Tvangstanker om sosialisering?

[AnonymBruker]

Jeg er tvangsprega opptatt av å være sosial. Innmari opptatt av hvor ofte andre er sosial. At hvis jeg ikke er sosial en dag så er det galt. At jeg burde være sosial. Burde finne på noe. Burde få flere venner. 

Men innerst inne tror jeg at jeg bare vil være litt alene og gjøre egne ting. 

Men likevel fortsetter disse tankene. Søker på internett hvor ofte man burde være sosial. Tid med kjæresten teller ikke. Det er om å gjøre å være flest og mest. Men jeg orker det jo egentlig ikke. Bruker mange timer på disse tankene i løpet av uka. Så tenker jeg "la meg legge fra meg den tanken og gjøre noe jeg har lyst", men da sier på en måte tanken at NEI nå må du tenke denne tanken! Så tenker jeg litt mer på det. 

Hva er det her for noe? Er det sykdom? Føler deg ødelegger livskvaliteten ganske mye. Føler jeg er stuck i en loop. Kverna går. 

 

Anonymkode: 4f57c...b5c

[Fru2020]

Oi, det hørtes ikke greit ut. Men jeg tenker at du ikke er alene om å ha det slik. Det er faktisk mange som sliter med det samme. 

Du kan jo utfordre deg selv til å sette av litt tid til å gjøre noe du har lyst til. Skriv en liste over alt du kunne tenke deg og gjøre som ikke innebærer å være sosial.  Så bestemmer du deg for at i morgen mellom 18.00 og 19.00 skal jeg gjennomføre den aktiviteten. Og så gjør du det. Om du ikke klarer å legge vekk "tvangstankene" mens du driver med aktiviteten er det helt greit. Du prøver igjen en annen gang. 

Hvis du ikke klarer å jobbe med deg selv alene hadde jeg kontaktet fastlege eller helsestasjon for ungdom om du skulle være så ung. 

Lykke til.