AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #1 Skrevet 23. januar 2020 Jeg har et kjempestort problem.. Jeg har en 8 år gammel chihuahua/kleinspitz blanding (sa de, jeg tror heller det er chihuahua og schipperke, men det er en annen sak) som jeg dessverre, som ung og dum, oppdro som babyen min. Han har med årene bare blitt mer og mer usikker og nervøs type, han bjeffer konstant på hver bil som kjører forbi, han utagerer mot fremmede, syklist, biler - ja, dere skjønner tegninga. Ikke nok med det nytter det ikke snakke til han lenger. Før kunne jeg be han gå på plass og han løp fornøyd og flink inn i buret sitt. Nå knurrer han mot meg hver gang jeg gir han instrukser og han kan også glefse hvis jeg tramper mot han eller lignende for å markere instruksen. At jeg ikke har vært flink nok med han + at han er en dominant, usikker og nervøs kar har vært en dårlig kombo. Det har som sagt blitt verre med årene. Han fikk som 3 åring patellaluksasjon (men er sjeldent plaget av dette nå) og en episode med polyartritt noe som har gjort at han er veldig nervøs for labbene sine. Vi har vært hos veterinær i senere tid, faktisk flere, men de finner ikke noe galt og mener det kan være psykisk. Problemet er nå at vi fikk en sønn for noen måneder siden. Han var snill og grei i starten, men nå som mini er mer aktiv byr det på utfordringer. Jeg prøver så godt jeg kan og holde de fra hverandre, men hadde en episode for kort tid siden hvor bestefar var på besøk og begge på gulvet hvor mini var nær (han la seg ikke på de eller noe) forlabben til hunden og den svarte med å glefse etter den. Etter dette har han blitt mer «aggressiv» og kan finne på å glefse forsiktig (hvis noe heter det) når jeg løfter mini opp fra gulvet osv. Jeg er redd for at det en dag skal gå skikkelig galt og jeg er rådvill.. Har nå leid inn en atferdsspesialist som siste håp. Er jo glad i han, men er redd at avlivning er det beste for oss. Man kan vel ikke omplassere en slik hund? Har du noen forslag til andre løsninger, hva ville evt du gjort? Anonymkode: 3137a...936 2
Badesåpe Skrevet 23. januar 2020 #2 Skrevet 23. januar 2020 Hadde du vært alene hadde jeg sagt hundetrener. Men med baby i hus, så skal det et halvt sekund til før noe skjer. Med barn i hus tuller man ikke rundt med usikre hunder. Omplassèr til erfarne folk, eller avlive. 11
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #3 Skrevet 23. januar 2020 Det finnes muligheter for å omplassere han til erfarne hudefolk som kan ta på seg «problemhunder». For det er ikke mye som skal til før bikkja sitter i ansiktet på babyen når den viser så klare tegn på at den ikke liker dette lille vesenet som har kommet i hus. Hunden virker utrolig nervøs, å da hjelper det hvertfall ikke å trampe i gulvet til den, han blir jo bare mer usikker og knurrer for å si ifra om at dette er noe han ikke liker. Veldig bra at du skal få inn en spesialist, men inntill da bør du holde baby og hund separert Anonymkode: 02ff7...12f 6
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #4 Skrevet 23. januar 2020 Nå liker ikke jeg hunder, så hadde ikke tatt meg en halv kalori å få kompisen min med hagla på besøk nei. Hva skal folk med dyr de ikke kan behandle «som en baby» uten at de blir aggressive? Jeg behandler kattene mine som de babyene de tror de er og de er ikke aggressive. Hunder altså. Anonymkode: 23f2f...8f4
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #5 Skrevet 23. januar 2020 De som har hund, skal jo ha en god buffer på rundt 100000 kr til rådighet. Dette til å dekke utgifter i forbindelse med skader av fysisk og psykisk art hos hunden de har. Jeg ville brukt de pengene til å ta han med til en som kan lære hunden av med dette. En skikkelig dyktig hundeekspert. Å avlive sin elskede hund, sier jo mer om eieren enn noe annet. Da har du nok aldri vært skikkelig glad i hunden. Avliving er bare for hunder som det ikke finnes håp for, og man har prøvd alt og det er skadelig for hunden eller menneskene rundt selv å la den leve videre. Anonymkode: 69acb...b57 7
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #6 Skrevet 23. januar 2020 17 minutter siden, AnonymBruker said: Nå liker ikke jeg hunder, så hadde ikke tatt meg en halv kalori å få kompisen min med hagla på besøk nei. Hva skal folk med dyr de ikke kan behandle «som en baby» uten at de blir aggressive? Jeg behandler kattene mine som de babyene de tror de er og de er ikke aggressive. Hunder altså. Anonymkode: 23f2f...8f4 Nå tror jeg enkelte hunderaser er mer utsatt for å bli utrygge og aggressive etterhvert som de blir gamle. Jeg kan snu på flisa og si at jeg ikke liker katter, fordi de bare liker sine egne ting. De lyder ikke instruksjoner, isåfall ikke i nærheten av hva en hund er i stand til. Anonymkode: 69acb...b57 1
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #7 Skrevet 23. januar 2020 Jeg ville ha prøvd omplassering først. For en så usikker og redd hund er ikke trygt å ha med et lite barn. Anonymkode: f23e4...d53 3
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #8 Skrevet 23. januar 2020 38 minutter siden, AnonymBruker skrev: De som har hund, skal jo ha en god buffer på rundt 100000 kr til rådighet. Dette til å dekke utgifter i forbindelse med skader av fysisk og psykisk art hos hunden de har. Jeg ville brukt de pengene til å ta han med til en som kan lære hunden av med dette. En skikkelig dyktig hundeekspert. Å avlive sin elskede hund, sier jo mer om eieren enn noe annet. Da har du nok aldri vært skikkelig glad i hunden. Avliving er bare for hunder som det ikke finnes håp for, og man har prøvd alt og det er skadelig for hunden eller menneskene rundt selv å la den leve videre. Anonymkode: 69acb...b57 Hvis du hadde lest hele innlegget hadde du sett at jeg allerede har tatt kontakt med en atferdsspesialist... Anonymkode: 3137a...936 3
CabinCruiser Skrevet 23. januar 2020 #9 Skrevet 23. januar 2020 57 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nå liker ikke jeg hunder, så hadde ikke tatt meg en halv kalori å få kompisen min med hagla på besøk nei. Hva skal folk med dyr de ikke kan behandle «som en baby» uten at de blir aggressive? Jeg behandler kattene mine som de babyene de tror de er og de er ikke aggressive. Hunder altså. Anonymkode: 23f2f...8f4 Jeg liker ikke folk som ikke liker hunder, så hadde ikke tatt meg en halv kalori å få de kasta ut av huset mitt. 10 1
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #10 Skrevet 23. januar 2020 Nå liker ikke jeg denne rasen, så jeg ville aldri hatt den i hus. Men om jeg hadde en annen hund jeg var glad i, ville jeg snudd alle mulige stener, for å finne en løsning. Anonymkode: 53da4...166 1
Myrmica Skrevet 23. januar 2020 #11 Skrevet 23. januar 2020 Omplassering. Hunden bør ikke måtte bøte med livet fordi eier ikke evner å lese signalene dens eller trene den på riktig måte. Mye av det du beskriver er tegn på en usikker hund, har den ikke fått riktig oppfølging kan slik usikkerhet fort bli verre. Den er ikke slem eller ondsinnet, og antagelig ikke aggressiv. Prøv å finne et godt hjem til hunden. Det er vondt å gi fra seg noe så kjært som en hund, men det kan kanskje gjøre livet lettere for dere begge, og ikke minst er det bedre for barnet ditt. 8
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #12 Skrevet 23. januar 2020 Hunden skal også ha ett meningsfullt smerteløst liv. Hunder går ikke rundt og er sure og aggressive uten grunn. Er den for det meste fungerende, omplasser. Er den stressa usikker og redd for poter og kropp, avliv. Anonymkode: a43ae...d88 4
Gjest Warrior Skrevet 23. januar 2020 #13 Skrevet 23. januar 2020 Er ikke et hundeliv mer verdt for deg? Jada hunden sliter med noe, avliv. Er jo mennesker som bestemmer om andre dyr får leve.. Blir vel snart sånn med mennesker også. Noen sliter psykisk.. AAVLIV!!
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #14 Skrevet 23. januar 2020 1 time siden, Warrior skrev: Er ikke et hundeliv mer verdt for deg? Jada hunden sliter med noe, avliv. Er jo mennesker som bestemmer om andre dyr får leve.. Blir vel snart sånn med mennesker også. Noen sliter psykisk.. AAVLIV!! Jo, men sønnen min er mer verdt. Jeg vil helst ikke påføre han skader eller arr som følger han resten av livet. Jeg elsker hunden min, men jeg kan ikke sammenligne det med å avlive et menneske og hvis du gjør det bør du ta deg en tur til legen:))) Anonymkode: 3137a...936 5
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #15 Skrevet 23. januar 2020 Ja, jeg ville avlivet den. Dersom den er så usikker som jeg får inntrykk av, så har den det vondt. Psykisk smerte er like reelt som fysisk, selv for hunder. Du nevner også fysiske plager, og det vil sannsynligvis bli verre nå som den begynner å bli gammel. Måtte ta det tunge valget selv for ett par år siden. Det absolutt vanskeligste valget jeg har tatt, men jeg vet at det var det beste for alle. Anonymkode: 00f66...98c 2
Gjest Warrior Skrevet 23. januar 2020 #16 Skrevet 23. januar 2020 53 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jo, men sønnen min er mer verdt. Jeg vil helst ikke påføre han skader eller arr som følger han resten av livet. Jeg elsker hunden min, men jeg kan ikke sammenligne det med å avlive et menneske og hvis du gjør det bør du ta deg en tur til legen:))) Anonymkode: 3137a...936 Du trenger ikke ta livet av hunden for å beskytte sønnen din. Hundeliv er faktisk verdt noe det også.
