Hva hadde DU gjort?

[AnonymBruker]

Jeg forstår hva dere mener. Og vi har holdt den tanken lenge. Eldste spurte i sommer om han kunne bo annenhver uke motsatt av broren. Da sa vi nei, og vi har sagt nei i hele høst og vinter. Nettopp fordi de er brødre og må lære å innfinne seg med hverandre på godt og vondt.

Uten å utdype for mye, har det skjedd mye de siste mnd, og det har komt til et punkt hvor storebror unngår å være hjemme for å slippe lillebror. Det ene barnet har utagerende oppførsel og trenger mye oppfølging/oppmerksomhet/tilrettelegging. Vi har jevnlige samtaler med fabu og barnevernet, og prøver å finne en løsningen som funker for alle.

Men jeg synes det blir feil å "tvinge" de til å være sammen når vi har muligheten til å gi dem pusterom og tid hver for seg. Og all denne "hva gjør foreldre som er gift/sammen" diskusjonen er urelevant. Vi er skilt, vi har muligheten. Hadde vi bodd sammen hadde det vært noe helt annet. 

Jeg ser at fokuset ble litt feil. Som nevnt i HI gjør det meg ingenting å si fra meg "fri uka" Jeg syns det er koselig å ha barna, og skulle gjerne hatt de hver dag. Er selvfølgelig foreldre 24/7 og tilgjengelig på både tlf, til ekstra overnatting osv den uka de er hos far

 

Anonymkode: 65655...8b8

[Nerine_]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min jobber mye og reiser mye, han har generelt lite fri. Så jeg har ungene mye alene. Men det var jo også derfor jeg fikk barn; for å fylle ensomme dager med glede og barnelatter. Selvsagt helt egoistisk tankegang. Men i utgangspunktet får man vel ikke barn for å ha fritid og masse egentid?

Anonymkode: 6b6b3...55c

Men dere er fortsatt to voksne sammen om ansvar, økonomi og alt. Jeg er også mye alene med våre tre, men vi kan ikke sammenligne oss med enslige mødre/fedre. 

3 minutter siden, Menchit skrev:

Det finnes familier som gjør det ja, ihvertfall i perioder, og dette er vel ikke snakk om en permanent ordning her.

En venninne av meg og mannen måtte flytte fra hverandre fordi ene barnet var så krevende og utagerende at det var skadelig for søsknenet. Barnet har hatt både utredning, behandling og annen oppfølging fra BUP, uten at det ga resultater. Barnet er forøvrig adoptert, og har store traumer.

Hos en annen bekjent ble begge barna plassert a utenfor hjemmet av barnevernet, hver for seg. Mor fikk raskt tilbake omsorg for ene barnet, det andre får ikke komme hjem pga utagerende atferd som er vurdert for krevende for resten av familien.

Har selv også hatt et barn som spesielle behov, og et "normalt fungerende". Jeg har vært alene med dem siden de var ganske små, jeg er sikker på at barnet uten ekstra behov hadde hatt veldig godt av at de ble adskilt av og til. Når man er to voksne i familien er slike ting lett å få til, man kan dele seg og begge barna kan få oppfylt sine behov. Det er vanskelig dersom man er kun en voksen og barna trenger vidt forskjellige ting.

De to eksemplene er vel litt spesielle tilfeller, regner med at ts hadde nevnt om det var alvorlige diagnoser eller bv med i bildet her. 

[Menchit]

Ta, husk at det du legger med av krefter og innsats  (og kanskje forsakelser) nå vil ha betydning for barna for resten av livet deres.

Hvorvidt jeg hadde vært villig til å gi avkall på grillen hadde vært avhengig av alvorlighetsgraden på konfliktene, og hvor viktig "fritiden" var i forhold til hverdagsliv. Dersom friuken hadde gått med til helt nødvendig ekstrajobbing for å få det til å gå rundt hadde det såklart satt langt inne.

Når det gjelder ting som å fare, hobby og slike ting hadde det ikke vært et tema å la være engang. Å vurdere hvor viktig det er for barna er opp til dere, men dersom dere ser at barna trenger mer tilsammen enn dere greier å gi hver for dere mener jeg det er ralle foreldres plikt å legge til rette. Å bo i en krigssone er slitsomt for både store og små, kanskje holder det med et par mnd, før dere kan gå tilbake til annenhver uke igjen.

Endret 22. januar 2020 av Menchit

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok gjort noe lignende, men ville kanskje sett på om det gikk an at de også fikk noen hverdager sammen og noen helgedager hver for seg. Eller fungerer de greit sammen i helgene? Hvis det er så ille for eldste som det høres ut, så er det kanskje kjipt å få hver eneste helg "ødelagt"?

Og hva med mellomste, ønsker han/hun også å skilles så mye fra en av de andre?

Anonymkode: b403c...45e

[Menchit]

3 minutter siden, Nerine_ skrev:

Men dere er fortsatt to voksne sammen om ansvar, økonomi og alt. Jeg er også mye alene med våre tre, men vi kan ikke sammenligne oss med enslige mødre/fedre. 

De to eksemplene er vel litt spesielle tilfeller, regner med at ts hadde nevnt om det var alvorlige diagnoser eller bv med i bildet her. 

Ja, det er litt ekstreme tilfeller, men helt vanlige barn kan også være så forskjellige, at det kan bli vanskelig å følge dem opp på en god måte når man bare er en voksen. Uten at søsknene skal måtte dele seg av den grunn såklart.

Alder er jo også et poeng her, stor aldersforskjell kan være både pluss og minus, det samme med liten aldersforskjell. Det kommer jo an på hvilke utfordringer det er.

Synes uansett at det med å sammenligne med familier med begge foreldrene under samme tak blir feil. De har helt nære forutsetninger, og det er mye lettere å følge opp i krevende perioder. Nå ser jeg ts har bestemt seg for å prøve ut å dele opp ukene, men det finnes jo andre lesninger også såklart. Når mor og fra har en god tone og det er praktisk mulig kan man kanskje løse det med faste aktiviteter, som gjennomføres med en av de voksne uavhengig av hvilken uke det er.

Dette ble mye ord, poenget mitt er vel at alle familier er forskjellige, og man må finne løsninger som passer i hvert enkelt tilfelle, da mener jeg argumenter som "hva om dere fortsatt bodde sammen....."  er bortkastet, da det ikke ber relevant for ts sin situasjon.

Hva andre gjør spiller ingen rolle egentlig.

[AnonymBruker]

Det virker jo som du allerede har bestemt deg, så da skjønner jeg ikke hvorfor du skrev innlegget i det hele tatt. Du hører ikke på det noen har sagt her uansett. 

Anonymkode: 69842...3e6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er skilt og annenhver uke har jeg barna. Den uken jeg har barnefri bruker jeg på meg selv, på venner, date osv. Jeg slapper godt av og har ingenting jeg må rekke etter jobb.

Det har over en lengre periode vært turbolent mellom eldste og yngste. Vi har prøv forskjellige ting for å ordne i det. Nå skal vi prøve noe nytt. Vi skal splitte dem en periode. Det blir da barn hver uke. Den ene uka 1 barn, den andre uka 2 barn, og alle 3 samtidig i oppringelig barnehelg.

Det vil si at jeg går fra å ha 1 uke barnefri, til å ha annenhver helg barnefri. Dette er i utgangspunktet ingen stor krise. Barna kommer selvfølgelig først, og jeg skyver gjerne mine planer til side for at de skal ha det bra. MEN, jeg sier da fra meg all egentid/fritid og alle muligheter for å date i ukedagene. Jeg har en jeg treffer de ukene jeg ikke har barna. Det blir det jo slutt på nå, da vi ikke er i nærheten av "treff barna" stadiet. 

Så da lurer jeg. Hadde DU som er enslig med barn annenhver uke gitt fra deg "fri uka"? Evt hvorfor ikke? 

Anonymkode: 65655...8b8

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor ungene skal skilles i det hele tatt. Hadde du og far bodd sammen hadde barna pent måtte bo under samme tak 100% av tiden. Hva er det for en greie så fort man skiller seg og ungene krangler?

Anonymkode: ea40c...781

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det virker jo som du allerede har bestemt deg, så da skjønner jeg ikke hvorfor du skrev innlegget i det hele tatt. Du hører ikke på det noen har sagt her uansett. 

Anonymkode: 69842...3e6

Ja jeg har bestemt meg. Bestemte meg før jeg skrev dette innlegget. Jeg er bare nyskjerrig på hva andre enslige tenker om det. Jeg velger å sette barna først, før meg og mine behov. Men er ikke alle som gjør det

Anonymkode: 65655...8b8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor ungene skal skilles i det hele tatt. Hadde du og far bodd sammen hadde barna pent måtte bo under samme tak 100% av tiden. Hva er det for en greie så fort man skiller seg og ungene krangler?

Anonymkode: ea40c...781

Men de hadde ikke trengt å VÆRE sammen hele tiden, for foreldrene kunne delt seg innimellom og gjort ting sammen med hvert sitt barn. En enslig forelder kan ikke dele seg.

Anonymkode: b403c...45e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor ungene skal skilles i det hele tatt. Hadde du og far bodd sammen hadde barna pent måtte bo under samme tak 100% av tiden. Hva er det for en greie så fort man skiller seg og ungene krangler?

Anonymkode: ea40c...781

Men det gjør vi da altså ikke. Hvaom, hvisatte og rosa enhjørninger på en blå sky har ikke noe å si for det jeg spør om. Jeg spør om ENSLIGE foreldre hadde gitt fra seg "friuka" eller om de hadde holdt fast på den uansett hva. Deres svar har ingen innvirkning på min beslutning. Jeg spør av nyskjerrighet

Anonymkode: 65655...8b8

[Nerine_]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg har bestemt meg. Bestemte meg før jeg skrev dette innlegget. Jeg er bare nyskjerrig på hva andre enslige tenker om det. Jeg velger å sette barna først, før meg og mine behov. Men er ikke alle som gjør det

Anonymkode: 65655...8b8

Da burde du iallfall nevnt at BV og FABU er i bildet, jeg syns det er ganske relavant. Jeg vil påstå at du fremstilte problemet i HI som ganske annerledes enn hva det viste seg å være, da du kom med flere opplysninger utover i tråden. 

Så alt i alt, skulle du bare sjekke om andre enslige foreldre hadde en mer egoistisk tankegang enn deg? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nerine_ skrev:

Da burde du iallfall nevnt at BV og FABU er i bildet, jeg syns det er ganske relavant. Jeg vil påstå at du fremstilte problemet i HI som ganske annerledes enn hva det viste seg å være, da du kom med flere opplysninger utover i tråden. 

Så alt i alt, skulle du bare sjekke om andre enslige foreldre hadde en mer egoistisk tankegang enn deg? 

Oi. Der bet jeg meg selv i leggen. Unnskyld. Var ikke sånn ment i det hele tatt 

Anonymkode: 65655...8b8

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt fra meg friuka, men ikke fordi at barna krangler. Da må man lære barna hvordan man behandler hverandre. Kan ikke lære ungene at én av dem kan ekskluderes fra gjengen, evt omvendt, at én av dem skal få alenetid med mamma og pappa, noe som garantert er å foretrekke når man er barn i en søskengruppe. 

Anonymkode: 00a34...6c4

[AnonymBruker]

1 time siden, theTitanic skrev:

Nei det hadde jeg ikke. Syntes barna kan lære å innfinne seg med hverandres nærvær. Det lærer de ikke om det blir tilrettelagt for at de skal ha mest mulig tid fra hverandre. Egentlig sier man vel med det at denslags oppførsel belønnes. 

Blir ikke det litt dobbeltmoral med skilte foreldre?

Anonymkode: a6bc0...caa

[exictence]

Er ikke det bare hyggelig å kunne gi ekstra oppmerksomhet kun med ett barn, noen ganger to og tre samtidig? Er jo ofte veldig koselig. Og tror barna har godt av full oppmerksomhet fra mor noen ganger.