Ciaras bokhjørne

[Daria]

  Ciara skrev:

Jeg var på fest i går, og det ble SENT. Men en sjeldent lykkelig kveld. Nippet (og vel så det... ) til hvitvin hele kvelden/natten og traff mange helt herlige mennesker. Rett og slett mennesker jeg ble glad i løpet av de timene vi snakket sammen. Da jeg gikk hjem hadde det blitt lyst ute forlengt, på en sånn skjør og blå måte, og fuglene kvitret. Og jeg var lykkelig og bedugget En perle av en kveld!

←

Høres herlig ut Deilig med sånne gjennomført vellykkede kvelder...

  Fakse skrev:

Ja, jeg trives kjempegodt i jobben nå. Har egentlig gjort det fra starten av, men det er mindre slitsomt nå, selv om det til tider kan bli litt lange dager eller mye stress i perioder. Heldigvis har jeg også stor frihet til å styre mine egne arbeidsoppgaver, og det veier mye opp synes jeg.

←

Å styre egen arbeidsdag har jeg innsett at er helt genialt Jeg bestemmer det aller meste selv, både hva som skal gjøres og når, i tillegg til stor grad av fleksitid -kan absolutt anbefale den måten å jobbe på Driver likevel og prøver å finne en annen jobb -det må til for å få sånne kvelder som Ciara beskrev over her...

[Ciara]

  Blanca skrev:

Åh, det høres ut som en perfekt kveld . Jeg ble så glad da jeg leste denne beskrivelsen, jeg vet jeg har hatt slike kvelder og netter selv, men det er så altfor lenge siden. Håper å få oppleve det igjen .

←

Sånne kvelder er så verdt det, får energi lenge framover av dem! Blir glad inni meg når jeg tenker på den festen

  Fresi skrev:

Jane Austen-serier og filmer er for meg også severdig først og fremst pga kjolene og Colin Firth  Litt sånn jente-drømme-seg-bort, og så er BBC-produksjoner ofte ganske så lekre.

←

Jeg må også innrømme at jeg til tider også er jente-som-drømmer-seg-bort i pene klær og menn. Det er en del av moroa

  Prinsesse på erten skrev:

Å, skrullete meg! Jeg visste det var en favorittbok jeg glemte å nevne. Historien av Elsa Morante. Fiiine boken 

←

Denne er jeg nysgjerrig på. Er den tunglest? Hva handler den om?

  Fakse skrev:

Litt oppslukende historie gitt. Jeg ble liggende å lese Stormfule høyder til alt for seint i går kved. Forferdelige greier

←

Og jeg har ikke fått lest den! Det har vært begivenhetsrike dager her. Men nå blir det bedre utover

  Daria skrev:

Høres herlig ut Deilig med sånne gjennomført vellykkede kvelder...

Å styre egen arbeidsdag har jeg innsett at er helt genialt Jeg bestemmer det aller meste selv, både hva som skal gjøres og når, i tillegg til stor grad av fleksitid -kan absolutt anbefale den måten å jobbe på Driver likevel og prøver å finne en annen jobb -det må til for å få sånne kvelder som Ciara beskrev over her...

←

Du mener bykvelder?

Håper jobbsøkingen klaffer for deg snart og at du kommer deg tilbake til Norges beste by Jobben du har nå må jo være gull verdt på CVen, så forhåpentligvis lettere å få jobb her nå enn i forrige runde

[Ciara]

Jeg har altså ikke fått lest boken, som sagt... Ikke bra, altså! Men skal få lest den snarest, når jeg har lest ut de to jeg holder på med.

Det er gode nyheter her i heimen, vips så har faktisk mange av våre bekymringer forsvunnet. Lovely! Så fikk jeg jo rett, ting løser seg alltid, selv om det sjelden føles slik... Men nå er vi fornøyde her og vi gleder oss plutselig mye mer til sommeren

[Prinsesse på erten]

  Ciara skrev:

Denne er jeg nysgjerrig på. Er den tunglest? Hva handler den om?

←

Ikke tunglest i det hele tatt.

Handlingen er lagt til Italia under andre verdenskrig. Hovedpersonen blir voldtatt av en tysk soldat og resulatet blir en liten gutt som er sterkt rammet av eplepsi. Det begynner å bli en stund siden jeg leste boken nå og jeg husker faktisk ikke helt om hovedpersonen også er jøde. Uansett har de en vanskelig nok hverdag som det er.

Jo, forresten. De er jøder.

Det er en virkelig nydelig bok Ciara. Her har du noe å glede deg til

[Daria]

  Ciara skrev:

Du mener bykvelder?

←

Vi snakket jo om perfekte kvelder, gjorde vi ikke?

  Ciara skrev:

Håper jobbsøkingen klaffer for deg snart og at du kommer deg tilbake til Norges beste by    Jobben du har nå må jo være gull verdt på CVen, så forhåpentligvis lettere å få jobb her nå enn i forrige runde

←

Jobber med saken -ting er litt mer spennende enn vanlig for tiden... Du får nok høre det hvis det skjer noe

[Fakse]

Ikke helt ferdig med boken så jeg er innom med skylapper. Tipper jeg får lest slutten i morra

[Fresi]

  Ciara skrev:

Jeg har altså ikke fått lest boken, som sagt... Ikke bra, altså! Men skal få lest den snarest, når jeg har lest ut de to jeg holder på med.

Det er gode nyheter her i heimen, vips så har faktisk mange av våre bekymringer forsvunnet. Lovely! Så fikk jeg jo rett, ting løser seg alltid, selv om det sjelden føles slik... Men nå er vi fornøyde her og vi gleder oss plutselig mye mer til sommeren

←

Jeg vet jo ikke helt hva det dreier seg om, men ville bare si noe om at jeg er glad for at bekymringene dine har forsvunnet.

Og sommeren er jo nesten her allerede. Gårsdagens fridag ble for min del tilbrakt utendørs på et teppe, med musserende, uten Brontë. Håper du også hadde en hyggelig fridag (?) !

[Fakse]

Jøss, er jeg den første til å skrive om Stormfulle høyder? *bretter opp armene og skriver referat*

Stormfulle høyder av Emily Bronte.

Stormfulle høyder, eller Wuthering Heights som det frister å kalle den selv om jeg har lest den norske utgaven, er Emily Bronte sin eneste (publiserte?) roman. Handlingen foregår på de to nabogårdene, Wuthering heights og Thrushcross Grange, som ligger på lyngheiene i Yorkshire. Bokens hovedperson er Heathcliff, et hittebarn som herren på Wuthering Heights tar med seg hjem etter en tur til Liverpool. Barnet blir fostret opp sammen med barna på gården, Hindley og Cathrine, den sistnevnte får han et svært nært forhold til. Boken handler om forholdet mellom Heathcliff og Cathrine, og om konsekvensene det får for dem selv og deres omgivelser når hun velger å gifte seg med nabogutten fra Thrushcross Grange fordi han er et mer passende parti.

Som dere sikkert allerede har forstått av mine tidligere poster her inne, er dette en bok som både har grepet meg og fenget meg. Jeg har lengtet etter å lese mer når jeg har lagt den fra meg, og den har holdt meg alt for lenge våken to netter. Jeg liker personskildringene godt, personene virker uten unntak levende og troverdige for meg. Fortellerstilen, men dobbelt og noen ganger trippelt lag av fortellere fungerer godt, og jeg innbiller meg at dette er med på å skape den spesielle stemningen av kombinert hygge og uhygge som preger hele historien.

Etter å ha lest forord, etterord OG intervju med han som har skrevet forordet (verdensbiblioteket ja...) har jeg hodet fullt av dype tolkninger av boken som peker på at den skildrer kontraster, naturen på heiene og ondskapens problem tenker jeg at jeg kanskje burde ha latt alt dette ligge til min egen tolkning og opplevelse av boken hadde satt seg litt bedre. For selv om jeg ser at de har rett i alt de påpeker, så var det kanskje ikke det som gjorde dypest intrykk på meg. Det vil si, den gjenomarbeidede teksten, de store kontrastene, de troverdige personene og den rystende historien gjør jo sitt til for å fenge meg, men samtidig tror jeg det er selve tonen i boka som griper meg mest. Jeg ble fanget inn med en gang jeg begynte å lese, og det ble litt sørgelig tomt etter at jeg hadde lukket boken bak siste side.

Det var mine tanker om boken, håper noen andre også har lest den, så vi kanskje får litt diskusjon

[Ciara]

  Prinsesse på erten skrev:

Ikke tunglest i det hele tatt.

Handlingen er lagt til Italia under andre verdenskrig. Hovedpersonen blir voldtatt av en tysk soldat og resulatet blir en liten gutt som er sterkt rammet av eplepsi. Det begynner å bli en stund siden jeg leste boken nå og jeg husker faktisk ikke helt om hovedpersonen også er jøde. Uansett har de en vanskelig nok hverdag som det er.

Jo, forresten. De er jøder.

Det er en virkelig nydelig bok Ciara. Her har du noe å glede deg til 

←

Takk, jeg er frelst. Denne må jeg visst lese, skal gå til innkjøp snarest Elsker sånne lidenskapelige og engasjerte omtaler!

  Daria skrev:

Vi snakket jo om perfekte kvelder, gjorde vi ikke?

Jobber med saken -ting er litt mer spennende enn vanlig for tiden... Du får nok høre det hvis det skjer noe

←

Hm, høres spennende ut! Sender deg en pm

  Fresi skrev:

Jeg vet jo ikke helt hva det dreier seg om, men ville bare si noe om at jeg er glad for at  bekymringene dine har forsvunnet.

Og sommeren er jo nesten her allerede. Gårsdagens fridag ble for min del tilbrakt utendørs på et teppe, med musserende, uten Brontë. Håper du også hadde en hyggelig fridag (?) !

←

Oi, det høres ut som en dag etter min smak. Er du også veldig glad i musserende? Det er nemlig det aller beste jeg vet

Selv hadde jeg også en veldig hyggelig og sosial fridag hvor grilling var en av ingrediensene

[Ciara]

  Fakse skrev:

Jøss, er jeg den første til å skrive om Stormfulle høyder? *bretter opp armene og skriver referat*

Stormfulle høyder av Emily Bronte.

Stormfulle høyder, eller Wuthering Heights som det frister å kalle den selv om jeg har lest den norske utgaven, er Emily Bronte sin eneste (publiserte?) roman. Handlingen foregår på de to nabogårdene, Wuthering heights og Thrushcross Grange, som ligger på lyngheiene i Yorkshire. Bokens hovedperson er Heathcliff, et hittebarn som herren på Wuthering Heights tar med seg hjem etter en tur til Liverpool. Barnet blir fostret opp sammen med barna på gården, Hindley og Cathrine, den sistnevnte får han et svært nært forhold til. Boken handler om forholdet mellom Heathcliff og Cathrine, og om konsekvensene det får for dem selv og deres omgivelser når hun velger å gifte seg med nabogutten fra Thrushcross Grange fordi han er et mer passende parti.

Som dere sikkert allerede har forstått av mine tidligere poster her inne, er dette en bok som både har grepet meg og fenget meg. Jeg har lengtet etter å lese mer når jeg har lagt den fra meg, og den har holdt meg alt for lenge våken to netter. Jeg liker personskildringene godt, personene virker uten unntak levende og troverdige for meg. Fortellerstilen, men dobbelt og noen ganger trippelt lag av fortellere fungerer godt, og jeg innbiller meg at dette er med på å skape den spesielle stemningen av kombinert hygge og uhygge som preger hele historien.

Etter å ha lest forord, etterord OG intervju med han som har skrevet forordet (verdensbiblioteket ja...) har jeg hodet fullt av dype tolkninger av boken som peker på at den skildrer kontraster, naturen på heiene og ondskapens problem tenker jeg at jeg kanskje burde ha latt alt dette ligge til min egen tolkning og opplevelse av boken hadde satt seg litt bedre. For selv om jeg ser at de har rett i alt de påpeker, så var det kanskje ikke det som gjorde dypest intrykk på meg. Det vil si, den gjenomarbeidede teksten, de store kontrastene, de troverdige personene og den rystende historien gjør jo sitt til for å fenge meg, men samtidig tror jeg det er selve tonen i boka som griper meg mest. Jeg ble fanget inn med en gang jeg begynte å lese, og det ble litt sørgelig tomt etter at jeg hadde lukket boken bak siste side.

