AnonymBruker Skrevet 6. februar 2020 #21 Skrevet 6. februar 2020 Ts her. Ser noen foreslår hund. Jeg har allerede en søt hund som jeg elsker over alt. Syns det går veldig bra med litt hjelp fra familien. Har derimot ikke en mann! Er heller ikke så nøye på at jeg må være i et fast forhold for å få barn. Er ikke opptatt av utdanning heller, tenker at så lenge jeg har en vanlig jobb så greier jeg meg. Liker å nyte de «små» gledene i livet og ta dagene som de kommer. Beklager, men jeg har en litt dårlig holdning akkurat der. Har en liten drøm om å oppdra barnet alene egentlig, jeg ønsker meg ingen mann. Vet at det er mange hensyn å ta i forhold til barnefar, min økonomi osv. Men vil jeg noe, så greier jeg det. Spørsmålet er om barn er meningen med livet og om det vil gjøre godt for meg å ha dette å fokusere på. Det er lett å bli veldig selvsentrert til det usunne om man ikke har noe betydningsfullt å holde på med. Anonymkode: 75083...970
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2020 #22 Skrevet 6. februar 2020 35 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts her. Ser noen foreslår hund. Jeg har allerede en søt hund som jeg elsker over alt. Syns det går veldig bra med litt hjelp fra familien. Har derimot ikke en mann! Er heller ikke så nøye på at jeg må være i et fast forhold for å få barn. Er ikke opptatt av utdanning heller, tenker at så lenge jeg har en vanlig jobb så greier jeg meg. Liker å nyte de «små» gledene i livet og ta dagene som de kommer. Beklager, men jeg har en litt dårlig holdning akkurat der. Har en liten drøm om å oppdra barnet alene egentlig, jeg ønsker meg ingen mann. Vet at det er mange hensyn å ta i forhold til barnefar, min økonomi osv. Men vil jeg noe, så greier jeg det. Spørsmålet er om barn er meningen med livet og om det vil gjøre godt for meg å ha dette å fokusere på. Det er lett å bli veldig selvsentrert til det usunne om man ikke har noe betydningsfullt å holde på med. Anonymkode: 75083...970 Hvorfor vil du ikke være i et fast og stabilt forhold før du får barn? Anonymkode: 92fa6...3a8 1
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2020 #23 Skrevet 6. februar 2020 42 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts her. Ser noen foreslår hund. Jeg har allerede en søt hund som jeg elsker over alt. Syns det går veldig bra med litt hjelp fra familien. Har derimot ikke en mann! Er heller ikke så nøye på at jeg må være i et fast forhold for å få barn. Er ikke opptatt av utdanning heller, tenker at så lenge jeg har en vanlig jobb så greier jeg meg. Liker å nyte de «små» gledene i livet og ta dagene som de kommer. Beklager, men jeg har en litt dårlig holdning akkurat der. Har en liten drøm om å oppdra barnet alene egentlig, jeg ønsker meg ingen mann. Vet at det er mange hensyn å ta i forhold til barnefar, min økonomi osv. Men vil jeg noe, så greier jeg det. Spørsmålet er om barn er meningen med livet og om det vil gjøre godt for meg å ha dette å fokusere på. Det er lett å bli veldig selvsentrert til det usunne om man ikke har noe betydningsfullt å holde på med. Anonymkode: 75083...970 Unner du ikke barnet ditt to foreldre som deltar i livet til barnet? Hva hvis noe skjer deg, hvem skal barnet da bo hos? Anonymkode: d81bf...b52 2
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2020 #24 Skrevet 6. februar 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor vil du ikke være i et fast og stabilt forhold før du får barn? Anonymkode: 92fa6...3a8 Jeg tror jeg hadde blitt lei av mannen om jeg skulle giftet meg og bodd med han resten av livet. Det kommer selvfølgelig an på, men de fleste menn jeg har møtt som har ønsket å slå seg til ro har vært fryktelig kjedelige og ikke min type. Like barn leker best, tenker jeg, og det finnes nok av menn med samme tanke som meg og som ikke trenger å ha forholdet skrevet i stein for å sette barn til verden. Interesse for barnet må være det viktigste, ikke om alt rundt er perfekt. Anonymkode: 75083...970 1
Nerine_ Skrevet 6. februar 2020 #25 Skrevet 6. februar 2020 44 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts her. Ser noen foreslår hund. Jeg har allerede en søt hund som jeg elsker over alt. Syns det går veldig bra med litt hjelp fra familien. Har derimot ikke en mann! Er heller ikke så nøye på at jeg må være i et fast forhold for å få barn. Er ikke opptatt av utdanning heller, tenker at så lenge jeg har en vanlig jobb så greier jeg meg. Liker å nyte de «små» gledene i livet og ta dagene som de kommer. Beklager, men jeg har en litt dårlig holdning akkurat der. Har en liten drøm om å oppdra barnet alene egentlig, jeg ønsker meg ingen mann. Vet at det er mange hensyn å ta i forhold til barnefar, min økonomi osv. Men vil jeg noe, så greier jeg det. Spørsmålet er om barn er meningen med livet og om det vil gjøre godt for meg å ha dette å fokusere på. Det er lett å bli veldig selvsentrert til det usunne om man ikke har noe betydningsfullt å holde på med. Anonymkode: 75083...970 Du får ikke barn bare for å få noe annet å fokusere på. Ikke planlegger man å bli alenemor i en alder av 23 heller. 8
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2020 #26 Skrevet 6. februar 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Unner du ikke barnet ditt to foreldre som deltar i livet til barnet? Hva hvis noe skjer deg, hvem skal barnet da bo hos? Anonymkode: d81bf...b52 At foreldrene bor sammen er slettes ikke ensbetydende for en god oppvekst. Mine foreldre var gift og hadde alt i boks, og har det fortsatt, likevel har min far vært totalt uinteressert gjennom min oppvekst og jeg liker han ikke den dag i dag. Til det andre; det måtte blitt min søster, som jeg har et veldig nært forhold til. Men man kan jo ikke tenke det verste. Anonymkode: 75083...970 2
Anonymburker Skrevet 6. februar 2020 #27 Skrevet 6. februar 2020 15 timer siden, AnonymBruker skrev: Er 23 år og har litt lyst på barn. Har tenkt på det lenge. Men babyen vokser jo til og man må tidlig opp om morgenen for å se på Disney Chanel, delta i barnehagemøter, hjelpe med lekser... kanskje barnet til og med har en medfødt sykdom. Noen her som har barn som kan gi meg grunner til å ikke tenke på å få barn? Blir så sliten av å gå rundt å vurdere det hele tiden, og redd for å velge feil. Vet at jeg er ung og ikke trenger å ta stilling til det nå, men det er altså nå jeg tenker på det og kan utsette meg for graviditet. Anonymkode: 75083...970 Den eneste grunnen til å ønske barn, er faktisk den egoistiske delen om at man ønsker å reprodusere seg selv og ikke være alene. Ingen kan komme og si det er viktig for samfunnet at vi lager flere barn. Det er hundre prosent et egoistisk behov. Vi er nok folk fra før av, arbeidsmarkedet og boligmarkedet er jævlig, fremtiden for planeten ser mørk ut, vi kan risikere å få barn som blir deprimerte eller får andre psykiske eller fysiske plager. Vi kan ikke stole på at barna våre blir ivaretatt av det stadig mer neglisjerende skolevesenet som er mer opptatt av grønne tall i budsjettet enn ditt barns beste. Sosiale medier skaper et voldsomt press mot barn og unge på diverse området, noe som neppe blir bedre med årene. Samfunnet blir kaldere og kaldere, og folk bryr seg kun om sin egen flokk. Man kan aldri slutte å være en mamma eller en pappa. Har man født barn, er man knyttet til det ansvaret inntil man dør. Det er ingen garantier for at barnet ditt får et godt liv, selv ikke i Norge. 5
