Samlivsbrudd, barn og hele pakken

[Gjest kjipfyr91]

Hei,

Mann i slutten av 20 åra her. Kona bestemte seg i høst for at vi burde skille lag, så her har jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt. Vanskelig nok i seg selv å akseptere, men slik er det bare. Nå har det seg også slik at vi har to nydelige barn som jeg ikke skal få ha 100% lengre og dette sliter veldig på meg. Jeg verdsetter tiden med barna mer enn noe annet og nå skal jeg kun få se de annenhver uke? 

Mine venner forteller meg at nå kan jeg jo gjøre mye for meg selv den uka jeg ikke har barna og at jeg kan leve samt ha det gøy. Stikke på turer og ikke være avhengig av noe. Om jeg ikke hadde barn, så hadde jeg sett mye mer fram til slike ting, men nå er situasjonen annerledes. 
Jeg kjenner jeg gruer meg skikkelig og vet virkelig ikke hvordan jeg skal håndtere dette. 

Jeg spør dere som har vært igjennom det samme, hvor lang tid tok det for deg før ting stabiliserte seg? 
Når ble det ''greit'' å akseptere at man ikke skal få se barna sine hver dag? 
Og er det slik at man etter hvert klarer å nyte den tiden man ikke har barna? 

Jeg trenger seriøse svar.

mvh trist fyr...

 

[AnonymBruker]

Da jeg var i brudd, så var det aller verste at jeg skulle være annenhver uke uten barna. Å miste mannen var jeg ikke SÅ lei meg for. For ikke å snakke om julaften. At ei "fremmend" dame skulle få feire jul med dem og ikke jeg.

Jobber du, så går en uke utrolig raskt. Jeg lærte meg fort til å utnytte de barnefrie ukene til å gjøre ærend, gjøre ting i huset, være med venner etc. Og sove ut i helgene. Det er tungt i starten, men du blir vant til det. Du vet jo at ungene har det bra hos mor ❤️

Anonymkode: a6371...1b2

[Gjest kjipfyr91]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var i brudd, så var det aller verste at jeg skulle være annenhver uke uten barna. Å miste mannen var jeg ikke SÅ lei meg for. For ikke å snakke om julaften. At ei "fremmend" dame skulle få feire jul med dem og ikke jeg.

Jobber du, så går en uke utrolig raskt. Jeg lærte meg fort til å utnytte de barnefrie ukene til å gjøre ærend, gjøre ting i huset, være med venner etc. Og sove ut i helgene. Det er tungt i starten, men du blir vant til det. Du vet jo at ungene har det bra hos mor ❤️

Anonymkode: a6371...1b2

Det er akkurat det siste du nevner der, jeg vet at ungene har det bra hos mor. 🙂 vi er begge foreldre som er 100% tilstede. 
Kan jo være derfor jeg synes ting er så tungt også? Fordi vi alltid har samarbeidet så bra med barna. Vi har samme verdier og er det slik at om det er regn og storm en søndag, så pakker vi sekken og går på tur. Jeg kommer til å savne slike familieting og det er nok det som vil gjøre de ukene hvor jeg ikke har barna ekstra tunge. 

Men jeg tar til meg det rådet om å gjøre ærend, få unna ting på jobb, fikse hus, bil, være med venner osv. ❤️

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg og følelsene dine så innmari godt ❤️

Da vi hadde bestemt oss for bruddet men ikke flyttet hver for oss enda (jeg var den som skulle flytte) var det knalltungt. Vi hadde et nydelig hus sammen og jeg ville virkelig ikke at det skulle ta slutt, men jeg hadde ikke noe annet valg enn å finne meg en ny plass å bo. Jeg gruet meg masse fordi jeg visste da jeg skulle flytte at det var starten på delt omsorg. 

Utrolig nok var flyttingen en ganske ok ting å gjøre som første steg i ny tilværelse. Jeg flyttet en mandag og visste jeg ikke skulle ha ungene før neste uke. Da var det opp til meg å gjennomføre flyttingen og sørge for at det nye hjemmet skulle være så fint som mulig frem til de kom. Å få det fint der man bor er jo et langvarig prosjekt, så da de dro til faren sin igjen hadde jeg nok en uke der jeg hadde ting å ordne.

Plutselig hadde tiden gått. Livet hadde skjedd og 50/50-ordningen var grei å leve med. Jeg syns selv at jeg er en bedre forelder også. Jeg har mer overskudd og er flinkere til å prioritere dem den uken de er hos meg.

Det er veldig ok å ha et nytt prosjekt å fokusere på etter et brudd, og å etablere noe nytt med barna er også veldig ok. Vår lille familie på 3 koser oss masse sammen, enten det er på tur eller kafé.

Helligdagene er litt annerledes. Da de ikke var hos meg i julen var det litt ekstra tungt syns jeg, men det er ikke så ille at man ikke klarer å komme seg igjennom det 🙂

Lykke til! 

Anonymkode: d52e4...434

[Gjest Josefine5]

Hvorfor vil hun gjøre det slutt? Er det noe dere kan jobbe dere gjennom? Ikke vær tafatt og godta at jaja slik er det, hvis det ikke er det du ønsker. 

[Khloe P.T]

Da exmann og jeg gikk fra hverandre avtalte vi også 50/50, men det første året var vi veldig fleksible og spiste f.eks middag sammen en dag i uka. I tillegg kunne gjerne jeg følge på treninger når barna var hos far, og omvendt. Høytider feiret vi også sammen i begynnelsen. Vi gjorde mange ting for at kontakten mellom barna og oss skulle bli mer enn 50/50.

Det gjorde tingene litt lettere, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri ble fortrolig med å ikke ha barna hos meg hele tiden. Det har føltes meningsløst å få barn og så bare få se de halve tiden. Men, jeg vet jo at mange handterer det veldig bra, og jeg håper det blir bra for deg.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Khloe P.T skrev:

Da exmann og jeg gikk fra hverandre avtalte vi også 50/50, men det første året var vi veldig fleksible og spiste f.eks middag sammen en dag i uka. I tillegg kunne gjerne jeg følge på treninger når barna var hos far, og omvendt. Høytider feiret vi også sammen i begynnelsen. Vi gjorde mange ting for at kontakten mellom barna og oss skulle bli mer enn 50/50.

Det gjorde tingene litt lettere, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri ble fortrolig med å ikke ha barna hos meg hele tiden. Det har føltes meningsløst å få barn og så bare få se de halve tiden. Men, jeg vet jo at mange handterer det veldig bra, og jeg håper det blir bra for deg.

Dette ❤

Hvis dere klarer å gjøre det gradvis, er det også det beste for barna. For dem er denne endringen kanskje enda verre. Klarer ikke tenke tanken på et barn som skal legge seg for å sove, og savne mor eller far Da jeg var liten, klarte ikke jeg ligge over hos naboen en natt en gang. 

Anonymkode: f3088...204

[AnonymBruker]

Jeg kjenner fortsatt stikk innimellom selv etter 8 år, men jeg tror det tok et år omtrent før jeg ikke ubevisst "letet etter barnet".

Vi gjorde aldri noen stor deal ut av at vi ikke bodde sammen, men vi pratet sammen, hadde det morsomt sammen når vi måtte se hverandre. Og ikke minst så var ungen trygg på at ingen av oss var redde for å ringe til den andre for å høre om det er ok å spise is 1 time før sengetid på ukedager. Denne med "jeg vil til mamma" eller "jeg vil til pappa" når man ikke får vilja si, var også godt å prate med eksen om, for det går begge veier selv om det er sårt å få etter seg.
Vi hadde også en åpen deal på at selv om det var 50/50 så skulle det være en flytende avtale! Dvs bursdager, helligdager og andre viktige ting skulle være viktigere å følge opp enn slaviske uker. Jeg har "gitt fra meg" helgedager innimellom for at ungen skulle få være sammen med farmor på overnatting.

DESSVERRE vil nok den gode kontakten minske når det kommer inn en ny partner i bildet. Jeg selv kan ikke lenger sende en mld og være stolt av at barnet vi har sammen fikk en 6'er på tentamen, og det er ikke lenger mulig å diskutere hva man evt kan gjøre når tenåringen går i baklås.

Anonymkode: fa59e...a2c

[Gjest kjipfyr91]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette ❤

Hvis dere klarer å gjøre det gradvis, er det også det beste for barna. For dem er denne endringen kanskje enda verre. Klarer ikke tenke tanken på et barn som skal legge seg for å sove, og savne mor eller far Da jeg var liten, klarte ikke jeg ligge over hos naboen en natt en gang. 

Anonymkode: f3088...204

Er jo faktisk en lettelse i det jeg leser her for det er faktisk en realitet som var har snakket om. At vi en kveld i uka tar med jentene sammen på dans, for så å spise middag sammen. Også har vi samtidig planlagt at vi ikke skal være redd for å spørre om å finne på noe. 🙂 Sånn sett tror jeg dette skal gå greit, men det vil jo være kjipt de dagene jeg ikke har barna. 

