Gråting hos psykologen

[AnonymBruker]

Gråter du alltid hos psykologen?

Anonymkode: 452a7...25f

[AnonymBruker]

Har gått noen få ganger til psykolog og gråter alltid litt, ikke sånn langvarig hulke og hikstegråt, men skjelver i stemmen og tårene trillet. Vanskelig å unngå, selvom man prøver tror jeg.

Anonymkode: f38e7...8c2

[AnonymBruker]

Gråter aldri. Psykologen har sagt at hen har som mål å få meg såpass i kontakt med egne følelser at jeg en dag gråter der da (hen sier det litt spøkefullt, men er likevel noe i det). 

Anonymkode: 12a27...426

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gråter du alltid hos psykologen?

Anonymkode: 452a7...25f

På en måte litt provoserende at du skriver som om det er vanlig at alle går til psykolog regelmessig. Hvor vanlig er det egentlig? 

Anonymkode: 088a1...857

[Gjest HunSomSaDetRettUt]

Hvorfor spør du?

[AnonymBruker]

Har hatt en par tilfeller der jeg har gråtet masse masse hos psykologen og legen når psykiske helsen min har vært på det verste.

Anonymkode: 977b5...99f

[AnonymBruker]

Gråter alltid på den første timen hos en psykolog. Så varierer det. Ganske lite etter den ene gangen vil jeg si.

Anonymkode: cf278...7e7

[Silva Pluvialis]

.

Endret 5. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

På en måte litt provoserende at du skriver som om det er vanlig at alle går til psykolog regelmessig. Hvor vanlig er det egentlig? 

Anonymkode: 088a1...857

Ts spør vel om de som faktisk går til psykolog, og gjør du ikke det så svarer du ikke

Men du får det til å høres ut som om det er galt eller noe å gå til psykolog derimot, og det er det jo ikke!

Anonymkode: 3c891...083

[AnonymBruker]

Aldri. Har gått for sorgbearbeiding, men har satt opp en solid vegg som gjør at jeg overhodet ikke er i kontakt med følelsene rundt tapet fordi det er for grusomt for meg å innse. Så jeg kan prate om det i detalj, men ingen tårer. Ikke hos psykoligen, ikke sammen med familie, ikke alene.

Anonymkode: 5c30a...449

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Aldri. Har gått for sorgbearbeiding, men har satt opp en solid vegg som gjør at jeg overhodet ikke er i kontakt med følelsene rundt tapet fordi det er for grusomt for meg å innse. Så jeg kan prate om det i detalj, men ingen tårer. Ikke hos psykoligen, ikke sammen med familie, ikke alene.

Anonymkode: 5c30a...449

Men har du grått noen gang ellers da, av andre triste ting? 

Anonymkode: 452a7...25f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

På en måte litt provoserende at du skriver som om det er vanlig at alle går til psykolog regelmessig. Hvor vanlig er det egentlig? 

Anonymkode: 088a1...857

Da skal det jammen ikke mye til for å provosere deg... 

Anonymkode: a9a80...4b8

[AnonymBruker]

Både tårer og snørr renner ukontrollert.  Heldigvis har man kleenex. 

Jeg har ikke grått de siste gangene, men det er nok fordi antidepressiva har gjort meg mer avflatet. 

Anonymkode: f7243...2a7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men har du grått noen gang ellers da, av andre triste ting? 

Anonymkode: 452a7...25f

Ja, før det dødfallet kunne jeg gråte av ting. Ikke ofte, riktignok, men jeg kunne bli rørt av ting, gråte av utmattelse eller i forbindelse med andre dødsfall. Men jeg gikk til psykolog for en del år siden også (pga utbrenthet), og da gråt jeg heller aldri hos psykolog.

Anonymkode: 5c30a...449

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts spør vel om de som faktisk går til psykolog, og gjør du ikke det så svarer du ikke

Men du får det til å høres ut som om det er galt eller noe å gå til psykolog derimot, og det er det jo ikke!

Anonymkode: 3c891...083

Går til psykolog, så da har jeg vel lov til å svare da. Og jeg mener ikke at det er galt eller noe å gå til psykolog, men jeg mener heller ikke at det burde være den mest naturlige ting i verden. Tenker liksom litt at en mellomting er greit. 

 

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da skal det jammen ikke mye til for å provosere deg... 

Anonymkode: a9a80...4b8

Nei, det var ikke så voldsomt provoserende, bare på en måte litt provoserende. Og ja, jeg er vel litt lettprovosert av meg da 😅

Anonymkode: 088a1...857

[AnonymBruker]

Dessverre ja, som oftest. Det blir ofte så mye angst at jeg bare knekker sammen. For jeg bruker 7 dager i forkant på å holde alt inne 24/7, også kommer jeg dit og skal grave frem ufattelig vanskelige ting. Og det å holde igjen både angsten og de mørke tankene og følelsene, og på toppen av det tårene så blir det bare så mye at jeg knekker sammen i tårer og angst. 

Aldri klart å slipp det helt løs. Det er snakk om at det bygger seg opp og jeg får tårer i øynene. Før det plutselig faller ut et par ukontrollert. Har vært kanskje 3-4 ganger hvor jeg har virkelig grått ukontrollert men ikke hulking og slikt. For det går så fort over til ren panikkanfall og jeg bare hyperventilerer. 
Bare det å vise angsten som jeg bruker så mye energi på å skjule, sitter veldig langt inne. Det å gråte er enda vanskeligere. 
Er rett og slett bare det at det blir for mye. Alt blir for mye og terapi er så vanskelig, jeg jobber konstant imot meg selv og det er slitsomt. 

Anonymkode: 1f3fa...190

[AnonymBruker]

Det har hendt, men ikke hver gang nei. Jeg gikk til psykolog annenhver uke i et par år, og det skjedde vel kanskje 4-5 ganger at jeg begynte å gråte. Syntes det var litt flaut, men det stod en pakke kleenex fremme der, så det var nok ikke helt uvanlig.

Anonymkode: a73a4...07d

[AnonymBruker]

Gikk til behandling nesten to år, aldri en tåre. 

Er generelt ikke en lettrørt person. Men når jeg begynte forklare fastlege hvordan jeg slet når jeg møtte veggen så kom det noen tårer. Og når depresjonen var på sitt mørkeste kunne jeg ligge i fosterstilling på stuegulvet å hylgrine. 
Men har vel egentlig hatt vanskelig for å gråte foran andre helt siden jeg var liten, så jeg ble heller overrasket at fastlegen måtte fram med kleenex til meg... 

Anonymkode: 7291a...bb6

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

På en måte litt provoserende at du skriver som om det er vanlig at alle går til psykolog regelmessig. Hvor vanlig er det egentlig? 

Anonymkode: 088a1...857

Hvordan i all verden er det provoserende? Du skjønner vel at tråden retter seg til de som går til psykolog og ikke "alle"? 

Anonymkode: a9cd7...fde

[AnonymBruker]

Trodde ikke det var vanlig alltid å gråte, som i hver gang.

Nei langt i fra. Gikk i behandling i flere år, gråt vel av og til, men for det meste nei.

Anonymkode: 2468e...200