Jeg er en pasient som faller mellom stoler

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får ikke helt tak i hverdagen din, bare at du har en veldig høy standard for deg selv. Jeg forstår det også slik at du har barn og at du ikke er i jobb. Får du hjelp til noe av dette? Har du vært i kontakt med barnevernet for å litt hjelp/avlastning? Har du diskutert det med hvilken standard du bør ha nå når du er så syk? Hvordan er det med jobb, har du noe arbeidsforhold eller er du "på nav"?

Min erfaring er at det hjelper veldig å stabilisere rammene i hverdagen. Å vite at man klarer å betale regninger, vet at barna har det bra, og vet at man kan senke standarden for å ta vare på seg selv. Hvis ikke blir slike ting en ekstrabelastning. Tenk over om du hadde hatt godt av noe hjelp i denne retning.

En annen erfaring jeg har er å bruke den personen jeg har fått best kontakt med i helsevesenet. Da mener jeg at jeg diskuterer hva jeg trenger av hjelp og at denne personen bistår meg med å søke hjelp der det er mulig å få hjelp. Ved å ha en trygg person i ryggen, som har kontakter og vet hva du står i, er det lettere å få kommunisert problemstillingen. De gangene jeg har måttet oppsøke ny hjelp gang på gang, helt alene, har jeg oftere fått avslag, og oftere gått i kjelleren pga manglende støtte. Tvihold på de du har som du stoler på.

Mange ganger opplever jeg at det er relasjonen med behandler som overgår kompetansen hans/hennes, når det kommer til hvor god hjelp jeg har fått. F.eks har samtaler med min kontakt i nav hjulpet meg mer enn timer hos (en spesifikk) psykolog. Derfor tenker jeg, igjen, at om du får god hjelp hos en du allerede kjenner til, så prøv å beholde den relasjonen.

Uten at jeg skal være bastant, har det i mange tilfeller ikke vært avgjørende hvilken diagnose som blir satt. Jeg har vært til mange behandlere i løpet av 15 år, og sikkert fått like mange diagnoser. Som du sikkert vet, overlapper mange symptomer flere diagnoser. Derfor har jeg et åpent sinn når det kommer til hvilken behandling som fungerer mot hva. (Medisiner unntatt.) Det handler mer om trygghet og å bli møtt av den riktige behandleren.

Når det kommer til mine 15år og mange diagnoser i psykiatrien, ser jeg at det hele tiden har vært det samme problemet i bunnen, men det har kommet til uttrykk på forskjellig vis, og behandlere har tolket symptomene ulikt.

Dette ble langt. Jeg vil bare si, gi deg selv tid, rom og ro. Stol på den behandleren og behandlingen du får som du føler er god. Ting tar tid. Få orden på livet "rundt" deg. Lag deg gode rammer og gode rutiner. Skap deg trygghet. 

Anonymkode: 92065...c03

Hei. 

Jeg er på AAP. Inni mitt tredje år. Har 1,5 år igjen (fikk AAP før de nye reglene kom). Barna mine bor ikke hos meg siden ting er som de er. Vi har samvær annen hver helg og selv det krever svært mye av meg. Spesielt i dårlige perioder. 

Jeg har god kontroll på økonomi og slikt. Jeg har ikke god råd, men pga forsikring klarer jeg meg. Derimot så mister jeg de pengene om 1,5 år og det samme med AAP. Da er jeg avhengig av å være ferdig avklart på Nav...Jeg vil klare å jobbe litt, men vil ikke kunne jobbe fulltid. 

Jeg klamrer meg til behandleren jeg har som er tilknyttet akuttposten. Men det er nettopp det. Hun er tilknyttet den og jeg har fått en ny behandler på VOP som liksom er ment å på sikt skulle kunne ta over rollen til hun jeg over 2,5 år har bygd en sterk relasjon med. Mot min vilje så klart, men fordi systemet er slik. 

Kan være enig i mye av det du skriver om diagnoser. Det har vært mye meninger ute og gått. Menmen. 

Jeg opplever at situasjonen min er ganske så fastlåst. Eneste jeg nå håper på er at jeg ikke får avslag på innleggelse på DPS døgn og at vi finner en vei videre derfra...

Anonymkode: f9c2d...84c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Jeg er på AAP. Inni mitt tredje år. Har 1,5 år igjen (fikk AAP før de nye reglene kom). Barna mine bor ikke hos meg siden ting er som de er. Vi har samvær annen hver helg og selv det krever svært mye av meg. Spesielt i dårlige perioder. 

Jeg har god kontroll på økonomi og slikt. Jeg har ikke god råd, men pga forsikring klarer jeg meg. Derimot så mister jeg de pengene om 1,5 år og det samme med AAP. Da er jeg avhengig av å være ferdig avklart på Nav...Jeg vil klare å jobbe litt, men vil ikke kunne jobbe fulltid. 

Jeg klamrer meg til behandleren jeg har som er tilknyttet akuttposten. Men det er nettopp det. Hun er tilknyttet den og jeg har fått en ny behandler på VOP som liksom er ment å på sikt skulle kunne ta over rollen til hun jeg over 2,5 år har bygd en sterk relasjon med. Mot min vilje så klart, men fordi systemet er slik. 

Kan være enig i mye av det du skriver om diagnoser. Det har vært mye meninger ute og gått. Menmen. 

Jeg opplever at situasjonen min er ganske så fastlåst. Eneste jeg nå håper på er at jeg ikke får avslag på innleggelse på DPS døgn og at vi finner en vei videre derfra...

Anonymkode: f9c2d...84c

Hørtes ikke særlig bra ut å bli for tilknyttet sin behandler på en akuttpost.. Da gjør du vel sikkert hva som helst for å kunne være på akuttposten mest mulig da eller? Du har jo masse av tilbud og hjelp rundt deg flere ganger i uken og enda så klager du og vil ha mer og blir aldri fornøyd med det du får, som forresten er langt mer enn de fleste andre med samme diagnoser. Så meg får du ikke sympati fra.

Anonymkode: 33358...04b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hørtes ikke særlig bra ut å bli for tilknyttet sin behandler på en akuttpost.. Da gjør du vel sikkert hva som helst for å kunne være på akuttposten mest mulig da eller? Du har jo masse av tilbud og hjelp rundt deg flere ganger i uken og enda så klager du og vil ha mer og blir aldri fornøyd med det du får, som forresten er langt mer enn de fleste andre med samme diagnoser. Så meg får du ikke sympati fra.

Anonymkode: 33358...04b

Nei jeg gjør ikke hva som helst for å komme inn på akuttposten. Og du vet ikke hvilke diagnoser jeg har. Ei heller er jeg ute etter din eller andres sympati. 

Og nå er det ikke mine ord at jeg faller mellom stoler eller at det ikke er et mer passelig tilbud for meg. Jeg gjør det beste ut av det jeg får, men dessverre er jeg i behov for noe mer langvarig og intensivt. Det presiseres tydelig at personer med min blanding av diagnoser trenger noe langvarig, kontinuerlig og forutsigbart, men at det er mangel på dette i landet. Det er mangel på forskning også rundt pasienter som meg. Det må være lov å være frustrert over å oppleve at en ikke får optimalt med hjelp når en virkelig ønsker å bli bedre. 

Og forresten angående kommentaren din om at jeg gjør alt for å bli innlagt: Jeg ble faktisk egentlig begjært tvangsinnlagt i helga, noe jeg ikke ville og etter mye overtaling så slapp jeg innleggelse. Jeg gjør faktisk alt jeg kan for å fungere hjemme. 

Anonymkode: f9c2d...84c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hørtes ikke særlig bra ut å bli for tilknyttet sin behandler på en akuttpost.. Da gjør du vel sikkert hva som helst for å kunne være på akuttposten mest mulig da eller? Du har jo masse av tilbud og hjelp rundt deg flere ganger i uken og enda så klager du og vil ha mer og blir aldri fornøyd med det du får, som forresten er langt mer enn de fleste andre med samme diagnoser. Så meg får du ikke sympati fra.

Anonymkode: 33358...04b

Synes du skal holde deg god for å skrive slike ting til andre mennesker. Du vet ikke en gang hva TS sliter med, og hvordan det påvirker h*n. Enten så er du bitter, eller så har du lite å ta deg til med i dag - eller mangler empati og forståelse.

