Tvangskosing greit eller ikke?

[AnonymBruker]

Sånt henger vel igjen fra «gamledager». Da jeg var liten, var det forventet å gi hadet-klem til besteforeldre, tanter osv. Jeg gjør det fremdeles i voksen alder, da det jo er blitt en vane. Jeg syns bare det er hyggelig, da. 
 

Jeg syns at barna kan bli oppfordra til det. I hvert fall å si hadet. Det er normal høflighet. Men hvis de vrir seg vekk og nekter plent å gi klem, så er det ikke noe vits i å tvinge. 

Anonymkode: b71f9...147

[Trolltunge]

Veldig konsekvent med nei her, nesten iallefall. Jeg tenker mer at man må kjenne sine barn, godt nok til å kunne utfordre dem på det de gir uttrykk for også, og likevel være trygg i det at man ikke blir direkte ufin. Barn kan i perioder av livet avvise kos og klem, selv om de egentlig trenger fysisk kontakt og kjærtegn. Dette er også noe de skal lære seg å bli komfortable med, og det er ikke sikkert at et barn i overgangen barn- tenåring, eller som tenåring, ikke TRENGER kos og klem, selv om det gir uttrykk for å være "for stort til slikt". 

Jeg har et barn med adhd, og "tvangskosing" var faktisk det beste jeg kunne gjøre når barnet gikk "i spinn i seg selv". Det aller verste jeg kunne gjøre var å kjefte eller på noen andre måter avvise barnet. Det barnet trengte var at jeg var rolig, trygg og nær, og ja jeg brukte ofte "tvangskosing" i slike tilfeller. Barnet var i helspenn, og jeg trakk det til meg, ved å holde rundt eller dra det ned på fanget, mens det strittet fullstendig i mot. Jeg holdt likevel fast, og pratet rolig og kysset, klemte og strøk, til jeg kjente hvordan spenningen gradvis forsvant fra den lille kroppen, og barnet fant ro igjen. Sank liksom inn i det at det var trygt, mamma var der og forsto at det var vanskelig, og det var så trygt og godt at det klarte å slippe tak i det som hadde ført til "krise". 

Da barna mine ble "for store" til kos og klem utfordret jeg dem også på det. Om de var sikker på det, om de kanskje ikke ville ha en liten klem likevel. Ok da, sa de, og klemte liksom for min skyld, for å være grei, men helt ærlig merket jeg jo at de selv likte det også. Egentlig ville fortsette med klem og kanskje et kyss på hodet eller kinnet, bli strøket ømt over hodet, som de alltid hadde blitt. De mente nok mest at de BURDE føle seg for store til det, og det var det de egentlig ga uttrykk for. Fordi de trodde at de burde det. 

Barn kan ikke bestandig regulere og utrykke egne følelser og behov, som i at det er gjennomtenkt og noe de står helt sikkert i. Det tenker jeg at de fleste foreldre vet så godt at de som oftest skjønner at de må vurdere det barnet utrykker i forhold til flere og mer erfarne faktorer enn det barnet selv er i stand til å gjøre. 

Kos er ikke noe unntak i dette. Barn kan gi uttrykk for at de ikke ønsker kos og klem, selv om de egentlig både ønsker og trenger det, og egentlig ber en liten bønn inni seg om at du ikke skal høre på hva det sier, men se hva det trenger. Være større, sterkere, klokere og god, som jeg lærte på cos kurs for å bedre håndtere barnet med adhd.

Barn med adhd er ofte "barn satt på spissen". Litt mer og litt tydeligere utrykk for nærmest alt. Også dette med kos. Mitt barn kunne slå og sparke etter meg når jeg ville trekke det inntil meg. Å bli holdt rundt var likevel det barnet virkelig trengte. 

Slik kan det være for barn ellers også. 

Dere som sier konsekvent nei, er det slik at dere hører på absolutt alt barna gir uttrykk for? Når det ikke vil spise trenger det ikke å spise? Når det ikke vil kle på seg trenger det ikke det? Når det ikke vil på skolen, ikke vil gjøre lekser, ikke vil dusje, ikke vil bli med på ferie, ikke vil... 

Å alltid høre på hva barna gir uttrykk for er å være en dårlig forelder vil jeg si. En god forelder lytter til sine barn, men tar også en mer moden vurdering av egentlig behov barnet har og er mest tjent med. 

Hvorfor skulle det være annerledes enn annet angående kos og klem?

Du bør ikke se bort fra at det barnet som avviser kos kan ha et egentlig veldig stort behov for å bli holdt rundt. Trenger det veldig, ønsker det sårt, men formidler det motsatte med ord.

Fordi barn gjør slikt, og derfor trenger foreldre som lytter med hjertet og fornuften like mye som ørene. 

[AnonymBruker]

På 1.2.2020 den 19.20, AnonymBruker skrev:

Kari 2 år: Vil ikke klemme bestemor, men bestemor blir jo så lei seg hvis hun ikke får klem så hun tvinges.

Kari 8 år: har ikke lyst til å klemme tante Rutt, men tante har jo så lyst på klem og hun har jo reist så langt og blir skuffet om hun ikke får klem. Kari blir påtvunget en klem.

Kari 12 år: har ikke lyst til å klemme gammelonkel Edvin, men han er jo tross alt familie og hadde med gave og alt. Kari blir presset til å gi onkel Edvin en klem, alternativet er missførnøyd familie som spiller på samvittighet. 

Kari 15 år: Kari er ikke klar til å ha sex, men den halvkjekke gutten i klassen over har jo betalt for middag på burger king og blir veldig skuffet, for han hadde jo forventa sex. Hva har Kari lært i livet sitt fram til nå om hvordan hun skal takle situasjonen?

Anonymkode: e3a32...96b

Jeg er enig med de som skeiver at en ikke skal tvinge barna til å klemme noen, men samtidig er det mye overdramatisering ute og går. Jeg ble selv "tvunget" til å si takk når jeg fikk gave og gi en klem når et nært familiemedlem skulle dra og jeg ble ikke dramatisert av dette eller mistet respekten for meg selv og mine intimsoner. Dette er jo ting foreldre skal ta opp med barna, snakke og kommunisere om, noe foreldrene mine gjorde. Å gi en hadet-klem til bestefar er IKKE det samme som akseptere å bli seksuelt utnyttet. Jeg ville gitt en klem til en onkel, men jeg ville aldri latt en voksen forgripe seg på meg. Det er foreldrenes ansvar å lære barna om dette. 

Anonymkode: d1990...bf5

[tweet]

Nei, ikke greit, men jeg innser når jeg leser denne tråden at jeg må si enda klarere i fra til familiemedlemmer. Senest i går sa sønnen min nei til kos, men farmoren «stjal» en likevel. Hun blir jo så lei seg 🙄

[AnonymBruker]

På 1.2.2020 den 19.02, AnonymBruker skrev:

Når foreksempel bestemor tvinger seg til en kos fra barnet selv om barnet ikke vil?

Anonymkode: 12c5d...916

Helt ugreit. Mitt barn skal aldri føle at det må gå på akkord med sine egne intimgrenser for å spare følelsene til andre. Heldigvis, og det mener jeg virkelig, har dette aldri vært noe problem for familien. Hun var veldig tilbakeholden som liten, men nå som hun kjenner folk bedre tør hun opp, og nå deles det ut hadekoser og nattakoser over en lav sko.

Anonymkode: c59a0...8f5

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man ta hensyn til bestemors følelser, men ikke barnets?

Et nei er et nei, og det skal respekteres uansett om man er bestemoren eller kjæresten!

Anonymkode: d7512...2ca

[AnonymBruker]

Jeg har forresten sett eldre damer le mens de presset seg til klem, mens barnet strittet i mot. Da ga jeg beskjed! Hørte du ikke at hun sa nei?

Anonymkode: d7512...2ca

[jordbær86]

Noen voksne mener nok at barn ikke er i stand til å bestemme noe selv, ikke ha egne meninger osv... Dette er feil. Barn kan avgjøre selv om de ønsker en klem eller ikke. Det skal respekteres om de ikke vil. Man respekterer jo voksne så hvorfor ikke barn?

[Arkana]

Jeg synes punkt 2 (don't pout) i dette blogginnlegget om samtykke og kropp er viktig og relevant for trådens emne. Kort fortalt: Nei. tvangskosing (evt sutring ved avvisning) er ikke greit.

Endret 5. februar 2020 av Arkana

[AnonymBruker]

On 2/3/2020 at 11:26 PM, AnonymBruker said:

Skjønner tankegangen, men synes kanskje det blir litt i overkant hysterisk? Ingen barn har vel tatt skade av kjærlighet fra nær familie/omsorgspersoner? Selvfølgelig hvis et barn absolutt ikke vil klemme, så er det ok. Men å lure seg til en liten klem fra et barnebarn/tantebarn gjør vel ingenting. Synes det virker som at barn nå til dags liksom skal få traumer av alt mulig. Kalle en klem for et overgrep liksom? Det er drøyt. Selv er jeg ingen klemmer, men om noen ønsker å gi meg en klem så tar jeg imot. Til og med har jeg fått klemmer av pasienter, fordi de er takknemlige for hjelpen de får. Tenker barn må lære forskjellen på hva som er et overgrep og ikke i fremtiden, jeg tenker at en liten klem er ikke et overgrep - det er høflighet. 

Anonymkode: 89763...b18

Jeg ble møtt hele barndommen med at jeg skulle respektere andres grenser og passe på at ingen ble lei seg, men da det kom stykket var ikke mine grenser noe viktig. "Du må huske det at farmor blir lei seg hvis du sier nei til en klem" ble til en usikker tenåringsjente som flere ganger prøvde å si nei til sex fordi hun ikke hadde lyst, men ble påmint inni sitt eget hode at den stakkars kjæresten nok ble lei seg hvis han ikke fikk forgripe seg på meg. Følgene ble ekstrem angst, traumer, livstruende spiseforstyrrelse og nå 14 år i behandling. Uføresøknad er også sendt inn. 

Anonymkode: 508db...0ce