Dillan Skrevet 6. februar 2020 #28 Skrevet 6. februar 2020 Har levd en stund og så mange ganger sett hvorfor det må to til for å lage et barn (i utgangspunktet). Det er slitsomt å oppdra barn, du er ikke garantert nattesøvn og det overskuddet du har i dag. Du kommer antagelig til å bli syk innimellom, hva da? Og økonomisk er det jo også en risiko, spesielt om du ikke skal ha en far til barnet. Håper du velger å vente. 1
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2020 #29 Skrevet 6. februar 2020 Det er fint å være ung mor. Men barnet trenger også sin far. Anonymkode: 786e6...3d0
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2020 #30 Skrevet 6. februar 2020 Ikke mann, ikke utdanning (=ikke god jobb, ikke god økonomi): der har du grunnene dine. Da får man ikke barn som 23-åring fordi man har litt lyst. Et barn fortjener en mor (og far) som er mer fornuftig og voksen og mindre egoistisk enn det. Og du tror overdoser med Disneychannel blir en utfordring. Anonymkode: 2e029...bd6 4
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2020 #31 Skrevet 6. februar 2020 20 timer siden, AnonymBruker skrev: 1. Ikke overbefolke jorden enda mer 2. Tenk på hvor dyster barnets fremtid vil bli, som får ansvaret og byrden av å prøve å redde denne ødelagte planeten 3. Barn er som regel en plage for alle andre enn foreldrene og nærmeste familie 4. Du ødelegger kroppen din totalt, både mentalt og fysisk 5. Du blir den personen du lovet deg selv å aldri bli, ikke la fasaden til utslitte småbarnsforeldre lure deg 6. Etter flere år med å ofre alt du har og er, søvnmangel, dårlig økonomi, utmattelse, å se ut som en dass uten overskudd eller tid til å ta vare på deg selv, kan barnet likevel vokse opp til å bli et rasshøl som ikke vil ha noe med deg å gjøre Anonymkode: 9fc00...a81 Vurdert psykolog? Anonymkode: 9412e...4be
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2020 #32 Skrevet 6. februar 2020 Jeg elsker sønnen min mer enn noe annet i verden. Det er han som gir mening for meg. Men jeg skulle ønske jeg ventet noen år og kanskje funnet en annen mann til far. Jeg var 26 år da jeg ble gravid uplanlagt. Ikke vært sammen med faren til barnet så lenge. Det viste seg at han ikke var den personen jeg trodde han var. Så da sitter jeg her som alenemor, med en far som driter i ungen sin. Jeg kan tenke meg mange baksider med å få barn. Men alt som er tøft og dritt blir blendet av det fine smilet hans, latteren og de gode klemmene hans. Når han forteller meg at han er glad i meg. Ja jeg sover lite, jeg må gi alt av meg selv hele tiden. Jeg må tåle hyling og sparking når han ikke får det han vil ha. Jeg har tilogmed bristet nesen engang når han skallet meg for han ikke ville kle på seg 🤭 Man blir ofte så utmattet at man bare vil hyle og putte ungen tilbake der den kom fra. Men det er en bit av deg selv, du har laget barnet. Det er din jobb å forme det mennesket på best mulig måte. Morsrollen kommer med mye bekymringer. Jeg har tilogmed fått døds angst. Tenk om jeg dør tidlig? Hva faen skal ungen min gjøre da? Livredd for at det skal skje noe med han også. Hver eneste dag. Man bekymrer seg som mamma hver dag. Tøffeste jobben i verden, men verdt det uansett ❤️ Anonymkode: cc895...c2a
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2020 #33 Skrevet 6. februar 2020 Spar opp penger og dra til danmark. Mye bedre enn å lure en mann på byen. så... søk opp hva det koster for en slik tur og spar opp penger. Anonymkode: 91f18...4a7