Anonymkode: 0c46a...fc9

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Jeg er på AAP. Inni mitt tredje år. Har 1,5 år igjen (fikk AAP før de nye reglene kom). Barna mine bor ikke hos meg siden ting er som de er. Vi har samvær annen hver helg og selv det krever svært mye av meg. Spesielt i dårlige perioder. 

Jeg har god kontroll på økonomi og slikt. Jeg har ikke god råd, men pga forsikring klarer jeg meg. Derimot så mister jeg de pengene om 1,5 år og det samme med AAP. Da er jeg avhengig av å være ferdig avklart på Nav...Jeg vil klare å jobbe litt, men vil ikke kunne jobbe fulltid. 

Jeg klamrer meg til behandleren jeg har som er tilknyttet akuttposten. Men det er nettopp det. Hun er tilknyttet den og jeg har fått en ny behandler på VOP som liksom er ment å på sikt skulle kunne ta over rollen til hun jeg over 2,5 år har bygd en sterk relasjon med. Mot min vilje så klart, men fordi systemet er slik. 

Kan være enig i mye av det du skriver om diagnoser. Det har vært mye meninger ute og gått. Menmen. 

Jeg opplever at situasjonen min er ganske så fastlåst. Eneste jeg nå håper på er at jeg ikke får avslag på innleggelse på DPS døgn og at vi finner en vei videre derfra...

Anonymkode: f9c2d...84c

Da tenker jeg rammene er forholdsvis gode slik ting er nå. De er såvidt jeg skjønner avklart, og lite utrygghet rundt dette. Når det gjelder at du har 1,5 år igjen på AAP, så er det mye som kan skje innen den tid. Og pga tilstanden krever neppe NAV at du skal avklares i jobb "i morgen". Altså, tror jeg ikke disse tingene skal bekymre deg så mye nå. 

Jeg skjønner at du blir litt skremt av å miste din gode behandler på akutten. Men det betyr ikke at du ikke kan klare å få et godt forhold til behandler på VOP. Gi det en sjanse. Tenk at den personen kanskje kan gi deg noe annet som også kan hjelpe. En relasjon må bygges over tid. Snakk gjerne om disse tingene med akuttbehandleren. Redselen, og frykten for å miste. 

Siden du har en god relasjon med en på akutt, har ikke hxn en mulighet til å påvirke innleggelse på døgn? Jeg har flere ganger opplevd at det samsnakkes godt innad i systemet. (Problemet har heller vært å i det hele tatt komme inn.)

Jeg opplever deg som svært ressurssterk i innleggene dine. Og jeg håper virkelig du får den hjelpen du trenger. 

Anonymkode: 92065...c03

[AnonymBruker]

Har du/de rundt deg vurdert Modum

Bad, om du kan få et opphold der?

 

Anonymkode: 3485d...afb

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg gjør ikke hva som helst for å komme inn på akuttposten. Og du vet ikke hvilke diagnoser jeg har. Ei heller er jeg ute etter din eller andres sympati. 

Og nå er det ikke mine ord at jeg faller mellom stoler eller at det ikke er et mer passelig tilbud for meg. Jeg gjør det beste ut av det jeg får, men dessverre er jeg i behov for noe mer langvarig og intensivt. Det presiseres tydelig at personer med min blanding av diagnoser trenger noe langvarig, kontinuerlig og forutsigbart, men at det er mangel på dette i landet. Det er mangel på forskning også rundt pasienter som meg. Det må være lov å være frustrert over å oppleve at en ikke får optimalt med hjelp når en virkelig ønsker å bli bedre. 

Og forresten angående kommentaren din om at jeg gjør alt for å bli innlagt: Jeg ble faktisk egentlig begjært tvangsinnlagt i helga, noe jeg ikke ville og etter mye overtaling så slapp jeg innleggelse. Jeg gjør faktisk alt jeg kan for å fungere hjemme. 

Anonymkode: f9c2d...84c

Er det mulig å få vite noe om diagnosene dine? Kanskje det blir lettere for andre med de samme diagnosene å fortelle hvordan de har opplevd deres behandling. (Og også om forskning de har kommet over på området.)

Siden du nå har fått en behandler på VOP, tenker du at du klarer å holde ut litt der, til du får opprettet tillit og dermed klarer å fortelle hva du har behov for? Da mener jeg også at behandler har tillit til deg, og anser dine vurderinger som gode. Du forklarer deg tydelig og godt her, så jeg tenker at du skal kunne formidle behovene dine på en god måte til behandler også. Du må lene deg på den stolen du tross alt har nå. Dette medfører at du må vente en tid før du evt får kommet til der det kan gis god hjelp for deg. Men jeg tenker at det er din beste sjanse. Det hjelper å "kjenne de riktige personene" i alle bransjer for å komme seg dit man vil. (Om det er i musikkbransjen eller psykiatrien, for å si det slik...)

 

Anonymkode: 92065...c03

[AnonymBruker]

On 1/18/2020 at 9:25 PM, AnonymBruker said:

Hm, kan BET-behandling være noe? 

https://mentalhelse.no/aktuelt/nyheter/mental-helse/basal-eksponeringsterapi

Anonymkode: 506ff...adf

Signerer denne. Det er mange som finner veldig god hjelp i BET!

Anonymkode: 6571a...b9a

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da tenker jeg rammene er forholdsvis gode slik ting er nå. De er såvidt jeg skjønner avklart, og lite utrygghet rundt dette. Når det gjelder at du har 1,5 år igjen på AAP, så er det mye som kan skje innen den tid. Og pga tilstanden krever neppe NAV at du skal avklares i jobb "i morgen". Altså, tror jeg ikke disse tingene skal bekymre deg så mye nå. 

Jeg skjønner at du blir litt skremt av å miste din gode behandler på akutten. Men det betyr ikke at du ikke kan klare å få et godt forhold til behandler på VOP. Gi det en sjanse. Tenk at den personen kanskje kan gi deg noe annet som også kan hjelpe. En relasjon må bygges over tid. Snakk gjerne om disse tingene med akuttbehandleren. Redselen, og frykten for å miste. 

Siden du har en god relasjon med en på akutt, har ikke hxn en mulighet til å påvirke innleggelse på døgn? Jeg har flere ganger opplevd at det samsnakkes godt innad i systemet. (Problemet har heller vært å i det hele tatt komme inn.)

Jeg opplever deg som svært ressurssterk i innleggene dine. Og jeg håper virkelig du får den hjelpen du trenger. 

Anonymkode: 92065...c03

Jeg har snakket med behandler om dette og hun vet også at det er slik jeg er. At hvis jeg først knytter meg til noen så knytter jeg meg sterkt og blir redd for å miste. Hun har trygget meg på at så lenge jeg har behov for det så forsvinner hun ikke. Likevel er det jo grenser. 

Behandleren min på akutten er den som skal skrive henvisningen siden behandler på VOP ikke kjenner meg så godt enda. Så da er jeg sikret en god henvisning i alle fall. 

Tusen takk.

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du/de rundt deg vurdert Modum

Bad, om du kan få et opphold der?

 

Anonymkode: 3485d...afb

Ja, men de tar ikke inn pasienter fra andre deler av landet lenger dessverre. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det mulig å få vite noe om diagnosene dine? Kanskje det blir lettere for andre med de samme diagnosene å fortelle hvordan de har opplevd deres behandling. (Og også om forskning de har kommet over på området.)

Siden du nå har fått en behandler på VOP, tenker du at du klarer å holde ut litt der, til du får opprettet tillit og dermed klarer å fortelle hva du har behov for? Da mener jeg også at behandler har tillit til deg, og anser dine vurderinger som gode. Du forklarer deg tydelig og godt her, så jeg tenker at du skal kunne formidle behovene dine på en god måte til behandler også. Du må lene deg på den stolen du tross alt har nå. Dette medfører at du må vente en tid før du evt får kommet til der det kan gis god hjelp for deg. Men jeg tenker at det er din beste sjanse. Det hjelper å "kjenne de riktige personene" i alle bransjer for å komme seg dit man vil. (Om det er i musikkbransjen eller psykiatrien, for å si det slik...)

 

Anonymkode: 92065...c03

Jeg kjenner meg ikke komfortabel med å skrive diagnosene mine. Er deasuten ikke helt ferdig utredet. 

Jeg gir absolutt VOP en sjanse. Jeg tar til meg det jeg får tilbud om og jeg forsøker å være så åpen jeg kan. Problemet er at jeg ofte ikke selv klarer å få tak i hva jeg trenger eller hva jeg føler. Jeg begynte for første gang å gråte hos den nye behabdleren i dag og hun forsøkte å spørre hva jeg følte på. Jeg visste ikke helt. Sa noe om at "jeg er kanskje lei meg, eller fortvilet eller jeg er usikker, men at jeg føler meg maktesløs for disse dårlige periodene kommer regelmessig og jeg har ikke kontroll over det". Det var liksom det beste svaret jeg kunne gi. Ikke noe konkret om hvilken følelse jeg har eller hva det var akkurat da som gjorde at jeg fikk en reaksjon. Menmen. Er vel framskritt at jeg kjente på følelser hos den nye behandleren. Vanligvis verken vil eller tørr/klarer jeg å kjenne på noe som helst. Kan føle meg som en robot der jeg forteller om noe veldig tungt, men helt reaksjonsløst og monotont toneleie. 

Anonymkode: f9c2d...84c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Signerer denne. Det er mange som finner veldig god hjelp i BET!

Anonymkode: 6571a...b9a

Ja. Jeg tror noe sånt kan være aktuelt på sikt, men akkurat nå er jeg nok for syk til å ville kunne klare det. Fokuset med meg og behandlingsapparatet er ikke foreløpig at jeg skal begynne å klare meg mer og mer selv. Eller jo på en måte. Så mye selvstendig som jeg kan være, men jeg er i behov av veldig hyppig oppfølging for å holde hodet over vannet. 

 

Anonymkode: f9c2d...84c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har snakket med behandler om dette og hun vet også at det er slik jeg er. At hvis jeg først knytter meg til noen så knytter jeg meg sterkt og blir redd for å miste. Hun har trygget meg på at så lenge jeg har behov for det så forsvinner hun ikke. Likevel er det jo grenser. 

Behandleren min på akutten er den som skal skrive henvisningen siden behandler på VOP ikke kjenner meg så godt enda. Så da er jeg sikret en god henvisning i alle fall. 

Tusen takk.

Ja, men de tar ikke inn pasienter fra andre deler av landet lenger dessverre. 

Jeg kjenner meg ikke komfortabel med å skrive diagnosene mine. Er deasuten ikke helt ferdig utredet. 

Jeg gir absolutt VOP en sjanse. Jeg tar til meg det jeg får tilbud om og jeg forsøker å være så åpen jeg kan. Problemet er at jeg ofte ikke selv klarer å få tak i hva jeg trenger eller hva jeg føler. Jeg begynte for første gang å gråte hos den nye behabdleren i dag og hun forsøkte å spørre hva jeg følte på. Jeg visste ikke helt. Sa noe om at "jeg er kanskje lei meg, eller fortvilet eller jeg er usikker, men at jeg føler meg maktesløs for disse dårlige periodene kommer regelmessig og jeg har ikke kontroll over det". Det var liksom det beste svaret jeg kunne gi. Ikke noe konkret om hvilken følelse jeg har eller hva det var akkurat da som gjorde at jeg fikk en reaksjon. Menmen. Er vel framskritt at jeg kjente på følelser hos den nye behandleren. Vanligvis verken vil eller tørr/klarer jeg å kjenne på noe som helst. Kan føle meg som en robot der jeg forteller om noe veldig tungt, men helt reaksjonsløst og monotont toneleie. 

Anonymkode: f9c2d...84c

Jeg skjønner at du får prøvd deg når det kommer til relasjoner. Det er helt klart vanskelig å gi slipp på den man opplever som trygge. Men som hun sier, hun forsvinner ikke. Hun blir bare ikke din nærmeste. Selv om hun er litt i kulissene, jobber hun for deg. Ha det med deg når du slipper henne gradvis. Hun jobber jo på en måte for deg gjennom det at du har opplevd en god relasjon, god støtte og en god "nå er det virkelig krise her-back up!". 

