Er det slutt på barneoppdragelse i Norge?

[AnonymBruker]

Overalt jeg ser er det unger som ikke kan sitte ved bordet et helt måltid, som ikke sier "takk", som er råfrekke mot voksne, også ukjente, som får alt de vil - mobil, konsoll, dyre klær - som ikke kan regler og ikke bryr seg om det heller. De spiller dataspill så mye de vil og klatrer på skoletak - om noen ser på eller ei. Når de blir ungdommer er det knapt mulig å ansette de da de hverken møter på jobb eller gjør det de skal. Pengene de tjener strekker ikke til i livsstilen som de kjenner til, og ikke kan avvike fra. Mor og far må hjelpe til nær sagt for alltid.

Jeg synes det er hårreisende og det er ikke barnas feil. Har en hel generasjon foreldre sviktet?

Anonymkode: 0045d...b33

[AnonymBruker]

Ja, det tror jeg. De har fått noen veldig dårlige råd fra norske "eksperter", og så rår dessverre saueflokkmentaliteten.

Anonymkode: 04d97...fac

[Nåleputa]

Jepp! 
 

Helt enig i det du skriver. Det store flertall av barn er slik i dag. 
Her har også gruppementaliteten en stor del å si. 
I grupper «rotter» barna seg sammen og prøver å være ett likt individ som de andre i gruppa. -Og helst litt tøffere. 
Mange bare går å driver og vet ikke hva de skal ta seg til. Skal finne på djevelskap og lage leven. 

Hilsen ei som jobber med barn. -Og jeg prøver å oppdra dem til å oppføre seg ordentlig, be om unnskyldning på en god måte, la dem vite at de kan fjerte på do eller i gangen/ute. (Ikke ved matbordet). 

Jeg sier at det viktigste er å være snille mot hverandre og snille mot dyr, Jeg lager rollespill og prøver å sette dem inn i hvor glade klassekameraten blir når en sier: Jeg liker deg så godt, du er morsom å leke med og du er god i å springe fort. 

Jeg setter tanker i hode dem om å lage ting hjemme, bygge hytte, lage kake inne, klatre i trær og være med dyr. 

Jeg og kollegaene mine gjør så godt vi kan, men de barna ser opp til: Er foreldrene. 

Endret 17. januar 2020 av Nåleputa

[AnonymBruker]

Kan se slik ut, ja. Jeg er lærer, og har jobbet i ca 20 år. Det har skjedd en stor forandring ila disse årene. Barn (med unntak selvsagt) er frekkere, mer høylytte, har mindre respekt for andre (både voksne og andre barn), har mindre eller ingen tålmodighet, greier ikke å vente eller lytte, forventer å alltid få viljen sin, and the list goes on....  Har opplevd å få foreldre på tråden kl 22 om kvelden fordi poden fikk et nei på skolen (var noe han var i ferd med å gjøre som ikke var lov). De praktiserte ikke "nei", så det ble i tøffeste laget... 

Anonymkode: 7b6eb...1d4

[AnonymBruker]

Trodde tråder som dette bare var tull, helt til jeg leste den lange tråden om hvor fælt det er med foreldre som tvinger ungen med på tur om søndagen... Da ble jeg bekymret for neste generasjon kjenner jeg. 

Anonymkode: 41269...e21

[AnonymBruker]

Nå er jeg mor til barn på 18 og 13 år, og flertallet av deres venner, oppfører seg svært bra og er høflige. Jeg er hun som ofte har med barna til andre på aktiviteter som tusenfryd, svømmehallen, kino, rush, osv. Og det store flertallet oppfører seg svært bra.

Ja, det er noen utrolig bortskjemte barn, som tydeligvis ikke har fått oppdragelse hjemme. Men min erfaring, er at de er ikke i flertallet. 

Synes selv jeg har 2 flotte barn som oppfører seg bra. Eldste har jobb ved siden av skole, og ble månedens ansatt med en gang, og fikk høyere stilling etter 6 mnd. 

Anonymkode: a2fbf...9e5

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre du har et poeng. Har jobbet i barnehage i 15 år, og ser en tydelig negativ endring i barns oppførsel. Et eksempel er mangel på grensesetting, som er en gjenganger blant svært mange foreldre. 

