Gå til innhold

Ciaras bokhjørne


Ciara

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg stod opp halv ni i dag, tidlig til meg å være. Men så deilig! Har spist god frokost med mannen, og allerede rukket å handle på nettet.

Jeg har kjøpt denne boken, inspirert av forrige ukes A-magasin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hanne Ørstavik: Kjærlighet

Jeg vet ikke hvor mange år denne har stått på lista over bøker som skal leses, men nå er det altså omsider gjort! Og hvilken opplevelse.

Kjærlighet handler om alenemoren Vibeke og hennes straks ni år gamle sønn Jon. Vibeke og Jon er forholdsvis nyinnflyttet til Nord-Norge, og har ennå ikke dannet seg et nettverk. Vi får vite (veslevoksent fortalt av Jon) at Vibeke forlot Jons far fordi hun var for ung til å binde seg, så Vibeke og Jon har bare hverandre. Det er dagen før Jons bursdag. Jon går ut for å selge lodd, og Vibeke skal på biblioteket, men ender opp med å gå på tivoli og å flørte med en mann hun treffer. Resten av boken/dagen tilbringer Vibeke og Jon hver for seg. Romanen skildres fra både Vibekes og Jons perspektiv, der gjerne avsnittene veksles mellom dem. Dette er et grep som bidrar til å understreke den enorme distansen mellom dem. For mens Jon tenker på Vibeke og håper at hun er hjemme og baker bursdagkake, tenker ikke Vibeke på Jon et øyeblikk.

Dette er jo et mesterverk, ingen tvil om det. Boken har et særegent språk, litterære virkemidler som perfekt understreker handlingen og et rystende innhold. Vibekes avstand til sin egen sønn er hjerteskjærende, men likevel kan man ikke hate henne. Vibekes ensomhet er vond å lese om.

Dette er en bok som burde være obligatorisk å lese.

Robert Wilson: Den blinde mannen i Sevilla

Etterforsker Javier Falcón i Sevilla må oppklare en sak der en eldre mann blir funnet drept med øyelokkene skåret av. Offeret har blitt tvunget til å se en film. Hva viser filmen, og hva er det morderen vil at offeret skal innse? Flere drap begås. Parallelt blir også Javier Falcón tvunget til nye innsikter om sin egen bakgrunn.

Ai, ai, spennende og intelligent krim! Dette er et avansert og velskrevet plot. Språket flyter godt, og Falcón er en fascinerende etterforsker. Vakre Sevilla fungerer godt som bakteppe for gufne forbrytelser. Dette er krim som både underholder og beriker.

Robert Wilson: De forsvunne hendene

En mann blir funnet død, han har drukket kaustisk soda. Har han gjort det frivillig, eller har han blitt drept? Og hvilken forbindelse har drapet eventuelt til 11. september? En ny spennende etterforskning settes i gang.

Denne boken har et spennende plot, men er vel så interessant pga Falcón. Etter forrige bok har Falcóns liv endret seg vesentlig, og etterforskeren blir bare mer og mer fascinerende.

Robert Wilson: De skjulte morderne

Et lik blir funnet på en søppelfylling, og en bombeeksplosjon legger en boligblokk i Sevilla i ruiner. Hva er sammenhengen mellom disse? Og er det nye terroraksjoner i anmarsj?

Samme bedømmelse som den forrige :)

Robert Wilson: Blodets bånd

Siste bok om Javier Falcón.

Falcón har et forhold til Consuelo, kjent fra de tidligere bøkene. Så blir Consuelos sønn kidnappet, og Falcón mistenker at det har sammenheng med saken han jobber med. Så kommer det krav om løsepenger fra to forskjellige mafia-konstellasjoner. Hvem har sønnen? Og hvordan skal situasjonen løses?

Dette er kanskje den mest spennende av alle bøkene i serien, Wilson har virkelig avsluttet på topp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er visst to anmeldelser jeg har glemt å skrive:

Helle Helle: Ned til hundene

En kvinne går av en buss med kofferten sin uten å vite hvor hun skal gjøre av seg. Hun blir tatt med hjem av et vennlig par, John og Putte. Det er fra starten klart at hovedpersonen er i et vanskelig fase i livet. Etterhvert utvikler samholdet seg mellom trioen i huset, og vi får vite hva som har ført hovedpersonen til sammenbruddet.

Jeg gledet meg til denne, for Helle Helle er jo en kritikerrost forfatter, og boken ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Men jeg ble helt forbauset over hvor intetsigende dette er. Det er så smått, det er livskriser formulert som gråting over brødskivene. Jeg vet jo at slikt skjer og har vel selv også hatt minisammenbrudd i dagligdagse situasjoner hjemme, men jeg synes ikke det er interessant nok til å skrive en bok om. Det er noe som blir så pinlig selvopptatt - særlig når årsaken til sammenbruddet er så bagatellmessig. Det blir så typisk velstands-Norden, på en måte, når mennesker som har det så godt vippes så lett av pinnen. Jeg er skuffet!

Melissa Bank: Jakt- og fiskeguide for jenter

En serie historien om Janes forskjellige opplevelser i livet, fra mislykkede kjærlighetsforhold til karriere.

Denne skal visstnok minne om både Bridget Jones og Ally McBeal, men det kunne jeg ikke vært mer uenig i. Det er mange historier her som er fine, men også noen som er intetsigende. Dog vekker ingen av dem gapskratt, som det står på baksiden. Men for all del, det kan jo være min humor det er noe i veien med.... Dette er altså en bok som er hyggelig nok, men ingen stor opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hanne Ørstavik har jeg faktisk ikke lest noe av, det har aldri fristet. Hun er vel omtrent den eneste forfatteren jeg har hørt lese fra og snakke om egne bøker uten at det har gitt meg det minste lyst til å lese bøkene hennes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krynkel
Hanne Ørstavik har jeg faktisk ikke lest noe av, det har aldri fristet. Hun er vel omtrent den eneste forfatteren jeg har hørt lese fra og snakke om egne bøker uten at det har gitt meg det minste lyst til å lese bøkene hennes...

Du må lese Kjærlighet, Daria! Og for å si det slik: Å høre henne snakke kan gi et brennende ønske om å aldri lese noe av henne, for er det noen som fremstår som sær live, så må det være henne. :fnise: Har en real samling Ørstavik i bokhyllen, du får rope ut om du vil låne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sær er vel bare fornavnet... :fnise: Mener å huske at Kjærlighet står i bokhylla på hytta, så den kan jo være aktuell som påske-lektyre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hanne Ørstavik har jeg faktisk ikke lest noe av, det har aldri fristet. Hun er vel omtrent den eneste forfatteren jeg har hørt lese fra og snakke om egne bøker uten at det har gitt meg det minste lyst til å lese bøkene hennes...

Jeg skjønner absolutt hva du mener. Jeg lot lenge være å lese noe av Ørstavik fordi jeg ikke liker hvordan hun snakker om bøkene. Alt høres så tragisk og overdramatisk ut, samt mer enn en smule pretensiøst ;) Men bøkene hennes er fantastiske. Hun klarer å gripe rett inn i problemer i menneskelige relasjoner på en følsom måte, og jeg sitter igjen med mange aha-opplevelser. Hun våger å skrive om ting som gjør vondt. Men hun skriver om ting som bør skrives om, ikke snakkes om på samme måte. Jeg klarer ikke å sette fingeren på hva som gjør det slik. Men altså, jeg mener at Ørstavik har en helt unik posisjon i norsk samtidslitteratur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må lese Kjærlighet, Daria! Og for å si det slik: Å høre henne snakke kan gi et brennende ønske om å aldri lese noe av henne

Nettopp :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johan Theorin: Nattefokk

Theorin kom med boka Skumringstimen i fjor, den første i en serie på fire krimbøker fra Öland. Bøkene handler om hver sin årstid, og Nattefokk finner sted om høsten. Fokket er en storm som inntreffer årlig på Öland, men store mengder snø og sandpartikler som gjør det farlig å gå ute og vanskelig å ferdes. På norsk må jeg si denne tittelen fungerer dårlig (jeg tenker på noe helt annet :fnise:).

Joakim Westin, kona Katrine og barna flytter inn på Åludden gård på Öland, lei av livet i Stockholm. Etterhvert merker de at det holder spøkelser til på gården. I sjøen utenfor gården står det to tvillingfyr. Kun det ene fyret virker, men det sies at det nordre fyret blinker natten før noen dør.

Spennende! Denne er ganske guffen. Som i den forrige boken til Theorin foregår det en rekke overnaturlige ting, men også høyst virkelige forbrytelser. Resultatet er at boken blir spennende på flere plan. Denne boken blir en av bestselgerne denne påsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare fortelle at jeg faktisk får lest litt nå som jeg tilbringer dagene som menneskelig baby-madrass. Har en pocket-utgave av Huset ved moskeen, den er med når jeg sitter i gyngestolen og har en hånd ledig. Og selv om jeg ikke er helt ferdig med den, så må jeg bare fortelle at du hadde helt rett. En perfekt bok for meg, jeg klarer nesten ikke legge den fra meg, og nyter både de levende personskildringene og beskrivelsene av kultur og hverdagsliv :hoppe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det var boka for deg, Fakse! Også så hyggelig at du tar deg tid til å besøke dagboken min midt i din nye, travle tilværelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johan Harstad: B-sider

Denne har jeg bare lest i, ikke lest ut. Men dog, jeg elsker den!

Boka er verdt å skaffe bare fordi den ser så utrolig nydelig ut. Nydelig omslag. Bilder inni. Tung og god papirkvalitet. Harstads omslag bør alltid studeres nøye. For eksempel er mange av smussomslagene tosidige, så snu på omslaget, og man kan få seg en hyggelig overraskelse. Og selvsagt står Harstad for, foruten teksten selvsagt, både omslag og illustrasjoner inne i bøkene. B-sider er ikke en bok, dette er kunst.

Når jeg likevel ikke har lest den ut, så betyr ikke det annet enn at jeg ikke er spesielt glad i å lese dramatikk. Det er god dramatikk etter hva jeg kan forstå, men jeg lar meg aldri fengsle helt. For en som elsker dramatikk er dette imidlertid fantastiske saker, vil jeg tro. Daria? ;)

Me like :hoppe: Ikke så overraskende, egentlig :ler:

Harstad skriver som vanlig fullstendig absurd på en helt overbevisende og selvfølgelig måte. Har jo sett Krasnoyarsk på scenen og det var en interessant opplevelse å lese den, den er ganske fri i formen og det var gjort en del endringer i sceneversjonen. Blant annet hadde de byttet kjønn på de to hovedpersonene, og selv om det ikke hadde så mye å si for handlingen, gir middelaldrende kvinne/ung mann en helt annen dynamikk enn middelaldrende mann/ung kvinne. Jeg ser veldig gjerne de andre stykkene på scenen når anledningen byr seg, og etter å ha lest denne gleder jeg meg enda mer til å se hva som kommer ut av samarbeidet hans med Nationalteateret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Me like :hoppe: Ikke så overraskende, egentlig :ler:

Harstad skriver som vanlig fullstendig absurd på en helt overbevisende og selvfølgelig måte. Har jo sett Krasnoyarsk på scenen og det var en interessant opplevelse å lese den, den er ganske fri i formen og det var gjort en del endringer i sceneversjonen. Blant annet hadde de byttet kjønn på de to hovedpersonene, og selv om det ikke hadde så mye å si for handlingen, gir middelaldrende kvinne/ung mann en helt annen dynamikk enn middelaldrende mann/ung kvinne. Jeg ser veldig gjerne de andre stykkene på scenen når anledningen byr seg, og etter å ha lest denne gleder jeg meg enda mer til å se hva som kommer ut av samarbeidet hans med Nationalteateret.

Det er så bra å ha deg her, Daria, du er dagbokens teateralibi! :) Jeg leste jo boken som bok, og hadde ikke teaterperspektivet du har. Men det er tydelig at Harstad kommer gunstig ut av det uansett. Wonderboy, det er det han er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wonderboy er nok en riktig beskrivelse ja :ler:

Jeg har ennå ikke lest Buzz Aldrin, tror den skal bli hyttelektyre i påsken :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paul Auster (red.): True Tales of American Life

Paul Auster ble invitert til å delta på fast basis i et amerikansk radioprogram. Tanken var at han skal skulle skrive korte tekster som skulle leses opp på lufta. Auster syntes skrivingen var utfordrende nok som det var, og skulle til å takke nei til tilbudet da Siri Hustvedt kom med ideen om at han kunne få andre mennesker til å skrive historiene. Som sagt, så gjort. Auster inviterte det amerikanske folk til å sende inn historiene sine. De eneste kriteriene var at de skulle være korte og sanne. Boken er de 179 beste historiene som ble sendt inn, og handler om alt fra kjæledyr til kjærlighet, drømmer og død. Dette er kanskje den mest rørende boken jeg har lest på lenge. Historiene er så korte og presise, hverdagslige og ekstraordinære samtidig. De som liker historier om tilfeldighet og skjebne kommer til å elske den. Jeg ble i hvert fall betatt! Auster har som redaktør jobbet med mange av de samme temaene som han gjør som forfatter, så denne boken er også for Auster-fans.

Endret av Ciara
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Jeg har ennå ikke lest Buzz Aldrin, tror den skal bli hyttelektyre i påsken :jepp:

Ja! :hoppe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Faerie
Enstemmig vedtatt :ler: Og den Auster-boka høres ut som noe jeg vil lese :jepp:

Helt enig :Nikke:. pøbelsara nevnte den inne hos seg så jeg måtte inn hit for å lese.

Jeg tror jeg må lage meg en liste over bøker jeg ønsker å lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, gjør det! Lister er gøy :) Jeg hadde fått en lang liste bare ved å skrive opp alle uleste jeg har i hyllene... :sjenert: Men i det siste har jeg faktisk fått unna en del av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...