Jeg opplever deg som veldig redd, i villrede, uten tro på at du klarer å bære deg selv. Prøv å stole på at de som skal hjelpe deg faktisk kan hjelpe deg. Vær tilstede i det, ikke "mas" med å finne det som "virkelig kan hjelpe meg". Psykologen på VOP vil finne det hun mener er det beste tilbudet til deg. Og særlig når du selv heller ikke får helt tak i hva du trenger, så sier fornuften at da må du stole på de som kjenner fagfeltet og kjenner systemet. Legg frykten for at du ikke får riktig hjelp "her, nå!" bort. 

Du gjør fremskritt hos den nye behandleren allerede. Du har jo satt litt ord på frykten. De ordene du klarer å tyde fra følelsene dine. Du gråter. Det er ikke meningen at du skal ha alle svarene nå. Det at du har distansert deg fra følelsene dine er tung materie. Jeg vil fremdeles oppmuntre deg til å lene deg på ny behandler, og søke litt ro der inntil videre.

Anonymkode: 92065...c03

[Silva Pluvialis]

På 20.1.2020 den 21.17, AnonymBruker skrev:

I mitt tilfelle er det umulig. Anoreksien er av den grad at det veldig raskt blir livstruende og jobbing med traumer er triggende,så jeg får automatisk avslag på døgninstitusjon som behandler traumer. Så jeg trenger egentlig en behandling som kan behandle begge delene parallelt på døgnbasis, men det finnes ikke

Anonymkode: b70b8...a95

Har du vært på RASP? Der har de døgnbehandling for de mest kritiske syke pasientene med SF. En del der har også traumer.

 

Endret 22. januar 2020 av Gorilla

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er det mulig å få vite noe om diagnosene dine? Kanskje det blir lettere for andre med de samme diagnosene å fortelle hvordan de har opplevd deres behandling. (Og også om forskning de har kommet over på området.)

Siden du nå har fått en behandler på VOP, tenker du at du klarer å holde ut litt der, til du får opprettet tillit og dermed klarer å fortelle hva du har behov for? Da mener jeg også at behandler har tillit til deg, og anser dine vurderinger som gode. Du forklarer deg tydelig og godt her, så jeg tenker at du skal kunne formidle behovene dine på en god måte til behandler også. Du må lene deg på den stolen du tross alt har nå. Dette medfører at du må vente en tid før du evt får kommet til der det kan gis god hjelp for deg. Men jeg tenker at det er din beste sjanse. Det hjelper å "kjenne de riktige personene" i alle bransjer for å komme seg dit man vil. (Om det er i musikkbransjen eller psykiatrien, for å si det slik...)

 

Anonymkode: 92065...c03

Han har tidligere skrevet at han har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, asperger og tidligere drevet med rus. Personer med slike diagnoser har det som regel best med å unngå innleggelser i størst mulig grad. 

Anonymkode: 33358...04b

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at du får prøvd deg når det kommer til relasjoner. Det er helt klart vanskelig å gi slipp på den man opplever som trygge. Men som hun sier, hun forsvinner ikke. Hun blir bare ikke din nærmeste. Selv om hun er litt i kulissene, jobber hun for deg. Ha det med deg når du slipper henne gradvis. Hun jobber jo på en måte for deg gjennom det at du har opplevd en god relasjon, god støtte og en god "nå er det virkelig krise her-back up!". 

Jeg opplever deg som veldig redd, i villrede, uten tro på at du klarer å bære deg selv. Prøv å stole på at de som skal hjelpe deg faktisk kan hjelpe deg. Vær tilstede i det, ikke "mas" med å finne det som "virkelig kan hjelpe meg". Psykologen på VOP vil finne det hun mener er det beste tilbudet til deg. Og særlig når du selv heller ikke får helt tak i hva du trenger, så sier fornuften at da må du stole på de som kjenner fagfeltet og kjenner systemet. Legg frykten for at du ikke får riktig hjelp "her, nå!" bort. 

Du gjør fremskritt hos den nye behandleren allerede. Du har jo satt litt ord på frykten. De ordene du klarer å tyde fra følelsene dine. Du gråter. Det er ikke meningen at du skal ha alle svarene nå. Det at du har distansert deg fra følelsene dine er tung materie. Jeg vil fremdeles oppmuntre deg til å lene deg på ny behandler, og søke litt ro der inntil videre.

Anonymkode: 92065...c03

Tusen takk for at du tar deg tid til å svare meg. Jeg tror nok du er inne på noe veldig vesentlig. I alle fall ble jeg helt varm og begynte å dissosiere litt fordi det traff noe i meg. Redsel ja...Det har jeg fryktelig mye av. 

Jeg har nok en tendens til å stadig søke etter det som kan være helomvennende for min situasjon også henger jeg meg mye opp i utsagn/beretninger om at det er ikke noen optimal situasjon og at de er litt i villrede. Eller ikke villrede, for de leder meg jo i behandlingen og jeg stritter ikke i mot, men ja. Det har vært mye fram og tilbake og hit og dit. 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har tidligere skrevet at han har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, asperger og tidligere drevet med rus. Personer med slike diagnoser har det som regel best med å unngå innleggelser i størst mulig grad. 

Anonymkode: 33358...04b

Hvorfor trengte du å komme med dette innlegget? Jeg er ganske sikker på at jeg ikke har skrevet det i denne tråden, i så fall så har jeg glemt det. Hvis du kjenner meg igjen fra tidligere så synes jeg ikke det er ok å "oute" meg slik. 

Med det sagt så har jeg flere diagnoser enn de tre der. 

Og hvis de trodde jeg ikke hadde hjelp i innleggelse så hadde jeg ikke blitt innlagt ved akutte kriser, ikke hatt brukerstyrt plass og definitivt ikke blitt henvist til planlagt innleggelse. Det er mer med meg enn diagnosene i seg selv og det vet de som kjenner meg og det er derfor jeg får den hjelpen jeg får. Grunnen til at jeg i frustrasjon og fortvilelse skrev dette innlegget for noen dager siden er fordi jeg opplever og for øvrig har fått bekreftet fra brhandlingsapparatet at når det gjelder meg så er det ingen optimal løsning. Det har tatt sin tid å sy sammen opplegget jeg har nå og jeg har altså blitt bedre, fram til jeg for en måned siden fikk en sterk forverring som vedvarer hvor jeg opplever at livet mitt rakner igjen til tross for iherdig egeninnsats og et opplegg som virkelig ivaretar meg. Fordi jeg har såpass mye kompliserende greier som gjør at det er ingen tilbud som er rettet mot en som meg. Har fått avslag både her og der på grunn av en eller flere diagnoser, på grunn av at de ikke har rett behandling å tilby osv. 

Anonymkode: f9c2d...84c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Jeg tror noe sånt kan være aktuelt på sikt, men akkurat nå er jeg nok for syk til å ville kunne klare det. Fokuset med meg og behandlingsapparatet er ikke foreløpig at jeg skal begynne å klare meg mer og mer selv. Eller jo på en måte. Så mye selvstendig som jeg kan være, men jeg er i behov av veldig hyppig oppfølging for å holde hodet over vannet. 

 

Anonymkode: f9c2d...84c

Det tenkte jeg også! Men var lang ventetid fra henvisning til opphold. Så ved hjelp av behandler på DPS ble jeg mer klar for oppholdet. Helt klar blir man jo aldri. Anbefaler deg hvertfall å søke i god tid hvis du ønsker å søke. Men det er du som vet hva som er riktig for deg 😊

Anonymkode: 512ee...59d

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det tenkte jeg også! Men var lang ventetid fra henvisning til opphold. Så ved hjelp av behandler på DPS ble jeg mer klar for oppholdet. Helt klar blir man jo aldri. Anbefaler deg hvertfall å søke i god tid hvis du ønsker å søke. Men det er du som vet hva som er riktig for deg 😊

Anonymkode: 512ee...59d

Jeg skal absolutt sjekke det ut. I hvert fall når jeg har forsøkt å finne hjelp og tilfriskning i innleggelse på DPS som jeg nå skal henvises til. 

Det er i hvert fall godt å tenke at jeg har et alternativ dersom jeg får avslag på DPS eller at det ikke har ønsket effekt. De er dessverre i mangel av behandlere så min kontakt i kommunen sa at hun var usikker på om jeg ville få god nok oppfølging der. Men jeg må nå bare gi det et forsøk. 

Anonymkode: f9c2d...84c