Stebarn som er slem

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig sier jeg ikke sånn forann barnet. Hvem ville gjort det

 

Anonymkode: 19a55...728

De fleste sier ikke til andre heller at et barn er slemt. Sikkert derfor vedkommende spør

Anonymkode: e5295...bc2

[AnonymBruker]

Også lurer man på hvorfor det er så mange unge idag som sliter psykisk  .... 

Selv om du ikke direkte sier til barnet at det er slemt TS, så oppfatter nok barnet hva du mener og tenker om det.

Anonymkode: 4415a...624

[Synne-Marie]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har et stebarn som er utspekulerte og slem. Når faren er tilstede er barnet en engel. Så for han reiser blir barnet en grisk, eiersyk,gjerrig og utrolig kverulerende. Nekter å låne bort ting, nekter å hjelpe til, nekter å høre, nekter å vaske fingrene etter do besøk, nekter egentlig alt og utrolig lat. Barnet kan ty til fysisk angrep mot mitt barn om de leker. Jeg har blitt så forbanna at faren måtte komme hjem fra jobb flere. Både jeg og mitt barn har sett oss lei. Faren snakker fornuftig men allikevel føler jeg at han ikke tror på meg. Han har aldri sett barnet sånn jeg ser det. Barnet fikk en bror på mor sin siden og da fikk ikke barnet så mye lenger. Barnet vil ikke at jeg skal gifte meg eller få barn med faren, noe barnet ikke kan bestemme selvfølgelig.

Har snakket med skolen ang mitt barn og mitt familieliv. De anbefalte å snakke med familieteam. De sa ikke ordrett men på en måte at de ville jeg skulle skjønne at de har problemer med barnet lenge før vi kom inn i bildet. 

Skjønner virkelig ikke hva som skjer og hva man kan gjøre. Jeg er utslitt og mitt barn ønsker ikke å være her når barnet kommer. 

Noen råd? Kan virkelig et barn ødelegge et voksen forhold? 

Anonymkode: 19a55...728

Huff, stakkars unge. Barnet kan umulig ha det særlig bra. Så vondt at mor har fått et nytt barn som mor prioriterer. Kanskje ikke så rart om stebarnet blir sjalu/utagerer på det gode forholdet til deg og ditt barn? Det må være kjempesårt å se på og vite at hens egen mor ikke "vil ha" hen lenger. Kanskje ikke rart at hen blir redd for at far også skal "forsvinne"?

Jeg tror barnet har et stort behov for å trygges på at det er ønsket og velkommen, og trenger nok ekstra tid til å bli trygg på denne nye konstellasjonen med far, deg og stesøsken. Det er bra at du er i kontakt med hjelpeapparatet. Håper du får far med på laget, om ikke er det kanskje best å vurdere å være særbo i stedet? 

[Sylveon]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har et stebarn som er utspekulerte og slem. Når faren er tilstede er barnet en engel. Så for han reiser blir barnet en grisk, eiersyk,gjerrig og utrolig kverulerende. Nekter å låne bort ting, nekter å hjelpe til, nekter å høre, nekter å vaske fingrene etter do besøk, nekter egentlig alt og utrolig lat. Barnet kan ty til fysisk angrep mot mitt barn om de leker. Jeg har blitt så forbanna at faren måtte komme hjem fra jobb flere. Både jeg og mitt barn har sett oss lei. Faren snakker fornuftig men allikevel føler jeg at han ikke tror på meg. Han har aldri sett barnet sånn jeg ser det. Barnet fikk en bror på mor sin siden og da fikk ikke barnet så mye lenger. Barnet vil ikke at jeg skal gifte meg eller få barn med faren, noe barnet ikke kan bestemme selvfølgelig.

Har snakket med skolen ang mitt barn og mitt familieliv. De anbefalte å snakke med familieteam. De sa ikke ordrett men på en måte at de ville jeg skulle skjønne at de har problemer med barnet lenge før vi kom inn i bildet. 

Skjønner virkelig ikke hva som skjer og hva man kan gjøre. Jeg er utslitt og mitt barn ønsker ikke å være her når barnet kommer. 

Noen råd? Kan virkelig et barn ødelegge et voksen forhold? 

Anonymkode: 19a55...728

Mitt råd til deg er at du må legge fra deg tanken om at barnet er slemt. Barn har ikke kontroll over følelsene sine og det kan komme ut i reaksjoner som du beskriver her. Det som dere må gjøre er å forsøke og komme i bunns om hva som skjer. Kan det være en reaksjon på at barnet ikke får være så mye hos mor mer? Kanskje barnet føler seg oversett og har det vondt? Kanskje barnet er redd for å miste far og ikke få lov til å være hos dere mer? Kanskje barnet er redd for å bli forlatt av begge foreldrene sine? Kanskje barnet trenger å snakke med noen utenfra som ikke er dere? Jeg aner ikke hvor gammelt barnet er, men om det blir en negativ stemning hjemme hos dere også så kan det gjøre ting langt verre så positive tanker.  Det er ikke gøy å føle seg frosset ut av to familier. Hehe.  

[Sylveon]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig sier jeg ikke sånn forann barnet. Hvem ville gjort det

Anonymkode: 19a55...728

Selv om du ikke sier sånt, så vil barnet fortsatt merke din holdning og ditt barn sin holdning. Det er sånne ting som merkes. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, når det blir fysisk kalles det i mine øyne slem. 

Anonymkode: 19a55...728

Nei, barnet har det vanskelig! 
 

Og jeg tror ikke barnet vil få det noe bedre med deg som stemor. Tror du virkelig ikke at barnet vet så inderlig godt hvordan du føler om barnet? Tror du kanskje ikke at du er med på å trigge oppførselen på barnet? Ditt barn vet også inderlig godt hva du føler om det andre barnet, og i lojalitet støtter jo selvsagt barnet ditt deg. Hvordan tror du egentlig det er for dette barnet å være alene med dere to?

Anonymkode: 1da6f...8f4

[Gjest kruspersilletaco]

Stakkars barn, har det nok ikke så lett.. 

 

Men hvorfor må du være alene med hans barn? Han drar på jobb? Hvorfor har ikke barnet samvær med sin mor når han uansett jobber? 

[Hactar]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

hva ang slemme barn, så finnes de i fleng. Barn på 2 år er ikke slemme, 7 åringer gjør ting bevisst. Barn er ikke dumme. Jeg har barn selv og jeg har vært stemor selv.

Jeg hadde nogenlunde lik erfaring som Ts med ett av mine tidligere bonusbarn. Så jeg kan bekrefte at man kan få forholdet ødelagt av et bonusbarn.

Ene barnet var introvert og den andre eksplosiv, min ligger imellom de 2.

Ungen har i dag en registrert diagnose. Foreldrene ville ikke høre på meg, for jeg var «gal» og «slem». Skolen meldte inn til bv og diagnosen ble fort satt hos BUP en mnd før jeg flyttet ut. 

 

Synes det er merkelig at du sier at bevisst slemme barn finnes i fleng, og begrunner det med et stebarn som viste seg å ha en diagnose. Du burde spare bitterheten din til strutseforeldrene som heller ville angripe deg enn å hjelpe barnet sitt. Pga dem, måtte barnet klare seg som best det kunne uten hjelp mye lenger enn nødvendig.

I mellomtiden ble relasjoner brutt fordi barnets oppførsel var utfordrende. Og så skal det liksom være synd på deg fordi at barnet var så fælt? Deg er det synd på fordi du valgte en partner som ikke ville høre på deg. Men den som har opplevd mest urett her, er barnet, som ble nektet rett veiledning til å kunne fungere best mulig sosialt.

[AnonymBruker]

Kan du inntil videre nekte å være alene med barnet? Så bryter man kanskje denne sirkelen ihvertfall. Enten må far være hjemme, eller så må barnet til mor eller så må det inn en barnevakt. 

