AnonymBruker Skrevet 17. januar 2020 #1 Skrevet 17. januar 2020 Hun har akkurat fylt 18 år og går i vg2, og jeg er svært bekymret for hennes mentale helse... Hun er en toppelev med kun seksere på karakterkortet, og har en drøm om å studere medisin på NTNU. Hun tar alle de vanskeligste realfagene, og jobber svært hardt med skolen. I tillegg har hun en deltidsjobb ved siden av som tar opp en del av tiden hennes (ca 10-15 timer i uka), hun er leder for en frivillig organisasjon som også krever mye av henne, hun spiller piano organisert på høyt nivå, og hun er også svært opptatt av å trene og å holde seg sunn. Jeg merker at dette (naturligvis) sliter innmari på henne. Hun er ikke like glad og sprudlende som det hun pleide å være, hun sliter med å få nok søvn og hun får ofte mentale sammenbrudd der hun gråter og gråter uten å ha noen konkret forklaring på hvorfor. Hun er rett og slett utslitt. Jeg får så innmari vondt av henne, og har rådet henne sterkt til å slappe av og å kanskje ta på seg litt mindre arbeid, men hun nekter. Må bare få presisere at ikke noe av dette har vært noe har vært noe press fra vår side, men hun har alltid vært en veldig engasjert og hardtarbeidende jente. Noen som har noen erfaringer med dette? Jeg kan jo ikke akkurat tvinge henne til noe heller... Anonymkode: c4340...177
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2020 #2 Skrevet 17. januar 2020 Si til henne at hun må lære seg å prioritere energien. Det er første bud for en snart medisinstudent. Hvis ikke kommer hun til å gå på en hinsides smell på studiet og/eller senere. Det er helt greit å kutte ned på ting i perioder hvor man har mye. Vil anbefale å ta bort/kutte ned på det som gir henne minst glede/krever mest energi. Hilsen lege som har sett en del på gå den smellen. Anonymkode: 7a8d7...aff 18
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2020 #3 Skrevet 17. januar 2020 Hun er helt nødt til å prioritere. Helst nå, før det smeller. Hun må lære seg å fikse å ikke fikse å være perfekt i alle døgnets timer. Anonymkode: 905b4...948 7
Ulven Skrevet 17. januar 2020 #4 Skrevet 17. januar 2020 Datteren min holdt på på samme måten. Jobb, frivillige verv og skole med realfag. Det gik galt, og hun traff veggen i form av at en autoimmun sykdom slo ut. Nå sliter hun veldig på det studiet hun tar pga sykdommen. Så be datteren din om å kutte ned på noe. Det kan bli veldig stygt hvis hun fortsetter i samme farten som nå. 10
AnonymBruker Skrevet 17. januar 2020 #5 Skrevet 17. januar 2020 3 minutter siden, Ulven skrev: Datteren min holdt på på samme måten. Jobb, frivillige verv og skole med realfag. Det gik galt, og hun traff veggen i form av at en autoimmun sykdom slo ut. Nå sliter hun veldig på det studiet hun tar pga sykdommen. Så be datteren din om å kutte ned på noe. Det kan bli veldig stygt hvis hun fortsetter i samme farten som nå. Dette. Hun kan få en smell allerede før hun begynner på medisin-studiene, og da er det forsent. Anonymkode: a48d2...876 8
MammaMums Skrevet 18. januar 2020 #6 Skrevet 18. januar 2020 Huff😔 Dette hørtes ikke greit ut😔 Mitt råd er kanskje å vise henne denne tråden? Så får hun se hva som tenkes av flere rundt saken, og ta en god prat sammen om det? Lykke til til både mamma deg og super jenta di💖 3
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #7 Skrevet 18. januar 2020 Skumle greier! Hun må roe ned før hun går på tidenes smell. Kan du snakke med henne om at hun må roe ned hvis ikke kan dette bli farlig for henne? Forklare at dette kan føre til at hun må bruke mye lenger tid på et studium eller ikke orke å gjøre noe på flere år. Man kan ikke drive rovdrift på seg selv over tid. Det går bare ikke bra. Kanskje kontakte psykolog så hun kan få noen å snakke med om hvorfor hun velger å drive seg selv så hardt? Anonymkode: f7b0a...e99 2
