Ciaras bokhjørne

[Ciara]

God helg, Eilan

[Gjest Elastica]

Hei Ciara. Nå holder jeg på med Charlotte Isabel Hansen, og nå, som i de forrige bøkene til Renberg, lar jeg meg røre til tårer.

Jeg liker godt kontrasten mellom de dypalvorlige, intellektuelle betraktningene og de litt mindre sofistikerte sinneutbruddene til Jarle. Dessuten lager han så mange morsomme ord.

God helg!

[Daria]

[Ciara]

Marianne Fastvold: Kjærlighet for viderekomne

Historien om en jeg-person og hennes kjærligheter. En kvinne oppsummerer og beskriver sine forhold med ett kapittel på hver, og har etterpå en konklusjon - hva gikk galt og hvorfor? Det er en sjarmerende idé, men dessverre blir resultatet ganske kjedelig. Delvis fordi konklusjonen føles ganske unødvendig etter beskrivelsen, og delvis fordi forholdene føles for ordinære på et vis. Her burde forfatteren kanskje fått pluss for å beskrive forhold som lesere kan kjenne seg mer igjen i enn kjærlighet à la Stormfulle høyder, men likevel. Sjarmerende idé, småkjedelig resultat.

Nikolaj Frobenius: Jeg skal vise dere frykten

I tillegg til å ha bokhøstens kanskje beste romantittel er dette en bok for alle som leste Latours katalog og likte den. Det er dystert, plassert i en historisk setting, og ikke minst, det er grotesk.

Romanen handler om Edgar Allan Poe og erkerivalen Griswold som konkurrerer på den litterære scenen i USA på midten av 1800-tallet. Poe har en beundrer som strekker seg lenger enn de fleste: Han dreper, inspirert av Edgar Allan Poes noveller. En kvinne blir funnet begravet levende med tennene trukket ut (hun dør senere av skadene) etc.

Det er utrolig guffent. Frobenius har også en egen (undervurdert) evne til å skildre historiske settinger på en overbevisende måte. Jeg tror på 1850-talls miljøet som beskrives. Frobenius har også et økonomisk språk med overraskende vendinger. Les denne: For handlingen, språket og mijøet som beskrives.

Jean-Marie Gustave le Clézio: Gullfisken

Så måtte jeg selvsagt lese denne av årets nobelprisvinner i litteratur. Og jeg likte den kjempegodt. Boken handler om jenta Laila som kidnappes som barn og blir solgt. Hun eies av flere mennesker - som hushjelp, slave, liksom-søster. Hele tiden skjer det ting som gjør at hun må flykte. Laila starter i Marokko, bor flere steder i Frankrike og også en tid i USA. Hun finner at alle hele tiden vil utnytte henne, og hun fører derfor et rotløst liv.

Le Clézio skriver svært godt, særlig god er han til å beskrive sanseinntrykk: Hvordan sollyset blender menneskene på gaten, hvordan byene lukter. Det gjør at man kommer nært på Lailas verden. Temaet er selvsagt også hyperaktuelt. Hvordan Laila flykter fra sted til sted, uten rettigheter og marginalisert i samfunnet - det er både rørende og provoserende å lese.

Jeg synes det er spennende at nobelprisen gikk til en mann det er åpenbart at vi kan ha stor glede av å lese og som vi ikke ville ha oppdaget ellers!

Suzanne Collins: Dødslekene

Dette er en ungdomsbok, og det er evigheter siden sist jeg leste en ungdomsbok. Denne vil jeg tippe passer for ungdom i alderen 14-16. Boken har et spennende plot: I landet Panem hersker diktaturet, og overvåkningsstaten styres fra hovedstaden Capitol. Et av distriktene i Panem gjorde for år tilbake opprør, men ble hardt slått ned. For å minne innbyggerne i Panem om statens makt arrangeres derfor hvert år dødslekene: En jente og en gutt fra hvert av Panems tolv distrikter velges til å delta. Siden kjemper alle 24 barn mot hverandre på liv og død, og den som overlever, vinner. Denne kampen sendes på direktesendt TV.

Dette er jo reality-TV på sitt mest brutale, og samfunnskritikken er tydelig. Det er spennende å lese, og det er mange brutale hendelser i denne boken som sjokkerer. Jeg tror dette er en tankevekkende bok for ungdom, samtidig som den er underholdende. Selv er jeg ikke vant til å lese ungdomsbøker, som sagt, så det var vel ikke en stor leseopplevelse for mitt eget vedkommende.

Alan Bennett: En uvanlig leser

Hva skjer når den britiske dronningen oppdager bøkenes verden, og blir mer opptatt av å lese og å diskutere bøker enn å utføre sine kongelige plikter? Dette handler denne lille boken om. Jeg hørte at den var veldig sjarmerende, men selv syntes jeg rett og slett den var kjedelig. Men den skal ha pluss på sjarmerende idé! Det store problemet med denne er at den ikke har noe virkelig plot, men heller består av en masse små anekdoter. Det er derfor ikke videre framdrift i boka. Men kanskje en søt liten gavebok til mennesker som er glade i å lese?

Naja Marie Aidt: Bavian

Dette er vinneren av Nordisk Råds Litteraturpris 2008. Det er en novellesamling som kretser omkring de nære relasjonene og det dagligdagse. Her er familier på sykkeltur, feriehendelser, bærplukking, sett fra både 1. og 3. persons synsvinkel. Men Aidt skraper på den idylliske overflaten og avdekker et stort mørke. Ting, familier, menneskelige forhold - de er ikke slik de synes. Og det er skrevet i et fantastisk språk, et språk med overraskende vendinger som får leseren til å skvette. Dette er en ubehagelig liten perle. Håper denne boken får et stort publikum.

Camilla Läckberg: Isprinsessen

Jeg har ikke lest noe av Läckberg tidligere, og fant ut at det var på tide. Dette er den første romanen til Läckberg, og typisk nok utgis den først nå. Den handler om gåten Alexandra Wijkner, hun blir funnet med kuttede pulsårer i barndomshjemmet i Fjällbacka.

Denne boken orker jeg rett og slett ikke å skrive noe særlig om. Det er blitt påstått at dette er Läckbergs beste, og det gjør at jeg ikke kommer til å lese noe mer av henne. Det er rett og slett ganske tregt, og jeg er overhodet ikke nysgjerrig på hva som skjer videre. Oppklaringen er ikke original. Kort sagt, den mangler det meste jeg synes en god krim skal ha.

Irène Némirovsky: Hett blod

Dette er den første romanen jeg leste av Némirovsky, og nå skal jeg lese flere!

Dette er en tynn roman om kjærlighet på den franske landsbygda, om det ungdommelige hete blodet. På mange måter virker den veldig klassisk romantisk i starten, men handlingen tar en vending - uten at jeg kan røpe mer - som gjør at romanen forandrer karakter. I stedet for å være en enkel roman om kjærlighet, endrer den seg til å bli en roman om svik, dobbeltmoral og hemmeligheter fra fortiden. Ikke minst lykkes den i å beskrive den ungdommelige holdningen til livet og kjærligheten med den eldres forståelsesfulle distanse. En absolutt leseverdig bok!

John Ajvide Lindqvist: La den rette komme inn

Jeg har vært nysgjerrig på denne, og det er fordi det har vært vankelig å forstå hva denne egentlig handler om ved å se på den og lese bakpå. Ved en titt på boka blir man ikke klok på om dette er krim, vanlig skjønnlitteratur eller fantasy - og det merkelige er at jeg er like lite klok på dette nå som jeg har lest boka.

Tolv år gamle Oscar blir kjent med nabojenta Eli. Eli er merkelig, i blant har hun ikke krefter og i blant er hun svært sterk og vital. Samtidig begås mord hvor blodet tømmes fra ofrenes kropper. Og ergo har man en moderne vampyrhistorie. Mye ble for drøyt for meg, skal jeg være ærlig. Jeg har problemer med å takle pedofiliskildringer, og de finnes her. Det er motbydelig og drøy kost: Pedofili, vampyrer, drap og følelsesmessige avgrunner. Jeg forstår fascinasjonen for boka, men jeg er rett og slett for frastøtt til å kunne like den. Det kan man jo si må bety at boka har gjort inntrykk, men likevel. Jeg er veldig spent (nervøs?) på hvordan disse temaene er løst på film.

Marianne Mjaaland: 13. uke

En roman som innlegg til abortdebatten. Men den har ikke noe klart standpunkt, i stedet kretser den om abortlovgivningens gråsoner, om de forskjellige sidene av temaet abort. Og det må jeg si er vellykket. Mjaaland får godt fram de mange sidene ved abortspørsmålet, og jeg kjenner meg igjen i mange av tankene hun gjør. Hovedpersonene er leger som møter dilemmaene daglig, og det er en interessant vinkel.

Boka er ikke helt vellykket, og det er fordi jeg av en eller annen pussig grunn ikke føler hovedpersonene helt, de forblir noe likegyldige for meg. Så denne boka står sterkere som innlegg til abortdebatten enn som roman for meg. Men absolutt interessant.

Tove Nilsen: Vingetyven

Kapitlene veksler mellom Henrys og Elisabets synsvinkler. Henry er en middelaldrende mann, han har ingen familie og er på alle måter en sosial taper. Han har forelsket seg i Regine, en ung jente. Han forfølger henne, og står ved Østensjøvannet hver dag og drikker øl fra termos mens han håper å få et glimt av henne på vei hjem fra skolen. Etterhvert sniker han seg også inn i huset til Regine for å komme nærmere henne. Elisabeth er Regines mor. Hun er skilt, og hun opplever kjærligheten på nytt. Hun har et tett forhold til datteren sin, og hun har et spennende yrkesliv. Elisabeth vet ikke at Henry eksisterer, men de blir tidsnok klar over hverandre...

Jeg forstår ikke hvorfor denne romanen har fått dårlige kritikker. Den beskrives som stillstående i enkelte anmeldelser, og det kan jeg ikke si jeg forstår. Jeg synes beskrivelsene av Henry og Elisabeth er spennende, og jeg synes plottet er guffent og medrivende. Jeg anbefaler altså boka.

Knut Nærum: De dødes båt

For alle som likte Døde menn går på ski. Jeg syntes den boka var genial, og denne er også veldig morsom. Denne gangen er den komiske uhyggen satt på en sørlandsøy, men den folkloristiske skrekkfiguren Bøgen som sentral hovedperson. Her dør mennesker av brennmaneter og fiskegarn, og vår helt (?), Kjell Nilsen, er like pysete og rumpefiksert som før. Genial underholdning, med morsomme setninger på hver side: "Bare en håndfull mennesker vet at den boken er Kjells historie. Noen har spurt ham rett ut, men han har svart kort, unnvikende og med mat i munnen" Les, les!

Per Petterson: Jeg forbanner tidens elv

Stakkars Petterson, hvilke forventninger møter han vel ikke nå etter Ut og stjæle hester. Han innfrir dem delvis.

Boken handler om 37 år gamle Arvid som skal skilles, og om moren hans som har fått kreft. Det blir utgangspunktet for et tilbakeblikk på livene deres, og på forholdet dem imellom. Det er som vanlig skrevet i et uvanlig godt språk, og det er også klokt skrevet om forholdet mellom foreldre og barn. Likevel når den langt fra opp mot Ut og stjæle hester, og det er fordi denne boken blir for fragmentarisk, for episodisk. Det finnes ikke et grunnleggende plot som driver boken framover, i stedet kretser den rundt forskjellige, løsrevne episoder i oppveksten. Og det er interessant nok, forsåvidt, bare ikke så fortreffelig komponert som Ut og stjæle hester var. Men absolutt verdt å lese.

Carlos Ruiz Zafón: Engelens spill

La det være sagt med en gang: Jeg var ikke fan av Vindens skygge. Og det betyr at jeg ikke er fan av denne boka heller. De som derimot elsket Vindens skygge får seg garantert en (på alle måter) stor opplevelse. Selv blir jeg derimot temmelig forundret over at så mange synes denne blandingen av klisjékjærlighet og liksommystiske elementer er spennende, men hver sin smak. Dessuten er språket ubegripelig dårlig, etter min mening. Setningene er lange og kronglete, pseudoarkaiske i stilen. Det virker ikke som en geniun stil hos forfatteren, men en tilstrebet en. Jeg er med andre ord ingen fan

Tore Renberg: Charlotte Isabel Hansen

Gud bedre som jeg skvatt da jeg først leste om denne boken: Jarle Klepp har blitt far! Hvordan har det gått til?! Og altså slukte jeg boka