Ambador Skrevet 6. februar 2020 #34 Skrevet 6. februar 2020 Så mye fokus på foreldrenes egne problemer. Den største grunnen til å ikke få barn må jo være om du tviler på at du kan gi dem en trygg og god oppvekst. Barn trenger å bli tatt hensyn til. Komme først. Møtt med ubetinget kjærlighet, få lov å være barn og ikke ha mer ansvar enn de er modne for. I tillegg trenger de stabilitet. Et stabilt hjem, trygge omgivelser. De trenger ikke å få alt de vil ha, men de trenger at foreldrene har god nok økonomi til å dekke de behovene som er viktige. Foreldre her inne kan fort bli "krenket" om jeg begynner med eksempler på hva foreldre kan finne på å utsette barn for, og tråden vil spore helt av. Men ikke bare tenk på hva du selv vil og ikke vil i spørsmålet om barn. Tenk også på hva du kan tilby et barn. 1
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2020 #35 Skrevet 6. februar 2020 I følge disse komentarene så oppdrar de fleste her inne drager og ikke barn. Er da ikke så himla vanskelig å oppdra barn samt klare å ha et fungerende sosialt liv ved siden av🙈 Men du er ikke klar til å ha barn ts, det er sikkert å visst. Anonymkode: baf41...700 3
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2020 #36 Skrevet 7. februar 2020 21 timer siden, AnonymBruker skrev: Er 23 år og har litt lyst på barn. Har tenkt på det lenge. Men babyen vokser jo til og man må tidlig opp om morgenen for å se på Disney Chanel, delta i barnehagemøter, hjelpe med lekser... kanskje barnet til og med har en medfødt sykdom. Anonymkode: 75083...970 Hvis du tenker at det å stå opp tidlig for å se på Disney Channel oppsummer det å bli mor så tror jeg virkelig du trenger en realitetssjekk. Du er først gravid i nesten 10 mnd, der kroppen din endrer seg mye. Fødsel kan være tungt, amming kan være både vondt, tidkrevende, vanskelig men også helt fantastisk om man klarer det. Den første tiden skal baby ha mat ca hver 3 time, gjennom både dag og natt. Bleier skal skiftes, bades og stelles. Jeg har vært oppe i 14 bleier iløpet av en dag, uten at det er unormalt. Babyer sover noen ganger lite, trenger nærhet og kjærlighet til tider døgnet rundt. De trenger oppmerksomhet, kontakt og trygge omsorgspersoner som viser de verden litt og litt, som snakker til dem og koser med dem. Barnehagetiden er i min mening mer krevende enn babytiden. 100% jobb kombineres med levering og henting i barnehagen, middagslaging, husarbeid og slitne sutrete barn. Barneklær og utstyr koster mye penger. En ny vogn kan koste over 10 000 kr. Bilstol rundt 2000. Barnehage koster 3000 kr i mnd, uteklær og sko slites og vokses raskt ut av. Men samtidig så er det i mine øyne, helt fantastisk å ha barn, det gir utrolig mange herlige øyeblikk og mye kjærlighet. Men det er vesentlig at man er klar over hva det innebærer, for Disney Channel om morgenen er virkelig ikke nok når det gjelder å oppdra barn til kapable og hyggelige voksne. Anonymkode: 5f97f...2b2 2
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2020 #37 Skrevet 7. februar 2020 17 timer siden, AnonymBruker skrev: Ungen min var en baby som sov ekstremt lite de første TO ÅRENE av sitt liv. Han våknet som regel en gang hver time, totalt 7-8 ganger pr natt, og skreik. Du kan jo tenke deg hva slags zombie man blir når man aldri får sove en hel natt. Natt etter natt, i to år... Det var en FIN natt dersom han bare våknet 3-4 ganger en sjelden gang! Tenk det, å bare bli vekket tre-fire ganger? Luksus. Han er enebarn. Jeg vet man elsker sine barn over alt på jord, og det gjør jeg, men dette med sannsynligheten for manglende nattesøvn i årevis er noe man bør tenke over før man skaffer barn 😆 Anonymkode: 78a16...525 Om jeg ikke hadde fått sove én eneste natt sammenhengende på flere år, så hadde jeg nok blitt psykotisk. Hvordan ble du ikke det? Anonymkode: e90c1...f18