 

Anonymkode: 57465...2d9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dessverre du har et poeng. Har jobbet i barnehage i 15 år, og ser en tydelig negativ endring i barns oppførsel. Et eksempel er mangel på grensesetting, som er en gjenganger blant svært mange foreldre. 

 

Anonymkode: 57465...2d9

Det er helt ut med grenser, skjønner du. Det som er in nå er å "møte barna på følelser"/"lære dem å regulere følelser". Dessverre tror brorparten at det dreier seg om å aldri utsette dem for krav, korrigeringer og konsekvenser. Veldig, veldig synd, men jeg tror dessverre en del psykologer som får mye spalteplass er medskyldige i dette.

Anonymkode: 04d97...fac

[AnonymBruker]

Jeg opplever akkurat det samme. Folk flest har de samme holdningene når det gjelder oppførsel, men så mener de at det burde være unntak for akkurat deres barn fordi de er sånn og sånn, « blir bare ivrig», «er bare så glad», osv. 
 

Dette ser jeg tilogmed i egen familie, men det er ikke love bemerke noe for da «gir man oppmerksomhet til noe negativt». Foreldrene «foretrekker å kun rose» mens deres kid står med hendene rundt halsen på min kid. Det har gått litt langt når alle barn er « special snowflakes”..

Anonymkode: e41b5...afb

[AnonymBruker]

Å irettesette blir nå sett på som kjeft, som igjen visstnok kan gi varige mén, noe som gjør at mange foreldre ikke helt vet hvordan sette grenser for barna sine nå om dagen - delvis pga dette og pga redselen for barnevernet. 

Anonymkode: 35bc5...245

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt ut med grenser, skjønner du. Det som er in nå er å "møte barna på følelser"/"lære dem å regulere følelser". Dessverre tror brorparten at det dreier seg om å aldri utsette dem for krav, korrigeringer og konsekvenser. Veldig, veldig synd, men jeg tror dessverre en del psykologer som får mye spalteplass er medskyldige i dette.

Anonymkode: 04d97...fac

Mye av dette er jo viktig, som det å møte barna på følelser og lære dem å regulere følelser. Men uansett om ny lærdom kommer til, så kan man aldri overse at grensesetting er helt essensielt. Det er dessverre mange som misforstår den nye pedagogikken, og tror at man aldri skal korrigere barna eller sette grenser. Barn må lære å ha hensyn til andre, kunne utsette egne behov og vise respekt for sine medmennesker. Dette er det mange barn som har vansker med. Barna skal etterhvert bli fullverdige medlemmer av samfunnet, de skal kunne fungere i samspill med andre mennesker. Dette må barna lære fra de er små, ellers blir det utfordrende for dem senere. Mange foreldre gjør barna sine en enorm bjørnetjeneste. 

Anonymkode: 57465...2d9

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Overalt jeg ser er det unger som ikke kan sitte ved bordet et helt måltid, som ikke sier "takk", som er råfrekke mot voksne, også ukjente, som får alt de vil - mobil, konsoll, dyre klær - som ikke kan regler og ikke bryr seg om det heller. De spiller dataspill så mye de vil og klatrer på skoletak - om noen ser på eller ei. Når de blir ungdommer er det knapt mulig å ansette de da de hverken møter på jobb eller gjør det de skal. Pengene de tjener strekker ikke til i livsstilen som de kjenner til, og ikke kan avvike fra. Mor og far må hjelpe til nær sagt for alltid.

Jeg synes det er hårreisende og det er ikke barnas feil. Har en hel generasjon foreldre sviktet?

Anonymkode: 0045d...b33

Foreldrene har ikke sviktet, det er oss som samfunn som har sviktet. Vi har fratatt en hel generasjon evnen til å være foreldre ved å tvinge dem til å sende fra seg barna i ettårsalderen og til å tro at helt normale mennesker ikke holder mål som foreldre. I tillegg har de fleste av dem selv gått i barnehage og har aldri lært hvordan man skal være en god forelder. 

Det er ikke deres feil, det er hva samfunnet krever av dem. 

 

Anonymkode: af1b8...4ce

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt ut med grenser, skjønner du. Det som er in nå er å "møte barna på følelser"/"lære dem å regulere følelser". Dessverre tror brorparten at det dreier seg om å aldri utsette dem for krav, korrigeringer og konsekvenser. Veldig, veldig synd, men jeg tror dessverre en del psykologer som får mye spalteplass er medskyldige i dette.

Anonymkode: 04d97...fac

Da har man misforstått hvis det er alt man har fått med seg og det er jeg helt enig i med deg at vil bli veldig feil. Barn trenger grenser, den nye pedagogikken inkluderer dette også, men på en annen måte. 

Vi møter barnet vårt sine følelser og er med å regulere det. Men vi har også grenser, korrigering og regler. Barnet må hjelpe til, si takk, ta hensyn til andre osv. Vennene hans er også stortsett høflige, takker for mat, rydder etter seg osv. 

 

Anonymkode: 95392...ad3

[AnonymBruker]

Husker datteren til en venninne sto øverst i trappa og kastet leker på meg, jeg ba henne slutte med det, da kom veninnen min og sa at jeg snakker ikke sånn til datteren hennes, det var tydeligvis ikke lov å si fra. Hun fikk gjøre hva hun ville og kunne jo bli lei seg om noen sa fra, jeg ble litt provosert.

Anonymkode: 4912b...939

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Husker datteren til en venninne sto øverst i trappa og kastet leker på meg, jeg ba henne slutte med det, da kom veninnen min og sa at jeg snakker ikke sånn til datteren hennes, det var tydeligvis ikke lov å si fra. Hun fikk gjøre hva hun ville og kunne jo bli lei seg om noen sa fra, jeg ble litt provosert.

Anonymkode: 4912b...939

LITT?!

Anonymkode: 693e3...da9

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Nå er jeg mor til barn på 18 og 13 år, og flertallet av deres venner, oppfører seg svært bra og er høflige. Jeg er hun som ofte har med barna til andre på aktiviteter som tusenfryd, svømmehallen, kino, rush, osv. Og det store flertallet oppfører seg svært bra.

Ja, det er noen utrolig bortskjemte barn, som tydeligvis ikke har fått oppdragelse hjemme. Men min erfaring, er at de er ikke i flertallet.

Anonymkode: a2fbf...9e5

Samme her. En gang var det én som var frekk mot meg, prøvde seg med at jeg ikke bestemte over ham og at han kunne gjøre som han ville. Jeg ble sjokkert. (Og det hadde jeg vel ikke blitt om dette var vanlig.)

De fleste er høflige og greie, og det får jeg stadig tilbakemeldinger på at min sønn er også, så da har vel jeg også gjort noe riktig selv om han kan være en håndfull hjemme. 😛

Anonymkode: 693e3...da9

[AnonymBruker]

Ei jeg kjenner mistet en annen dame som venn.. Da barnet var ca 4 år kleip barnet og kastet leker på hun jeg kjenner. Hun jeg kjenner tok hånden til barnet lett i hånden sin (for å ta vekk fingrene som klep. Altså ikke hardt.) og sa ca: «det der var ikke snillt gjort! Man får vondt av det, du må være snill!»  barnet startet å gråte, moren ble sur på venninnen sin og ba henne dra og aldri ta kontakt. Hun mente visstnok venninna var voldelig og frekk mot barnet🙄

Anonymkode: 4ed43...f57

[AnonymBruker]

Jepp og de starter tidlig. Min nevø kunne man ikke si Nei til da ble han redd ifølge min bror og svigerinne,ungen er 2 år. Good luck sier jeg. Han styrer de allerede nå som 2 åring.

Anonymkode: 5e74d...8f1

[AnonymBruker]

Jeg tror det er flere årsaker. I dag skal alle være så perfekte og dette vises frem på SoMe så det holder. I tillegg prates det mye om psykiske lidelser (og det er bra), men noen tror man kan få det av disiplin og normal oppdragelse. Og det er ikke få "eksperter" som er ute og forteller hvordan man skal oppdra barna og ikke minst, mange har nok dårlige samvittighet for at de ser barna såpass lite i hverdagen og da er det lett å skjemme barnet bort på alle mulige måter.

Anonymkode: 3f30a...e47

[AnonymBruker]

Man orker ikke grensesetting til slutt. Man blir drittlei som mor og man kan diskutere om det er i grenseland for omsorgssvikt når mor til slutt driter i kostholdet når barnet er kresent. Til slutt driter man helt i grensesetting, driter og promper i det. Ihverfall når man er utbrent og utkjørt av to ekstremt viltre sønner. 

Anonymkode: 9de3a...b69