AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #41 Skrevet 23. januar 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: I høyeste grad. Det absolutt dummeste jeg ser er personer eller familier som "ikke får det til å gå rundt" lenger om en eller begge mister jobben og må over på ytelser. Da har man feilberegnet eget liv så bort i natta at man må egentlig bare sitte det. Håpet er at de lærer til neste gang. Man må alltid rigge for grovere sjø. Anonymkode: ca32c...d88 Ja, mange lever langt over evne. Brenner kredittkort for å kjøpe tingene de skal ha som fasade. Kjøper ferie på kreditt fordi barna skal jo også på tur!! Fordi alle andre i klassen skryter av å ha vært på ferietur til utlandet... Så må man jo kjøpe alt nytt, ha dyr bil. Hytte og båt! Boliglån over pipa. Når dette falske korthuset klapper sammen blir det vanskelig for veldig mange i norge. Nei, glad jeg lever enkelt. Bor lite, men fint og trygt nære naturen. Anonymkode: bb1e8...678
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #42 Skrevet 23. januar 2020 9 timer siden, Isitfair skrev: Hvilken utdanning har du? Jurist og en del ekstra. Ser dette har blitt en diskusjon om å leve over evne. Det gjør vi heldigvis ikke da, så økonomisk kunne jeg vært hjemmeværende for alltid. Ikke med stort hus og millionbil, men med et noenlunde normalt forbruk og litt for liten bolig (som vi har nå) går det helt fint rundt. Uføre- og livsforsikringer og pensjonssparing har vi også, så worst case scenario er heller litt kjipt enn full krise. Men det er jo virkelig ikke å gå hjemme på tomgang jeg har lyst til heller.. ts Anonymkode: 7b48c...15b 1
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #43 Skrevet 23. januar 2020 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk for mange fine svar, og gode tips! Problemet mitt er vel at jeg har en ganske vanlig, solid utdanning, men bor i en storby, og har ingen relevant arbeidserfaring. På de fleste jobber virker det som det er veldig mange om beinet. Som nyutdannet kvinne på 27 uten relevant erfaring havner jeg kanskje ikke så lett øverst på ønskelista hos noen. Jeg vet ikke. Identiteten min har alltid vært «flink og effektiv», og har alltid hatt mange baller i luften. Har alltid følt at jeg har noe å bidra med i samfunnet. Nå klarer jeg nesten ikke å skrive en søknadstekst engang, uten å føle meg som en innbilsk taper som tror at jeg kan være verdt å ansette. Er fullstendig klar over at det finnes langt verre skjebner, og at min situasjon ikke er noen livskrise på noen måte. Men måned etter måned med usikkerhet, venting og avslag har sakte men sikkert brutt meg ned. Begynte for noen måneder siden å søke på flere ikke-relevante jobber, men de vil heller ikke de ha meg heller, tydeligvis. Tenker vel at jeg ikke blir værende, og det skjønner jeg jo godt. Men jeg tar med meg tips fra dere, og fortsetter med litt ny giv. Må jo klaffe til slutt? ts Anonymkode: 7b48c...15b Søker du på vikariater i feks Nav eller andre store statlige/kommunale organisasjoner? Det er veldig mange som får en fot innenfor på den måten. Jeg måtte pakke med meg både mann og barn og flytte fire timer unna når jeg fikk min første faste jobb som 30 åring med mastergrad. Vi stortrives her vi endte opp og skal aldri flytte vekk. Anonymkode: b59b6...7ec
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #44 Skrevet 23. januar 2020 4 timer siden, Anim92 skrev: Enig på mange måter, men det er faktisk ikke alle som har forutsetninger i utgangspunktet til å leve noe mer enn hånd til munn. Det er så mange varierte og egentlig forståelige grunner om man bare setter seg inn i det. Det er dyrt å være fattig. De som er så dårlig stilt får supplerende stønad hos sosialen om ikke andre ytelser holder. Jeg snakker om de som tjener fett og går på en smell når lønn settes ned med over 40% Anonymkode: ca32c...d88
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #45 Skrevet 23. januar 2020 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Nja. Arv og/eller verdistigning på bolig har hatt stor betydning for mange. Anonymkode: 176bb...4df På hvilken måte er dette negativt når en må ned i inntekt? Anonymkode: ca32c...d88
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #46 Skrevet 23. januar 2020 Jeg har vært der nylig. I nesten ett år. Til slutt prøvde jeg noe nytt og for meg ganske utenkelig. Jeg troppet opp et sted der jeg ville jobbe med cv og åpen søknad. Og jaggu. Jeg er himmelfallen over at det virket. Jeg startet på et prosjekt og tidsbasert kontrakt på et par måneder. Men det ble til fast. Og de trengte egentlig ikke en ekstern til prosjektet, men likte meg og ønsket å prøve. Også hadde jeg flaks som allerede var der når en annen byttet jobb internt. Ja, det er tungt. NAV legger så mye press. Man har konstant dårlig samvittighet. Man føler seg verdiløs. Man blir asosial. Men ikke gi opp. Og prøv en annen vinkel, en annen måte. Det kan gå. Kanskje du kan pendle litt lengre, kanskje du kan søke på en ny type bransje, kanskje... Vit at mange i jobb vet hvordan det kjennes. Også blant de som ansetter. Anonymkode: 88034...637 2
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2020 #47 Skrevet 23. januar 2020 På 21.1.2020 den 22.35, AnonymBruker skrev: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/lAkzo9/vi-er-ikke-mange-i-dagens-norge-men-vi-finnes ........... Til og med folk med Ph.D. som er arbeidsledige, ja. Jeg har sagt det før, Ph.D. gir en ikke noe ekstra overtak på arbeidsmarkedet. Tvert imot, man vaser rundt i midlertidige stillinger i årevis. Så hun i linken har ikke akkurat valgt smart. Nå er hun 40 år, ifølge linken, og gleder seg som om hun har vunnet i Lotto etter å ha fått en 4-ukers vikariat på en vanlig skole - med Ph.D. Dette samfunnet går helt i dass når til og med folk på dette nivået sliter. Anonymkode: d4faa...7b5 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå