ADHD - en unnskyldning for manglende oppdragelse?

[AnonymBruker]

Nå har jeg sikkert provosert på meg halve KG bare ved overskriften, men den funket i det minste. Du trykket deg inn

Nå kaster jeg en brannfakkel her, men jeg er faktisk oppriktig nysgjerrig på dette. Er diagnosen ADHD/ADD en godkjent unnskyldning for å oppføre seg dårlig? 

Man leser/hører stadig om utagerende barn, barn som sliter sosialt, på skolen osv og det foreslåes omtrent i alle tilfeller: Er han/hun utredet for ADHD? Er drittungeoppførsel innafor dersom man har en bokstavdiagnose? 

Jeg har også flere bekjente med barn med mistanke om/diagnostisert med ADHD og jeg syntes mye dårlig oppførsel blir unnskyldt med diagnosen. Ungene plager andre barn, roper og skriker, utagerer og kan ikke oppføre seg. "Stakkar, han/hun har jo ADHD".

Jeg forklarer meg sikkert skikkelig dårlig, men jeg håper dere skjønner hva jeg vil frem til. Og før noen skyter meg: 

Jeg har selv ADHD - MEN jeg mener at det IKKE gir meg et frikort til å ikke "oppføre meg som folk".

Jeg vet veldig godt hvilken utfordringer som følger med denne diagnosen da jeg føler dem på kroppen hver eneste dag. Jeg har foreldre som har vært superkonsekvente med meg hele livet og det har med tid og stunder blitt et nogenlunde oppegående menneske av meg også. Når jeg var liten var det ikke greit og forstyrre og plage andre, det var ikke greit å være uhøflig mot andre mennesker og det var ikke greit å ødelegge ting.

Jeg forstår at det er stor forskjell på mennesker med samme diagnose og jeg vet at jeg mest sannsynlig har vært heldig. Jeg syntes fremdeles det er synt at "vi med ADHD" har fått et stempel som "ufordragelige og uhelbredelige" da det finnes mange av oss der ute som helt fint kan fungere i en normal hverdag til tross for at vi har diagnosen. Jeg har også mine utfordringer, men ærlig talt - hvem har vel ikke det? Man trenger vel ikke ha en diagnose for å syntes at hverdagen er vrang innimellom? Veldig få av mine venner kjenner til at jeg har ADHD da jeg føler at dette er et stempel i panna - "Åja, du er en sånn en du ja". Det syntes jeg at er trist.

Til tross for at dette sikkert har provosert veldig mange så håper jeg at vi kan ha en god diskusjon rundt dette temaet. Hva er årsaken til at alle (beklager) "drittunger" blir stemplet med ADHD uten å engang ha sett et legekontor? Selv om ungen har ADHD så må det kunne gå ann og kreve et minimum av oppdragelse, eller er det fri barneoppdragelse på gang så fort diagnosen står på papiret?

Kjør debatt 👊

Anonymkode: dc38e...da9

[AnonymBruker]

Adhd er en nevrologisk lyte, og nei, det skyldes ikke manglende oppdragelse. 

 

Anonymkode: b139e...c86

[AnonymBruker]

ADHD skyldes ikke manglende oppdragelse.

Derimot er jeg enige med deg, mange bruker det som et frikort eller unnskyldning. Jeg har selv den diagnosen, men jeg klarer da pent å oppføre meg fordet om😂👏🏻 Har dog venninner som er sånn at de bruker det som ett frikort og gjerne til sin fordel i relasjoner mot andre, det liker jeg ikke.

Anonymkode: 8c933...d8b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Adhd er en nevrologisk lyte, og nei, det skyldes ikke manglende oppdragelse. 

 

Anonymkode: b139e...c86

Det er jeg veldig klar over  Spørsmålet mitt er ikke hva ADHD er, men hvorfor mange virker til å mene at ADHD gir et frikort til å oppføre seg dårlig.

Når ungen plager andre barn, er frekk og ufyselig og kaster ting rundt seg og det blir unnskyld med at "han/hun kan ikke noe for det, han/hun har ADHD". Jeg mener at selv om man har en diagnose så må slik oppførsel bli slått ned på og ikke tolerert fordi man har diagnosen.

Anonymkode: dc38e...da9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er jeg veldig klar over  Spørsmålet mitt er ikke hva ADHD er, men hvorfor mange virker til å mene at ADHD gir et frikort til å oppføre seg dårlig.

Når ungen plager andre barn, er frekk og ufyselig og kaster ting rundt seg og det blir unnskyld med at "han/hun kan ikke noe for det, han/hun har ADHD". Jeg mener at selv om man har en diagnose så må slik oppførsel bli slått ned på og ikke tolerert fordi man har diagnosen.

Anonymkode: dc38e...da9

Jeg er TS foresten 🙈

Anonymkode: dc38e...da9

[AnonymBruker]

Du har ADHD, men ikke glem at du er en voksen med ADHD.

Det er noe ganske annet enn en seksåring, som kanskje nettopp har fått diagnosen. 

For øvrig orker jeg ikke kjøre noen debatt. Been there, done that, kommer aldri til å bli enig med de som stadig "leser om" og "hører om" alle disse villmannsungene som får herje fritt med omgivelsene sine, mens mor og far sitter på ræva og er kjempefornøyd med at ungen har ADHD så de slipper å oppdra ham. 

Anonymkode: 6cfc5...aad

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

ADHD skyldes ikke manglende oppdragelse.

Derimot er jeg enige med deg, mange bruker det som et frikort eller unnskyldning. Jeg har selv den diagnosen, men jeg klarer da pent å oppføre meg fordet om😂👏🏻 Har dog venninner som er sånn at de bruker det som ett frikort og gjerne til sin fordel i relasjoner mot andre, det liker jeg ikke.

Anonymkode: 8c933...d8b

Er dette jeg ville frem til  Jeg var nok ikke tydelig nok i HI på at jeg tror at diagnosen bare er mangel på oppdragelse  For det vet jeg jo godt at den ikke er.

Ja er "frikort-delen" jeg også stusser ved. Jeg kan også oppføre meg pent selv om jeg har ADHD. Selv om jeg innimellom er et surrehue og nok en håndfull så må man jo ta seg sammen når man er blant folk.... Og man trenger neppe å ha ADHD for å være et surrehue  

TS

Anonymkode: dc38e...da9

[Fjaselina]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Adhd er en nevrologisk lyte, og nei, det skyldes ikke manglende oppdragelse. 

 

Anonymkode: b139e...c86

Men det utelukker ikkje at born og unge  med ADHD kan oppføre seg skikkelig dårlig mot andre. 

Eg trur heilt ærlig at ADHD blir brukt som unnskyldning for manglande grensesetting i nokre tilfelle. Eg har sett mange med ADHD, og dei fleste oppfører seg greitt, men jammen er det nokre som manglar all sosial kompetanse. Og eg trur det har sammenheng med at foreldra har gitt opp, eller aldri har brydd seg. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du har ADHD, men ikke glem at du er en voksen med ADHD.

Det er noe ganske annet enn en seksåring, som kanskje nettopp har fått diagnosen. 

For øvrig orker jeg ikke kjøre noen debatt. Been there, done that, kommer aldri til å bli enig med de som stadig "leser om" og "hører om" alle disse villmannsungene som får herje fritt med omgivelsene sine, mens mor og far sitter på ræva og er kjempefornøyd med at ungen har ADHD så de slipper å oppdra ham. 

Anonymkode: 6cfc5...aad

Men jeg har jo vært et barn jeg også en gang. Og ut i fra hva foreldrene mine og andre voksne (lærer osv) har fortalt så var jeg aldri "sånn" selv om jeg kanskje var i overkant aktiv 😂 Men jeg lærte fra jeg var liten at "sånn var reglene" og de forholdt man seg til. Nå virker det som om jeg mener at jeg har superforeldre som har knukket koden, og det mener jeg overhodet ikke. Men jeg tror at man med litt godvilje skjønner hva jeg mener.

TS

Anonymkode: dc38e...da9

[AnonymBruker]

Jeg er delvis enig, det er derimot viktig å huske på at ikke alle med ADHD er like. De av oss med uoppmerksom type vil naturligvis oppleves som mye enklere å håndtere som barn.

Anonymkode: b4c50...934

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Fjaselina skrev:

Men det utelukker ikkje at born og unge  med ADHD kan oppføre seg skikkelig dårlig mot andre. 

Eg trur heilt ærlig at ADHD blir brukt som unnskyldning for manglande grensesetting i nokre tilfelle. Eg har sett mange med ADHD, og dei fleste oppfører seg greitt, men jammen er det nokre som manglar all sosial kompetanse. Og eg trur det har sammenheng med at foreldra har gitt opp, eller aldri har brydd seg. 

Ikke nødvendigvis, manglende sosial kompetanse har ulike årsaker, ikke alltid manglende oppdragelse.

Anonymkode: b139e...c86

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Fjaselina skrev:

Men det utelukker ikkje at born og unge  med ADHD kan oppføre seg skikkelig dårlig mot andre. 

Eg trur heilt ærlig at ADHD blir brukt som unnskyldning for manglande grensesetting i nokre tilfelle. Eg har sett mange med ADHD, og dei fleste oppfører seg greitt, men jammen er det nokre som manglar all sosial kompetanse. Og eg trur det har sammenheng med at foreldra har gitt opp, eller aldri har brydd seg. 

Takk  Du forsto hva jeg ville frem til  

De fleste jeg også kjenner med ADHD er flotte mennesker som oppfører seg fint. Så jeg mener jo absolutt ikke at dette gjelder alle. Syntes bare man så ofte leser her inne blant annet om "problemunger" og ADHD-kortet blir dratt umiddelbart.

TS

Anonymkode: dc38e...da9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette jeg ville frem til  Jeg var nok ikke tydelig nok i HI på at jeg tror at diagnosen bare er mangel på oppdragelse  For det vet jeg jo godt at den ikke er.

Ja er "frikort-delen" jeg også stusser ved. Jeg kan også oppføre meg pent selv om jeg har ADHD. Selv om jeg innimellom er et surrehue og nok en håndfull så må man jo ta seg sammen når man er blant folk.... Og man trenger neppe å ha ADHD for å være et surrehue  

TS

Anonymkode: dc38e...da9

Ikke sant! Skjønner deg så godt og skjønner nøyaktig hva du skal frem til😊 Mine foreldre ga meg heldigvis ingen fordeler eller slikt i forhold til mine søsken som ikke hadde ADHD. Og det er jeg glad for. 

Anonymkode: 8c933...d8b

[AnonymBruker]

Nei, man får ikke noe mindre empati eller forståelse av ens egen handlinger bare fordi en har adhd. Hvis du derimot er autist, har downs syndrom eller er psykisk utviklingshemmet så er det noe som kan gjøre at du ikke forstår at andre får vondt når du slår de eller at du ikke må true folk.

Adhd er noe som gjør deg hyper...

Anonymkode: 4c689...957

[AnonymBruker]

Det finnes barn som utagerer fordi de har foreldre som ikke vet hvordan man setter grenser på en god måte, feks gir kjeft og straff eller å bli sendt på rommet. 
 

Dusse foreldrene sliter og vet ikke hva de holder på med, og tror da at barnet deres har adhd. Å få en diagnose på barnet er da noe å skylde på.

Det er så trist!!!

Anonymkode: 4a127...4f6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er delvis enig, det er derimot viktig å huske på at ikke alle med ADHD er like. De av oss med uoppmerksom type vil naturligvis oppleves som mye enklere å håndtere som barn.

Anonymkode: b4c50...934

Absolutt! Veldig enig i det du skriver der.

TS

Anonymkode: dc38e...da9

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet en del med barn både med og uten diagnoser, så har lært en del underveis. Husker spesielt en episode med en gutt i 14-15 års alderen, han blandet seg inn i en konfrontasjon mellom meg og en annen som hadde laget trøbbel for min sønn. Jeg ber han pent om å holde seg utenfor samtalen, han begynner å bli hissig, jeg ber han litt mer bestemt om å ikke blande seg, han blir hakket mer hissig. Jeg er fortsatt rolig, og ber han enda en gang om å ikke blande seg, da smeller det fra denne gutten «jeg har ADHD, så jeg kan bli jævlig forbanna, men det har jeg lov til fordi jeg har ADHD», «å nei du svarer jeg, når du er så klar over det og bruker det, så er det ingen unnskyldning for å ikke oppføre seg». Han ble litt paff, men roet seg, jeg vet at han i alle år stort sett hadde fått ture frem akkurat som han ville pga diagnose. Så uavhengig av diagnose, så er det ikke greit å la unger ture frem som de vil. 

Anonymkode: f83c2...0a4

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på om enkelte av de som har fått ADHD diagnose føler at de har en litt "penere" variant enn de som sliter og er mere frustrerte og utagerende? At de rett og slett føler seg ubekvemme med å være i samme "bås" som de andre ? 

Vi er alle forskjellige, med ulik oppdragelse og egne personligheter både de med diagnoser og de uten. Mange ganger har jeg undret meg over folkeskikken og oppførselen til de som er tilsynelatende "friske".. 

Det er ikke til å unngå at det er varierer hvordan hver enkelt med ADHD føler hvor det trykker hen. Noen har hele spekteret m medisin og hele pakka. Andre sliter mest med konsentrasjon og utholdenhet.

Ressurser og menneskelig innsikt fra hjem, skole og miljøet rundt har mye å si.  Det blir ikke lettere om en blir parkert som håpløs av en "kollega innen ADHD " 

Vi som er foreldre til barn både med og uten ADHD vil det beste for barna våre, men av og til er kampen tøff før  en kommer i mål...

Anonymkode: 193b2...285

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg nødvendigvis kjøper det at foreldre bruker det som frikort. Jeg tror heller det er foreldrene som kommer til kort, og gir opp.

De fleste foreldre er nok en god forelder, en gjennomsnittlig forelder. Men de fleste er ikke "gode nok" til å oppdra et barn med spesielle behov. Sorry, men det krever mye mer. Det krever at man er på, kjenner sitt barns mønster, tar seg tid, man må være tålmodig, kreativ og bruke kløkt. Mange gir nok opp før de har prøvd, fordi det de gjorde med de eldre barna ikke funker, og da "funker ingenting".

Anonymkode: bf542...e04

[AnonymBruker]

Sønnen min har adhd, men klarer fint å oppføre seg både hjemme, hos andre og på skolen 😊 Det er jo krevende hverdag,  men føler vi har kommet langt med masse kjærlighet, klare grenser, forståelse og mange samtaler om adhd, oppførsel osv. Men nå har aldri sønnen min vært veldig utrangerene så vi har nok vært litt heldige også. 

Anonymkode: 92f15...6ea