Jeg er i likhet med forfatteren veldig glad i Jarle Klepp. Jeg synes Mannen som elsket Ynge og Kompani Orheim er noen mesterverk, og det er svært dyktig å skildre henholdsvis en forvirret ungdomsfase og et ekteskap i krise så godt. Denne gangen har Jarle blitt student, og altså også far. Jarle er en teoretisk orientert student, full av ungdommelig arroganse, og det strider mot hans bilde av seg selv at han har fått en datter, og at datterens mor på toppen av det hele jobber på Rema 1000. Hvordan skal en ung mann håndtere dette? Og han håndterer det på samme klønete måte som vi kjenner fra de foregående bøkene. Han går på fylla mens han passer datteren. Han gjør feil. Men han er skildret så varmt og forståelsesfullt at man ikke kan bli sint på ham.

Det er ikke en like sterk roman som de forrige, men likevel: Hvis Renberg gjør som han sier og bare skriver om Jarle Klepp heretter, så er det helt, helt greit for meg.

[Ciara]

I'm back

[Daria]

Og snakk om å være tilbake med et brak :dåne: Har ikke lest noen av de du anmelder (ennå), men flere av dem står på planen.

Endret 29. oktober 2008 av Daria

[Ciara]

Ja, mange som står i kø også. Nå er vi midt i en fabelaktig bokhøst. Nå står blant annet Jan Kjærstad, Paul Auster og boka So long, Marianne for tur. Gleder meg

[Fakse]

Velkommen tilbake

Ja, mange som står i kø også. Nå er vi midt i en fabelaktig bokhøst. Nå står blant annet Jan Kjærstad, Paul Auster og boka So long, Marianne for tur. Gleder meg

Den har jeg også lyst til å lese, kanskje jeg må putte den på ønskelista til jul? Sånn siden jeg har innkjøpsstopp av bøker...

[ashera]

Jeg liker å lese anmeldelsene dine. De er så fint formulerte og poengterte. Jeg har 13. uke og Charlotte Isabell Hansen på lista. Jeg trodde jo endelig at jeg skulle få lest litt nå som jeg er ferdig med avhandlingen min, men har ikke kommet så langt....

[Ciara]

Velkommen tilbake

Den har jeg også lyst til å lese, kanskje jeg må putte den på ønskelista til jul? Sånn siden jeg har innkjøpsstopp av bøker...

Ja, ønsk deg den! Må være en nydelig gave, den boken + en pocket av en gammel Axel Jensen-klassiker eller en Cohen-plate?

Jeg liker å lese anmeldelsene dine. De er så fint formulerte og poengterte. Jeg har 13. uke og Charlotte Isabell Hansen på lista. Jeg trodde jo endelig at jeg skulle få lest litt nå som jeg er ferdig med avhandlingen min, men har ikke kommet så langt....

Takk!

Ikke alltid lett å finne lesetid, men gud så deilig når man kan legge seg på sofaen med en bok. Denne helgen planlegger jeg masse av denslags

[Ciara]

Deilig med helg! Nå har mannen og jeg vært og handlet inn mat til helgen, og vi gleder oss til retro-pizza med rødvin etterfulgt av smågodt Ellers er det litt pusling i huset. Har kjøpt noen orkideer som må plasseres pent, badet må vaskes, og gulvene støvsuges. Jeg forguder kattene mine, men ulempen med dem er de små hårdottene som svever over parketten Tror jeg skal ta meg et bad etterpå. Ingenting er som å lese i badekaret!

Og apropos lesing:

Kari Hesthamar: So long, Marianne

Denne boken gledet jeg meg til. Har vært nysgjerrig på Marianne Ihlen i årevis, og jeg er jo veldig glad i Leonard Cohen. Denne boka måtte leses! Det er også et pluss at den har et nyyydelig omslag

I hvert fall: Jeg likte den godt, og følte jeg lærte en god del. Særlig beskrivelsene av kunstnermiljøet på Hydra var spennende. Og hvordan Marianne, fra besteborgerlig hjem, ender opp med å leve med Axel Jensen og etterhvert Leonard Cohen. Jeg fikk lyst til å lese Axel Jensen nå, har flere bøker av ham, men har ikke fått lest noe ennå. Nu er det dags!

[Ciara]

Jeg må forresten nok en gang fastslå at jeg har havnet på et bra sted jobbmessig. Så mange gratis bøker er definitivt en grei bonus. Det er ikke få bøker jeg drar med meg, flere i uken. Det er verdt mye, både for hva de er verdt i kroner og øre, og ikke minst, hva det betyr for meg å ha tilgang på alt sammen. Bøker koster jo en del, og det må bli betydelig dyrere å være ekstremt leseglad hvis man ikke jobber i bokbransjen. (noen av oss har jo heller ikke helt sansen for bibliotekbøker, det skal lukte nytt! )

[Daria]

Hva skiller en retro-pizza fra en moderne?

Lese i badekaret ja... *sukk* *vil også ha badekar*

Jeg må forresten nok en gang fastslå at jeg har havnet på et bra sted jobbmessig. Så mange gratis bøker er definitivt en grei bonus. Det er ikke få bøker jeg drar med meg, flere i uken. Det er verdt mye, både for hva de er verdt i kroner og øre, og ikke minst, hva det betyr for meg å ha tilgang på alt sammen. Bøker koster jo en del, og det må bli betydelig dyrere å være ekstremt leseglad hvis man ikke jobber i bokbransjen. (noen av oss har jo heller ikke helt sansen for bibliotekbøker, det skal lukte nytt! )

Kjenner litt på misunnelsen akkurat nå... Du trenger ikke en assistent vel?

[Ciara]

Hva skiller en retro-pizza fra en moderne?

Lese i badekaret ja... *sukk* *vil også ha badekar*

Kjenner litt på misunnelsen akkurat nå... Du trenger ikke en assistent vel?

Retro-pizza er en helt ufancy pizza - her bruker vi ikke italienske oppskrifter eller pizzastein. I stedet lager man en stor deig og dynger på med middelmådig ost og pepperoni. Kort sagt, pizza som mamma lagde på 80-tallet (bare at jeg er såpass moderne at jeg må ha osten UNDER det andre fyllet, og ikke OVER som alle jeg kjente pleide ).

Trenger ingen assistent, men jeg skal ringe så snart jeg blir forfremmet!

[Daria]

Innser at all stort sett all hjemmelaget pizza hos meg er retro-pizza

[Ciara]

...og det er kanskje like greit?

[Ciara]

På hjemmefronten kan jeg melde om at jeg har fått fullstendig dilla på orkidéer. Jeg har hatt orkideer i årevis, men først nå har jeg fått helt dilla på dem. De er så vakre, og det finnes så mange typer, ikke bare de standard hvite (som er nydelige de også). Nå har jeg tolv orkideer, dvs at jeg har et dobbelt sett - seks som blomstrer, og seks som er i dvale til neste blomstring. Jeg er mest glad i hvite og rosa. Vurderer å ta meg en tur til Orkidéspesialisten.

Planter gjør virkelig et hjem. I tillegg til orkideene har jeg et par husfreder og en nyplantet peon i en potte. Den skal egentlig plantes ut, men jeg var for sent ute. Krysser fingrene for at den klarer seg fint til jeg planter den ut til våren

[Fakse]

Jeg er også veldig glad i orkideer . Har ikke så mange som du, men jeg har begynt å bli flink til å få dem til å trives (passer meg fint at de ikke skal ha vann flere ganger i uka), så jeg lurer på om jeg skal utvide. Fant et par litt uvanlige på tilbud på en lokal blomsterbutikk. De var billige fordi de var avblomstrede, men hva gjør vel det når man vet hva de vil ha for å blomstre igjen

[Nigo-san]

Long time no see...

Too long time no see...

Men nå har jeg fått soset meg innom og hilser på. Ser ut som om alt står bra til og at det tusler av gårde i Ciara-heimen.

Orkideer er flotte, ja. Jeg har ikke helt tålmodigheten, og ungene stapper alltid huset fullt av rare sukkulenter i steden. Men noen av sukkulentene er jo veldig søte, og så lenge det er grønt er det fint! Har også flyttet hawaiirosen inn for vinteren- den har stått ute helt til nå og hatt det veldig fint, men nå begynner det å bli i kaldeste laget. Ellers... bregner, "offentlig kontor"-planter, potteroser og palmer. Hva som helst, egentlig, men jeg må ha planter. Noe annet er bare trist...

Hva skiller en retro-pizza fra en moderne?

Ser at Ciara har forklart etter beste evne, men jeg har en enda mer retro pizza. Nemlig Finnmarkspizza fra 80-tallet. Glem pepperoni og krydder. Oppskriften er:

- En gjærdeig

- Tomatpure

- Kjøttpølse i biter

- Sjampinjonger PÅ BOKS! (veldig viktig)

- Løk og mais

- Rikelige mengder gulost. I skiver som legges på toppen. Det skal ikke være revet ost en gang, bare ost skåret med ostehøvel.

Enjoy!

Det verste er at den faktisk er farlig god. Selv for en sushifantast som elsker tartar og ruccola, så må det en Finnmarkspizza til innimellom

Og siden dette er et bokhjørne, så må jeg jo fortelle at jeg leser Tove Nilsens "Vingetyven" for tiden. Et typisk tilfelle av glemt-å-avbestille-syken, men jeg liker den overraskende godt. Mulig det er fordi de lokale beskrivelsene har sånn gjenklang? Noe er det i hvert fall.

[Ciara]

Jeg er også veldig glad i orkideer . Har ikke så mange som du, men jeg har begynt å bli flink til å få dem til å trives (passer meg fint at de ikke skal ha vann flere ganger i uka), så jeg lurer på om jeg skal utvide. Fant et par litt uvanlige på tilbud på en lokal blomsterbutikk. De var billige fordi de var avblomstrede, men hva gjør vel det når man vet hva de vil ha for å blomstre igjen

Det er overraskende lett å få dem til å trives

Long time no see...

Too long time no see...

Men nå har jeg fått soset meg innom og hilser på. Ser ut som om alt står bra til og at det tusler av gårde i Ciara-heimen.

Orkideer er flotte, ja. Jeg har ikke helt tålmodigheten, og ungene stapper alltid huset fullt av rare sukkulenter i steden. Men noen av sukkulentene er jo veldig søte, og så lenge det er grønt er det fint! Har også flyttet hawaiirosen inn for vinteren- den har stått ute helt til nå og hatt det veldig fint, men nå begynner det å bli i kaldeste laget. Ellers... bregner, "offentlig kontor"-planter, potteroser og palmer. Hva som helst, egentlig, men jeg må ha planter. Noe annet er bare trist...

Ser at Ciara har forklart etter beste evne, men jeg har en enda mer retro pizza. Nemlig Finnmarkspizza fra 80-tallet. Glem pepperoni og krydder. Oppskriften er:

- En gjærdeig

- Tomatpure

- Kjøttpølse i biter

- Sjampinjonger PÅ BOKS! (veldig viktig)

- Løk og mais

- Rikelige mengder gulost. I skiver som legges på toppen. Det skal ikke være revet ost en gang, bare ost skåret med ostehøvel.

Enjoy!

Det verste er at den faktisk er farlig god. Selv for en sushifantast som elsker tartar og ruccola, så må det en Finnmarkspizza til innimellom

Og siden dette er et bokhjørne, så må jeg jo fortelle at jeg leser Tove Nilsens "Vingetyven" for tiden. Et typisk tilfelle av glemt-å-avbestille-syken, men jeg liker den overraskende godt. Mulig det er fordi de lokale beskrivelsene har sånn gjenklang? Noe er det i hvert fall.

Haha, den pizzaen har vi vel alle fått servert opptil flere ganger. Må innrømme at jeg ikke liker vanlig pølse på pizza, og at boks-sjampinjonger er stusslig. Men ellers er det jo noe sjarmerende over det. Litt som når mamma lager salat, da er det kinakål, mais, tomat og agurk som gjelder. Og i den grad man bruker noe på salaten i det hele tatt, så er det selvsagt Thousand Island. Og det verste av alt - hvis dette hadde endret seg og mamma hadde begynt med balsamico-eddiker og fennikel eller andre eksotiske ting, vel, jeg hadde nesten blitt opprørt over forandringen.

Vingetyven likte jeg også. Anmeldelse av den over

Ellers er jeg enig, too long no see! Kanskje vi skal satse på "see" i nærmeste fremtid?