Ciaras bokhjørne

[Amadea]

God påske!

Kos deg masse!

[Tabris]

Hva er vel bedre enn å kose seg med en god bok i påsken? God påske, Ciara (og alle andre)!

[Amadea]

Blodlenka er Olav Kristiseters förste roman og er en slags kompakt slektssaga.

Handlingen i förste del er lagt til vår tid. Manasses bor sammen med sine tre sönner Amund, Geir-Harald og Magnar på gården Plassen på en öy på vestlandet. De tre guttene er preget av en hard oppvekst uten mor og med stadige avstraffelser fra farens side. De har vaert utenfor eller mobbet av jevnaldrede og sluttet tidlig med skolegang for å jobbe på gården. De tre guttene er svaert forskjellige. Amund, den eldste er nok den mest balanserte og rolige. Geir-Harald har mye sinne i seg og har flere voldtekter og drap på samvittigheten. Magnar, er misntemann og jeg-personen i förste del av boka. Det er han som får gjennomgå mest. Det virker som om faren klander han for morens död da hun döde i barselseng. Magnar savner moren han aldri fikk möte og drömmer om henne som en prinsesse fra Roma. Han virker som en rolig og stille gutt, men han har mye innestengt raseri i seg, noe som for utlöp i voldsepisoder på skolen for eksempel.

Manasses sitter i rullestol etter en ulykke og det er Magnar som steller hjemme. En dag ber faren Magnar ta opp et stykke kjött fra fryseren. Det ser ut som innmat, kanskje et hjerte. Faren ber Magnar tine og tilberede det til middag. Mens de spiser forteller Manasses om sine planer for å sikre Plassens fremtid. Ideen har han fra en mann ved navn Aas. Han ber guttene sette fyr på det nye fjöset til Knut, en av storböndene på öya.

Geir-Harald fyker på dör. Manasses stryker han fra testemantet. De to andre guttene tör ikke annet enn å adlyde faren sin. Men ved det nye fjöset går noe galt. Magnar tror Amund er etter han. Aas har vaert i kontakt med han også og har fortalt at han ikke kan stole på noen av brödrene sine. Bokas förste del ender med at Magnar tenner på fjöset etter å ha stengt Amund inne.

I bokas andre del er jeg-personen selveste Aas. Han foreller om Manasses far og sösken. Men aller mest om Manasses selv. Manasses er ikke odelsgutt og i mangel av andre ting å gjóre vil han friste lykken i byen. Der slår Manasses seg opp som lokal hallikkonge. Men Manasses önsker å gjóre det bedre og vil satse pengene sine i spill. Desverre spiller han bort alle pengene sine og pådrar seg gjeld attpåtil. Manasses må jobbe hardt for å bote for gjelda si, men så kommer Aas ut av det blå og redder han ut av uföret. Manasses drar tilbake til Plassen for å hjelpe broren Peder på gården. Etter en tid finner de Peder död. Han er slått i hjel og naboen, en ambisiös jöde blir dömt som drapsmann. Men det blir sådd tvil hvorvidt riktig drapsmann er tatt da det var et öyevitne til drapet som selv ble drept kort tid etter. Boka går langt i å antyde at Manasses selv drepte broren sin.

Manasses drar til byen og kommer hjem med en forfinet kone. Kona Gesine viser seg å ikke vaere noen prinsesse fra Roma, men en av Manasses tidligere horer. Manasses står ikke av veien for hverken å slå kona si eller drepe faren sin når han er blitt gammel og i veien. Aas gir han råd om hvordan dette kan gjöres.

En dag er Manasses på loftet og der finner han en gammel bok. Boka har tilhört alle som i sin tid har eid Plassen. Det er ikke alltid at odelsgutten har tatt over, men alltid det sterkeste ledd. Manasses blir kry over slekthistoria og forstår at han må forberede sine egne unger, gjöre de sterke og velge nöye ut den som skal overta. Han forstår også at han må sikre seg hjertet til Gesine.

Her slutter boka og tankeprosessen begynner. Magnars mor döde altså ikke i barselseng, det var Manasses som drepte henne. Det var hennes hjerte de spiste för Amund og Magnar dro avgårde for å tenne på fjöset til storbonden på öya. Er det mulig at Magnar var den utvalgte og at faren lot han gjennomgå såpass mye for at han skulle bli sterkere; ja det sterkeste leddet i lenka?

Endret 5. april 2007 av Amadea

[Amadea]

Uff, det sammendraget ble fryktelig langt. Og da har jeg ikke en gang tatt med Manasses innviklede forhold til tidligere venner og naboer (som jeg rett og slett ikke husker så mye av). Jeg synes i grunnen denne boka er fryktelig komplisert til å vaere så kort og sitter igjen med mange spörsmål. Blandt annet lurer jeg på:

- Hvem er Aas? Et spökelse?

- Hvorfor var det nödvendig å spise hjertet til Gesine?

- Er drapet på Amund planlagt? Vet Magnar at han må gjóre det for at det beste av slekta skal föres videre?

- Har Manasses planlagt at Magnar skal ta over Plassen eller var fjósbrannen en pröve på hvem som var den sterkeste?

Jeg har en fölelse av at jeg har gått glipp av noe essensielt i denne romanen. Jeg kan nok skylde litt på meg selv da jeg leste de på senga i lópet av en natt. Men jeg tror forfatteren har gjort dette med vilje også. Han bare hinter fram sammenhengene. Jeg synes i grunnen det er litt irriterende. Og det blir litt for mye galskap. For jeg forstår ikke hvorfor Manasses gjör som han gjör. Hva har han inni seg for å foreta seg alle grusomhetene? Jeg synes rett og slett denne romanen blir for kort. Men ellers er den godt skrevet.

Nå er jeg fryktelig nyskjerrig på deres opplevelse av boka! Drar på minipåskeferie etter hvert, men gleder meg til å lese her til neste uke!

God påske til Ciara og alle bokdamene!

[Prinsesse på erten]

Da håper jeg alle bokdamer har hatt en strålende påske Det har ikke blitt så mye ski på meg denne ferien - litt for mye vind , men da har det isteden blitt desto mer boklesing. Aldri så galt at det ikke er godt for noe....

Det skal bli mer Auster på meg fremover. Det er helt sikkert. Mannen min ble derimot ikke helt overbevist av Moon Palace. Vi hadde en skikkelig bok-diskusjon i bilen på vei ned fra fjellet i går. Hehe...

Er nå halvveis i Menn som hater kvinner. Og forstår virkelig hva "the fuss is all about". Lenge siden jeg har lest en krim som fenger så utrolig bra.

*lunter tilbake til godstol og bok*

[Miami]

Flere som ikke har hatt det optimale påskeværet skjønner jeg

Leste også Menn som hater kvinner i påsken. Er helt enig, greide ikke å legge den fra meg. Veldig bra bok

[Ciara]

Tusen takk for alle påskehilsener! Håper dere har hatt en flott påske alle sammen

Blodlenka er Olav Kristiseters förste roman og er en slags kompakt slektssaga.

Handlingen i förste del er lagt til vår tid. Manasses bor sammen med sine tre sönner Amund, Geir-Harald og Magnar på gården Plassen på en öy på vestlandet.  De tre guttene er preget av en hard oppvekst uten mor og med stadige avstraffelser fra farens side. De har vaert utenfor eller mobbet av jevnaldrede og sluttet tidlig med skolegang for å jobbe på gården. De tre guttene er svaert forskjellige. Amund, den eldste er nok den mest balanserte og rolige. Geir-Harald har mye sinne i seg og har flere voldtekter og drap på samvittigheten. Magnar, er misntemann og jeg-personen i förste del av boka. Det er han som får gjennomgå mest. Det virker som om faren klander han for morens död da hun döde i barselseng. Magnar savner moren han aldri fikk möte og drömmer om henne som en prinsesse fra Roma. Han virker som en rolig og stille gutt, men han har mye innestengt raseri i seg, noe som for utlöp i voldsepisoder på skolen for eksempel.

Manasses sitter i rullestol etter en ulykke og det er Magnar som steller hjemme. En dag ber faren Magnar ta opp et stykke kjött fra fryseren. Det ser ut som innmat, kanskje et hjerte. Faren ber Magnar tine og tilberede det til middag. Mens de spiser forteller Manasses om sine planer for å sikre Plassens fremtid. Ideen har han fra en mann ved navn Aas. Han ber guttene sette fyr på det nye fjöset til Knut, en av storböndene på öya.

Geir-Harald fyker på dör. Manasses stryker han fra testemantet. De to andre guttene tör ikke annet enn å adlyde faren sin. Men ved det nye fjöset går noe galt. Magnar tror Amund er etter han. Aas har vaert i kontakt med han også og har fortalt at han ikke kan stole på noen av brödrene sine. Bokas förste del ender med at Magnar tenner på fjöset etter å ha stengt Amund inne.

I bokas andre del er jeg-personen selveste Aas. Han foreller om Manasses far og sösken. Men aller mest om Manasses selv. Manasses er ikke odelsgutt og i mangel av andre ting å gjóre vil han friste lykken i byen. Der slår Manasses seg opp som lokal hallikkonge. Men Manasses önsker å gjóre det bedre og vil satse pengene sine i spill. Desverre spiller han bort alle pengene sine og pådrar seg gjeld attpåtil. Manasses må jobbe hardt for å bote for gjelda si, men så kommer Aas ut av det blå og redder han ut av uföret. Manasses drar tilbake til Plassen for å hjelpe broren Peder på gården. Etter en tid finner de Peder död. Han er slått i hjel og naboen, en ambisiös jöde blir dömt som drapsmann. Men det blir sådd tvil hvorvidt riktig drapsmann er tatt da det var et öyevitne til drapet som selv ble drept kort tid etter. Boka går langt i å antyde at Manasses selv drepte broren sin.

Manasses drar til byen og kommer hjem med en forfinet kone. Kona Gesine viser seg å ikke vaere noen prinsesse fra Roma, men en av Manasses tidligere horer. Manasses står ikke av veien for hverken å slå kona si eller drepe faren sin når han er blitt gammel og i veien. Aas gir han råd om hvordan dette kan gjöres.

En dag er Manasses på loftet og der finner han en gammel bok. Boka har tilhört alle som i sin tid har eid Plassen. Det er ikke alltid at odelsgutten har tatt over, men alltid det sterkeste ledd. Manasses blir kry over slekthistoria og forstår at han må forberede sine egne unger, gjöre de sterke og velge nöye ut den som skal overta. Han forstår også at han må sikre seg hjertet til Gesine.

Her slutter boka og tankeprosessen begynner. Magnars mor döde altså ikke i barselseng, det var Manasses som drepte henne. Det var hennes hjerte de spiste för Amund og Magnar dro avgårde for å  tenne på fjöset til storbonden på öya. Er det mulig at Magnar var  den utvalgte og at faren lot han gjennomgå såpass mye for at han skulle bli sterkere; ja det sterkeste leddet i lenka?

←

Fantastisk sammendrag, Amadea! Godt gjort å oppsummere en så kompakt liten bok så godt Jeg kviet meg for å ta på meg oppgaven, det innrømmer jeg. Så takk til deg! :bukke:

Uff, det sammendraget ble fryktelig langt. Og da har jeg ikke en gang tatt med Manasses innviklede forhold til tidligere venner og naboer (som jeg rett og slett ikke husker så mye av). Jeg synes i grunnen denne boka er fryktelig komplisert til å vaere så kort og sitter igjen med mange spörsmål. Blandt annet lurer jeg på:

- Hvem er Aas? Et spökelse?

- Hvorfor var det nödvendig å spise hjertet til Gesine?

- Er drapet på Amund planlagt? Vet Magnar at han må gjóre det for at det beste av slekta skal föres videre?

- Har Manasses planlagt at Magnar skal ta over Plassen eller var fjósbrannen en pröve på hvem som var den sterkeste?

Jeg har en fölelse av at jeg har gått glipp av noe essensielt i denne romanen. Jeg kan nok skylde litt på meg selv da jeg leste de på senga i lópet av en natt. Men jeg tror forfatteren har gjort dette med vilje også. Han bare hinter fram sammenhengene. Jeg synes i grunnen det er litt irriterende. Og det blir litt for mye galskap. For jeg forstår ikke hvorfor Manasses gjör som han gjör. Hva har han inni seg for å foreta seg alle grusomhetene? Jeg synes rett og slett denne romanen blir for kort. Men ellers er den godt skrevet.

Nå er jeg fryktelig nyskjerrig på deres opplevelse av boka! Drar på minipåskeferie etter hvert, men gleder meg til å lese her til neste uke!

God påske til Ciara og alle bokdamene!

←

Kristiseter: Blodlenka

Jeg har ikke svar på spørsmålene du stiller deg, jeg har tvert i mot stilt meg de samme selv. Boken gir ingen klare svar, og det er både bra og dårlig. Bra fordi det får oss lesere til å tenke selv, men dårlig fordi leseren her må gjette seg til vel mye.

Jeg leste også boken i ett strekk i løpet av noen timer da konsentrasjonen ikke var den beste. Og til en viss grad skremte også boka meg fra å lese grundig. For dette er jo som en krysning av en slektssaga og Mad. Helt sinnsykt til tider, og ikke minst ubehagelig. Begynnelsen kaster en rett inn i et inferno av incest (antydninger), bannskap og vold der det er faren som tyranniserer sønnene sine. Sønnene er delvis sympativekkende (Magnar) og frastøtende (Geir-Harald). Det er et brutalt hjem, og til dels kvalmende og frastøtende. Og det blir så ille at jeg leser kjapt for å bli ferdig. Derfor er en del av handlingen utydelig for meg, og du - Amadea - gjenforteller ting som jeg allerede har glemt. Dette er selvsagt først og fremst min egen feil, men jeg synes vel at historien er vel begivenhetsrik til å være så kort.

Jeg savner også flere psykologiske forklaringer på personene - hva tenker egentlig Manasses? Er han fullstendig sinnssyk, eller finnes det en form for forvirret godvilje mot sønnene? Og hva med hjertet? Skal dette bare være et uttrykk for Manasses galskap, eller har det en større symbolsk verdi?

I samlivet med Gesine merker man kanskje litt av Manasses' menneskelige sider, frykten for at hun skal ta med seg sønnene og forlate ham. Og hvordan dette fører til hennes død, og til at han tar vare på dette hjertet. Men det blir for knapt. Jeg sitter igjen med at dette er en utydelig roman med misantropiske aktører, hvor også temaet er utydelig. Hva skal moralen i denne historien være? Her er jeg faktisk helt blank. Dette var en interessant leseopplevelse, om enn ikke av det positive slaget.

Da håper jeg alle bokdamer har hatt en strålende påske    Det har ikke blitt så mye ski på meg denne ferien - litt for mye vind  , men da har det isteden blitt desto mer boklesing. Aldri så galt at det ikke er godt for noe....

Det skal bli mer Auster på meg fremover. Det er helt sikkert. Mannen min ble derimot ikke helt overbevist av Moon Palace. Vi hadde en skikkelig bok-diskusjon i bilen på vei ned fra fjellet i går. Hehe...

Er nå halvveis i Menn som hater kvinner. Og forstår virkelig hva "the fuss is all about". Lenge siden jeg har lest en krim som fenger så utrolig bra.

*lunter tilbake til godstol og bok*

←

Hvilke innvendinger hadde mannen din mot Moon Palace? Jeg er nysgjerrig, selv om ikke jeg heller mener det er en perfekt roman.

Bra du liker Larsson Jeg håper noen vil kaste seg over Tana French også, for den var også virkelig spennende

Flere som ikke har hatt det optimale påskeværet skjønner jeg 

Leste også Menn som hater kvinner i påsken. Er helt enig, greide ikke å legge den fra meg. Veldig bra bok 

←

Larsson-feberen sprer seg!

[Ciara]

Kom hjem fra påskefjellet i går, og vi hadde heller ikke supert vær. Men vi hadde likevel en fin påske, med skitur hver dag og mye lesing og kortspill. Som alltlid er det deilig å være tilbake i sivilisasjonen

Jeg leste ut én bok i påsken:

Erlend Loe: Doppler

Andreas Doppler blir lei sitt perfekte liv. Han flytter opp i Oslomarka hvor han får en elgkalv som han kaller Bongo, filosoferer, og knytter kontakt med diverse eksistenser.

Denne boken har blitt hausset opp ganske kraftig. Den er tynn, både hva angår volum og idéinnhold. Jeg har liksom lest det før. Det eneste jeg syntes var morsomt var elgkalven Bongo og beskrivelsene av samspillet mellom ham og Doppler. Disse humret jeg godt av, men det var på langt nær nok til å redde romanen som helhet. Jeg kjøpte fortsettelsen Volvo Lastvagnar også, men merker at jeg ikke gleder meg til å ta fatt på den. Hvis ikke den viser seg å være mye bedre enn jeg tror, kommer jeg nok ikke til å ta fatt på Loe igjen. Han er for snever og naiv for meg - jeg mener ikke å høres nedlatende ut. For de som synes han er utrolig morsom er nok bøkene hans ok, men jeg tar rett og slett ikke humoren for det meste.

[Ciara]

Velkommen tilbake til sivilisasjonen, Ciara

Jeg er enig i at det er godt å komme ned fra påskefjellet. Godt å reise opp, og godt å komme ned! Men håper du har slappet godt av og er klar for neste "runde"- perioden fram til sommeren...

Erlend Loe er heller ingen favoritt hos meg. Jeg skjønner hvor han vil- men jeg er bare ikke enig... det er antagelig noe så naivt.supert som et spørsmål om hva slags litterær stil man liker.