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #8 Skrevet 18. januar 2020 Husk å be henne puste med magen å si at hun er god nok som hun er, og det gjør du helt sikkert allerede men man kan virkelig ikke høre det nok i den alderen. Det er veldig mange som er som henne på medisinstudiet og selv om det går bra med de fleste er det noen som møter seg selv i døren og knekker under presset man skaper for seg selv. Det er noen tunge år som man aldri får tilbake igjen og er en unødvendig belastning som er lettest å forebygge istedenfor behandle. Stor overvekt av spiseforstyrrelser på det studiet også blant studentene. Si til henne at hun må gjøre de tingene som gir henne glede i større grad og være der for henne når hun gråter. Anonymkode: 26479...0e6
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #9 Skrevet 18. januar 2020 Herregud. hvorfor har hun så mye på agendaen da? hørest ut som hun blir psykisk syk av å stresse sånn.fatter ikke hvorfor folk gjør dette jeg. er det bra image å ha så mye greier å gjøre? Anonymkode: ee7c0...b09 1
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #10 Skrevet 18. januar 2020 Jeg hadde definitivt satt en stopper for deltidsjobben. Hvis hun ikke er enig, ville jeg dekket lønna hennes selv. Flinke piker burde egentlig ikke studere medisin. Helseforetak driver rovdrift på turnusleger, og de som ikke klarer å ta vare på seg selv (si nei) de får det tøffest. Anonymkode: 79c36...901 5
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #11 Skrevet 18. januar 2020 Har dessverre sett dette utallige ganger hos skoleflinke elever. Dere må ta dette på høyeste alvor for dette vil høyst trolig gå galt om hun ikke får hjelp. VIKTIG at ho får snakke med psykolog må før hun går videre med studier, tro meg. Lykke til!❤️ Anonymkode: b86b7...6c2 1
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #12 Skrevet 18. januar 2020 10-15 timer med deltidsjobb er mye, i tillegg til mange timer til skolearbeid og frivillig arbeid. Det er flott med engasjement, men det er rett og slett farlig å brenne kruttet i så ung alder. Hun er fremdeles tenåring med de emosjonelle utfordringene det er også. Jeg hadde oppmuntret henne til å slutte i deltidsjobben. Tror også det er lurt å ta en prat om at ingen vil belønne henne for å stå på til langt på natt den dagen kroppen sier stopp. Jeg ble utbrent etter å ha levert min master. "Heldigvis" fikk jeg ikke jobb med en gang, og fikk tid til å slappe av. Men 1,5 år senere var jeg utbrent igjen, og den gangen tok det mye lenger tid å komme meg. Måtte til psykolog, utviklet en fæl migrene og klarte ikke å jobbe fullt på flere måneder. Dette nærmer seg 7 år siden nå, men jeg tar fremdeles forhåndsregler og sier mer nei enn ja. Hadde jeg ikke jobbet så hardt som student så hadde jeg kanskje hadde mer overskudd i dag. Anonymkode: e8f2c...904 2
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #13 Skrevet 18. januar 2020 Jeg hadde faktisk en venninne som var slik, hun skulle prestere på alle områder, endte med at hun gikk på tidenes smell rett før hun begynte på prestisje-utdannelsen sin. Hun var syk i flere år før hun i det hele tatt kunne vurdere å jobbe/studere igjen. Så hvis datteren din fortsetter i samme løype som før og ender opp som hun her så vil alt det hun har kjempet for til nå være helt forgjeves. Anonymkode: a48d2...876 2
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #14 Skrevet 18. januar 2020 Trenger ikke kun seksere, så hadde roet skolearbeidet litt. Anonymkode: 7cb39...7d7 1
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #15 Skrevet 18. januar 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Trenger ikke kun seksere, så hadde roet skolearbeidet litt. Anonymkode: 7cb39...7d7 Jeg ville kuttet ut det meste andre og latt skolen gå først. Anonymkode: 905b4...948 3
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #16 Skrevet 18. januar 2020 Dette skjedde med ei venninne av meg også. Hun traff veggen, og ble sengeliggende i ett år. Hun gikk opp rundt 40 kg også. Nå er hun over 30 år, så det er en stund siden. Nå har hun fullført studiene, men jobber ikke 100 % fordi hun fortsatt ikke er helt frisk. Hun sliter også veldig med å bli kvitt alle kg hun gitt opp. Anonymkode: 72665...5a5 2
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #17 Skrevet 18. januar 2020 23 timer siden, AnonymBruker skrev: Hun har akkurat fylt 18 år og går i vg2, og jeg er svært bekymret for hennes mentale helse... Hun er en toppelev med kun seksere på karakterkortet, og har en drøm om å studere medisin på NTNU. Hun tar alle de vanskeligste realfagene, og jobber svært hardt med skolen. I tillegg har hun en deltidsjobb ved siden av som tar opp en del av tiden hennes (ca 10-15 timer i uka), hun er leder for en frivillig organisasjon som også krever mye av henne, hun spiller piano organisert på høyt nivå, og hun er også svært opptatt av å trene og å holde seg sunn. Jeg merker at dette (naturligvis) sliter innmari på henne. Hun er ikke like glad og sprudlende som det hun pleide å være, hun sliter med å få nok søvn og hun får ofte mentale sammenbrudd der hun gråter og gråter uten å ha noen konkret forklaring på hvorfor. Hun er rett og slett utslitt. Jeg får så innmari vondt av henne, og har rådet henne sterkt til å slappe av og å kanskje ta på seg litt mindre arbeid, men hun nekter. Må bare få presisere at ikke noe av dette har vært noe har vært noe press fra vår side, men hun har alltid vært en veldig engasjert og hardtarbeidende jente. Noen som har noen erfaringer med dette? Jeg kan jo ikke akkurat tvinge henne til noe heller... Anonymkode: c4340...177 Har det ganske likt bortsett fra at datteren min går i 9. Klasse, også hun jobber så vanvittig og blir helt knust når hun får en 5 er og ikke 6. Også opptatt av sunnhet , skulle prøve å bli veganer men gudskjelov fikk vi det fra henne, hun holde på med mye idrett og frivillig arbeid i tillegg. Men mest diskuterer/ krangler vi om mat og er redde for at hun ikke får i seg nok. Utmattende rett og slett, og hun vil ikke høre på oss. Sier vi ikke forstår osv. Men jeg føler jo jeg forstår at hun har press på seg likevel, uff uansett hva mannen min og jeg gjør blir det oftest feil, hun er veldig dårlig før mens - fikk den for ca 1 år siden og har arvet mye av mine menssmerter osv.... Sniktittet i desperasjon på loggen hennes og hun har sett på YouTube masse slanketull! Føler jeg går på nåler og når hun blir trist lei seg osv, vil bare trøste, kose og mate henne - mitt hjertegull... både jeg og far blir så redde! Vi har heller aldri verken pushet eller presset henne til noe som helst! Ungdomstiden så stressende... Anonymkode: 27632...133
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #18 Skrevet 18. januar 2020 Dere, er ikke dette hun samme som skriver de trådene «Min datter sliter» og «Nevøen min er fra Korea og har lange øyevipper» eller hva søren den het? Tror dette er trolling jeg. Anonymkode: e3f4d...942
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #19 Skrevet 18. januar 2020 Det er søren meg samme «merra» i disse trådene. Anonymkode: 530e3...cd7
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2020 #20 Skrevet 19. januar 2020 Datteren din trenger å lese seg opp på utbrenthet og hvor tøft det er. Hvis du sier at medisinstudiet er i fare, så kanskje hun hører da? Hun burde kutte kraftig ned på hobbyer, enten deltidsjobb, frivillig arbeid, piano eller trening. Gjerne flere av dem. Overtal henne til at hvile og restitusjon må på agendaen som et 5. fokusområde å prioritere. Anonymkode: 5c4f4...ccc
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå