Ciaras bokhjørne

[Ciara]

Hm, er det bolleklippen, crimplenekjolen eller brillene det er snakk om her, tro?

Det er i grunnen en jæskla god historie, men den serveres kun på PM.

Jeg venter i spenning!

[Ciara]

I dag har mannen vært en ordentlig tosk. Det er sjelden, men nå kjenner jeg at jeg direkte sint på ham. Skulle ikke vært meg i mot å gi ham et ordentlig spark bak!

Sånn, det var fint å få det ut. Nå gjenstår det bare litt selvrettferdig furting.

[Gjest Krynkel]

Okei, siden du spør så pent.

[Gjest Krynkel]

Og by the way: Ingenting er som selvrettferdig furting. Nyt det så lenge det varer.

Håper sparkebehovet avtar snart!

[Ciara]

[Gjest Fjodor D.]

[Ciara]

Ingenting er som fredager! Det er alltid spesielt hyggelig stemning på jobben på fredager, selv om vi er supereffektive hele bunten. Og på vei hjem handlet jeg inn musserende vin, middag og liten vase fra Iittala. Litt nærmere hjemme fant jeg blomster, så jeg plukket likesågodt hundekjeks og forglemmegei til vasen min. Jeg er veldig glad i å plukke blomster

Vel hjemme har jeg ryddet og vasket slik at helgestarten skal bli ekstra fin. Og nå er det altså nummeret før den første sprudleflasken sprettes!

Ellers leser jeg mye for tiden, så her kommer det snart flere anmeldelser. Det er helt fantastisk så mye spennende som kommer ut i disse dager, så det er bare å gå i bokhandelen!

[Ciara]

I dag har jeg gått tur, og hvilket blomsterhav man kan finne ute! Hvitveisen står fortsatt, liljekonvaller blomstrer snart, ellers er det symre, erteblomst, stemorsblomst, hegg, fiol og løvetann i salig blanding. Det ble med noen erteblomster hjem, de er så nydelige

[Ciara]

Jeg var forresten irritert på Iittala-vasen i går. Selv om jeg ba om en grå på butikken, så jeg i går kveld at den jeg har fått med meg er i fargen sand. Jeg så det ikke umiddelbart pga lysforholdene her i går ettermiddag, og irriterte meg over at jeg ikke fikk riktig. Men nå liker jeg den egentlig bedre og bedre selv om den ikke var akkurat som jeg tenkte meg.

[Gjest Fjodor D.]

Jeg har blant annet Ittala mariskål i sand - den valgte jeg veldig bevisst, og jeg er veldig glad i den. Fine, fine fargen. :rødme:

[Ciara]

Ja, det er en nydelig farge

Jeg er veldig opptatt av at av å fargematche, og jeg har Iittala kivi i rosa, grått og blankt fra før. Så jeg hadde ikke planlagt å legge til ny farge. Men jeg synes den passer bedre og bedre, så jeg overlever vel

[Ciara]

Det er sjelden jeg ler så mye som jeg har gjort i kveld. Grand Prix er ikke en sangkonkurranse, det er en tacky-konkurranse. Og på den fronten gikk Ukraina av med seieren!

Men moro at Norge vant da. Jeg stemmer for Operaen som åsted for neste års show.

[Daria]

Operataket

[Ciara]

Og Svabø var jo kul da

[Daria]

Jeg har faktisk blitt positivt overrasket over henne, men jeg innser jo at jeg er i mindretall...

[Ciara]

Noen dager siden jeg har vært her nå. De har vært hektiske! Det har vært mye på jobb siden jeg tok meg fri i dag, men det var det jammen verdt.

Jeg har uansett funnet tid til å lese:

Helene Uri: Den rettferdige

Marianne og Karsten er gift og har to døtre sammen. Etterhvert går det nedover med forholdet, og Karsten innrømmer å ha vært utro. Full av bitterhet begynner Marianne å analysere Karstens oppførsel de siste årene - kan han ha gjort noe mer enn å være utro? Som å misbruke deres felles døtre? For å finne ut av dette kontakter Marianne advokat Edvard Friisbakke, en rettferdighetens mann.

Dette handler faktisk ikke først og fremst om incest. Det handler om rettferdighet, bitterhet og familieliv. Men som vanlig er jo ikke Uri redd for å ta opp betente temaer. Hun skildrer vanskelige problemstillinger godt - hvis man mistenker at ens barn har blitt misbrukt, bør man da utsette dem for påkjenningen av å gjennomgå undersøkelser eller risikere at en eventuell misbruker går fri? Hva hvis det viser seg at man tar feil om et så ømtålig tema?

Jeg likte denne boka godt. Særlig liker jeg Uris sans for detaljer, hun skildrer små trekk ved menneskenes utseende og indre liv som kaster lys over helheten. Og språklig er hun selvsagt god.

(det er altså ikke lett å skrive anmeldelser med en katt som ligger delvis over hendene mine (og som dermed ser irritert på meg fordi det betyr at han blir forstyrret i søvnen) og delvis over tastaturet)

Lauren Weisberg: En djevel i Prada

Nå har jeg hatt en ny chicklit-fase. Begynner etterhvert å føle at jeg får litt oversikten her. Denne boken trenger jeg vel ikke å referere handlingen til. Den gledelige nyheten er at boka er like bra som filmen. Miranda er like syrlig, Andy like klossete og frustrert, og halve moroa er alle de fantastiske klærne. Boka er faktisk ganske godt skrevet, så her er det mye morsom underholdning!

