruker]

Moren din har ikke ivaretatt dine grunnleggende behov, som mat og hygiene, dette er uten tvil omsorgssvikt. Jeg hadde nok tatt en prat med fastlegen min hadde jeg vært deg, om du ikke har gjort det tidligere. 

Anonymkode: 906e7...c22