Det var mine tanker om boken, håper noen andre også har lest den, så vi kanskje får litt diskusjon

←

Veldig spennende anmeldelse, Fakse. Takk for at du skrev så langt og nøyaktig om boken Som du skjønner har jeg ikke fått lest den ennå, men den er helgens prosjekt, og jeg gleder meg. Elsker vanligvis romaner i denne stilen, og jeg håper ikke denne blir noe unntak. Og så håper jeg at flere har lest boken så vi kan diskutere skikkelig

[Ciara]

Dette er en perfekt fredag. Fordi jeg har X antall overtidstimer var jeg på jobb temmelig sent og gikk forholdsvis tidlig. Så stakk jeg innom vinmonopolet og fiskebutikk på vei hjem for å handle inn dagens middag: Blåskjellsuppe. Jeg elsker det, og har hatt lyst på det i dagesvis. Og det ble veldig godt om jeg må få lov til å si det selv, og vinen jeg kjøpte var helt nydelig. Denne suksessen skal repeteres talløse ganger i løpet av sommeren

Ellers har jeg hørt mye på musikk i dag. Det har gått i Radiohead - særlig min absolutte favoritt av dem, Talkshowhost:

http://www.youtube.com/watch?v=mcYu5Vg_YH8

(Hvorfor i alle dager får jeg ikke til linker, for tiden? Før var det jo så lett, men nå er http://-knappen helt håpløs)

Så hørte jeg på Van Morrison, som så godt som alltid får det til å rykke i kroppen min

Og til slutt Beck. Beck er veldig variabel, synes jeg, men jeg elsker platene Mutations og Sea Change.

Så har jeg lest de siste sidene av boken jeg holdt på med:

John Dickson Carr: Sort messe

Forlagsmannen Ted Stevens drar til landstedet med et manus i kofferten. Manuset handler om giftmord og er basert på en sann historie. Når han kommer fram finner han ut at den gamle mannen som var hans nabo er myrdet - ved gift - og når han leser videre i manuset ser han at giftmordersken er en tro kopi av hans kone. Vi får flere finurligheter servert, som mysteriet med det lukkede rom, de perfekte alibier og en tom grav.

Dette er en skikkelig klassiker av en krim som er spennende på den gammeldagse måten. Jeg skjønner godt at dette ble en klassiker, for dette er virkelig spennende. Jeg grøsser mange ganger av den uhyggelig stemningene og de overraskende vendingene historien tar. Denne boken har jeg hørt utrolig mye om, og jeg ble overraskende nok ikke skuffet. Anbefales!

Og fortsatt har jeg to Carr-historier igjen fordi jeg kjøpte denne utgaven

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.d...=1887529&rom=MP (linkefaen!!! )

Grusomt stygg, men tross alt mye bok for pengene

[Gjest Blanca]

Du har god musikksmak, jenta mi . Jeg elsker Radiohead og Beck er en annen favoritt hos meg.

Sort Messe leste jeg for maaaange år siden, og likte den veldig godt. Tror nesten jeg må lese den på ny, det er mye jeg ikke husker.

Og hvordan lager du blåskjellsuppen din? Jeg spiser det av og til ute på restaurant om sommeren, men jeg er litt for feig til å begynne å tilberede det på mitt eget kjøkken.

God helg, C!

[Ciara]

  Blanca skrev:

Du har god musikksmak, jenta mi . Jeg elsker Radiohead og Beck er en annen favoritt hos meg.

Sort Messe leste jeg for maaaange år siden, og likte den veldig godt. Tror nesten jeg må lese den på ny, det er mye jeg ikke husker.

Og hvordan lager du blåskjellsuppen din? Jeg spiser det av og til ute på restaurant om sommeren, men jeg er litt for feig til å begynne å tilberede det på mitt eget kjøkken.

God helg, C!

←

God musikksmak? But of course!

Blåskjellsuppe:

Litt smør

1 halv løk

timian

pepper

2 fedd hvitløk

2 dl fiskekraft

2 dl hvitvin

2 dl fløte

et nett blåskjell

Holder til drøyt to personer. Lett å huske, for jeg har alltid 1 dl av hver væske til hver person. Da er det rikelig med mat.

Surr løk, hvitløk, timian og pepper i bunnen av en stor kjele. Når løken er gyllen har du i fiskekraft og hvitvin. Når det har kokt litt, har du i blåskjellene. De dampes til de har åpnet seg. Så har du i fløten til slutt og lar dette koke i 3-4 minutter.

Spiser alltid hvitløksbrød til. Fantastisk

[Ciara]

Og god helg, alle sammen!

Blåskjellene er forresten min favorittrett. Perfekt mat om sommeren, særlig hvis man har jordbær med fløte til dessert

[Gjest Blanca]

Takk for oppskrift! Den skal jeg lage neste helg når jeg får besøk. En god og tørr hvitvin vil nok passe til.

[Ciara]

Hvis du vil ha tips, så prøvde jeg i dag Jurassique som jeg fikk anbefalt på polet.

[Fakse]

Jeg er innom midt i pakking og ferieforberedelser for å skrive ned noen flere tanker jeg har gjort meg om Wuthering Heights. Det er nemlig en ting som har slått meg og etterhvert iritert meg når boken har sunket litt på meg. Flere steder i boken beskrives det hvordan personer blir bedre mennesker av å få seg litt boklig lærdom. Det er ikke måte på hvor stor innvirkning dette har på folk, alt fra humør til hygiene og annsiktstrekk som blir "skjønnere og åpnere" eller noe sånn. Ellers synes jeg menneskets natur og hver enkelt person er skildret veldig godt og troverdig, men akkurat denne forherligelsen av hva lesekunsten og boklig dannelse gjør med folk er helt typisk akademisk selvforherligelse. Jeg synes stadig jeg ser det, også i samfunnet i dag, at de som har akademisk/litterær kunnskap har en tendens til å tro at denne type kunnskap er bedre enn all annen kunnskap, og at de selv er bedre mennesker enn andre. En så elendig forsåelse for den balansen og det mangfoldet som samfunnet bygger på er det egentlig underlig at et belest menneske kan ha.

Det var mitt lille frustrasjonsutbrudd, men det er vel faktisk den eneste tingen som virkelig iriterte meg i boken. Så alt i alt er jeg fortsatt veldig fornøyd med den

Nå skal jeg gå tilbake til pakkingen, tidlig fly i morgen!

God helg alle sammen

[Ciara]

I alle dager, Fakse, våger du virkelig å komme inn i bokhjørnet mitt å hevde at litterær kunnskap ikke er bedre enn all annen kunnskap?

Neida, jeg skjønner hva du sier. La oss fjerne "litterær" foran "kunnskap" og bli enige om at kunnskap generelt er et pre. Og kunnskap kan man jo ha om mye rart. Tradisjonelle lavstatusyrker som bonde, mekaniker etc krever jo også en god del kunnskap. Vi trenger jo alt, hvis ikke ville ikke verden gå rundt.

Når det er sagt, så vil jeg jo si at jeg ofte, av en eller annen merkelig grunn, er tiltrukket av litterært interesserte mennesker

[Gjest Blanca]

  Fakse skrev:

Jeg er innom midt i pakking og ferieforberedelser for å skrive ned noen flere tanker jeg har gjort meg om Wuthering Heights. Det er nemlig en ting som har slått meg og etterhvert iritert meg når boken har sunket litt på meg. Flere steder i boken beskrives det hvordan personer blir bedre mennesker av å få seg litt boklig lærdom. Det er ikke måte på hvor stor innvirkning dette har på folk, alt fra humør til hygiene og annsiktstrekk som blir "skjønnere og åpnere" eller noe sånn. Ellers synes jeg menneskets natur og hver enkelt person er skildret veldig godt og troverdig, men akkurat denne forherligelsen av hva lesekunsten og boklig dannelse gjør med folk er helt typisk akademisk selvforherligelse. Jeg synes stadig jeg ser det, også i samfunnet i dag, at de som har akademisk/litterær kunnskap har en tendens til å tro at denne type kunnskap er bedre enn all annen kunnskap, og at de selv er bedre mennesker enn andre. En så elendig forsåelse for den balansen og det mangfoldet som samfunnet bygger på er det egentlig underlig at et belest menneske kan ha.

←

Dette synes jeg var spennende tanker, Fakse. Men jeg oppfatter denne boklige visdom som mer en form for dannelse, at de ikke nødvendig mente kunnskap på den tiden? Dannelse og det å kunne omgåes i sosiale settinger var jo selve grunnpilaren på den tiden, og du ble neppe godt gift om du ikke hadde lest alle klassikerene.

I dag har vel denne boklige visdom og dannelse blitt mere vannet ut. Vi ser at man kan skaffe seg kunnskap både gjennom praktiske gjøremål og livserfaring. Men jeg mener at det fortsatt er viktig med en viss, grunnleggende boklig kunnskap, og da særlig når det kommer til filosofi og tyngre verker.

I bunn og grunn er jeg enig med deg, mangfoldet er vel kanskje det jeg setter mest pris på i vårt samfunn.

[Ciara]

Blanca -

Hvilke filosofiske og litterære verker mener du er grunnleggende?