Fordelen her er jo at jeg og barnas mor har et veldig godt og vennskapelig forhold, derav ingen drama under skilsmissen vi gjennomgår nå. Det er ingen sure miner og vi er veldig glade i hverandre. ❤️ 

Men takk for svar. Setter pris på alle og enhver. 🙂

[AnonymBruker]

Vi gikk fra hverandre i fjor, og har i utgangspunktet 50/50. Men jeg følger barna på trening, han følger på trening, innimellom inviterer jeg på middag først. I går feks stakk jeg innom en liten halvtime etter en løpetur. Bursdager osv deler vi på. 
For meg kom jeg til et punkt etter noen år der tanken på å være kjæreste med han virket helt frastøtende. Men som en venn, som barnas pappa, så er det helt greit å være rundt han så lenge det ikke er for lenge. Vi gjør det som er best for barna, og de ser ut til å takle skilsmissen veldig bra faktisk! 
(og ukene uten barn er ikke så ille - man trenger hvilen, og tid til å få unna ærend, trene, jobbe ekstra....)

Anonymkode: ddc92...63b

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner fortsatt stikk innimellom selv etter 8 år, men jeg tror det tok et år omtrent før jeg ikke ubevisst "letet etter barnet".

Vi gjorde aldri noen stor deal ut av at vi ikke bodde sammen, men vi pratet sammen, hadde det morsomt sammen når vi måtte se hverandre. Og ikke minst så var ungen trygg på at ingen av oss var redde for å ringe til den andre for å høre om det er ok å spise is 1 time før sengetid på ukedager. Denne med "jeg vil til mamma" eller "jeg vil til pappa" når man ikke får vilja si, var også godt å prate med eksen om, for det går begge veier selv om det er sårt å få etter seg.
Vi hadde også en åpen deal på at selv om det var 50/50 så skulle det være en flytende avtale! Dvs bursdager, helligdager og andre viktige ting skulle være viktigere å følge opp enn slaviske uker. Jeg har "gitt fra meg" helgedager innimellom for at ungen skulle få være sammen med farmor på overnatting.

DESSVERRE vil nok den gode kontakten minske når det kommer inn en ny partner i bildet. Jeg selv kan ikke lenger sende en mld og være stolt av at barnet vi har sammen fikk en 6'er på tentamen, og det er ikke lenger mulig å diskutere hva man evt kan gjøre når tenåringen går i baklås.

Anonymkode: fa59e...a2c

Så dumt, er det den andres nye partner som gjør det vanskelig? 

Anonymkode: 9fc19...731

[AnonymBruker]

Det er en sorgprosess, og det er et tap. Det nytter ikke å late som noe annet, de følelsene må man liksom bare igjennom uten å lyve for seg selv. Ingen ønsker å oppleve skilsmisse, splittet familie og mindre tid med barna sine, men noen ganger tar livet en uventet retning.

Når det er sagt, så er vi mennesker veldig tilpasningsdyktige, og over tid vil du finne en måte å trives greit også i denne situasjonen. Selv om du ikke lenger kan tilby barna ett samlet hjem, kan du tilby dem en stressfri og rolig hverdag når de er hos deg. I de barnefrie ukene kan du vaske klær, trene, handle og planlegge middager, slik at ettermiddagene du har barna blir avslappede og med mye tid til å være sammen, prate og gjøre hyggelige aktiviteter. Kanskje vil du oppleve at situasjonen fører til at du og barna kommer litt nærmere hverandre også, dere har tross alt bare hverandre i dine uker.

Anonymkode: 4de50...4f8

[AnonymBruker]

På 20.1.2020 den 14.09, AnonymBruker skrev:

DESSVERRE vil nok den gode kontakten minske når det kommer inn en ny partner i bildet. Jeg selv kan ikke lenger sende en mld og være stolt av at barnet vi har sammen fikk en 6'er på tentamen, og det er ikke lenger mulig å diskutere hva man evt kan gjøre når tenåringen går i baklås.

Anonymkode: fa59e...a2c

Så trist!! Jeg og eksen har et anstrengt forhold, men vi deler stolte øyeblikk til den andre uansett. Og ingen nye partnere skal få legge seg bort i det!! Vi har gjerne ungene 50/50, men vi er begge to foreldrene til ungene 100/100!!

Anonymkode: a6371...1b2

[Kaalbein]

Altså..... ett ikke fungerende forhold blir ett dårlig hjem, også for barna. Tenker det er unødvendig å fokusere på krisemaksimering og heller fokusere på og gi barna ett godt hjem hver for dere.

Tenk barna først og snu det til noe positivt. To gode hjem med en stabil ordning mellom foreldre skaper mer trygghet og bedre forhold for barna. 
 

Og ja, jeg har det slik jeg og. 50/50.

Endret 21. januar 2020 av Kaalbein
Norsk

[Strange Doll]

Vil bare si at barna dine er heldig som har en pappa som bryr seg så mye. enig med personen over ellers