Ciaras bokhjørne

[Ciara]

Supert, jeg blir alltid glad for bokanbefalinger

[Amadea]

Hm. Lurer på om jeg skal lese Blodlenka én gang til för diskusjonen starter. Andre del i hvert fall. Föler at det er ett eller annet jeg har gått glipp av. (Leste den på senga til langt på natt for en tid tilbake)

[Ciara]

Jeg kan jo også røpe at jeg ikke helt fikk klarhet i den... Blir nok en interessant diskusjon

[Amadea]

Jeg gleder meg!

[Prinsesse på erten]

Skal på hytta en tur i påsken, men det blir ikke før neste uke. Hva med deg?

Høres ut som du vil ha godt av ferie - har du ferie nå, eller skal du jobbe til uka også?

←

Det blir en tur på fjellet som vanlig. Reiser opp nå på onsdag. Og så blir vi til søndag. Det er omtrent smertegrensen i forhold til å måtte innfinne oss etter foreldre og annen familie

Faktisk har jeg mest lyst til å være i Oslo denne påsken. Dette supre været har gjort at jeg liksom er litt ferdig med vinteren. Jeg kunne tenke meg å sitte i parken og lese med en kopp Chai Latte fra Java i hånden! Men, men. Sånn blir det altså ikke.

Er du glad i å stå på ski, Ciara?

[Prinsesse på erten]

-Høre på musikk, særlig Muse og Susanne Sundfør

←

Må nok en gang påpeke at du har god musikksmak

[Ciara]

Det blir en tur på fjellet som vanlig. Reiser opp nå på onsdag. Og så blir vi til søndag. Det er omtrent smertegrensen i forhold til å måtte innfinne oss etter foreldre og annen familie 

Faktisk har jeg mest lyst til å være i Oslo denne påsken. Dette supre været har gjort at jeg liksom er litt ferdig med vinteren. Jeg kunne tenke meg å sitte i parken og lese med en kopp Chai Latte fra Java i hånden! Men, men. Sånn blir det altså ikke.

Er du glad i å stå på ski, Ciara?

←

Hehe, hyttepåsker kan fort bli slitsomt, ja... Er gjerne ikke glad i å være oppå familie i lang tid, men vi skal være i fred i påsken i år

Oslo-påske høres også fin ut, men vår i Oslo med god kaffe har vi jo god tid til å få med oss. Nå må man nyte siste rest av vinteren. Dessuten er det så koselig med solvegg, appelsin og krim

Jeg er ikke så veldig glad i gå på ski, men liker å være ute, så jeg tar noen korte skiturer. Er ikke føret perfekt og/eller jeg blir "tvunget" til å gå langt, så synes jeg det er fælt

Hva med deg?

Må nok en gang påpeke at du har god musikksmak 

←

:bukke:

[Pnin]

Jeg titter innom her igjen, etter lang tids fravær.

Jeg tror det var i denne dagboka (eller av flittige gjester her inne) at jeg ble inspirert til å lese Mengele Zoo. Og jeg må spørre: Hva i all verden falt du/dere for i denne boka? Bortsett fra at jeg kan sympatisere med saken, var fortellingen et makkverk i mine øyne.

Og i tilfelle det ikke var her jeg fikk tipset, lusker jeg meg nå stille ut igjen.

[Ciara]

Hadde en produktiv lesehelg:

Vigdis Hjorth: Hjulskift

Litteraturprofessor Louise er trett av universtetet og studieobjektet sitt, trøtt av studenter, av kjæresten, av alt. Hun tar seg fri en stund, dumper kjæresten, og deretter møter hun bilselgeren Truls. Truls har aldri lest en bok i hele sitt liv og tror Peer Gynt er en kjent norsk forfatter. På tross av kulturforskjellene mellom dem forelsker Truls og Louise seg i hverandre. Og det blir det mye moro av.

Jeg syntes dette var en fin liten historie, og ikke minst morsom. Og konklusjonen er ganske oppløftende, det er slett ikke sikkert det er den velutdannede som kommer best ut av konflikten... Anbefales, det er en lett og underholdende bok med noen gode poeng.

Og så krim...

Tana French: Skogen

Som tolvåring opplevde Adam og to venner noe forferdelig i skogen nær barndomshjemmet som bare Adam slapp levende fra, men med et hukommelsestap som førte til at saken aldri ble oppklart. I voksen alder har Adam skiftet navn til Rob Ryan og blitt politimann. Så skjer et drap på en tolv år gammel jente rett ved skogen fra Adams/Robs barndom, og han og partneren Cassie står foran sin vanskeligste etterforskning samtidig som den vekker gamle minner for ham.

Dette her var spennende! Dette er ikke "pang, pang"-spennende, men psykologisk spennende. Intrigen var bra, og jeg leste nesten hele boken i strekk. Men én ting er nå krimintrigen, én annen er personskildringene. Det er her jeg mener romanen virkelig er suveren. Radarparet Rob og Cassie er troverdige, menneskelige og sjarmerende. Jeg ble rett og slett glad i dem, og hvordan det går med dem som personer var tidvis minst like spennende som selve plottet.

Jeg har en innvending til romanen, men det må nesten diskuteres med noen som har lest boka - det ville ødelegge mye å nevne den her.

Men altså: løp og kjøp, dette var virkelig en bra krim

Kommer tilbake med Blodlenka-omtale etterpå, må bare slappe av litt først.

[Ciara]

Jeg titter innom her igjen, etter lang tids fravær.

Jeg tror det var i denne dagboka (eller av flittige gjester her inne) at jeg ble inspirert til å lese Mengele Zoo. Og jeg må spørre: Hva i all verden falt du/dere for i denne boka? Bortsett fra at jeg kan sympatisere med saken, var fortellingen et makkverk i mine øyne.

Og i tilfelle det ikke var her jeg fikk tipset, lusker jeg meg nå stille ut igjen.

←

I alle dager, jeg tror aldri jeg har vært så fantastisk uenig med noen her inne før

Hva gjør den til et makkverk for deg?

Nå er det en stund siden jeg har lest den, så jeg har ikke romanen helt friskt i minne, men jeg ble fascinert av flere ting:

-regnskogsproblematikken

-Mino

-terroren (som man til en viss grad sympatiserer med)

-kunnskapen forfatteren fremviser

Blant annet. Jeg syntes den var et friskt pust

[Daria]

Tror jeg skal lese Hjulskift i påsken, så sant hun som ikke står på venteliste kommer og henter den i morgen...

Har ikke fått lest Blodlenka. Jeg begynte, men syntes det var så deprimerende at jeg ikke orket fortsette. Har vært altfor sur og grinete selv i det siste til å ha overskudd til en sånn bok nå. Kanskje en annen gang...

[Pnin]

I alle dager, jeg tror aldri jeg har vært så fantastisk uenig med noen her inne før

Hva gjør den til et makkverk for deg?

←

Uenighet kan jo være morsomt det.

Skal vi se... *henter boka og finner frem notatene bakerst*

- Forfatteren lider av adjektivsyka, dvs han modererer alt med adjektiver istedet for å bruke et mer aktivt språk.

- Og en forfatter med adjektivsyke har gjerne tags-syka også, og Nygårdshaug er intet unntak. Det er ikke mange som sier noe i denne boka, de mumler, hvisker, humrer, forkynner, brøler, murrer, hikker, fortsetter osv.

- Tempoet er for jevnt, det gir en monoton følelse og fremhever ikke de viktige hendelsene i Minos liv, som f.eks nedslaktingen av landsbyen hans.

- Det er altfor mye telling, altfor lite showing for min smak. Når Mino får øret skåret av, får vi ikke vite noe mer om hans reaksjon på dette.

- Forfatteren er overtydelig, poengene hamres inn i leseren.

- Ildebranda, Orlando og Jovina er alle pappfigurer.

- I løpet av et par sider motsier han tilsynelatende seg selv, ved at Mino i det ene øyeblikket plukker blomster, og i det neste sammenligner det å rykke opp en blomst som en "mer brutal handling enn å skjære hodet av et dusin gringos".

Kort og godt trodde jeg ikke på karakterne eller historien og jeg syntes det språklige var banalt og utilfredsstillende.

Det eneste jeg likte med boka var temaet, men også der synes jeg Nygårdshaug bommet ved at han så åpenlyst misjonerer. Og jeg kan ikke fordra misjonering - i noen form.

[Amadea]

Oi, oi, her var det diskusjoner på gang! :-D Kan desverre ikke delta da jeg ikke har lest boka.

*Sniker meg ut igjen i påvente av at noen andre skriver sammendrag av Blodlenka... *

[Ciara]

Tror jeg skal lese Hjulskift i påsken, så sant hun som ikke står på venteliste kommer og henter den i morgen...

Har ikke fått lest Blodlenka. Jeg begynte, men syntes det var så deprimerende at jeg ikke orket fortsette. Har vært altfor sur og grinete selv i det siste til å ha overskudd til en sånn bok nå. Kanskje en annen gang... 

←

Man må velge bøker etter humøret Og om ikke humøret er på topp, tror jeg definitivt Hjulskift er riktigere enn Blodlenka.

Uenighet kan jo være morsomt det.

Skal vi se... *henter boka og finner frem notatene bakerst*

- Forfatteren lider av adjektivsyka, dvs han modererer alt med adjektiver istedet for å bruke et mer aktivt språk.

- Og en forfatter med adjektivsyke har gjerne tags-syka også, og Nygårdshaug er intet unntak. Det er ikke mange som sier noe i denne boka, de mumler, hvisker, humrer, forkynner, brøler, murrer, hikker, fortsetter osv.

- Tempoet er for jevnt, det gir en monoton følelse og fremhever ikke de viktige hendelsene i Minos liv, som f.eks nedslaktingen av landsbyen hans.

- Det er altfor mye telling, altfor lite showing for min smak. Når Mino får øret skåret av, får vi ikke vite noe mer om hans reaksjon på dette.

- Forfatteren er overtydelig, poengene hamres inn i leseren.

- Ildebranda, Orlando og Jovina er alle pappfigurer.

- I løpet av et par sider motsier han tilsynelatende seg selv, ved at Mino i det ene øyeblikket plukker blomster, og i det neste sammenligner det å rykke opp en blomst som en "mer brutal handling enn å skjære hodet av et dusin gringos".

Kort og godt trodde jeg ikke på karakterne eller historien og jeg syntes det språklige var banalt og utilfredsstillende.

Det eneste jeg likte med boka var temaet, men også der synes jeg Nygårdshaug bommet ved at han så åpenlyst misjonerer. Og jeg kan ikke fordra misjonering - i noen form.

←

Hehe, dette var festlig. Morsomt at du begrunner synspunktene dine så nøyaktig, så blir det så mye enklere å se hvor vi er uenige med hverandre.

Først og fremst er det en kjent sak at Nygårdshaug ikke liker selve skriveprosessen. Han liker best tenkeprosessen, det å skrive ut det han har diktet opp er visstnok bare mas for ham. Og jeg ser ikke bort fra at dette i blant kan merkes. Han er ikke det beste forfatteren språklig sett, men jeg synes ikke han er ille, heller.

Adjektivsyken: enig, tags: enig. Men jeg opplever (kanskje romantiserer jeg?) at han har et mer bevisst forhold til det enn mange forfattere. Noen ganger føles det som at han leker seg med disse fenomenene. Dette klarer jeg ikke helt å utdype hvorfor jeg meninger, og jeg er heller ikke sikker på at jeg har rett.

Overtydelig: Ja, kanskje i denne boken. Han blir bedre Så dersom du drister deg til å prøve Himmelblomsttreets muligheter, tror jeg du vil se at han er mindre overtydelig i denne. Faktisk ganske elegant og subtil, synes jeg.

Pappfigurer: Ja. Det er mange pappfigurer i krimbøkene hans også. Men det plager meg ikke (blind beundring? ). Det er som om han velger hvem han vil bruke krefter på, og denne vektingen er stort sett (igjen: etter min mening) riktig.

Motsigelsene har jeg ærlig talt ikke lagt merke til

Men det du ser på som misjonering, det ser jeg på som engasjement. Og jeg liker det - selvfølgelig avhengig av hva det misjoneres for. I dette tilfellet er jeg helt med på visa, og synes det er flott at en norsk forfatter tar opp et så viktig tema. Og terroraspektet er utrolig interessant - man kan fint driste seg til å dra paralleller til 9/11.

Kort og godt: I like

Oi, oi, her var det diskusjoner på gang! :-D Kan desverre ikke delta da jeg ikke har lest boka.

*Sniker meg ut igjen i påvente av at noen andre skriver sammendrag av Blodlenka... *

←

Du føler deg ikke rustet til å skrive sammendrag? Det gjør nemlig ikke jeg heller

[Prinsesse på erten]

-kunnskapen forfatteren fremviser

←

Det er det som gjør disse tre bøkene til noe helt spesiellt. Og det er ennå mer fremtredende i Himmelblomsttreets muligheter og Afrodites basseng.

Må innrømme at noe av det beste med boken var den deilige følelsen av hevn. Det spilte liksom ingen trille at Mino drepte en masse uskyldige mennsker - jeg forstod ham bare så altfor godt. Jeg heiet ham fremover mens jeg leste... Litt av det samme som da jeg leste Greven av Monte Cristo.

[Prinsesse på erten]

Jeg er ikke så veldig glad i gå på ski, men liker å være ute, så jeg tar noen korte skiturer. Er ikke føret perfekt og/eller jeg blir "tvunget" til å gå langt, så synes jeg det er fælt

Hva med deg?

:bukke:

←

Jeg tror vi er på nett når det gjelder det å gå på ski. Jeg liker å gå for meg selv - for da har jeg ingen som jager meg fremover. Jeg må gå i mitt eget tempo. Og helst ikke så veldig langt. En liten mil er passe. Har en liten luntetur som jeg pleier å gå hver dag. Tar ca. halvannen time. Så drar jeg tilbake til hytta, setter meg i solveggen og kjører i gang maten. Middagen er som regel min oppgave - veldig glad i å lage mat.

Skal nok få det fint selv om jeg egentlig er lite lysten på mer snø.

[Amadea]

Du føler deg ikke rustet til å skrive sammendrag? Det gjør nemlig ikke jeg heller

←

Niks. Uff, jeg leste nok den boka alt for fort...

God påske!

*sniker meg ut igjen*

[Pnin]

Først og fremst er det en kjent sak at Nygårdshaug ikke liker selve skriveprosessen.

(...)

Men det du ser på som misjonering, det ser jeg på som engasjement. Og jeg liker det - selvfølgelig avhengig av hva det misjoneres for.

←

Jeg hadde faktisk ikke hørt om Nygårdshaug før jeg hørte om ham her inne. Kanskje hadde jeg vært litt mer motvillig til å plukke opp boka om jeg visste han mislikte skriveprosessen? Og slik det står nå, etter en smakeprøve, må jeg innrømme at det nok ikke frister til gjentakelse. Livet er for kort og bøkene for mange til at jeg tar meg tid til å gi forfattere en ny sjanse når den første smakebiten var så vassen som denne gang.

Engasjement er spennende, misjonering en uting. Det jeg synes er problematisk, eller kanskje snarere kjedelig, med misjonering i bøker, er at forfatteren gjerne preker til de troende. Folk som ikke sympatiserer med innholdet i boka, lar den nok ligge i hylla ulest etter en rask titt på omslaget. Derfor mener jeg at denne boka blir overtydelig, og jeg føler meg neste fornærmet over at forfatteren føler han må banke temaet så grundig inn i hodet mitt.

Men nå er det tid for noe mye mer samfunnsnyttig: Dr. Phil!

[Ciara]

Jeg tar opp tråden her igjen over påske. Har pakket ferdig, og drar i morgen tidlig. Skal bli deilig med ferie!

God påske alle sammen!

[Gjest Deception]

God ferie, Ciara For min del starter den ordentlige ferien etter påske, men nå i påsken skal jeg bare slappe av sammen med mann og hund. Det er godt med litt hjemmetid etter all bortetiden jeg har til vanlig.