Introvert mann?

[AnonymBruker]

Dater en introvert mann. Jeg er også introvert, men tenker ikke mer på det enn at jeg vet at alenetid er da jeg lader. Har jo en vennekrets og trener, sykler, drar på konserter etc.

Får inntrykk av at han er mest alene. Det virker i grunn som om han kun er hjemme på fritiden.

Vi har vært mye hos han, og han ofte veldig stille. Han svarer i enstavelsesord. 

Jeg har tenkt han sikkert åpner seg mer jo fkere dater, men det er tilsynelatende ikke tilfellet.

Jeg er redd dette blir for kjedelig. 

Noen med erfaring?

Vil dette fungere?

Anonymkode: cc993...6e6

[Jessic_a]

Jeg er også sammen med en introvert. Det kan faktisk gå flere timer før vi snakker sammen 😅 Men vi er veldig trygge på hverandre og tar aldri den andres stillhet som avvisning. Det er også deilig med en rolig mann 

[annebanane]

. 

Endret 21. september 2025 av annebanane

[AnonymBruker]

2 timer siden, Moonwalker skrev:

Det handler ikke særlig om intro/ekstrovert her, men grad av inn- og utadvendt person. Det kan bli veldig tungt i lengden når du allerede nå merker at du ikke får særlig ut av han. 

Ja. Han mente bestemt å være introvert. Jeg tror han blander det med å være innadvendt. I løpet av de  måneden vi har datet, har han ikke funnet på noe med andre enn meg ( verken familie eller kompiser), men når han er sammen med meg, er det som om han ikke er helt tilstede.

Når jeg spør hva han har gjort de dagene vi ikke er sammen, skjlnner jeg at det går i fotball på tv, spill på nettbrett og bøker. Jeg liker ingen av delene. Jeg trenger å lufte tanker, altså en god samtale. Tenker på tidligere forhold og sammenligner. Eksen og jeg kunne sladre som to venninner, diskutere livet og døden, hate jobb sammen, le av dårlige vitser, tulle, snakkd om alvorlige ting, egen frykt, dårlige minner, svakheter, styrker osv. og det etter ca.ett år. 

Prøvde å ta opp temaet depresjon en dag med daten etter at vi så en artikkel om selvmord, men det hadde han ikke noe forhold til og begynte da like så greit med oppvasken.

Når vi kjører bil, sitter han i egne tanker. Han lever i sin egen verden, men merker at han er en smart og flott fyr som ser meg, så vil ikke gi helt opp, men skjønner ikke hvorfor han vil være i et forhold når han egentlig kun er med seg selv. TS

 

 

 

Anonymkode: cc993...6e6

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere?

Anonymkode: 0720c...245

[AnonymBruker]

7 timer siden, Firebarnsmor86 skrev:

Jeg er også sammen med en introvert. Det kan faktisk gå flere timer før vi snakker sammen 😅 Men vi er veldig trygge på hverandre og tar aldri den andres stillhet som avvisning. Det er også deilig med en rolig mann 

Så deilig 😊 Jeg er så lei av menn som føler for å omtrent ha standup show til enhver tid og aldri holder munn😂

Anonymkode: d8178...0c0

[AnonymBruker]

Jeg setter også pris på fred og ro, og blir veldig fort sliten av masse skravling/bråk/folkemengder. Når jeg er hjemme setter jeg pris på stillheten og trenger den for å fungere. 

Likevel syns jeg det ble for stille med eksen. Veldig glad for at vi kunne slappe av og være sammen uten nødvendigvis å si noe, men merket at det var krevende i settinger hvor det er normalt å gi litt av seg selv. For jeg deltar i sosiale sammenkomster og engasjerer meg, mens han ikke orket/var sjenert. Følte jeg på en måte måtte "bære" han og hjelpe han, og det ble strevsomt i lengden. Hvis vi var ute å spiste syns jeg også det var flaut fordi det er jo normalt at man snakker litt sammen når man er ute på en bedre middag som par. 

Så en mellomting er nok bra for meg. Min nåværende samboer er mye mer utadvendt enn meg men han respekterer også at jeg trenger ro. På en annen side har han også gjort meg litt mere utadvendt.

Anonymkode: 3e587...d59

[AnonymBruker]

Jeg vil heller ha en rolig mann, som er litt "introvert". For de fleste er jo ikke det heletiden, de som kaller seg utadvente og sosiale er ofte de med dårligst sosiale evner, de tenker lite før de snakker og handler. Tror alle lever som de selv gjør.

Samme i arbeidslivet, der er det best med de som ikke snakker for mye....man er på jobb for å gjøre en jobb.

Anonymkode: 749b2...d6b

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg setter også pris på fred og ro, og blir veldig fort sliten av masse skravling/bråk/folkemengder. Når jeg er hjemme setter jeg pris på stillheten og trenger den for å fungere. 

Likevel syns jeg det ble for stille med eksen. Veldig glad for at vi kunne slappe av og være sammen uten nødvendigvis å si noe, men merket at det var krevende i settinger hvor det er normalt å gi litt av seg selv. For jeg deltar i sosiale sammenkomster og engasjerer meg, mens han ikke orket/var sjenert. Følte jeg på en måte måtte "bære" han og hjelpe han, og det ble strevsomt i lengden. Hvis vi var ute å spiste syns jeg også det var flaut fordi det er jo normalt at man snakker litt sammen når man er ute på en bedre middag som par. 

Så en mellomting er nok bra for meg. Min nåværende samboer er mye mer utadvendt enn meg men han respekterer også at jeg trenger ro. På en annen side har han også gjort meg litt mere utadvendt.

Anonymkode: 3e587...d59

Akkurat det med restsurantbesøk kjenner jeg meg igjen i. Vi sitter ofte helt stille på restsurant, og der er i grunn veldig rart og en smule kjedelig inntil maten kommer.

Spurte om han aldri føler behovet for å tømme hodet for frustrasjon og tanker av og til, til familien, kompiser, men nei. Jeg sa at jeg har det behovet.

Han vet at jeg snakker med venninner, familie i timesvis og at vi møtes for å nettopp updates/ skravle/ lufte tanker. Han har hørt meg på telefonen. Jeg lurer jo litt på om han ikke selv skjønner hvor vanlig det er å prate, og hvor uvanlig det er å ikke snakke sammen samt hvor viktig det er for meg.

Når han snakker, mumler han, så folk på fest hører ikke et kvekk av hva han sier. Selv sliter jeg med å høre han når vi er på date. Han mener bestemt at jeg må høre dårlig og at det er unødvendig å skrike.

Når vi har lagt oss, tar han frem en bok og blir oppslukt i den.  Det er igjen uvant fordi jeg tror det er tid for litt intimitet.

Men. Det går seg sikkert til. Alt annet er jo bra, men det at han er så fraværende er litt enosmt

 

Anonymkode: cc993...6e6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat det med restsurantbesøk kjenner jeg meg igjen i. Vi sitter ofte helt stille på restsurant, og der er i grunn veldig rart og en smule kjedelig inntil maten kommer.

Spurte om han aldri føler behovet for å tømme hodet for frustrasjon og tanker av og til, til familien, kompiser, men nei. Jeg sa at jeg har det behovet.

Han vet at jeg snakker med venninner, familie i timesvis og at vi møtes for å nettopp updates/ skravle/ lufte tanker. Han har hørt meg på telefonen. Jeg lurer jo litt på om han ikke selv skjønner hvor vanlig det er å prate, og hvor uvanlig det er å ikke snakke sammen samt hvor viktig det er for meg.

Når han snakker, mumler han, så folk på fest hører ikke et kvekk av hva han sier. Selv sliter jeg med å høre han når vi er på date. Han mener bestemt at jeg må høre dårlig og at det er unødvendig å skrike.

Når vi har lagt oss, tar han frem en bok og blir oppslukt i den.  Det er igjen uvant fordi jeg tror det er tid for litt intimitet.

Men. Det går seg sikkert til. Alt annet er jo bra, men det at han er så fraværende er litt enosmt

 

Anonymkode: cc993...6e6

Går seg til? Har du blitt sammen med noen du skal endre på? Sorry, men her må du tenke deg om. Han kommer ikke til å endre seg. Så du må bestemme deg om du vil ha det slik, at du godtar det.

Skjønner du det? 🙂 

Anonymkode: 749b2...d6b

[Gjest Anonymus Notarius]

13 timer siden, Moonwalker skrev:

Det handler ikke særlig om intro/ekstrovert her, men grad av inn- og utadvendt person. Det kan bli veldig tungt i lengden når du allerede nå merker at du ikke får særlig ut av han. 

Innadvendt og introvert er akkurat det samme. Norsk og engelsk (opprinnelig latinsk) begrep med akkurat samme betydning.