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2020 #38 Skrevet 7. februar 2020 Jeg ønsket meg aldri barn, men så ble jeg gravid når jeg var 21 og valgte å beholde. Glad for det idag, men det har vært tøft å være alene med barnet. Lite fritid, mye som skal følges opp, mye å håndtere. Nå er jeg dog 31 år, og flere av vennene mine har fått barn, så nå ser jeg på det som veldig naturlig. Mitt råd er å ikke tenke så mye på det. Jeg synes barn er en naturlig del av livet, når man møter den rette mannen og ønsker å etablere seg, "det neste steget" i livet. Jo eldre du blir, jo flere mennesker møter du som har barn. Kanskje møter du en mann som har barn fra før, og da vil du jo kjenne på om du også ønsker egne barn eller ikke. I en alder av 23 og kanskje du er singel (?) er det ikke tiden for å ta stilling til om man skal ha barn eller ikke, det kommer naturlig. Anonymkode: ad03f...94d
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2020 #39 Skrevet 7. februar 2020 Voldsom til svartmaling her😳 Jeg trodde jeg var negativ🤣 Ja det er tøft, selv med friske barn med normale behov. Jeg fikk min første som 25 åring og følte det var perfekt. Mange av mine venninner fikk barn i samme periode så har ikke fått mindre nettverk enn før, det har heller blitt større. Første årene er fysisk krevende med våkenetter, fotfølging osv. Etterhvert følger trass med psykisk utnattelse av diskusjoner og noen som krever din oppmerksomhet 24/7. Men nå er mine 8 og 5 og tibg har virkelig begynt å falle på plass. Jeg har egentid med trening flere ganger i uken, noe jeg forøvrig har hatt hele tiden. Jeg er ute på byen med venninner i blant, jobber 100% og skal snart ha min første langhelg med venninnene i utlandet. Med et godt nettverk av engasjerte besteforeldre og en oppegående far er det ikke totalt utslettelse av egen person og interesser selv om en må sette egne behov til side i perioder. Jeg må innrømme jeg har vert i tvil om egne evner som mor og følt ned overveldet mer enn en gang (det er nemlig ingen jeg elsker så høyt og kan bli så eitrane forbanna på som egne unger). Men nå er jeg ikke i tvil om at å få barn var absolutt det rette for meg😊 Anonymkode: 74eff...ea4
Isambard Skrevet 7. februar 2020 #40 Skrevet 7. februar 2020 På 6.2.2020 den 3.24, AnonymBruker skrev: Er 23 år og har litt lyst på barn. Har tenkt på det lenge. Men babyen vokser jo til og man må tidlig opp om morgenen for å se på Disney Chanel, delta i barnehagemøter, hjelpe med lekser... kanskje barnet til og med har en medfødt sykdom. Noen her som har barn som kan gi meg grunner til å ikke tenke på å få barn? Blir så sliten av å gå rundt å vurdere det hele tiden, og redd for å velge feil. Vet at jeg er ung og ikke trenger å ta stilling til det nå, men det er altså nå jeg tenker på det og kan utsette meg for graviditet. Anonymkode: 75083...970 Jeg vet mange grunner: - Man bør ikke få barn fordi andre forventer det. - Man bør ikke får barn hvis man er alvorlig psykisk syk, og har nok med seg selv. - Man bør ikke få barn hvis man har rusproblemer. - Man bør ikke få barn med en drittsekk - Man bør ikke få barn hvis man er en drittsekk. - Man bør ikke få barn for å redde et forhold. Hvis du er sammen med en snill mann og har lyst på barn så synes jeg du skal få barn. Du trenger ikke vente til du er 40. 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå