Blir ikke respektert av besteforeldre

[Meley]

Her hadde jeg satt foten ned å sagt i fra om at dette ikke er okei og kan de ikke respektere dere som foreldre så har de heller ikke noe der å gjøre. Info diett, ikke fortell om alt og spesielt ikke om de tingene de kan finne på å kritisere, og besøk kun hvis de respekterer de grenser dere setter. Hvis de ikke respekterer grensene så kan de holde seg unna til de får tenkt seg om å. 

Du er ein flink mamma - hør på helsesøsteren din og prat med henne om hvordan du har det, kanskje kan du få hjelp av den kommunale psykiatrien? det fikk jeg å det hjalp veldig for meg å sette grenser for mine foreldre og få et mye bedre forhold til dem. 

[milla80]

Sitat

En annen ting som plager meg er når det blir snakket i babyspråk til baby og det sies ting som "ååh mamma er ikke glad i deg for hun er så opptatt på mobilen" (tok bilde av baby med farfar), "mamma bryr seg ikke om deg for du har ikke fått på deg den nye ullbuksa bestemor strikka", "når mamma blir lei av deg kan du komme til meg"...kanskje jeg overreagerer men blir litt lei meg. 

Alt du skrev er noe enhver hadde reagert på ,og det jeg siterte synes jeg er helt hårreisende ,selv om de kanskje ikke mener det vondt må det jo føles som om de prøver å sette babyen din opp imot deg . Hadde sagt ifra at de må slutte å si så mye negativt (lettere sagt enn gjort) men tror det eneste som synker inn der er å være direkte og ikke gå rundt grøten.

Har selv vokst opp med en stemor som hele tiden skulle påpeke ting negativt ,ingenting jeg gjorde eller sa var bra nok .Og spesielt i forhold til barna. Det eneste som hjalp der i gården var å være direkte . Hun ble helt fra seg men det var ingenting annet som nytta. Nå går det bedre  

Håper det ordner seg for deg ❤️ spedbarnstida kan være vanskelig nok ifra før ,man trenger ikke negative familiemedlemmer på toppen av det hele  Du kjenner ditt barn best ! Ignorer alt negativt ,du er en god mamma !  😊

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar, det er godt å se at flere synes dette er uakseptabelt. 

Har invitert til trilletur to ganger, den ene gangen ville ikke mamma fordi det var litt regn (men varmt til januar å være), den andre gangen måtte de gjøre husarbeid. Godt tips om å gi de et valg, det skal jeg prøve på - om de da ikke har tid noen som helst dag har jeg iallefall prøvd. 

Har blitt sint en gang, baby hadde vondt i magen og både jeg og barnefar hadde vært oppe hele natta og morgenen, han sovnet endelig da mamma kom uanmeldt på besøk og vekte baby selv om jeg sa han IKKE skal vekkes. Han begynte å hylgrine og fant ikke roen så ba henne gå fordi jeg ikke blir respektert, da stormet hun ut i sinne. Dagen etter ringte hun og sa at jeg har fått fødselsdepresjon siden jeg har "isolert meg selv og barnet fra familien". (Det er jo mange som får det men jeg har aldri vært lykkeligere og stortrives med den lille familien vår).

Synes kommentarene er så unødvendige og forstår ikke hvorfor noen sier slike ting, iallefall når det ikke stemmer. Er det for å være slem eller for å få en reaksjon? Provosere? 

En annen ting som plager meg er når det blir snakket i babyspråk til baby og det sies ting som "ååh mamma er ikke glad i deg for hun er så opptatt på mobilen" (tok bilde av baby med farfar), "mamma bryr seg ikke om deg for du har ikke fått på deg den nye ullbuksa bestemor strikka", "når mamma blir lei av deg kan du komme til meg"...kanskje jeg overreagerer men blir litt lei meg. 

Vi er i 30-årene og har alt på stell, men som førstegangsmor er jeg såklart redd for å ikke være bra nok savner støtte og forholdet jeg og mamma hadde før.

TS

Anonymkode: 91527...301

Du stiller litt pussige spørsmål her. Kjenner vel din egen mor? Den siste setningen sier meg at det kanskje er du som er litt hårsår nå. Det er vel kanskje du som har endret deg, ikke din mor?

Anonymkode: a5967...aee

[Emilie2019]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du stiller litt pussige spørsmål her. Kjenner vel din egen mor? Den siste setningen sier meg at det kanskje er du som er litt hårsår nå. Det er vel kanskje du som har endret deg, ikke din mor?

Anonymkode: a5967...aee

Hun er nybakt, sliten og hormonell mor. Hårsår er hun ikke. Her har ts alt på sin side

[lillehavfruen]

Vet du hva? Dette kommer ikke til å gå over. Men, til trøst, etterhvert får man mer selvtillit i mammarollen, og da går det bedre, fordi man har en sterkere tro på at man gjør det riktige for barnet sitt  og ikke minst så er man mer i balanse både hormonelt og følelsesmessig. Lykke til! 

Edit: En ting til: Etterhvert får de større tillitt til deg som mor også! Når de ser h or flink du er!  Bare vent! 

Endret 5. februar 2020 av lillehavfruen

[Cer3s]

Ay dios mio! 😅😅 Synes du du og barnefar høres veldig fornuftige ut og flinke til å sette barnet foran alt! ❤️ Ikke la dere presses til noe og en så liten baby er ikke stor nok til å sove borte fra mammaen sin! Moren din får skjerpe seg, dere er foreldra og syvende og sist så har de faktisk Ingenting de skulle ha sagt! 

[AnonymBruker]

Jeg tror du bare må innse at du nå har fått en oppdragerrolle overfor dine foreldre for dem som besteforeldre...

Jeg er redd det er SVÆRT vanlig at våre foreldre kommer trekkende med sine utdaterte babytips om at skriking er bra for lungene, og at de skal ammes etter klokken hver tredje time. De er bare ikke så gode til å innse at ting har endret seg. Og så vil de gjerne være ekspertene som vet og kan alt, og endelig får dele av sin visdom. Jeg mistenker også at min egen mor tar det som kritikk av henne som mor om jeg velger noe annet enn henne...

Jeg tar det med overbærenhet. Veileder, instruerer, forklarer, påminner for å få fastlagt at vi bestemmer, og slik blir det. Vi gjør ikke alt perfekt, men må få velge vår egen vei. Så spør vi når vi lurer på noe.

Du må da bare forklare hvor skapet skal stå. Baby skal ikke vekkes, sier du, under noen omstendigheter. Drev du å vekket dine barn da de var 2 mnd? kan du spørre, for å friske opp litt. Og forklare at hun vet ikke når baby sovnet, så da må hun nesten høre på dere. Og hun er der så ofte, så dere kan ikke vekke baby hver gang, det er ikke noe leketøy. Søvn er viktig for utviklingen.

Så, ikke ta det fornærmende og bli såret, men ta på oberst-hatten og fortell hva som gjelder.

Anonymkode: bfcc7...27f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du bare må innse at du nå har fått en oppdragerrolle overfor dine foreldre for dem som besteforeldre...

Jeg er redd det er SVÆRT vanlig at våre foreldre kommer trekkende med sine utdaterte babytips om at skriking er bra for lungene, og at de skal ammes etter klokken hver tredje time. De er bare ikke så gode til å innse at ting har endret seg. Og så vil de gjerne være ekspertene som vet og kan alt, og endelig får dele av sin visdom. Jeg mistenker også at min egen mor tar det som kritikk av henne som mor om jeg velger noe annet enn henne...

Jeg tar det med overbærenhet. Veileder, instruerer, forklarer, påminner for å få fastlagt at vi bestemmer, og slik blir det. Vi gjør ikke alt perfekt, men må få velge vår egen vei. Så spør vi når vi lurer på noe.

Du må da bare forklare hvor skapet skal stå. Baby skal ikke vekkes, sier du, under noen omstendigheter. Drev du å vekket dine barn da de var 2 mnd? kan du spørre, for å friske opp litt. Og forklare at hun vet ikke når baby sovnet, så da må hun nesten høre på dere. Og hun er der så ofte, så dere kan ikke vekke baby hver gang, det er ikke noe leketøy. Søvn er viktig for utviklingen.

Så, ikke ta det fornærmende og bli såret, men ta på oberst-hatten og fortell hva som gjelder.

Anonymkode: bfcc7...27f

Nei, ærlig talt. Det er IKKE vanlig. Jeg er bestemor selv, og disse "tipsene" var akkurat like utdaterte for 35 år siden også. Hørte ingen som sa det den gangen heller. Nei, det høres heller ut som om det er noe alvorlig galt med disse besteforeldrene. 

Anonymkode: eea09...afd

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar, det er godt å se at flere synes dette er uakseptabelt. 

Har invitert til trilletur to ganger, den ene gangen ville ikke mamma fordi det var litt regn (men varmt til januar å være), den andre gangen måtte de gjøre husarbeid. Godt tips om å gi de et valg, det skal jeg prøve på - om de da ikke har tid noen som helst dag har jeg iallefall prøvd. 

Har blitt sint en gang, baby hadde vondt i magen og både jeg og barnefar hadde vært oppe hele natta og morgenen, han sovnet endelig da mamma kom uanmeldt på besøk og vekte baby selv om jeg sa han IKKE skal vekkes. Han begynte å hylgrine og fant ikke roen så ba henne gå fordi jeg ikke blir respektert, da stormet hun ut i sinne. Dagen etter ringte hun og sa at jeg har fått fødselsdepresjon siden jeg har "isolert meg selv og barnet fra familien". (Det er jo mange som får det men jeg har aldri vært lykkeligere og stortrives med den lille familien vår).

Synes kommentarene er så unødvendige og forstår ikke hvorfor noen sier slike ting, iallefall når det ikke stemmer. Er det for å være slem eller for å få en reaksjon? Provosere? 

En annen ting som plager meg er når det blir snakket i babyspråk til baby og det sies ting som "ååh mamma er ikke glad i deg for hun er så opptatt på mobilen" (tok bilde av baby med farfar), "mamma bryr seg ikke om deg for du har ikke fått på deg den nye ullbuksa bestemor strikka", "når mamma blir lei av deg kan du komme til meg"...kanskje jeg overreagerer men blir litt lei meg. 

Vi er i 30-årene og har alt på stell, men som førstegangsmor er jeg såklart redd for å ikke være bra nok savner støtte og forholdet jeg og mamma hadde før.

TS

Anonymkode: 91527...301

Å fy flate! Det siste avsnittet der..! 

Jeg hadde kjeppjagd dem! 

Er de etnisk norske? Ikke det at ikke etnisk norske kan være udugelige folk, men de virker jo veldig kontrollerende for norsk kultur? 

Dette må du ikke finne deg i! 

Anonymkode: 63e1a...0b1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å fy flate! Det siste avsnittet der..! 

Jeg hadde kjeppjagd dem! 

Er de etnisk norske? Ikke det at ikke etnisk norske kan være udugelige folk, men de virker jo veldig kontrollerende for norsk kultur? 

Dette må du ikke finne deg i! 

Anonymkode: 63e1a...0b1

Mente nest siste avsnittet. 

Meg over

Anonymkode: 63e1a...0b1

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Å fy flate! Det siste avsnittet der..! 

Jeg hadde kjeppjagd dem! 

Er de etnisk norske? Ikke det at ikke etnisk norske kan være udugelige folk, men de virker jo veldig kontrollerende for norsk kultur? 

Dette må du ikke finne deg i! 

Anonymkode: 63e1a...0b1

TS her, tusen takk for mange gode svar. 

Vi er etnisk norske ja, fra vestlandet og trøndelag så kan dessverre ikke skylde på kultur 😛 heller ingen religiøse (så vidt jeg vet), så dette er bare vanskelige og sære nordmenn det er snakk om.

Hadde en god prat med samboer i dag og han skjønte jeg ble lei meg, men han mente det er fordi med min brors barn har de fått gjøre akkurat som de vil, og han tror de så for seg at når det kom en ny baby så skulle de få styre showet igjen. Min bror er arbeidsnarkoman og hans samboer jobbet med prosjekt i permisjonen slik at mamma satt barnevakt på dagtid fra 1-6 måneder. Det gir nok litt mening da de hadde blitt vant til å ta seg til rette, og nå må de komme over sjokket at vi ønsker, liker og vil være med vår baby hele tiden og ikke har behov for å sette han bort for å dra ut og spise o.l som min bror gjorde.

Samboer tenkte også at baby kan sove på eget rom når han sover på dagtid da det skal mer til for at noen er frekke nok til å gå inn på et mørkt og lukket rom for å ta opp baby.

12 hours ago, Meley said:

Du er ein flink mamma - hør på helsesøsteren din og prat med henne om hvordan du har det, kanskje kan du få hjelp av den kommunale psykiatrien? det fikk jeg å det hjalp veldig for meg å sette grenser for mine foreldre og få et mye bedre forhold til dem. 

Tusen takk, vi prøver så godt vi kan og vi føler baby har det veldig bra og vi koser oss også. Jeg trives godt med å lufte tanker og få råd av dere på KG, så mange som har opplevd det selv fra den ene eller andre siden.

Grensesetting synes jeg ikke er noe problem eller noe jeg må ha profesjonell hjelp til, men når det blir dårlig stemning når jeg sier fra synes jeg det er trist for jeg føler ikke selv jeg er urimelig eller streng. Har skrevet tidligere at de har blitt bedt om å gå, har blitt sint/hevet stemmen og forklart på en rolig måte, uten at deg har hjulpet. Fra svarene jeg har fått her fikk jeg bekreftet at deres oppførsel ikke er normal og at jeg ikke er hysterisk, så da kommer jeg til å si i fra skikkelig med en gang og om de ikke hører blir det begrenset kontakt når han er så liten. 

Får ikke quotet fra forrige side, er litt klønete på dette, men vi skal såklart sørge for at han blir skånet fra å høre stygge ting om seg selv - det stemmer heller ikke det de sier, han er en kjempesøt smilende gutt. 

Er heller ikke vant til å bli overkjørt på denne måten, foreleser på universitetet når jeg ikke er i permisjon og er ganske hardhudet generelt men dette har gått inn på meg. Så for meg at jeg og mamma skulle få et enda bedre forhold og kose oss mye med kafebesøk og trilleturer, bygd meg et lite luftslott og så har det blitt et mareritt istedetfor. 

Skal dra innom mamma i morgen uten baby og fortelle henne hvordan jeg har opplevd dette og si rett ut at jeg er trist for at det har blitt slik. Så får vi se hvordan det går. 

TS

Anonymkode: 91527...301