Hva regnes som «ung» mor?

[Hundemamma97]

Jeg har lenge hatt lyst på barn. Er 23 og føler at det begynner å bli på tide, ihvertfall innen 3 år. Stresser jeg unødvendig? Hva anser dere som ungt? Mange i 25-årsalderen som enda føler seg for unge og vil nyte livet mer, jeg skjønner ikke det. Er det ikke barn og familie som er «meningen» med livet? Og er det ikke greit å få det på stell før som sist? Har noen av dere angret på barn, eller ville valgt annerledes om dere visste hva det innebar å ha barn?

[AnonymBruker]

Jeg er 33 og føler meg som en ung mor. Du definerer selv om du er det eller ikke.

Anonymkode: afc8c...6ff

[AnonymBruker]

Etter ca 28 år, reduseres sjansen for å bli gravid naturlig gradvis. Mange velger utdanning og karriere foran det å få barn (noe som er opp til enhver å bestemme selv). Problemet oppstår når de har oppnådd alt de ønsker, og begynner å nerme seg 40. Da er det gjerne for sent å bli gravid på en naturlig måte. 

Selv fikk jeg mitt første barn da jeg var 18 år. For meg passer det fint da, men vil ikke anbefale det til andre 18 åringer. 

Tenker at det blir opp til hver enkelt par å finne ut av når det passer dem å få barn. Men synes du fremdeles er ung, så ville ikke stresset over å få barn nå, om det ikke ellers ligger til rette for det 🙂

 

-jordmor

Anonymkode: 907bf...28d

[AnonymBruker]

Ja du stresser veldig unødvendig. En ting er om du ønsker barn innen tre år, men du trenger på ingen måte tenke at du må få barn innen tre år. I Oslo er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende over 30 år.

Jeg synes det blir helt feil å tenke at barn er meningen med livet så det er bare å få gjort det liksom. Man skal få barn fordi man ønsker det barnet, og er villig til å omstille og omrokkere på absolutt hele livet sitt for å tilpasse seg barnet. 

Jeg fyller straks 24 år og har en mini på snart 3 mnd, uplanlagt. Jeg angrer overhodet ikke på at jeg fikk han og jeg elsker mammatilværelsen, men skulle jeg valgt fra øverste hylle ville jeg ventet 2-3 år. Fordi jeg kunne tenkt meg å oppleve verden, reise, teste ut tid med kjæresten som ikke er preget av studentøkonomi, fått akkurat den boligen vi ønsker oss osv. Leve livet som fri og frank og bare være meg selv en stund etter studiene. Tror det er ganske uvurderlig å ha gjort det. Andre prioriterer karriere, det er også noe som kan være utfordrende med små barn. Jeg tenker en ung mor er under 25. 

Så jeg ser ingen grunn til å stresse når du er 23 med mindre det har medisinske årsaker (risiko for tidlig overgangsalder etc). Det positive med å få barn tidlig er jo at ungen er stor og jeg kan reise og leve livet når jeg er 40 😅 Men det blir ikke det samme som i 20-årene.

Anonymkode: f8c0d...e2f

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første barn som 24 åring og er veldig glad for det i dag. Jeg er gravid igjen nå og min første er 4 år. Føler jeg kom meg raskt etter fødsel, taklet våkenetter og kolikk på en relativt rolig måte og leste mye om det å ha barn. Fikk etablert gode søvnrutiner og jeg og min mann fikk masse tid sammen på kveldene som var viktigst for meg for å ha det godt, ikke ut å feste og slikt som andre på 25 kanskje ønsker.
 

Så lenge jeg kunne ha kvalitetstid med han på kveldene kjente jeg ikke at jeg manglet noe, og jeg var så mye med venner som jeg selv ønsket. Var jo ute på fest, konserter, festivaler og sånt iblandt, og det var gøy, men syntes ikke det var det som var det store lenger. Det var gøy å se livet gjennom ett barns øyne og det blir bare finere med årene. Å kunne forme ett annet menneske med den du er glad i er ganske fantastisk.
Å reise og oppleve har vi gjort selvom vi har barn, det trenger ikke være en hindring, selvom barn selvfølgelig er dyrt og man må ha økonomi til det. Vi har også vært veldig heldig med ett godt nettverk med masse familie som ofte har spurt om å få passe sønnen vår, og det har han også syntes har vært stas og fungert. Det er jo viktig å tenke på om du selv har det, eller blir stående mer alene.

Også veldig viktig at du føler partneren din er riktig, man er helt avhengig av hverandre og av å ha det godt sammen, samarbeide bra og trives i hverandres selskap. Før vi fikk barn var han den jeg alltid ringte og ville tilbringe tid med. Vi satt i timesvis og pratet og pratet og hadde det morro før vi fikk barn, og fortsatte med det etter vi fikk barn. Før var det oftere en fest og hjem til hverandre enn etter barn, men hovedsaken var at vi var sammen og hadde det gøy i hverandres selskap, det har ikke forandret seg, selvom det sjeldnere er fester. Å sitte hjemme og dele en flaske vin og spille spill, snakke om livet, det er minst like fint som å være ute med en haug andre folk. Jeg er også en person som liker hverdagene og er ikke den som bare «gleder seg til fredag». Har en jobb og en utdanning jeg føler er veldig riktig for meg og som gir meg masse, en helt egen identitet som er uavhengig av meg som mamma og kjæreste. Det er nok også viktig. 

Så er det heller ingen selvfølge at man får friske barn, så har du noe du virkelig vil gjøre imens du er ‘fri og frank’, gjør det! Tror det er viktig å riste fra seg litt. Jeg har hatt perioder hvor jeg følte jeg «gav fra meg» friheten for tidlig i livet, men det er tanker som jeg ikke har følt særlig lenge på. Jeg kan gjøre hva jeg vil, men velger somregel å være hjemme med min familie. 

Anonymkode: 96843...877

[Krok1]

Om barn og familie er målet for deg så bør jo det være målet ditt, uavhengig av hva andre mener. 

Jeg synes folk som vil ha barn generelt venter for lenge. Har så mange rundt meg som har vært gjennom langtidig prøving og det vonde som følger med det, og flere av dem har ikke nådd målet. I våre dager er det mange som fremstiller det som uproblematisk å bli gravid etter 35, men det er det ikke. Påpeker: om man er sikker på at man mener at barn og familie er det viktigste. 

Samtidig er jeg sjeleglad for at jeg ikke ble gravid som 22, da jeg desperat ville det. 

Det skjer ekstremt mye i tjueårene. Sørg ihvertfall for at livet er relativt stabilt, at du er trygg og komfortabel med partner, at dere har relativt like verdier, er enige om det grunnleggende for deres felles liv - økonomi, barneopdragelse og sånt. 

Det er aldri noe perfekt tidspunkt å få barn på. Det er fordeler og ulemper med alle perioder. 

Jeg har gått gjennom massive endringer i meg selv under og etter 2.avangerskap, og det har ordnet seg fint, med støtte av god partner

Har ærlig talt tenkt mange ganger, at det kanskje hadde vært lettere om jeg ikke hadde fått 2.( Pga helse har jeg ikke den kapasiteten jeg skulle ønske meg.). Men jeg er veldig glad for at de 2 har hverandre, og jeg elsker dem over alt i verden, og det vet de. 

 

[AnonymBruker]

Tror det i stor grad styres av ytre påvirkninger som miljø. For meg er mødre under 25 veldig unge, de under 30 er unge.

 

men nå bor jeg i Oslo, i mitt miljø ellef omgangskrets har utdanning og karriere vært første prioritet før noen ønsker sette barn til verden. Det er også normen blant oss å gifte seg før barn. 
 

all denne etableringen er svært kostbar, det trekker nok årene for «normalen» vår betraktelig opp. 

Anonymkode: 678db...898

[Neteas]

Var 19 når jeg fikk første, 22 med mellomste og 24 med nr tre. Så ikke på meg selv som ung mor 🙈 Eldste er snart 19, og jeg er 38.. Hadde datteren min fått barn nå ville jeg sett på det som ungt, så jeg vet ikke 😆

Du rekker å forberede deg en god del mentalt i graviditeten. Resten av stien blir til når man går. Pass på mens du er ung og har helse til det. Man kjenner ikke fremtiden. 
Jeg angrer ikke. For et par år siden ble jeg kreftsyk og steril pga behandlingen. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 33 og føler meg som en ung mor. Du definerer selv om du er det eller ikke.

Anonymkode: afc8c...6ff

😂 Jeg er 35 og føler meg for gammel til flere barn. Har to og det er meer enn nok. Er vel ca. 10 år igjen til overgangsalderen 😅 

Anonymkode: 6c810...8ab

[AnonymBruker]

Tenker at det blir definert av omgangskretsen. 

I min venninnegjeng ble alle mor etter fylte 35. På jobben vet jeg ikke om noen under 30 som har barn. Så i begge disse tilfellene blir jo under 30 sett på som ungt. 

I andre miljøer er det imidlertid vanlig å få barn veldig tidlig. Og da er du plutselig gammel mor om du får barn i 30 årene. 

Anonymkode: 7da1d...92c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at det blir definert av omgangskretsen. 

I min venninnegjeng ble alle mor etter fylte 35. På jobben vet jeg ikke om noen under 30 som har barn. Så i begge disse tilfellene blir jo under 30 sett på som ungt. 

I andre miljøer er det imidlertid vanlig å få barn veldig tidlig. Og da er du plutselig gammel mor om du får barn i 30 årene. 

Anonymkode: 7da1d...92c

Barn etter 35, føler de seg ikke gamle? 😅 Tydeligvis ikke. Aner ikke hvorfor, men jeg føler at jeg drar på årene i en alder av 35. Føler meg som 40 🙈

Anonymkode: 6c810...8ab

[AnonymBruker]

Ung mor er 16-17 år

Anonymkode: 192c8...625

[AnonymBruker]

Ung mor er 16-20, normal alder å få barn 21-36, eldre mor over 36. Dette er det som er vanlig å beregne, feks over 36 er det ekstra oppfølging på sykehuset på grunn av alder (så jeg sier ikke at dere er gamle). 

Var selv 23 når jeg fikk første, 25 med andre. Passet meg perfekt, har møtt mannen i mitt liv og kunne ikke tenkt meg barn med andre enn han. Har ikke noe behov for ut på sprell, ser ikke gleden av det. Alltid ønsket meg familie så for meg ble det riktig. 

Om alt ligger til rette for det, dere har et stabilt forhold og økonomi så dere greier dere og dere ønsker barn, så kjør på leste en gang at kroppen er på topp for å føde når en er 25, så du er jo innenfor. 

Anonymkode: be4e9...d80

[Gjest UglerIMosen]

Var 24 med første. 26 med andre. Aldri følt meg som ei ung mor, men det handler jo egentlig ikke om alder. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter ca 28 år, reduseres sjansen for å bli gravid naturlig gradvis. Mange velger utdanning og karriere foran det å få barn (noe som er opp til enhver å bestemme selv). Problemet oppstår når de har oppnådd alt de ønsker, og begynner å nerme seg 40. Da er det gjerne for sent å bli gravid på en naturlig måte. 

Selv fikk jeg mitt første barn da jeg var 18 år. For meg passer det fint da, men vil ikke anbefale det til andre 18 åringer. 

Tenker at det blir opp til hver enkelt par å finne ut av når det passer dem å få barn. Men synes du fremdeles er ung, så ville ikke stresset over å få barn nå, om det ikke ellers ligger til rette for det 🙂

 

-jordmor

Anonymkode: 907bf...28d

Rapportert. 

Anonymkode: 2e98d...569

[Brunhilde]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er 33 og føler meg som en ung mor. Du definerer selv om du er det eller ikke.

Anonymkode: afc8c...6ff

Men du er jo ikke en ung mor, du er godt voksen. 

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Brunhilde skrev:

Men du er jo ikke en ung mor, du er godt voksen. 

 

Eller nesten middelaldrende. 

Anonymkode: 6c810...8ab

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rapportert. 

Anonymkode: 2e98d...569

Hva var galt med dette innlegget? Skjønte ikke helt. 

Anonymkode: 6c810...8ab

[Perle]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva var galt med dette innlegget? Skjønte ikke helt. 

Anonymkode: 6c810...8ab

Ab utgir seg for å være helsepersonell.

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 23, følte meg ikke som en «ung mor». Jeg tenker under 20. Fikk mitt andre barn da jeg var 25, og er glad jeg fikk dem i den alderen jeg gjorde.

Anonymkode: f8180...7d1