Sophie Kinsella: Bill. mrk. hushjelp

Samantha er vellykket advokat i London og på god vei til å bli partner i firmaet da hun oppdager at hun har gjort en elementær tabbe som har kostet firmaet enorme summer. Etter å ha hatt karrieren som hovedfokus i årevis fører dette til at Samantha får et sammenbrudd, og i fortvilelsen tar toget ut av byen. Etterhvert føler hun seg ikke bra og banker på en dør. Ekteparet som åpner tror Samantha er en kandidat til stillingen som hushjelp, og Samantha orker ikke å oppklare misforståelsen. Før hun vet ordet av det er hun ansatt, og hun har bare et problem: Hun kan ikke engang koke egg. Legg til en kjekk gartner og en masse misforståelser, og du har en underholdende bok som i hvert fall jeg humret godt av. Kan tenke meg denne ville gjøre seg godt som film også.

Sophie Kinsella: Husker dere ikke meg?

Lexi våkner opp etter en bilulykke og har fått de siste fire årene visket fra hukommelsen. Hun er ikke lenger en lubben jente med skjeve tenner og en hang til for mange cocktails og destruktive menn, i stedet er hun slank, på toppen av en fantastisk karriere, tennene er rettet opp og hun er gift med den kjekkeste mannen hun noen gang har sett. Lexi starter arbeidet med å rekonstruere livet sitt, og gjør etterhvert en del oppdagelser hun liker dårlig.

Denne boka var forsåvidt underholdende, men den er veldig lite overraskende. For eksempel er hovedbudskapet i boka at man ikke nødvendigvis blir lykkelig av å være rik og pen Les heller noen andre bøker av Kinsella først.

Niels Fredrik Dahl: Herre

Bokens tittel er navnet på dens hovedperson, Bernhard Herre. Bernhard levde i samme omgangskrets som Camilla Wergeland (senere Collett) og Johan Sebastian Welhaven. Bernhards familie er ikke vellykket - søsteren Hanne døde da han var barn, farens forretninger har mislykkes, og selv klarer ikke Bernhard å leve opp til farens forhåpninger. Selv har Bernhard litterære ambisjoner, men lykkes ikke på denne fronten heller. Som ung forelsker han seg hodestups i Camilla, men finner etterhvert ut at hun besøker huset hans for å treffe Welhaven, ikke ham. Verken Camilla eller Welhaven er særlig interesserte i Bernhard, og han finner derfor ut at hvis han skal klare å beholde dem begge to, så må han være deres sendebud. Og det er hjerteskjærende hvordan Bernhard elsker Camilla, og likevel er den som formidler brevene fra Welhaven.

Dette er en fantastisk bok. Historien er spennende, og personene er usannsynlig godt beskrevet. Bernhard er både heroisk og patetisk, en stakkar man synes synd på, og en man ønsker godt på samme tid. Welhaven er både beundringsverdig og usympatisk. Camilla er, når hun er skildret i lys av Bernhards forelskelse, vakker, intelligent og et godt menneske. Mens hun tidvis også framstår som egoistisk og feig.

Denne boka er et mesterverk. Håper alle leser den!

Endret 22. mai 2009 av Ciara

[Ciara]

I tillegg har jeg lest en bok til, men den kan jeg ikke skrive om ennå: Det er Paul Austers siste, Invisible, som kommer i oktober. Den kommer jeg tilbake til i oktober. Men jeg uten å røpe noe mer kan jeg jo si at alle Paul Auster-fans bør glede seg

[ashera]

Alltid fint å lese anmeldelsene dine! Har lest alle sjikklittbøkene på engelsk, og er enig med deg i vurderingen. Og ser at jeg må lese Uri også, selv om jeg pleier å bli litt irritert av bøkene hennes, eller rettere sagt: Det også, for det er mye jeg liker ved dem også.

[Ciara]

Jeg er enig med deg når det gjelder irritasjon. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva som irriterer meg, og noe av irritasjonen tror jeg faktisk også er positiv. Jeg tror noe av forklaringen ligger i personene i bøkene - de har mange ganger irriterende reaksjonsmønstre. På den annen side - at jeg irriterer meg betyr kanskje at jeg bryr meg om dem?

[Daria]

Niels Fredrik Dahl: Herre

Bokens tittel er navnet på dens hovedperson, Bernhard Herre. Bernhard levde i samme omgangskrets som Camilla Wergeland (senere Collett) og Johan Sebastian Welhaven. Bernhards familie er ikke vellykket - søsteren Hanne døde da han var barn, farens forretninger har mislykkes, og selv klarer ikke Bernhard å leve opp til farens forhåpninger. Selv har Bernhard litterære ambisjoner, men lykkes ikke på denne fronten heller. Som ung forelsker han seg hodestups i Camilla, men finner etterhvert ut at hun besøker huset hans for å treffe Welhaven, ikke ham. Verken Camilla eller Welhaven er særlig interesserte i Bernhard, og han finner derfor ut at hvis han skal klare å beholde dem begge to, så må han være deres sendebud. Og det er hjerteskjærende hvordan Bernhard elsker Camilla, og likevel er den som formidler brevene fra Welhaven.

Dette er en fantastisk bok. Historien er spennende, og personene er usannsynlig godt beskrevet. Bernhard er både heroisk og patetisk, en stakkar man synes synd på, og en man ønsker godt på samme tid. Welhaven er både beundringsverdig og usympatisk. Camilla er, når hun er skildret i lys av Bernhards forelskelse, vakker, intelligent og et godt menneske. Mens hun tidvis også framstår som egoistisk og feig.

Denne boka er et mesterverk. Håper alle leser den!

Høres ut som noe jeg kunne tenke meg å lese (en gang... når jeg er ferdig med de 15 som ligger på vent....).

Endret 22. mai 2009 av Daria