Anonymkode: 3afeb...592

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har et stebarn som er utspekulerte og slem. Når faren er tilstede er barnet en engel. Så for han reiser blir barnet en grisk, eiersyk,gjerrig og utrolig kverulerende. Nekter å låne bort ting, nekter å hjelpe til, nekter å høre, nekter å vaske fingrene etter do besøk, nekter egentlig alt og utrolig lat. Barnet kan ty til fysisk angrep mot mitt barn om de leker. Jeg har blitt så forbanna at faren måtte komme hjem fra jobb flere. Både jeg og mitt barn har sett oss lei. Faren snakker fornuftig men allikevel føler jeg at han ikke tror på meg. Han har aldri sett barnet sånn jeg ser det. Barnet fikk en bror på mor sin siden og da fikk ikke barnet så mye lenger. Barnet vil ikke at jeg skal gifte meg eller få barn med faren, noe barnet ikke kan bestemme selvfølgelig.

Har snakket med skolen ang mitt barn og mitt familieliv. De anbefalte å snakke med familieteam. De sa ikke ordrett men på en måte at de ville jeg skulle skjønne at de har problemer med barnet lenge før vi kom inn i bildet. 

Skjønner virkelig ikke hva som skjer og hva man kan gjøre. Jeg er utslitt og mitt barn ønsker ikke å være her når barnet kommer. 

Noen råd? Kan virkelig et barn ødelegge et voksen forhold? 

Anonymkode: 19a55...728

Gi deg da. Det er et barn vi snakker om her, og hele innlegget ditt lyser av forakt. Hvis barnet virkelig er slik du beskriver det så er dette et barn som trenger hjelp. Du er den voksne her, det er du som må snu tankegangen din. Det er virkelig synd på barn nå for tiden som må oppleve skilsmisser og steforeldre og søsken. Dere fungerer jo ikke i det hele tatt.

Men det er nesten så jeg tror dette er konstruert, jeg håper virkelig det.

Anonymkode: 4f89c...7e9

[AnonymBruker]

18 timer siden, Zienna skrev:

Barnet er 7 år.  Jeg synes det er hårreisende at en voksen kan beskrive et barn på denne alderen som utspekulert, slem, grisk, eiersyk, gjerrig og kverulerende. Er det rart at barnet reagerer med aggresjon og sinne når stemor og hennes barn så tydelig står i mot barnet? 

Etter min mening burde denne stemoren vært meldt til barnevernet.  Dette er psykisk ødeleggende for et barn.  Spør meg også om hvor naiv barnets far må være?  Hvorfor kan han overlate ansvaret for barnet sitt til en vilt fremmed, som ikke engang liker barnet hans?  Var han er ansvarsfull far ville han tatt barnet med seg og flyttet. 

Var ikke det jeg svarte på, det var din påstand om at barn ikke var slemme jeg svarte på! Du blander det med at det finnes ingen slemme dyr, dyr er ikke slemme før menneskers innblanding

Anonymkode: 81b24...d6c

[Zienna]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du inntil videre nekte å være alene med barnet? Så bryter man kanskje denne sirkelen ihvertfall. Enten må far være hjemme, eller så må barnet til mor eller så må det inn en barnevakt. 

Anonymkode: 3afeb...592

Far behøver da virkelig ikke være hjemme med en 7-åring? 

[Zienna]

Du spør om et barn kan ødelegge et forhold.  Ja, selvfølgelig! 

Ingen ansvarsbevisst og voksen forelder flytter sammen med en partner uten å på forhånd å brukt tid nok til å kjenne seg trygg på at alle i den nye familien går over ens.  Hvor lang tid brukte dere til å bli kjent med hverandres barn, og barna med hverandre? 

Noe skurrer når du skriver at far har et helt annet inntrykk av barnet enn du har. Det kan tyde på at barnet ER og FØLER seg annerledes når far er der.  Du skriver et sted her at du aldri har sagt til barnet at hun er slem.  Hva mitt ditt eget barn?  Du skriver at også barnet ditt har fått nok. 

Kan det være så vanskelig å sette seg inn i et 7 år gammelt barns hode?  Moren har fått ny baby, og hun bor hos en far som er mye borte.  Når hun kommer hjem fra skolen er det en stemor og hennes datter som er i huset, og bestemmer hvordan hun bør være.  Er det rart barnet protesterer??....  Høres ut som en særdeles sunn reaksjon i mine ører!

Kontakten med skolen er far og mors ansvar.  Jeg forutsetter at de er aktive i å følge opp både skolearbeid og kontakt med skolen.  Undrer meg på hvilke tilbakemeldinger de har fått om barnet utvikling i det siste? 

Mitt råd til dere som familie er å flytte fra hverandre.  Vær heller særbo.  Det vil være bedre for barna deres.  For fars barn, vil det kanskje være redningen.  Dette barnet trenger høyst sannsynlig noen som viser og forteller henne at hun er snill og flink. 

Hvor er faren i denne situasjonen??....   Fatter ikke at han ikke forstår alvoret for barnet sitt!..

. 

 

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerdebatt, forherligelse av brudd på norsk lov, og svar til dette. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Det uheldig å sette merkelapper på barnet. Prøv å fin årsaken til handlingene, slik at dere kan forebygge.

Anonymkode: 0a216...cb7

[AnonymBruker]

Hvis ikke far tror på at barnet hans f.eks angriper ditt barn når han ikke er tilstede, kan du vel filme at de leker og vente på at det skjer? Da kan du bare vise filmen til far (og slette den etterpå).

Bare lurte på hvor gammel dette barnet er og ditt eget barn? Du omtaler barnet som lat osv, og da høres barnet ut til å være 10-11 år minst. Men pga det du skriver om leking, får man inntrykk av at de er 5. Hvor gamle er de? Jo yngre barnet er, jo mindre synes jeg du skal legge av ond vilje bak dette her. Jeg får en følelse av at barnet er litt desperat og føler seg uelsket både her og der, særlig siden du sier at det på morens side er kommet et nytt yngre søsken til barnet? Sjalusi og fortvilelse over å bli skjøvet ut på sidelinja og ikke lenger være mors lille favoritt kan gjøre mye med et barn. Ha forståelse for det. 

Har du noen gang prøvd å ta med stebarnet ditt på noe artig, bare dere to? "Favorisere" stebarnet litt og vise at du liker han/henne?

Anonymkode: 01edb...f7f

[AnonymBruker]

Foreslår at dere flytter fra hverandre. Hvorfor skal alle på død og liv flytte sammen når det er ungen på hver kant? Man MÅ ikke bo sammen bare fordi man er kjærester. 

Anonymkode: fa2bc...082

[AnonymBruker]

Det er vanskelig for barn å komme inn i en ny familie. Prøv å tenk over hvordan du ville reagert i en slik situasjon. Du blir fjernet fra det vante og trygge i livet ditt, og må forholde deg til helt andre mennesker og en hel annen hverdag. Uten at du har noe som helst du skulle ha sagt. 
 

Prøv å få en god relasjon med barnet. Vær tålmodig. Ha tydelige grenser, men velg dine kamper. Det her må du jobbe med gradvis. Barnet oppfører seg slik fordi det er i en vanskelig situasjon. 

Anonymkode: d1065...5a7

[AnonymBruker]

Denne tråden oppaummert: TS er en fantastisk mor og stemor, barnet hennes er Jesus født igjen mens bonusbarnet er Lucifer selv. TS gjør ingenting feil og behandler begge barna fullstendig likt - følelsene hun ytrer her inne siver aldeles ikke gjennom, for barn er blinde og kan ikke lese kroppsspråk og ansiktsuttrykk. TS får masse støtter fra likesinnede, for øvrig med like dårlig språk som henne selv, og like bakgrunnshistorier med slemme bonusbarn. 

Det er så klart barna i disse historiene det er noe galt med, må vite. 

Anonymkode: 65a62...f5a

[minister-mio]

På 9.2.2020 den 22.50, AnonymBruker skrev:

Begge er 7år og samme kjønn. Veldig forskjellig og motsatt av hverandre. 

En sparer og en sluker

En gjerrig og en gavmild osv.. 

Anonymkode: 19a55...728

Pussig da. La meg gjette: ditt barn sparer og er gavmild, pen, snill og god. Stebarnet sluker, er gjerrig, slem, stygg og fæl.