Kan jeg ha krav på slankeoperasjon?

[_popcorn_]

Ryddet for innlegg fra helsepersonell, og svar til dette. 

_popcorn_, mod

[AnonymBruker]

Siden det virker som du ikke vet hva og hvor mye du skal spise, har du forsøkt å bruke en kostplan? Da følger du den slavisk og du trenger ikke veie eller måle noe som helst. Jeg tenker at forelderen din bare prøvde å hjelpe deg, men på den tiden visste man ikke helt hvordan man helst burde gjøre det. Men uansett hjelper det ikke å grave seg ned i fortiden. Nå er det du som har ansvaret for kostholdet ditt:) 

Anonymkode: 4017e...ad3

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her  takk for alle svar. Ser at det kan være både ulemper og eventuelt «fordeler» med en operasjon. Som nevnt over er mitt dårlige forhold til mat i bunn og grunn psykiske problemer/trøstespising/merkelig oppvekst? Har vokst opp med rus hos en foreldre og kontrollfreak på en annen side. Så det var null styring en uke og en annen uke målte omsorgspersonen maten min så jeg ikke skulle overskride så og så mange gram siden jeg var tjukk  Har vært tjukk hele livet, aldri vært under 100kg og man føler seg ofte målløs når «ingenting» funker. Nutrilett, lavkarbo, lavkalori, trening... Har aldri lært å ha et sunt forhold til mat og tyr til det ofte i de fleste situasjoner. Spiser jo sjeldent godteri/brus/junkfood men jeg spiser for mye av «vanlig mat.» Jeg går til psykolog men tenker at jeg også tar en tur til fastlegen og snakker med han om en overvektsklinikk eller noe sånt. Jeg vil på en måte ikke leve under «strenge forhold» igjen å veie mat og drikke... vil bare ha et sunt forhold til mat og passe inn i klær på salg  takk for linker og at dere har tatt dere tid til å rådføre meg  

Anonymkode: 90b22...fa2

Du er jo egentlig heldig, for du har helt klart definert din største utfordring: du spiser for mye vanlig mat.

Da tar du tak i det. I februar fokuserer du på at du skal spise litt mindre. Målet er ikke vekt, men litt mindre mat. I mars tar du kontroll over hvor ofte du spiser, kanskje gi deg selv ett spisevindu? Og sånn fortsetter du i 2020. Sett deg små mål for hver mnd, uten at det handler om kilo. La det handle om mestring.

Blir matsuget stort, så prøv å distraher deg selv. Si at du skal høre en sang/ strikke/ gå rundt huset/ elns, før du spiser.

Ofte er det bare litt andre måter å tenke på, som gjør forskjellen på om du klarer det eller ikke  

Jeg begynte å tenke aktivitet om alt jeg skulle gjøre, for et par år siden, og  har siden da gått ned 20 kilo. I stedet for å syte over å gjøre husarbeid, så tenkte jeg at det var min form for hverdagsaktivitet, og da ble det mye kjekkere  

Anonymkode: 3ae92...b1f

[Gjest supernova_87]

En slankeoperasjon er ingen quick fix. Mange får ikke noen særlig plager, andre får mye. Og det er ikke noe man kan vite på forhånd. Å gå ned på egen hånd medfører mye mindre risiko for komplikasjoner. En jeg kjenner som tok operasjonen har nå kroniske magesmerter og livet ble ikke lett selv om hun gikk ned i vekt, problemene med mat er der fremdeles, og må jobbes med. Først etter operasjonen har hun begynt hos psykolog for å ta tak i de egentlige problemene. 

Du sier du har prøvd typisk slanketanker. Men hva med å prøve et normalt kosthold. Det er det du må ha etter operasjonen uansett. Det er ikkje gjort av seg selv, eller slik at du da kan spise hva du vil. Mange går på smell etter smell med det du beskriver, lavkarbo, nutrilett, osv. Men hva med å spise helt vanlig norsk kost, ha en regelmessig plan for måltider, og spise normale mengder. For å få til det så må man også jobbe med det underliggende som du sier, trøstespising og overspising. 

Du skriver du har et dårlig forhold til mat, hva med å jobbe med det, i stedet for å operere kroppen din? Det er ikke det at jeg sier at det er lett, men det er verdt å prøve. For du får ikke et bedre forhold til mat ved å operere kroppen. Det dårlige forholdet til mat vil fremdeles være der. Jeg jobber med dette nå, men for å ikke utlevere meg selv vil jeg ikke skrive mer i åpent forum, men om du vil kan du sende meg en PM. 

ROS har hjelp dersom det du sliter med er en overspisingslidelse. 

Endret 3. februar 2020 av Rainstorm

[Drizzt]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her  takk for alle svar. Ser at det kan være både ulemper og eventuelt «fordeler» med en operasjon. Som nevnt over er mitt dårlige forhold til mat i bunn og grunn psykiske problemer/trøstespising/merkelig oppvekst? Har vokst opp med rus hos en foreldre og kontrollfreak på en annen side. Så det var null styring en uke og en annen uke målte omsorgspersonen maten min så jeg ikke skulle overskride så og så mange gram siden jeg var tjukk  Har vært tjukk hele livet, aldri vært under 100kg og man føler seg ofte målløs når «ingenting» funker. Nutrilett, lavkarbo, lavkalori, trening... Har aldri lært å ha et sunt forhold til mat og tyr til det ofte i de fleste situasjoner. Spiser jo sjeldent godteri/brus/junkfood men jeg spiser for mye av «vanlig mat.» Jeg går til psykolog men tenker at jeg også tar en tur til fastlegen og snakker med han om en overvektsklinikk eller noe sånt. Jeg vil på en måte ikke leve under «strenge forhold» igjen å veie mat og drikke... vil bare ha et sunt forhold til mat og passe inn i klær på salg  takk for linker og at dere har tatt dere tid til å rådføre meg  

Anonymkode: 90b22...fa2

Jeg synes du bør også henvises til ernæringsfysiolog på sykehuset som kan hjelpe deg å lage gode menyer og gi deg nyttige teknikker hvordan velge bort usunt mat og store mengder. En litt forenklet fremgangsmåte er å erstatte spisingen med noe annet - trening, hobby, en aktivitet du liker som gir deg glede. Lag deg langsiktige mål og kortsiktige delmål på veien dit. Gi deg en fin belønning hvis du klarte å gjennomføre en uke i planen din, osv. Ha faste måltider - morgen, lunsj, middag og kanskje et lite mellommåltid rundt kl.14.30. Lag deg oppskriftsbok for sunn mat og lag deg ukemeny du må forholde deg til både når det gjelder hva men også hvor mye du spiser. Sånne ting. Lykke til.

[AnonymBruker]

På 2.2.2020 den 19.18, AnonymBruker skrev:

Har du vært i kontakt med helsevesenet ang overvekten din? Det er ihvertfall første steget hvis du vil ha operasjon dekket av det offentlige.

For å få operasjon så må man ha BMI på 40, eller 35 med tilleggssykdommer.

Jeg er selv overvektig, og bestilte time hos fastlegen der jeg sa at jeg ikke klarte og gå ned i vekt på egenhånd. Jeg ble da henvist til overvektsklinikken der jeg hører til. 
Det tok ca 4-5 mnd før jeg fikk time der. Jeg ble satt opp på livsstilsendringskurs (som er obligatorisk her) å det tok ca 5 mnd til jeg fikk plass der. Kurset gikk over 13 uker. 
Når det var ferdig så kunne vi velge veien videre. Noen valgte slankeoperasjon, andre valgte rehabilitering, og noen valgte å fortsette på overvektsklinikken.

Har du skaffet deg god nok informasjon om slankeoperasjon? Som at de fleste får bivirkninger, noen får alvorlige bivirkning. 
Ved en slankeoperasjon så får man etpar års «gratis» boost, man går altså fort ned i vekt rett og slett fordi man ikke tåler mat. Man blir syk av mat. 
Når man igjen begynner å tåle mat, så går de fleste opp i vekt igjen. Jeg mener vi fikk vite at så mange som 83% går opp igjen til utgangspunktet eller mer når de begynner å tåle mat igjen.

Men hvis du tenker at du vil ha operasjon dekket av det offentlige, så har du en vei og gå, så du får tid til å tenke på om du vil ha operasjon eller rehab. 

Anonymkode: 00823...538

Dette er tull og sprøyt, man skal ikke bli syk av mat etter en slankeoperasjon. 

 

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får man varig mindre sultfølelse etter en slankeoperasjon ?

Anonymkode: 88409...085

Noen får mindre sultfølelse en periode, hos andre så holder den seg lav. Jeg har gastric sleeve og etter noen få måneder kom sultfølelsen min tilbake. Jeg er masse sulten, men har ikke den voldsomme hungeren jeg hadde tidligere. Ble operert for tre år siden, gikk ned overvekten i løpet av det første året og holder fortsatt vekten.

Anonymkode: 78c73...52f

[AnonymBruker]

22 timer siden, CabinCruiser skrev:

Jeg blir så lei meg når folk sprer sånn tankeløshet og feile fakta.

Slankeoperasjon har en suksessrate på nesten 80% over ti år. Dvs at 800 av 1000 pasienter vil nå målvekt ila 1-2år, gå litt opp og så stabilisere seg på en vekt som er 3-5 kg over målvekta. Å si at alle går opp igjen alt er en GROV faktafeil og jeg skjønner ikke hvordan du kan tillate deg å si det.I nntil noen finner opp en pille så er det for mange den beste løsningen.Sl ankeoperasjon er i dag den _eneste_ langsiktige løsningen for sterkt overvektige med lang overvekthistorie!

Man får ingen gratis boost. Selv om man er operert vil man måtte gjøre en stor jobb i form av endra vaner og kosthold - men operasjonen vil hjelpe å regulere dette. Den vil også justere metabolismen i kroppen og resette hormonelle ubalanser.

I motsetning til hva mange mener, så dør man ikke av operasjonen, man får ikke komplikasjoner, og det er stort sett helt harmløst med inngrepet som varer i overkant av 20 minutter. Komplikasjoner oppstår hos pasienter som hadde tvilsom helse fra før av, men hvor operasjon vs ikke operasjon ble vurdert dit at pasienten hadde best utfall av operasjon. Det oppstår også komplikasjoner dersom pasienten har fått utført "feil" operasjon (noen vil få ett bedre utgangspunkt med en gastric bypass vs en sleeve, og omvendt) for seg, eller at pasienten ikke følger retningslinjene for medisiner og eller kosthold. Men alle kjenner jo en som kjenner en som kjenner som fikk komplikasjoner så det er det man velger å fokusere på, selv om komplikasjonsraten er 1:1000.

Det med komplikasjoner av slankeoperasjon var i nyhetene for noen måneder siden bare. Jeg kjenner forøvrig bare 1 som er slankeoperert og hun orker ikke mat, selv et glass vann er overveldende mye å innta. 

Anonymkode: 73134...f30

[Gjest Dævendøtte]

På 2.2.2020 den 18.38, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd utallige dietter, turgåing, trening o.l men går ikke ned mer enn et par kg.

Hvor lenge har du prøvd dette uten å gi opp? Resultatene kommer ikke på noen uker, men måneder. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her  takk for alle svar. Ser at det kan være både ulemper og eventuelt «fordeler» med en operasjon. Som nevnt over er mitt dårlige forhold til mat i bunn og grunn psykiske problemer/trøstespising/merkelig oppvekst? Har vokst opp med rus hos en foreldre og kontrollfreak på en annen side. Så det var null styring en uke og en annen uke målte omsorgspersonen maten min så jeg ikke skulle overskride så og så mange gram siden jeg var tjukk  Har vært tjukk hele livet, aldri vært under 100kg og man føler seg ofte målløs når «ingenting» funker. Nutrilett, lavkarbo, lavkalori, trening... Har aldri lært å ha et sunt forhold til mat og tyr til det ofte i de fleste situasjoner. Spiser jo sjeldent godteri/brus/junkfood men jeg spiser for mye av «vanlig mat.» Jeg går til psykolog men tenker at jeg også tar en tur til fastlegen og snakker med han om en overvektsklinikk eller noe sånt. Jeg vil på en måte ikke leve under «strenge forhold» igjen å veie mat og drikke... vil bare ha et sunt forhold til mat og passe inn i klær på salg  takk for linker og at dere har tatt dere tid til å rådføre meg  

Anonymkode: 90b22...fa2

Du har ikke vurdert rehabiliteringsopphold? Der lærer man om livsstilsendring. an går ikke på diett, men lærer å leve sundt, noe man må regne med og gjøre for resten av livet.

Det er snakk om å spise vanlig mat, men å ta sunne valg der det er mulig. Det handler også om porsjonsstørrelser og hyppighet. Fysisk aktivitet er også en del av hele opplegget.

Selv er jeg i behandlingsopplegg ved et sånt sted, og det fine der er bl.a at man er sammen med likesinnede. Man har den kroppen man har, og man har den fysikken man har. 

Det er ulike opplegg på de forskjellige stedene, men det er gjerne oppfølging over 5 år. 

En ting som er bra med rehab opphold, er at når man er der så er man sykemeldt og er innlagt. Da er det livsstilsendring som er "jobben" vår, og vi har ikke alle de forstyrrelsene man har i hverdagen når man er hjemme. 

https://www.evjeklinikken.no/ Der er det 5 opphold fordelt over 2 år. De to første oppholdene er på 3 uker, så 10 uker hjemme. Opphold 3 og 4 er på 2 uker hver, og siste opphold er ca 1 år etter 4. oppholdet, med varighet på 2 uker. Man er satt i grupper, og er i samme gruppe på alle opphold. 

https://www.staminahelse.no/rehabilitering/overvekt-rehabilitering/ Her mener jeg at første opphold er på 9 uker. Det kan for mange være lang tid hjemmefra, spesielt hvis man har barn. For andre igjen passer det veldig bra. Her er også oppfølging. 

https://www.lhl.no/naerland/tjenester/sykelig-overvekt/

https://helse-nord.no/behandlingssteder/rehabilitering-og-habilitering/rehabiliteringstilbud/overvekt-voksne-sykelig-overvekt#tilbud-ved-private-rehabiliteringsinstitusjoner

Anonymkode: 00823...538

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kurset på overvektklinikken er å gå på Nutrilett i åtte uker? Også knekkebrød og litt kjøtt? Før en operasjon eller som varig endring?

Er dette virkelig fra overvektklinikken? Dette er vel ikke riktig vei å gå for å få en varig livsendring? Jeg kjenner jeg er sjokkert. For å ikke snakke om alt det psykiske som spiller en stor rolle hos veldig mange overvektige. Har de glemt det?

Anonymkode: fdc95...e32

Sånn er kurset, ja. Kurs 1, knekkebrød er 2.

Anonymkode: 0cb0a...bd7

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Ts her  takk for alle svar. Ser at det kan være både ulemper og eventuelt «fordeler» med en operasjon. Som nevnt over er mitt dårlige forhold til mat i bunn og grunn psykiske problemer/trøstespising/merkelig oppvekst? Har vokst opp med rus hos en foreldre og kontrollfreak på en annen side. Så det var null styring en uke og en annen uke målte omsorgspersonen maten min så jeg ikke skulle overskride så og så mange gram siden jeg var tjukk  Har vært tjukk hele livet, aldri vært under 100kg og man føler seg ofte målløs når «ingenting» funker. Nutrilett, lavkarbo, lavkalori, trening... Har aldri lært å ha et sunt forhold til mat og tyr til det ofte i de fleste situasjoner. Spiser jo sjeldent godteri/brus/junkfood men jeg spiser for mye av «vanlig mat.» Jeg går til psykolog men tenker at jeg også tar en tur til fastlegen og snakker med han om en overvektsklinikk eller noe sånt. Jeg vil på en måte ikke leve under «strenge forhold» igjen å veie mat og drikke... vil bare ha et sunt forhold til mat og passe inn i klær på salg  takk for linker og at dere har tatt dere tid til å rådføre meg  

Anonymkode: 90b22...fa2

En del av det å endre matvaner handler om å innse at du ikke kan ha et "normalt" forhold til mat. Ikke på den måten du har nå. Om du vil at ting skal endre seg, må du endre deg først. 

Anonymkode: 64dcd...de7

[AnonymBruker]

Du har krav på operasjon, men med tanke på alderen din så ville jeg prøvd alle andre muligheter først. Hva med fedmeklinikk?

Er ikke overvektig selv, men moren min var det og tok slankeoperasjon for noen år siden. Hun var over 50 når hun gjorde det, og slet da med så store helseplager at operasjon ble siste utvei. Hun har gått ned 60 kg, blitt kvitt diabetes og høyt blodtrykk, hadde begynnende hjertesvikt som hun nå er frisk fra leververdiene har normalisert seg, blodfettet har gått ned til normalnivå, hun har gått fra å være immobil til å gå lange turer hver dag og fjellturer i helgen, blitt kvitt leddsmerter og masse andre plager.

Hun sliter med å bare kunne spise bittesmå måltider ellers kommer alt opp igjen, syns det er trist å ikke kunne kose seg med julemat, har masse løshud ect.

Men jeg har i hvert fall en frisk mor som vil kunne leve i 30 år til kontra å være døden nær pga sykelig fedme. 

Anonymkode: 41d71...b8e

[AnonymBruker]

Prøver ikke å grave meg ned i fortiden eller skylde på andre  ville bare forklare at mitt forhold til mat har alltid vært usunt. 
Og jeg har en utrolig dårlig forbrenning. Har ikke prøvd diverse dietter og livsstilendringer i en måned for å gi opp. Jeg har virkelig gått inn for å prøve og jobbe med meg selv og matvaner. Men det er ingen enkel jobb. Går også til psykolog. 
 

men jeg er utrolig lei av å «være meg» og være i kroppen min. Jeg har ingen speil i boligen min for jeg orker ikke se på meg selv. Dette er ingen quick fix eller et innfall. Jeg er innstilt på at det er en sinnsyk jobb etter en slik operasjon og man er aldeles ikke ferdig bare fordi man er ferdig operert ☺️ tusen takk for erfaringene og tankene dere deler. Jeg setter pris på det ☺️ 

Anonymkode: 90b22...fa2

[AnonymBruker]

^ 

hilsen ts

Anonymkode: 90b22...fa2

[AnonymBruker]

Rettelse: jeg har et speil. På badet. Men der er jeg kun for dusj og do, og kikker bevisst vekk, så jeg skal ikke påstå at jeg har NULL speil. 
hilsen Ts 

Anonymkode: 90b22...fa2