Hva hadde DU gjort?

[AnonymBruker]

Jeg er skilt og annenhver uke har jeg barna. Den uken jeg har barnefri bruker jeg på meg selv, på venner, date osv. Jeg slapper godt av og har ingenting jeg må rekke etter jobb.

Det har over en lengre periode vært turbolent mellom eldste og yngste. Vi har prøv forskjellige ting for å ordne i det. Nå skal vi prøve noe nytt. Vi skal splitte dem en periode. Det blir da barn hver uke. Den ene uka 1 barn, den andre uka 2 barn, og alle 3 samtidig i oppringelig barnehelg.

Det vil si at jeg går fra å ha 1 uke barnefri, til å ha annenhver helg barnefri. Dette er i utgangspunktet ingen stor krise. Barna kommer selvfølgelig først, og jeg skyver gjerne mine planer til side for at de skal ha det bra. MEN, jeg sier da fra meg all egentid/fritid og alle muligheter for å date i ukedagene. Jeg har en jeg treffer de ukene jeg ikke har barna. Det blir det jo slutt på nå, da vi ikke er i nærheten av "treff barna" stadiet. 

Så da lurer jeg. Hadde DU som er enslig med barn annenhver uke gitt fra deg "fri uka"? Evt hvorfor ikke? 

Anonymkode: 65655...8b8

[Gjest theTitanic]

Nei det hadde jeg ikke. Syntes barna kan lære å innfinne seg med hverandres nærvær. Det lærer de ikke om det blir tilrettelagt for at de skal ha mest mulig tid fra hverandre. Egentlig sier man vel med det at denslags oppførsel belønnes. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde gitt fra meg «fri uka», ja. Hva er alternativet? At barna skal ha det dårlig? Som du sier er det bare for en periode. 

Anonymkode: 3bf88...7bc

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg hadde gitt fra meg «fri uka», ja. Hva er alternativet? At barna skal ha det dårlig? Som du sier er det bare for en periode. 

Anonymkode: 3bf88...7bc

Det er ikke uvanlig at søsken kommer på kant med hverandre. Hvordan tenker du at foreldre som fortsatt er sammen skal løse dette? Burde de leie en ekstra leilighet som de byttet på å bo i med et av "problembarna"?

 

Anonymkode: 88174...3b1

[AnonymBruker]

Nei, det hadde jeg ikke gjort. Ikke pga meg selv, men pga barna. I friukene kan du jo eventuelt gå COS kurs eller få annen veiledning fra fvk for å få det mer harmonisk mellom søsknene. 

Anonymkode: f01e2...da1

[AnonymBruker]

Ansatt en barnevakt nå og da for å komme meg litt ut. Latt daten få date andre hvis hen vil, så får tiden vise om det blir mer mellom dere.

Anonymkode: 81c51...161

[AnonymBruker]

De bør vel lære å fungere sammen - hva ville dere ha gjort om dere ikke var skilt, ungene ville fortsatt vært uvenner....?

Anonymkode: 05229...dda

[Arkana]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De bør vel lære å fungere sammen - hva ville dere ha gjort om dere ikke var skilt, ungene ville fortsatt vært uvenner....?

Anonymkode: 05229...dda

Det tenker jeg også på. Søsken bor jo vanligvis sammen fordi foreldrene bor sammen og da er jo aldri splitting et alternativ. Jeg synes ikke dette handler så mye om friuken din, men om at søsken må lære seg å leve med hverandre.

[AnonymBruker]

Annenhver helg barnefri hadde vært luksus for meg, så det hadde holdt i bøttevis.

Hilsen gift tobarnsmor som har barna hver dag (og trives med å være sammen med mine egne barn)

Anonymkode: 6b6b3...55c

[AnonymBruker]

Så rar plan. Dere må få hjelp til å hjelpe barna med å bli venner/akseptere hverandre. De skal ikke skilles som at det er helt normalt å gjøre. Nei her må de lære seg å tolerere hverandre og gjør det beste utav det. Tenk, kanskje tilslutt etter mye jobb blir de bestevenner. 

Anonymkode: 7e45c...59a

[Nerine_]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde gitt fra meg «fri uka», ja. Hva er alternativet? At barna skal ha det dårlig? Som du sier er det bare for en periode. 

Anonymkode: 3bf88...7bc

Har du noensinne hørt om foreldre som bor hver for seg, for at barna som krangler skal slippe å bo sammen? 

[Nerine_]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Annenhver helg barnefri hadde vært luksus for meg, så det hadde holdt i bøttevis.

Hilsen gift tobarnsmor som har barna hver dag (og trives med å være sammen med mine egne barn)

Anonymkode: 6b6b3...55c

Siden du er gift tipper jeg dere er to voksne? 

[AnonymBruker]

Hadde nok ikke splittet vatna, det er å gå over grensen, syns jeg. Da de ER søsken og det er vi foreldre som må endre ting i hjemmet for at ting skal "lette" på trykket. 

Hvor gamle er barna? 

Hva med å spille spill sammen, gå tur i skogen og spikke kvister etc. Tenn et bål, ha lese stunder, sett på musikk og dans, bak brød/lag middag sammen. Dra på besøk, få besøk etc etc

Lykke til❤️

Anonymkode: b3f3f...9f8

[AnonymBruker]

Hadde søkt hjelp til barna. Viktig at de kommer overens, og det kan de ikke når de skilles. Søsken er en viktig ressurs, selv om de ikke synes det nå. Ellers så er det nå engang sånn når man får barn, at man ikke kan forvente så mye egentid, man er foreldre 24/7. 

Anonymkode: 2b3b6...38d

[enkefru]

Hadde kanskje vært fint (for begge barna) å kunne ha mamma/pappa for seg selv 1 dag hver uke?
Dere trenger vel ikke å splitte de hver uke, men la de få SIN dag ... kanskje de vil hjelpe på? 

[AnonymBruker]

Hmm, foreldrene kan skilles, mens barna må bo sammen. Hvor er logikken i det?

Anonymkode: 61c03...386

[Endlessly]

...

Endret 22. januar 2020 av Endlessly

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Nerine_ skrev:

Siden du er gift tipper jeg dere er to voksne? 

Mannen min jobber mye og reiser mye, han har generelt lite fri. Så jeg har ungene mye alene. Men det var jo også derfor jeg fikk barn; for å fylle ensomme dager med glede og barnelatter. Selvsagt helt egoistisk tankegang. Men i utgangspunktet får man vel ikke barn for å ha fritid og masse egentid?

Anonymkode: 6b6b3...55c

[Menchit]

18 minutter siden, Nerine_ skrev:

Har du noensinne hørt om foreldre som bor hver for seg, for at barna som krangler skal slippe å bo sammen? 

Det finnes familier som gjør det ja, ihvertfall i perioder, og dette er vel ikke snakk om en permanent ordning her.

En venninne av meg og mannen måtte flytte fra hverandre fordi ene barnet var så krevende og utagerende at det var skadelig for søsknenet. Barnet har hatt både utredning, behandling og annen oppfølging fra BUP, uten at det ga resultater. Barnet er forøvrig adoptert, og har store traumer.

Hos en annen bekjent ble begge barna plassert a utenfor hjemmet av barnevernet, hver for seg. Mor fikk raskt tilbake omsorg for ene barnet, det andre får ikke komme hjem pga utagerende atferd som er vurdert for krevende for resten av familien.

Har selv også hatt et barn som spesielle behov, og et "normalt fungerende". Jeg har vært alene med dem siden de var ganske små, jeg er sikker på at barnet uten ekstra behov hadde hatt veldig godt av at de ble adskilt av og til. Når man er to voksne i familien er slike ting lett å få til, man kan dele seg og begge barna kan få oppfylt sine behov. Det er vanskelig dersom man er kun en voksen og barna trenger vidt forskjellige ting.

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke uvanlig at søsken kommer på kant med hverandre. Hvordan tenker du at foreldre som fortsatt er sammen skal løse dette? Burde de leie en ekstra leilighet som de byttet på å bo i med et av "problembarna"?

 

Anonymkode: 88174...3b1

Nei, men vi hadde kanskje reist på ferie med hvert vårt barn. Kanskje de bare trenger litt oppmerksomhet alene? Det er ikke lett å være mine, dine, våre. 

Anonymkode: 3bf88...7bc