AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #1 Skrevet 23. januar 2020 Er det mange der ute som ser på sin arbeidssituasjon som uutholdelig? Min er i allefall det. Det eneste jeg ønsket meg var en jobb, så fikk jeg det og nå vil jeg ikke lenger ha den. Jeg søker stadig etter nye muligheter, men de finnes sjelden og jeg får de aldri her jeg bor på et lite sted langt utenfor allfarvei med lite jobber og med familie med små barn og mann er det ikke lett😞 Jeg har tidligere jobbet på steder der ting var mer ordentlig, jeg trivdes veldig godt og ble satt pris på og tatt vare på, men disse var kun kortvarige vikariater ( i en by). Nå har jeg en heltids stilling +, men på grunn av veldig uordentlige forhold og dårlig behandling vil jeg slutte snarest. Det er synd. fordi jeg føler jeg kunne ha trives og gjort en fantastisk jobb, men det kan jeg ikke der jeg jobber. Årsaken til dette er etter min mening dårlig øverste ledelse i selskapet. Lederene virker ikke til å bry seg om oss ansatte (og andre mellomledere), man får så å si aldri ros eller positiv feedback for noe som helst, kun kritikk og det er mange som opplever, det verste er at jeg føler at spesielt min jobb saboteres av ledelsen fordi de ikke bryr seg om og vil ha minst mulig investert i min sektor. På grunn av dette får jeg veldig store problemer å hanskes med som jeg ikke lenger orker rett og slett. Når jeg ber om støtte, får jeg stort sett kverulant argumentering mot meg eller uengasjerte irriterte ledere som ikke syns vi skal bruke tid eller penger på det som er viktig på mitt felt. Det er også svært ubehagelig fordi jeg blir oversett av ledelsen når det kommer besøkende jeg i andre normale selskaper ville ha fått hilst på og snakket med, istedet tar de besøket med seg for å hilse på en annen person i selskapet som tidligere hadde min stilling, men som ikke lenger jobber i min sektor, denne personen ga opp min stilling for lenge siden og vil ikke være i nærheten av å røre på mitt ansvar. Denne personen er kanskje av det kaliberet som ønskes i min stilling i dag: En som ikke bryr seg så mye og er ikke særlig flink. Men han vil ikke ha min stilling dessverre. Grunnen til at de ignorerer meg og lar folk hilse på han er nok sannsynligvis alder og kjønn. Dessverre har den øverste ledelsen ansatt noen som er engasjert og vil gjøre en god jobb, men denne personen orker ikke mer 😞 Jeg har fått helt angst og føler meg kvalm med tanke på å dra på jobb nå. Jeg vet at min øverste leder bare har noen i min stilling fordi han må det, men ellers har han ikke respekt for fagfeltet i det hele tatt og det viker som han syns det er noe tullball. Det som er også fryktelig urettferdig er at den personene som ikke lenger vil ha min stilling kan stort sett gjøre hva han vil hele dagen lang. Han får samme respekt som om han fortsatt hadde min stilling og blir spurt fag spørsmål... mens jeg blir oversett og sitter med all ansvar og må ta kjipe beslutninger og diskusjoner. Jeg vil også ha en sånn jobb, komme inn gjøre det letteste med det minste ansvaret og i tillegg være den som folk blir introdusert til, men jeg har heller som sagt de kjipe vanskelige beslutninger og avgjørelser, diskusjoner og krangler, i tillegg til sannsynligvis lavere lønn enn han uten ansvar. Jeg får ikke den støtten jeg trenger, problemene bare hoper seg opp og blir til noe som føles som et enormt fjell. Jeg er dessuten helt alene i min sektor i et ganske stort firma, jeg har bedt om at det ansettes flere, men det er ikke ledelsen villige til å diskutere på dette tidspunktet. I stedet har de ansatt enda flere på en annen sektor der de heller vil investere men der behovet ikke var like stort som på min. Jeg ber til Gud at jeg snart finner ny jobb, jeg er på det punktet at selv om jeg har høy utdannelse, så vil jeg faktisk heller jobbe som renholder enn dette. Lurer på om det er vanskelig å få jobb som renholder eller butikkmedarbeider når man har erfaring som leder i en sektor. Blir kanskje sett på som rart at man søker den typen stillinger? Jeg ser ikke at ting er på vei til å bli bedre for meg. På grunn av situasjonen blir jeg bare mer og mer uhyggelig å ha med å gjøre og arbeidsplassen blir mer og mer uhyggelig. Jeg har full støtte og respekt fra majoriteten av de vanlige personene som jobber på plassen, bare problemer med lederne. Jeg har også hørt t man må være veldig forsiktig med sjefen i selskapet fordi han har mange gode advokater og han kan ruinere en, dette fra en annen langtids ansatt ( hvor korrekt dette ryktet er er vanskelig for meg å si), men man får jo mange betenkeligheter. Mange er redd på arbeidsplassen for å ta opp ting, i frykt for å miste jobben. Det er jo mulig at det bare er sånn på alle norske arbeidsplasser og at jeg er den som må "våkne" til at ingen har det fint på jobb, spesielt om man har en ansvars stilling. Jeg er er så lei av den dårlige håndteringen at jeg vet ikke mitt arme råd. Det er iallefall ikke for meg dette, men hvordan jeg kan få en like god avtale, som han uten ansvar... mindre ansvar og høyere lønn. Det er nok ikke et tilbud som er på bordet for meg. 😞 Er dette kjent for noen? Er det slik mange faktisk har det? Anonymkode: 69f27...ebf
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #2 Skrevet 23. januar 2020 Først ville jeg tenkt gjennom om ikke NOE av dette er din feil på noe som helst vis. Tenk nøye gjennom det og vær realistisk. Dersom du lander på at «jeg kunne gjort x og y og z bedre, og dette ville gått seg til om jeg hadde lettere for sånn&slik» så er sjansen stor for at du jobber i et møkkafirma, og at situasjonenvil bedre seg et annet sted. Da må du finne en annen jobb, som du påpeker. Om nødvendig ved å pendle, om du mener alvor med yrkesvalget. Dersom du etter nøye overveielse kommer til at du har null skyld - da må du jobbe med deg selv. Da er sjansen stor for at du ryker opp i samme trøbbel i neste jobb. Og jobben etter der. Fordi da tyder mye på at en ikke uvesentlig del av problemet sitter på din kontorstol i arbeidstida. Så først realisme. Og så enda mer realisme. Bor du på et lite sted og har gjort et yrkesvalg som ikke finnes der må du pendle inntil du skaper deg din egen arbeidsplass. Og du visste jo veldig godt både det og at endel arbeidsplasser er helt rævva da du tok utdannelsen, så situasjonen din er helt som forventet. Du må bare iverksette plan b. Eller c. Eller d. Du har dem, det har jeg troa på. Noe annet ville nemlig vært uansvarlig (og det passer seg jo ikke i en stilling med ansvar). Anonymkode: fd5e9...8ae
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #3 Skrevet 23. januar 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Først ville jeg tenkt gjennom om ikke NOE av dette er din feil på noe som helst vis. Tenk nøye gjennom det og vær realistisk. Dersom du lander på at «jeg kunne gjort x og y og z bedre, og dette ville gått seg til om jeg hadde lettere for sånn&slik» så er sjansen stor for at du jobber i et møkkafirma, og at situasjonenvil bedre seg et annet sted. Da må du finne en annen jobb, som du påpeker. Om nødvendig ved å pendle, om du mener alvor med yrkesvalget. Dersom du etter nøye overveielse kommer til at du har null skyld - da må du jobbe med deg selv. Da er sjansen stor for at du ryker opp i samme trøbbel i neste jobb. Og jobben etter der. Fordi da tyder mye på at en ikke uvesentlig del av problemet sitter på din kontorstol i arbeidstida. Så først realisme. Og så enda mer realisme. Bor du på et lite sted og har gjort et yrkesvalg som ikke finnes der må du pendle inntil du skaper deg din egen arbeidsplass. Og du visste jo veldig godt både det og at endel arbeidsplasser er helt rævva da du tok utdannelsen, så situasjonen din er helt som forventet. Du må bare iverksette plan b. Eller c. Eller d. Du har dem, det har jeg troa på. Noe annet ville nemlig vært uansvarlig (og det passer seg jo ikke i en stilling med ansvar). Anonymkode: fd5e9...8ae Hvis dette er min feil, så vil jeg ikke ha denne jobben. Da overgår det mine evner og det jeg klarer. Noen andre kan ta over. Når det er sagt, så er det to andre som har gitt opp før meg og de vil ikke røre min stilling, så jeg er ikke alene. Jeg får stor forståelse fra de om min situasjon. Anonymkode: 69f27...ebf
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #4 Skrevet 23. januar 2020 Det er forferdelig det du opplever, TS, så full sympati der. Dette viser i praksis hvordan man kan miste jobben idag. På papiret har man "sterkt stillingsvern", men i praksis har vi latt sjefene og ledere altfor mye makt som ansatte. Og noen idioter av noen ansatte har også stemt på høyrevridde partier som ellers elsker ledere og arb."givere", og mener at alle ansatte skal alltid og til enhver tid bare bøye seg fremover for den store Guden, som heter "lederen". Noe av denne "sykdommen"i samfunnet vi har nå for tiden gjenspeiles nettopp i dette med at det å være ansatt ser de "ambisiøse" ned på og vi har fått en totalt virkelighetsfjern generasjon mennesker der alle ønsker å "sjefe" omtrent. 90%+. Dette er uholdbart og da får man slike arbeidsplasser som det du har, der "ledere spiser" både hverandre og ellers de "under seg". Dette her kommer ikke til å ende godt samfunnsmessig, om vi ikke begynner å sette pris på ansatte og arbeids- og middelklassen nok en gang. Samtidig må vi øke det reelle stillingsvernet for vanlige mennesker. Når man ser på din situasjon, så ser man at stillingsvernet ikke fungerer. Du blir fortalt at det er bare å "finne seg en ny jobb". Med andre ord, eksisterer det effektive måter å "strenge deg og dine muligheter helt av", og det er det de gjør nå. I andre land kunne man saksøkt firmaet, men jeg tror ikke at man kan det i Norge (uten at jeg skal være helt sikker), men dine muligheter i jobben blir helt strupet, og du motarbeides systematisk på alle plan, så du har egentlig ikke noe annet valg enn å slutte, men prøv først å finne en annen jobb. Jeg hater å anbefale at du skal slutte, for jeg er veldig pro-fagforening, og at ansatte skal ha makt, men vi har dessverre en regjering som ikke er på de ansatte sin side, ei heller er de på de "mishandlede" sin side. Du blir på en måte mishandlet i den stillingen du er i. Så det er sånn de kvitter seg med folk i jobben, og det er ved å kjøre en slik brutal linje mot deg som det de gjør nå. Slik at man knekker til slutt. Så den plassen du er i nå er helt dødfødt. Tipper at disse personene heller ikke kommer til å være en veldig god muntlig referanse for deg, og å jobbe en plass hvor man blir mishandlet slik - det er svært vanskelig altså. Jeg hadde dog krevd å få en veldig god om bred / omfattende attest fra bedriften. Jeg hadde insistert hardt på det. Så har du det skriftlig. Men det er tydelig at du ikke har noe fremtid der, dessverre, når du har en ledelse mot deg. Det sier også det meste om denne bedriften du jobber ved. Hvis det er slik de behandler ansatte, så er det virkelig kritikkverdig. Men som sagt, det beste er å prøve å finne seg noe annet å gjøre - også for din egen psykiske og fysiske helse og velvære. Det må du aldri ignorere. Anonymkode: c420a...1b3 1
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #5 Skrevet 23. januar 2020 Det er mange dårlige ledere ute og går, men samtidig er min erfaring at det er mange dårlige arbeidstakere der ute også. Jeg har selv noen kolleger som mener alt som er galt i bedriften er pga ledere, det er ledernes skyld at de ikke har det utstyret de vil ha, de folkene de ønsker seg, den hverdagen de ønsker, de oppgavene de ønsker osv. Problemet er bare at for majoriteten av ansattgruppen er det ikke ledelsen som er problemet, det er de negative folkene som er misfornøyd med det meste som er problemet. Sikker på at du ikke er en sånn? Hvis du virkelig mener du ikke kan gjøre noe for å bedre situasjonen så må du jo bare stå på for å få en annen jobb, evt søke lenger unna enn det du gjør nå. Anonymkode: 95334...51c
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #6 Skrevet 23. januar 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Det er mange dårlige ledere ute og går, men samtidig er min erfaring at det er mange dårlige arbeidstakere der ute også. Jeg har selv noen kolleger som mener alt som er galt i bedriften er pga ledere, det er ledernes skyld at de ikke har det utstyret de vil ha, de folkene de ønsker seg, den hverdagen de ønsker, de oppgavene de ønsker osv. Problemet er bare at for majoriteten av ansattgruppen er det ikke ledelsen som er problemet, det er de negative folkene som er misfornøyd med det meste som er problemet. Sikker på at du ikke er en sånn? Hvis du virkelig mener du ikke kan gjøre noe for å bedre situasjonen så må du jo bare stå på for å få en annen jobb, evt søke lenger unna enn det du gjør nå. Anonymkode: 95334...51c Er det din erfaring det ja... vel det er ikke min erfaring, hva annet kan jeg si. Som sagt har jeg gode referanser fra andre arbeidsforhold der jeg blir omtalt som en positiv og god kollega. Jeg har aldri vært bort i slik nedbrytende atmosfære som der jeg er nå. Har jobbet der i flere år og ikke hatt et eneste medarbeidersamtale. Ingen som spør meg hvordan det går eller tar seg tid til å snakke med meg med mindre ting er så ille at jeg ber om det. Når jeg blir ordentlig trist og snakker med sjefen så lover han lønnspålegg, noe jeg likevel aldri får. Det forventes bare at vi skal gå rundt på lykkepiller smilende selv om vi får lite interesse og respekt. Faktisk er det en vits i bedriften at medarbeiderne sier til hverandre at du må ta sterkere lykkepiller og spør hverandre hvilken piller de går på og at de kanskje bør skifte piller. Anonymkode: 69f27...ebf 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå