Sammenligne kjæledyr med barn?

[AnonymBruker]

Jeg har selv aldri hatt kjæledyr, men har flere venner som har hund. De fleste kan man besøke, og hunden kommer å lukter på deg, også får vi være i fred resten av besøket.

Én venninne har en hund, som ikke er særlig stor, men den er tung og voldsom. Den overfaller deg når du kommer, og roer seg ikke før det har gått 15-20min. Det gjør at jeg blir helt stresset bare av tanken på å besøke henne. Jeg kommer alltid hjem med dype kloremerker, og på sommeren, når man gjerne har på seg litt tynnere klær, er enda verre. Man får liksom aldri sitte i fred! Hun blir veldig oppgitt over at jeg er så redd, og mener at dette må jeg bare venne meg til. Andre, som har møtt hunden, mener den er dårlig oppdratt og at hun ikke setter grenser. At hunden skal kunne tåle å sitte i bur/hilse raskt, uten at den skal få varige mén av å ikke få nok oppmerksomhet..

Hun sammenligner det å ha dyr, med det å ha barn. At hvis noen kom på besøk til meg, og overså barnet mitt, ville barnet blitt lei seg. Ja, men barnet mitt overfaller heller ikke besøk, og det er nok å si "hei". Jeg har da flere venninner som ikke har helt "barnetekke", men det er helt greit!

Så til spørsmålet: Jeg, som er intet-anende når det gjelder dyr generelt, må jeg virkelig godta å bli overfalt når jeg kommer på besøk? Må alltid JEG tilpasse meg, og ikke hunden?

Anonymkode: e0fee...402

[AnonymBruker]

Du må tilpasse deg til en viss grad. Som en plakat jeg har med inngangsdøren «de bor her ikke du».

MEN når det er sagt, jeg har katter, og kommer det noen som er redd eller allergisk så stenger jeg kattene ute fra stuen. Ofte når jeg har besøk bare for å få fred også, da de skal opp på bordet ol. å se, lukte, gjerne smake på (mat ol.) alt 😅 De vet de ikke har lov, men noen katter prøver seg enn hvor mange ganger du sier nei.

Så eiere kan og bør også ta visse hensyn. Hadde jeg vært denne eieren og sett at gjestene ble direkte skadet av hunden, da hadde jeg satt den inn i en barnegind type ting (ikke fan av de «små» burene) med litt større gulvplass, til hunden roer seg.

Men jeg kan og si at kattene mine er barna mine. Joda kanskje jeg får andre prioriteter den dagen jeg kanskje får barn, men nå, den dag i dag, er kattene mine barn. Jeg duller med dem, tar dem med til veterinær når de trenger det, vaksinerer dem, leker med dem. Men de er litt (en hel del) enklere å ha med å gjøre enn et barn, da jeg har luksusen der jeg kan si hade, reise ut til venner, være fri, og komme hjem til fantastisk selskap 😸😸

Men denne venninnen burde vise mer hensyn.

Anonymkode: 30557...9ff

[AnonymBruker]

Jeg hadde med barnet mitt på besøk en gang, og barnet er reddere enn meg, og jeg klarer jo ikke være en "tøff rollemodell" heller. Venninnen min prøvde å gjøre barnet mitt trygt, men så fort hunden kom i mot, var det barnet mitt sin skyld, fordi h*n STO FEIL, og dermed "trigget" hunden.. Når vi viser frykt, trigger det hunden. Og når vi ikke viser interesse, trigger det hunden. Hun flytta fra den forrige samboeren sin, fordi han kunne finne på å komme hjemom for å hente noe, mens hun var på jobb og hunden alene hjemme i bur, og fordi at hunden ikke fikk oppmerksomhet av han da, hadde den brutt seg ut av buret. Hun hadde masse unnskyldninger for å ikke øve på burtrening, så istedet flyttet hun ut.

Jeg føler at hunden aldri blir snakket til, og frykten min er så sterk at jeg må bli eskortert om jeg må på do! En annen venninne er veterinær, og kjenner til denne hunderasen, og mener at den krever mye aktivitet. At den må være veldig understimulert og at alle hunder kan læres opp til å hilse raskt, også roe seg, det er en selvfølge at de må lære seg at ikke alle mennesker er hunde-elskere. At menneskene skal ha kontroll, ikke hunden.

TS

Anonymkode: e0fee...402

[Agatha Spinatha]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv aldri hatt kjæledyr, men har flere venner som har hund. De fleste kan man besøke, og hunden kommer å lukter på deg, også får vi være i fred resten av besøket.

Én venninne har en hund, som ikke er særlig stor, men den er tung og voldsom. Den overfaller deg når du kommer, og roer seg ikke før det har gått 15-20min. Det gjør at jeg blir helt stresset bare av tanken på å besøke henne. Jeg kommer alltid hjem med dype kloremerker, og på sommeren, når man gjerne har på seg litt tynnere klær, er enda verre. Man får liksom aldri sitte i fred! Hun blir veldig oppgitt over at jeg er så redd, og mener at dette må jeg bare venne meg til. Andre, som har møtt hunden, mener den er dårlig oppdratt og at hun ikke setter grenser. At hunden skal kunne tåle å sitte i bur/hilse raskt, uten at den skal få varige mén av å ikke få nok oppmerksomhet..

Hun sammenligner det å ha dyr, med det å ha barn. At hvis noen kom på besøk til meg, og overså barnet mitt, ville barnet blitt lei seg. Ja, men barnet mitt overfaller heller ikke besøk, og det er nok å si "hei". Jeg har da flere venninner som ikke har helt "barnetekke", men det er helt greit!

Så til spørsmålet: Jeg, som er intet-anende når det gjelder dyr generelt, må jeg virkelig godta å bli overfalt når jeg kommer på besøk? Må alltid JEG tilpasse meg, og ikke hunden?

Anonymkode: e0fee...402

Hunden er dårlig oppdratt grunnet venninnen din som ikke har kustus på hunden. Jeg er vant med hunder og har aldri latt mine hunder oppføre seg på den måten. Har hun hatt hund før? Får inntrykk av at hun ikke har kjennskap til hvordan hunder skal håndteres.

[AnonymBruker]

4 timer siden, krokko skrev:

Hunden er dårlig oppdratt grunnet venninnen din som ikke har kustus på hunden. Jeg er vant med hunder og har aldri latt mine hunder oppføre seg på den måten. Har hun hatt hund før? Får inntrykk av at hun ikke har kjennskap til hvordan hunder skal håndteres.

Hun har hatt en annen hund før, men det var en annen rase, som krevde mindre. Så den hadde jeg ikke noe problem med å være rundt, da den var veldig rolig.

TS

Anonymkode: e0fee...402

[Gjest Dævendøtte]

En hund skal ikke oppføre seg sånn. Ikke barn heller. Så dette er noe venninnen din må gjøre noe med, ellers hadde jeg lett droppet besøk hos henne. 

Har både hund og barn selv, men min hund har aldri fått lov til å overfalle noen. Ikke barnet mitt heller.

[Nastine]

Nei jeg lar absolutt ikke bikkja mi overfalle besøkende, det er heller ikke normalt at folk tillater, like lite som folk med barn tillater at de overfaller gjester! Jeg hadde nektet å besøke henne til hun fikk kustus på bikkja. Ellers får du ta med deg ungen din og be hxn hoppe på henne, klore henne og i det hele tatt henge på hu til bikkja hennes gir seg.

[AnonymBruker]

Dette er absolutt ikke normalt. Mine hunder settes på gangen med grind når jeg har besøk. Da kan hundene se og høre oss, men de kan ikke komme bort og overfalle besøkende hele tiden.

Anonymkode: ebc39...6d0

[AnonymBruker]

Poenget er at hun ser det ikke som "overfall", hun kaller det hilsing. "Hunden må jo få lov å hilse". Hunden er veldig tung, men mellomstor av størrelse, og den hopper helt opp til brystet mitt. Det gjør fysisk vondt å bli klort. De fleste som besøker henne, er sikkert mer hunde-kjære enn meg, og takler det greit, så da blir det liksom mitt problem når jeg ikke takler det som de andre, så da gidder hun heller ikke å trene opp hunden til å roe seg når hun får besøk. Hver gang jeg prøver å si fra om noe, har hun så mange unnskyldninger, og jeg føler ikke jeg har rett til å si noe, siden jeg ikke har noe hunde-erfaring. Like lite som at hun kan belære meg om barneoppdragelse, når hun ikke selv har barn.. 

TS

Anonymkode: e0fee...402

[AnonymBruker]

Hvis du får skikkelige kloremerker kan det høres ut som at hunden har for lange klør.

Anonymkode: eaf60...e46

[AnonymBruker]

På 30.1.2020 den 23.30, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv aldri hatt kjæledyr, men har flere venner som har hund. De fleste kan man besøke, og hunden kommer å lukter på deg, også får vi være i fred resten av besøket.

Én venninne har en hund, som ikke er særlig stor, men den er tung og voldsom. Den overfaller deg når du kommer, og roer seg ikke før det har gått 15-20min. Det gjør at jeg blir helt stresset bare av tanken på å besøke henne. Jeg kommer alltid hjem med dype kloremerker, og på sommeren, når man gjerne har på seg litt tynnere klær, er enda verre. Man får liksom aldri sitte i fred! Hun blir veldig oppgitt over at jeg er så redd, og mener at dette må jeg bare venne meg til. Andre, som har møtt hunden, mener den er dårlig oppdratt og at hun ikke setter grenser. At hunden skal kunne tåle å sitte i bur/hilse raskt, uten at den skal få varige mén av å ikke få nok oppmerksomhet..

Hun sammenligner det å ha dyr, med det å ha barn. At hvis noen kom på besøk til meg, og overså barnet mitt, ville barnet blitt lei seg. Ja, men barnet mitt overfaller heller ikke besøk, og det er nok å si "hei". Jeg har da flere venninner som ikke har helt "barnetekke", men det er helt greit!

Så til spørsmålet: Jeg, som er intet-anende når det gjelder dyr generelt, må jeg virkelig godta å bli overfalt når jeg kommer på besøk? Må alltid JEG tilpasse meg, og ikke hunden?

Anonymkode: e0fee...402

 

På 30.1.2020 den 23.51, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde med barnet mitt på besøk en gang, og barnet er reddere enn meg, og jeg klarer jo ikke være en "tøff rollemodell" heller. Venninnen min prøvde å gjøre barnet mitt trygt, men så fort hunden kom i mot, var det barnet mitt sin skyld, fordi h*n STO FEIL, og dermed "trigget" hunden.. Når vi viser frykt, trigger det hunden. Og når vi ikke viser interesse, trigger det hunden. Hun flytta fra den forrige samboeren sin, fordi han kunne finne på å komme hjemom for å hente noe, mens hun var på jobb og hunden alene hjemme i bur, og fordi at hunden ikke fikk oppmerksomhet av han da, hadde den brutt seg ut av buret. Hun hadde masse unnskyldninger for å ikke øve på burtrening, så istedet flyttet hun ut.

Jeg føler at hunden aldri blir snakket til, og frykten min er så sterk at jeg må bli eskortert om jeg må på do! En annen venninne er veterinær, og kjenner til denne hunderasen, og mener at den krever mye aktivitet. At den må være veldig understimulert og at alle hunder kan læres opp til å hilse raskt, også roe seg, det er en selvfølge at de må lære seg at ikke alle mennesker er hunde-elskere. At menneskene skal ha kontroll, ikke hunden.

TS

Anonymkode: e0fee...402

Skjønner ikke helt hva dette har med saken å gjøre. Virker som du er litt opphengt av dette med bur, og forventer at hunden skal puttes i et bur når du kommer på besøk.

Når det er sagt så burde eier ha trent på besøkssituasjoner. Hvor hunden lærer seg til å hilse rolig, med alle fire beina på bakken. Det er ikke greit å la hunden overfalle gjester.

I de situasjonene du må på do, pleier du å la være og se på hunden når du reiser deg? Øyekontakt kan ofte oppfattes som en invitasjon.

Anonymkode: 6b4f3...0fd

[AnonymBruker]

Unødvendig med bur, men akkurat det å hilse pent, er normalt å trene på.

Alle 4 labber i bakken.

De færreste vil ha hund som hopper.

Jeg er mer glad i hundene mine enn de fleste besøkende, men likevel skal de som ikke vil hilse på hundene slippe, og de som vil hilse skal slippe bli hoppet på.

Vil du sitte å klappe hundene i sofaen ved siden av deg, får du lov til det.

Hvis ikke, ber jeg hundene gå vekk.

Dette er jo det normale.

Spesielt i sølete Norge. Hoppehunder vil vi ikke ha.

Anonymkode: fb096...b1f

[Pinkpashion]

Hunden skal da ikke puttes i bur fordi du kommer på besøk....? Den bor jo der. Forventer du at den skal stues vekk når du kommer? 
 

Hundeoppdragelse kan det være hun sliter med og trenger hjelp til, men synet ditt på hundens rolle i familien når du kommer på besøk var veldig merkelig. Våre hunder får ikke hilse på folk som ikke vil hilse på dem og skal la besøket være i fred, og er det type barnebursdag eller lignende som gjør hele hundesituasjonen vanskelig (og stressende for hundene) så får svigermor låne hundene med seg på en fjelltur eller på besøk mens vi har gjester. 
 

Ps: I hunde-eier-verden er hunder i bur lite populært og ingen ting å etterstrebe. Derfor så synes jeg ikke du skal prøve å overtale henne til å putte hunden i bur, men hunden behøver likevel lære å la besøket være i fred. 

Endret 1. februar 2020 av Pinkpashion

[AnonymBruker]

Kan ikke hun komme til deg istedet? Jeg ville IKKE dratt på besøk til ei venninne som har en så ustyrlig hund, spesielt ikke med barn. For all del, jeg er glad i hunder, men ikke så glad at jeg vil få kloremerker, eller en 50 + kg tung hund som skal hilse i 15 min.

Anonymkode: f29c3...198

[AnonymBruker]

Har selv en overivrig hund som ikke alltid greier å styre seg. Blir det for ille legger jeg den i buret (den går frivillig inn, nesten så jeg tror den ser problemet selv). Har jeg barn eller noen som er redd for hund på besøk bruker jeg også bur. 

 Ser ikke problemet med å bruke bur i en sånn situasjon med mindre besøket varer mange timer.

Anonymkode: 34f50...dea

[AnonymBruker]

On 1/30/2020 at 11:30 PM, AnonymBruker said:

Jeg har selv aldri hatt kjæledyr, men har flere venner som har hund. De fleste kan man besøke, og hunden kommer å lukter på deg, også får vi være i fred resten av besøket.

Én venninne har en hund, som ikke er særlig stor, men den er tung og voldsom. Den overfaller deg når du kommer, og roer seg ikke før det har gått 15-20min. Det gjør at jeg blir helt stresset bare av tanken på å besøke henne. Jeg kommer alltid hjem med dype kloremerker, og på sommeren, når man gjerne har på seg litt tynnere klær, er enda verre. Man får liksom aldri sitte i fred! Hun blir veldig oppgitt over at jeg er så redd, og mener at dette må jeg bare venne meg til. Andre, som har møtt hunden, mener den er dårlig oppdratt og at hun ikke setter grenser. At hunden skal kunne tåle å sitte i bur/hilse raskt, uten at den skal få varige mén av å ikke få nok oppmerksomhet..

Hun sammenligner det å ha dyr, med det å ha barn. At hvis noen kom på besøk til meg, og overså barnet mitt, ville barnet blitt lei seg. Ja, men barnet mitt overfaller heller ikke besøk, og det er nok å si "hei". Jeg har da flere venninner som ikke har helt "barnetekke", men det er helt greit!

Så til spørsmålet: Jeg, som er intet-anende når det gjelder dyr generelt, må jeg virkelig godta å bli overfalt når jeg kommer på besøk? Må alltid JEG tilpasse meg, og ikke hunden?

Anonymkode: e0fee...402

Noen folk får aldri egne barn, og for dem er kanskje hundene/kattene/dyrene dems "barna" deres. Hva gjør det i det store og hele om du får noen kloremerker i en ukes tid?

Anonymkode: dcf8c...3dd

[AnonymBruker]

På 1.2.2020 den 23.26, AnonymBruker skrev:

Noen folk får aldri egne barn, og for dem er kanskje hundene/kattene/dyrene dems "barna" deres. Hva gjør det i det store og hele om du får noen kloremerker i en ukes tid?

Anonymkode: dcf8c...3dd

🤦‍♀️🤦‍♀️

Anonymkode: e0fee...402

[AnonymBruker]

På 1.2.2020 den 23.07, AnonymBruker skrev:

 

Skjønner ikke helt hva dette har med saken å gjøre. Virker som du er litt opphengt av dette med bur, og forventer at hunden skal puttes i et bur når du kommer på besøk.

Når det er sagt så burde eier ha trent på besøkssituasjoner. Hvor hunden lærer seg til å hilse rolig, med alle fire beina på bakken. Det er ikke greit å la hunden overfalle gjester.

I de situasjonene du må på do, pleier du å la være og se på hunden når du reiser deg? Øyekontakt kan ofte oppfattes som en invitasjon.

Anonymkode: 6b4f3...0fd

Neida, forventer ikke at hunden må i bur, men at den kan hilse roligere. Det med bur, har vært ett tema, fordi hun hadde en samboer. Han kunne komme hjem mens hun var på jobb, og hunden satt i bur, (for ellers raserer den huset), og samboeren ga ikke oppmerksomhet til hunden som satt i buret, så når han dro igjen, klarte hunden å komme seg ut og raserte huset.. Dermed sa jeg til henne at det kanskje er på tide å øve på burtrening, for ellers kan du jo aldri bo med noen igjen? Men da sa hun at det var ikke noe vits at hunden skulle lære, for den hadde burskrekk allerede når hun fikk den, så sånn er det bare. Alle skal liksom tilpasse seg hunden, ikke omvendt. Virker som hun skjemmer den bort, fordi hunden var så "stakkars" og redd når hun fikk den. Som om noen skulle ta til seg ett opprørsk barn som har opplevd mye fælt, men det betyr jo ikke at man får fripass til dårlig oppførsel og ikke trenger oppdragelse. Mat og kjærlighet holder liksom ikke i det lange løp..

TS

Anonymkode: e0fee...402

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Neida, forventer ikke at hunden må i bur, men at den kan hilse roligere. Det med bur, har vært ett tema, fordi hun hadde en samboer. Han kunne komme hjem mens hun var på jobb, og hunden satt i bur, (for ellers raserer den huset), og samboeren ga ikke oppmerksomhet til hunden som satt i buret, så når han dro igjen, klarte hunden å komme seg ut og raserte huset.. Dermed sa jeg til henne at det kanskje er på tide å øve på burtrening, for ellers kan du jo aldri bo med noen igjen? Men da sa hun at det var ikke noe vits at hunden skulle lære, for den hadde burskrekk allerede når hun fikk den, så sånn er det bare. Alle skal liksom tilpasse seg hunden, ikke omvendt. Virker som hun skjemmer den bort, fordi hunden var så "stakkars" og redd når hun fikk den. Som om noen skulle ta til seg ett opprørsk barn som har opplevd mye fælt, men det betyr jo ikke at man får fripass til dårlig oppførsel og ikke trenger oppdragelse. Mat og kjærlighet holder liksom ikke i det lange løp..

TS

Anonymkode: e0fee...402

Bur er egentlig aldri en optimal løsning, ofte fordi burene blir for små. Har selv en omplasseringshund, som levde store deler av livet sitt i bur. Ikke fordi den gjorde noe galt, men fordi den kunne gjøre noe galt iflg forrige eiere.
Jeg har kun hatt hunden i bur under bilkjøring.
Kanskje hun kan ordne en løsning med barnegrind og et eget rom til hunden? Da vil den få bedre plass å røre seg på, uten å være innestengt på samme måte. Buret kan jo stå inne på det rommet, med burdøren oppe, dersom hunden finnner trygghet i buret sitt.

Og nei, selv om hunden har hatt det dårlig tidligere, så kan hun ikke frasi seg ansvaret med å oppdra den.

At man til en viss grad må tilpasse seg hunden i dens hjem, er jeg faktisk enig i. Gjester som kommer hit må også ''tilpasse'' seg at det faktisk bor en hund her. Mener ikke da at hunden får lov til å overfalle dem i gangen, eller sitte oppå dem i sofaen.
Men hunden må faktisk få lov til å røre på seg og gå rundt, uten at folk blir hysteriske.
Hunden skal heller ikke måtte finne seg i å bli plaget av barn som kommer på besøk. ( Mener ikke at dette er tilfelle i ditt tilfelle altså ).

Men siden denne venninna di da ikke har planer om å jobbe med hilsesituasjonene, kan ikke hun heller komme til deg på besøk?


 

Anonymkode: 6b4f3...0fd