Hvor går grensen for opptatthet av mat?

[AnonymBruker]

Tittelen sier vel det meste. Hvor går grensen mellom det å ha et normalt forhold til mat og det å være overopptatt? Har lest en del tråder her inne om både å loggføre alt man spiser, telle kalorier, periodisk faste osv. For ikke å snakke om alle artiklene der ute om ulike dietter, hvordan gå raskt ned i vekt og hva man skal og ikke skal spise. Hva skjedde med det å bare spise for å overleve? Eller det å kunne spise uten å måtte tenke på kalorier, sunnhet og kropp? Bare et par tanker jeg har gått med. Er vi alle litt spiseforstyrret?

Anonymkode: 2b373...48a

[AnonymBruker]

Noen blir utmagret hvis de bare spiser for å overleve. Noen blir overvektige hvis de ikke teller kalorier. Det er forskjell på folk. Hvis man er spiseforstyrret om man aktivt går inn for å opprettholde en sunn vekt, ja da er jeg litt spiseforstyrret. 

Anonymkode: 96573...81f

[AnonymBruker]

Periodisk faste er jo det motsatte av å stresse med mat. Du begrenser ikke hva du kan spise, bare når du kan spise. 
 

Et fint alternativ for meg som er veldig enten full kontroll og loggføring av hver eneste kalori eller totalt frislipp og binging.

Anonymkode: dcd80...44c

[Nattero]

...når de "krever" at andre skal fikse maten AKKURAT på dems måte....-selv om det er ute et sted med laaang kø eller lignende! DA kan de heller lage maten selv!(etter min mening!)  Hvordan/ hva de spiser ellers gir jg blaffen i, men ikke prakke det på meg:)  -Og heller ikke lag lengre kø enn nødvendig kun fordi dere må ha "spesialbehandling":p 

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Eller det å kunne spise uten å måtte tenke på kalorier, sunnhet og kropp? Bare et par tanker jeg har gått med. Er vi alle litt spiseforstyrret?

Anonymkode: 2b373...48a

Vi fikk uendelig tilgang på mat, der mye er kaloririk mat. Noe som betyr at dersom du spiser det du har lyst på uten å tenke, kan du raskt ende opp med å overspise og bli tjukk. Noen har selvsagt sterkere metthetsfølelse enn andre og vil ikke spise seg feite selv om de spiser mye dårlig, men jeg tror nok ikke dette gjelder for majoriteten, da hadde vi ikke sett så sterk vekst i fedme og overvekt. 

Det er heller ikke gitt at du får i deg alt du trenger av næringsstoffer om du spiser det du vil. Det er ikke uvanlig at mang en nordmann får mangel på jern, b12 og annet. Dette gjelder også norske barn. 

Kosthold er vanskelig, spesielt når vi spiser veldig annerledes enn det vi var "ment for". Å spise masse burger og pizza med dårlige råvarer var ikke et valg langt tilbake i menneskets historie. Samt at vi spiser mye mer kaker, drikker mer brus, iste, sukret kaffe enn før, noe bare rike kunne. Sum i sum er dette fedmebomber og bidrar til dårlig helse og overvekt. 

Jeg blir ikke stresset av å tenke kosthold og ha et bevisst forhold til mat, tvert imot gir et bra kosthold mer overskudd og energi, og gjør at jeg føler meg sterkere og friskere. Jeg ligger ikke og tenker over at jeg skulle gått ned 5 kilo til eller blir hysterisk om jeg spiste kun kaker og is en dag. Det er helheten som teller, og jeg ønsker at helheten min skal være jevnt over bra. 

Men jeg merker at mange er raskt ute med å kalle noen hysterisk bare fordi man vil spise masse sunne råvarer. Det blir for meg merkelig. 

Anonymkode: 82b3b...b2b

[AnonymBruker]

Jeg har et elsk og hat forhold til mat. For meg har jeg droppet mat i vanskelige perioder og rast ned 10 kg. Og motsatt, fråtset og gått opp igjen. Spist for å dempe stress/uro. Så kaloritelling er greit. Får i seg det man må og ikke mer

Anonymkode: 8e8cb...4ed

[AnonymBruker]

På 29.1.2020 den 20.30, AnonymBruker skrev:

Tittelen sier vel det meste. Hvor går grensen mellom det å ha et normalt forhold til mat og det å være overopptatt? Har lest en del tråder her inne om både å loggføre alt man spiser, telle kalorier, periodisk faste osv. For ikke å snakke om alle artiklene der ute om ulike dietter, hvordan gå raskt ned i vekt og hva man skal og ikke skal spise. Hva skjedde med det å bare spise for å overleve? Eller det å kunne spise uten å måtte tenke på kalorier, sunnhet og kropp? Bare et par tanker jeg har gått med. Er vi alle litt spiseforstyrret?

Anonymkode: 2b373...48a

Spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse som til syvende og sist ikke handler om kropp,mat etc,det er kun et symptom så svaret på spørsmålet ditt er nei. 

Anonymkode: 6af2e...4df