Huff, den formuleringen der kunne vært sakset ut av VG

Men jeg tror du skjønner hva jeg mener- og at du sitter med noen av de samme innvendingene selv.

Ellers driver jeg på med Stieg ennå, og koser meg stort!

←

Ja, nettopp, det er godt å reise og godt å reise hjem igjen! Og det er jo perfekt, da blir jo alt bra uansett

Erlend Loe blir for enkel. Og skal liksom være så smart med den simplistiske stilen, litt kjekkas. Jeg liker ikke kjekkas. Enkelt og greit

Så altså, jeg er helt enig med deg.

Kos deg videre med Stieg (og med mannen din ).

[Gjest Blanca]

Erlend Loe blir for enkel. Og skal liksom være så smart med den simplistiske stilen, litt kjekkas. Jeg liker ikke kjekkas. Enkelt og greit

←

Jeg liker heller ikke Erlend Loe . Han er veeeldig Trondhjems-intellektuell. Det krydde av slike typer (Loe også!) da jeg frekventerte utelivet regelmessig for en liten mannsalder siden. De typene var litt spennende da, men jeg har skiftet beite siden den gang.

Spennende omtale av Skogen, Ciara. Jeg skal prøve å skjønne hva du mener med innvendinger når jeg leser den .

[Ciara]

Skjønner godt at du har skiftet beite. Riktignok har Loe pene øyne, men det redder ham ikke

Jeg kunne forresten skrevet fem sider om unge Oslo-intellektuelle også...

[Prinsesse på erten]

Hvilke innvendinger hadde mannen din mot Moon Palace? Jeg er nysgjerrig, selv om ikke jeg heller mener det er en perfekt roman.

←

Kritikken hans mot Moon Palace gikk vel mest på at han ikke syntes historien var særlig sannsynelig. Vil ikke røpe for mye av handlingen her (for da blir jeg vel ikke særlig populær hos de som ikke har lest den ennå), men han likte ikke helt hvordan historien ble nøstet opp.

Dessuten var det deler han mente var direkte kjedelige - sånn som oppsummeringen av boken til Effings sønn. Han skjønte ikke helt hvorfor det fikk så stor plass i handlingen. Jeg mente at det kom ganske tydelig frem.

Man kan ikke være enig hver gang

[Ciara]

Jeg forstår jo hva han mener, selv om jeg ikke er helt enig. Synes du er heldig som har en mann som leser Auster, tror nok det blir lenge til jeg får samboeren min til å lese noen av bøkene... Men han leser heldigvis andre ting

Fikk en god nyhet i dag, så jeg er i godt humør. Alt går virkelig mye bedre nå enn for en stund siden. Hyggelig å se at jeg hadde rett i at ting alltid blir bra igjen

[Gjest Blanca]

Så deilig med gode nyheter, Ciara. Og så fint at ting begynner å løsne litt, det fortjener du

[Ciara]

Takk, Blanca

[Amadea]

Godt å höre Ciara!

Er det ingen flere som har lest Blodlenka da?

[Ciara]

Da er vi kanskje blant cirka 20 personer i landet som har lest boka

[Ciara]

Nok en ræva-artikkel på KG. Hvorfor menn gifter seg med bitcher

Jeg har ikke tall på hvor mange innvendinger jeg har, her er noen:

-er man bitch om man er selvsikker?

-er man bitch fordi man ikke finner seg i alt og setter grenser?

-ville en bestemt mann som satte grenser bli kalt bitch?

-vet artikkelforfatteren (og bokforfatteren) i det hele tatt hva en bitch er?

-er det i det hele tatt mulig å sette noen regler for hvem menn gifter seg med?

-kan man ikke være bitch og snill samtidig, unnskyld, bestemt og snill samtidig?

-er et slikt gammeldags kvinnesyn fortsatt gjengs?

For et makkverk.

Dersom det å være bestemt og selvsikker er å være bitch, ja da er jeg gjerne bitch. Men gud bedre så feil, uinteressant og deprimerende skrevet.

*opprørt bitch*

[Amadea]

Da er vi kanskje blant cirka 20 personer i landet som har lest boka

←

Tihi! Hadde kanskje håpet på at noen hadde en annen opplevelse av boka. Det hadde vaert morsomt!

Jeg boikotter KG-artiklene. Nekter å lese de.

Ha en fin kveld!

[Prinsesse på erten]

Synes du er heldig som har en mann som leser Auster,

←

Jeg vet Riktig så heldig er jeg; for han er ganske så allright på andre områder også