xinnia Skrevet 23. januar 2020 #17 Skrevet 23. januar 2020 Som hunde eier selv er jeg mer opptatt av at hunden skal ha god livskvalitet enn lengden på livet- det virker ikke som at hunden din akkurat nå har god livskvalitet. I tillegg har du babyen å ta hensyn til - så om du ikke kjenner noen som du VET hunden er trygg og kan trives hos, ville jeg nok sterkt vurdert avliving. Da vet du ihvertfall at hunden ikke lenger plages. Hadde aldri vurdert omplassering til random folk av en hund med den alderen og de problemene som beskrives her. 2
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2020 #18 Skrevet 24. januar 2020 Hadde det vært en større hund så ville jeg vært mer skeptisk, men det er mer begrenset hvor mye skade en så liten hund kan gjøre. Dette er klassiske tegn på en hund som ikke har blitt lest og forstått, noe dessverre veldig mange mindre hunder ikke blir og dermed må de gjøre utfall for å holde folk og fe unna da de har forstått at språket (dempende signaler) ikke fungerer. Hunder trenger en trygg leder i den forstand at de har en de stoler på slik at de slipper å ta sine egne avgjørelser, det er mye ansvar i hodet på en liten hund. Ser at du er fullt klar over hvor problemet ligger og at oppdragelsen ikke var bra, så skal ikke si noe på det, veldig bra at du innser det. Tror hunden må få respektert grensene sine i første omgang. Hadde en bekjent tidligere som eide en chichuaha, hun hadde ikke noe kunnskap om hundepsykologi og hunden ble omtrent ødelagt. Det var mye kjefting, og mye pressede situasjoner for den stakkars lille hunden. Eksempel er at hun skreik til den hver gang den nærmet seg veien, og løp bort når den frøys til, bøyde seg over den og tok tak i han for det var jo slik man gjorde med mindre hunder, de trenger jo ikke den samme respekten som de store for de er jo bare å plukke opp. Den ble aldri respektert, den ilte til buret sitt hver gang det var noe, plutselig fikk den nok og etter det så klarte den endelig å få frem at den ville være i fred i pressede og stressede situasjoner og den beit hver gang noen nærmet seg, fordi det var den eneste måten den kunne få frem at den ville være i fred. Han ble så mye bedre i et nytt hjem med hundevante folk, han begynte å leke og beit aldri lenger fordi de nye eierne forsto språket hans. Han gikk fra å være en angstklump til å virkelig blomstre. Han var også godt voksen, så det er absolutt mulig! Men legg fra deg det å f.eks skremme han ved å trampe mot han for å gjøre deg forstått, det fører ikke noe godt med seg og den vil bare bli mer usikker og redd for deg. Og dominant er i de aller fleste tilfeller usikkerhet og frykt. Ville absolutt omplassert til noen som har god erfaring med hund etter å ha fått hjelp hos adferdspesialist, fremfor å avlive. Anonymkode: bc21a...d22 8
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2020 #19 Skrevet 24. januar 2020 8 timer siden, AnonymBruker skrev: De som har hund, skal jo ha en god buffer på rundt 100000 kr til rådighet. Dette til å dekke utgifter i forbindelse med skader av fysisk og psykisk art hos hunden de har. Jeg ville brukt de pengene til å ta han med til en som kan lære hunden av med dette. En skikkelig dyktig hundeekspert. Å avlive sin elskede hund, sier jo mer om eieren enn noe annet. Da har du nok aldri vært skikkelig glad i hunden. Avliving er bare for hunder som det ikke finnes håp for, og man har prøvd alt og det er skadelig for hunden eller menneskene rundt selv å la den leve videre. Anonymkode: 69acb...b57 Hvorfor i all verden skal hundeeiere ha en buffer på 100000 mener du? Hørt om forsikring eller? Kjenner ingen hundeeiere med 100000 kr på kontoen bare sånn i tilfellet... Anonymkode: b0d1c...a3d 5
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2020 #20 Skrevet 24. januar 2020 14 timer siden, AnonymBruker skrev: De som har hund, skal jo ha en god buffer på rundt 100000 kr til rådighet. Dette til å dekke utgifter i forbindelse med skader av fysisk og psykisk art hos hunden de har. Jeg ville brukt de pengene til å ta han med til en som kan lære hunden av med dette. En skikkelig dyktig hundeekspert. Å avlive sin elskede hund, sier jo mer om eieren enn noe annet. Da har du nok aldri vært skikkelig glad i hunden. Avliving er bare for hunder som det ikke finnes håp for, og man har prøvd alt og det er skadelig for hunden eller menneskene rundt selv å la den leve videre. Anonymkode: 69acb...b57 Å hvilken lov er det som sier at de SKAL ha en så stor buffer? 😂 hørt om forsikring? Anonymkode: 02ff7...12f 4
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå