Debatt: Psykiatri og ventetid. Hva i mellomtiden?

[AnonymBruker]

Særlig etter Ari Behns bortgang har mental helse bkitt debattert. VG forteller at det tar gjennomsnitlig 61 dager, ca to måneder å få hjelp.  Jeg har vært gjennom henvisning til DPS flere perioder av livet og da får man først en vurderingstime, så startende behandling enda mange uker senere, eller avslag. Jeg fikk avsla en gang til tross for at jeg var suicidal med grunn at jeg ikke hadde blitt bedre av terapi før. Ikke rart for terapeuten jeg da hadde var mer opptatt av å scrolle på telefonen sin enn å lytte og komme med tilbakemeldinger til meg. 

Jeg kjenner flere som har tatt livet sitt. En ba om hjelp på legevakta og ble sendt hjem igjen samme dag. En annen fikk akuttinnleggelse men utskrevet etter noen dager fordi det var bare noen dager akuttenheten hadde tilbud om. Han var henvist til psykolog men pga ventetiden holdt han ikke ut. 

Jeg tenker også, hva hjelper egentlig 60 minutter psykologtime en gang i uken når livet er uutholdelig de 6 andre dagene i uken? Hva hjelper akuttinnleggelse for selvmord når man må ut igjen etter kort tid? 

Hva er deres erfaringer, og hvilke tilbud finnes egentlig? Hvilke tiltak bør helsevesenet ha for å hjelpe psykisk syke og ikke bare ha oss på vent eller i saktegående behandling? 

  https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zG3Blb/oekningen-i-selvmord-61-doegn-aa-vente-paa-psykiatrihjelp-for-unge

Anonymkode: 3cd96...4ec

[Lady1995]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Særlig etter Ari Behns bortgang har mental helse bkitt debattert. VG forteller at det tar gjennomsnitlig 61 dager, ca to måneder å få hjelp.  Jeg har vært gjennom henvisning til DPS flere perioder av livet og da får man først en vurderingstime, så startende behandling enda mange uker senere, eller avslag. Jeg fikk avsla en gang til tross for at jeg var suicidal med grunn at jeg ikke hadde blitt bedre av terapi før. Ikke rart for terapeuten jeg da hadde var mer opptatt av å scrolle på telefonen sin enn å lytte og komme med tilbakemeldinger til meg. 

Jeg kjenner flere som har tatt livet sitt. En ba om hjelp på legevakta og ble sendt hjem igjen samme dag. En annen fikk akuttinnleggelse men utskrevet etter noen dager fordi det var bare noen dager akuttenheten hadde tilbud om. Han var henvist til psykolog men pga ventetiden holdt han ikke ut. 

Jeg tenker også, hva hjelper egentlig 60 minutter psykologtime en gang i uken når livet er uutholdelig de 6 andre dagene i uken? Hva hjelper akuttinnleggelse for selvmord når man må ut igjen etter kort tid? 

Hva er deres erfaringer, og hvilke tilbud finnes egentlig? Hvilke tiltak bør helsevesenet ha for å hjelpe psykisk syke og ikke bare ha oss på vent eller i saktegående behandling? 

  https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zG3Blb/oekningen-i-selvmord-61-doegn-aa-vente-paa-psykiatrihjelp-for-unge

Anonymkode: 3cd96...4ec

Har blitt henvist til psykolog og det tar tid . men  kommuner har sånn gratis greier der man kan snakke så der skal jeg snakke til jeg for plass på dpsen . 

[Felicius]

Jeg har også blitt henvist til psykolog (tidlig i januar), men har ikke hørt noe enda. Har ikke fått noe beskjed om noe vurderingstime. Jeg ba selv om en akutt-time, men det fikk jeg ikke, for da måtte det være snakk om at man var suicidal. Det er jeg ikke, men vil si at jeg går gjennom en krise hvor jeg er ganske desperat etter noen å snakke med. Spiser og sover svært lite, og sliter med angst. En annen grunn til at jeg ville ha akutt-timen er at jeg er redd for at jeg ombestemmer meg i løpet av ventetiden, og ville liksom smi mens jernet var varmt. Har brukt lang tid på å manne meg opp til å dra til legen og be om henvisning. 

Synes hvertfall at terskelen for å få akutt-time burde være lavere enn fare for liv. Slik at jeg bare kunne få hjelp til å se litt rasjonelt på ting. 

[AnonymBruker]

I en tråd hvor noen beskrev Maud Angelicas fine tale, hvor hun sa "det finnes hjelp" -så følte jeg meg nesten slem som svarte at vel..sånn er det faktisk ikke. Det er utrolig mange som ikke får hjelp, som ikke får nok hjelp, som ikke får hjelp tidsnok, som ikke får riktig hjelp.

Jeg har stått der selv, og kan faktisk si at livet mitt og kontakten med mine "pårørende" har blitt uendelig mye vanskeligere på grunn av et dårlig system. Du tror du skal få hjelp liksom, du blir oppfordret til å være sterk og søke hjelp -og så er den ikke der..! Jeg ble kasteball, jeg ble misforstått, fikk ikke snakket ut, ble til og med ledd av..! Det verste er at jeg liksom ikke gir opp, hører jo noen finner noen og får hjelp liksom.. Og nav...for en vits..for meg i min situasjon iallefall. Nei, "systemet" fungerer ikke, for fryktelig mange..

Anonymkode: 90d7f...d9f

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Felicius skrev:

Jeg har også blitt henvist til psykolog (tidlig i januar), men har ikke hørt noe enda. Har ikke fått noe beskjed om noe vurderingstime. Jeg ba selv om en akutt-time, men det fikk jeg ikke, for da måtte det være snakk om at man var suicidal. Det er jeg ikke, men vil si at jeg går gjennom en krise hvor jeg er ganske desperat etter noen å snakke med. Spiser og sover svært lite, og sliter med angst. En annen grunn til at jeg ville ha akutt-timen er at jeg er redd for at jeg ombestemmer meg i løpet av ventetiden, og ville liksom smi mens jernet var varmt. Har brukt lang tid på å manne meg opp til å dra til legen og be om henvisning. 

Synes hvertfall at terskelen for å få akutt-time burde være lavere enn fare for liv. Slik at jeg bare kunne få hjelp til å se litt rasjonelt på ting. 

Dette kan du bruke fastlegen til i ventetiden. Lykke til:)

Anonymkode: aec89...f2e

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Felicius skrev:

Jeg har også blitt henvist til psykolog (tidlig i januar), men har ikke hørt noe enda. Har ikke fått noe beskjed om noe vurderingstime. Jeg ba selv om en akutt-time, men det fikk jeg ikke, for da måtte det være snakk om at man var suicidal. Det er jeg ikke, men vil si at jeg går gjennom en krise hvor jeg er ganske desperat etter noen å snakke med. Spiser og sover svært lite, og sliter med angst. En annen grunn til at jeg ville ha akutt-timen er at jeg er redd for at jeg ombestemmer meg i løpet av ventetiden, og ville liksom smi mens jernet var varmt. Har brukt lang tid på å manne meg opp til å dra til legen og be om henvisning. 

Synes hvertfall at terskelen for å få akutt-time burde være lavere enn fare for liv. Slik at jeg bare kunne få hjelp til å se litt rasjonelt på ting. 

Og hva tenker du den akuttime skulle ha hjulpet med? Og om de senker terskelen for akuttime forsvinner poenget med disse. De skal være for de som er helg på raden nettopp fordi de ikke har kapasitet til til å gi alle akuttime og da må de sette grensen der.

Anonymkode: da4f9...980

[Felicius]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og hva tenker du den akuttime skulle ha hjulpet med? Og om de senker terskelen for akuttime forsvinner poenget med disse. De skal være for de som er helg på raden nettopp fordi de ikke har kapasitet til til å gi alle akuttime og da må de sette grensen der.

Anonymkode: da4f9...980

I den perioden rundt legetimen hvor jeg ba om henvisning var jeg veldig presset. Orker ikke å gå innpå detaljer om hvorfor, men reaksjonen min var hvertfall som nevt svært lite søvn og klarte bare nesten ikke å få ned noe fast føde. Jeg hadde nesten konstant angst, og klarte ikke å rydde i tankene mine. Stolte ikke på de nærmest meg, ble nesten paranoid. Gråt mye uten at jrg visste hvorfor. Følte meg som en idiot, slem, uærlig, dum osv osv. 

Jeg hadde stort behov for å snakke med noen. Som kunne bekrefte eller avkrefte om jeg var rasjonell, rett og slett få meg ned på jorden. Jeg var ikke suicidal, men helsen min dalte både fysisk og psykisk i en periode over en måned, det eskalerte fort, og jeg var veldig redd. 

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan du bruke fastlegen til i ventetiden. Lykke til:)

Anonymkode: aec89...f2e

Tusen takk!

Jeg spurte fastlegen min om hvilke tilbud som var tilgjengelig, men da fikk jeg beskjed om at jeg bsre måtte vente. Har veldig dårlig kjemi med han, så tror faktisk ikke jeg klarer å snakke med han om detaljer rundt grunnlaget for ønske om henvisning. 

Ikke meninga å ta helt over tråden, og mulig jeg spør dumt, men hvordan bruker man fastlegen i ventetiden? Har aldri hørt at man kan ha sånne samtaler med en lege. Han har jo nesten aldri tid til meg når jeg kommer...

[AnonymBruker]

Kanskje google og tråle biblioteket etter selvhjelpsbøker og informasjon om sunt kosthold og trening ?

Anonymkode: b06ae...6d3

[AnonymBruker]

Jeg har både god erfaring og dårlig erfaring. Jeg har fått avslag, jeg har vært kasteball, jeg har vært den ingen visste hvordan de skulle hjelpe. Men jeg har også vært svært mye innlagt. Altså ikke blitt skrevet ut etter to dager. Noen ganger har jeg blitt skrevet ut mot min vilje ja, men det er fordi det har blitt vurdert til at på lang sikt har det vært best å dra hjem. For å kunne fortsette å jobbe med å mestre livet. Jeg har hatt flere behandlere på dps. Det er vanskelig å finne den rette behandleren. Kanskje spesielt for en person med slike utfordringer som jeg har. På akuttposten derimot har jeg i snart 2,5 år hatt en behandler som jeg har full tillit til. Hun skrev meg for øvrig ut nå nylig selv om jeg er svært dårlig akkurat nå, men det er en grunn til det. Før var jeg så dårlig at det tok toppen to-tre dager fra utskrivelse til jeg endte opp innlagt igjen. Før denne innleggelsen klarte jeg seks uker. Og det er ikke masse dramatikk i forkant av en innleggelse lenger (stort sett). Jeg har fortsatt mye kaos og smerte i meg, men det holder seg mer på innsiden nå og når jeg holder på å sprekke så forsøker jeg å oppsøke hjelp før det blir for ille eller det skjer noe dumt. Ikke alltid jeg klarer det da for jeg prøver å presse meg til å holde ut. Noen ganger presser jeg meg for langt. Kan ha kontroll den ene timen og mistet den den andre. 

Jeg har en avtale om lav terskel for akuttinnleggelse. Fra oktober 18 til oktober 19 var jeg i rusbehandling. For dessverre da jeg knakk sammen for noen år siden begynte jeg gradvis å utvikle rusavhengighet fordi det ble eneste måte jeg holdt ut på. Var ikke akuttinnlagt dette året siden jeg var ivaretatt, men fra jeg ble utskrevet i oktober og til nå har jeg vært akuttinnlagt tre ganger. 

Jeg har også startet opp hos ny behandler på dps i november i fjor. Fikk først avslag der, men behandler på akuttposten ringte og ordnet den saken. 

I tillegg har jeg brukerstyrt seng på dps som egentlig fungerer dårlig. Det er bare oppbevaring og jeg ender med å føle meg helt lost. 

Pluss oppfølging to ganger i uken av kommunen. 

Skal også muligens søkes inn på planlagt opphold på dps da mine problemer og lidelser er såpass vedvarende. Sykdomsbildet mitt har endret seg, men det er "opplest og vedtatt" at det er en reell sjanse for at jeg vil ende opp død. Men om ikke annet kanskje noe lavere enn før siden impulskontrollen har økt. 

Så ja. Jeg har hatt en del negative møter i psykiatrien, men jeg har vært utrolig heldig med enkelte i systemet og det har så langt vært med på å redde livet mitt og det siste året har jeg gjort store framskritt. 

Hvis jeg hadde fått all den avvisningen og alle de stengte dørene som noen forteller om så hadde jeg uten tvil vært død nå. Jeg har ikke vært i stand til å ivareta meg selv og har fortsatt dessverre et stort hjelpebehov for å klare å holde hodet sånn ca over vannet. Jeg har flere diagnoser, traumer og diverse problemer som totalt har gjort meg til en komplisert pasient. Ingen trodde jeg skulle komme meg så mye som jeg hittil har gjort, men jeg ble likevel ikke gitt opp. Det har vært både ulike tvangsvedtak og det har vært møte på møte for å finne ut av hvordan "holde meg i live" fram til jeg klarte å begynne å kjempe selv, og jeg får nå akutthjelp hver gang jeg for en periode mister den styrken eller viljen, og det har vært og er vel helt nødvendig hvis det skal være noe håp for meg. Jeg får mye ros for alt jeg har kjempet meg gjennom og at jeg faktisk enda lever, så selv om det har skjedd en del feil, så har det skjedd mye rett også. Mest rett får jeg vel si. 

Det er utrolig synd (i mangel av et mer treffende ord) at det er så mange der ute som ikke får hjelp. 

Anonymkode: 67d60...926

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan du bruke fastlegen til i ventetiden. Lykke til:)

Anonymkode: aec89...f2e

Fastlegen kan vel ikke  bidra til noe annet enn evn henvisning til psykolog? En gang koblet hun med opp med et kommunalt lavterskel tilbud som jeg sa jatakk til, men på møtet der fikk jeg noen brosjyrer og thats it. 

Anonymkode: 3cd96...4ec

[AnonymBruker]

Tror egentlig de fleste hadde hatt best av å få komme til en slags klinikk/ hus der de bodde flere mennesker og man hadde andre rundt seg, selv om man ikke måtte snakke med de. Mennesker er sosiale dyr og jeg tror en viktig del av å føle seg bedre er kontakt med andre mennesker. Men denne type tilbud hadde selvsagt blitt alt for dyrt å styre i lengden

Anonymkode: f9702...191

[AnonymBruker]

1 time siden, Felicius skrev:

I den perioden rundt legetimen hvor jeg ba om henvisning var jeg veldig presset. Orker ikke å gå innpå detaljer om hvorfor, men reaksjonen min var hvertfall som nevt svært lite søvn og klarte bare nesten ikke å få ned noe fast føde. Jeg hadde nesten konstant angst, og klarte ikke å rydde i tankene mine. Stolte ikke på de nærmest meg, ble nesten paranoid. Gråt mye uten at jrg visste hvorfor. Følte meg som en idiot, slem, uærlig, dum osv osv. 

Jeg hadde stort behov for å snakke med noen. Som kunne bekrefte eller avkrefte om jeg var rasjonell, rett og slett få meg ned på jorden. Jeg var ikke suicidal, men helsen min dalte både fysisk og psykisk i en periode over en måned, det eskalerte fort, og jeg var veldig redd. 

Hvis du har det ordentlig dårlig kan du dra til legevakta. I bestefall tilbyr de deg send der, men som regel får du bare en samtale time og farvel. 

Jeg har fått mye god støtte av Mental helses hjelpetelefon og anbefaler det når man har det ordentlig vanskelig.

Anonymkode: 3cd96...4ec

[AnonymBruker]

Dere som er inn og ut av psykiatriske institusjoner i årevis, hva er det dere ønsker og trenger ?

Anonymkode: b06ae...6d3

[AnonymBruker]

Jeg er så "heldig" at jeg har en diagnose som gjør at jeg har krav på hjelp innen 14 dager etter henvisning i min kommune. Jeg har vært i psykiatrien av og på i 18 år og har stort sett bare fått god hjelp. Jeg har hatt et alvorlig selvmordsforsøk, men da var jeg uten behandling og ingen kunne forutsett det tror jeg. 

Jeg er veldig takknemlig for helsevesenet og dps som har hjulpet meg så mye og som kommer til å slite med meg i årene som kommer. 

Anonymkode: 641b1...5cb

[AnonymBruker]

Jeg ble feildiagnostisert med en fysisk sykdom. Satt på sterke medisiner og havnet i en dyp depresjon. Det rablet helt for meg mentalt. Selvmordstankene bare økte og økte. Jeg snakket med flere leger underveis og ble bare satt på antidepressiva. Det forverret depresjonen ytterligere og jeg prøvde å ta livet mitt med piller og alkohol. Ble funnet og kjørt på legevakta.

Ble innlagt på psykriatisk to døgn. Fikk èn samtale på ti min med lege. Ikke noe mer. Ble også vekket og flyttet på gangen midt på natta for de fikk inn sykere pasienter. Så ble jeg sendt hjem. Og to uker senere fikk jeg avslag på videre behandling fra DPS. Jeg var visst for frisk...

Det var familien som reddet meg. De googlet seg frem til at medisinen jeg fikk så høye doser av kunne gi selvmordstanker og dyp depresjon. En medisin jeg fikk «hestedoser» av, uten å bli advart. Og i etterkant viste seg at jeg ikke skulle hatt i det heeeele tatt! 

Anonymkode: dd895...f34

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og hva tenker du den akuttime skulle ha hjulpet med? Og om de senker terskelen for akuttime forsvinner poenget med disse. De skal være for de som er helg på raden nettopp fordi de ikke har kapasitet til til å gi alle akuttime og da må de sette grensen der.

Anonymkode: da4f9...980

Det burde finnes en mellomting mellom akuttime og den lange ventetiden mange må pine seg gjennom. Det er altfor lang ventetid, vi snakker om folks ve og vel. Når noen har motet seg opp til å søke hjelp, er det ikke greit at de må vente i ukesvis eller månedsvis på å få den hjelpen de søker.

Anonymkode: 48df6...bb4

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som er inn og ut av psykiatriske institusjoner i årevis, hva er det dere ønsker og trenger ?

Anonymkode: b06ae...6d3

Retter du det samme spørsmålet til folk som er "inn og ut" av sykehuset på grunn av hjertelidelse, kols, kreft. etc.? At hva de egentlig ønsker og trenger? Hjelp med å bli frisk, få behandling for at de skal få en bedre hverdag.

Anonymkode: 48df6...bb4

[AnonymBruker]

Jeg fikk samtaler med lege først. Gikk der en gang i uka og snakket i en halv time+ hver gang. Hjalp veldig å få tilbakemeldinger på tankene mine fra en nøytral (og klok) person. Når henvisningen til DPS ble skrevet noen uker senere kjente legen problemene mine veldig godt, så jeg tror henvisningen ble god. Fikk komme inn på lavterskel tilbud mens jeg ventet på DPS-timen. Det var helt ok og det var trygt å vite at jeg hadde time. Gikk vel en 6 uker kanskje fra jeg startet samtaler med legen til jeg kom inn på DPS. Føler jo at jeg har vært veldig heldig når jeg leser hva andre har opplevd...

Anonymkode: d866f...9f6

[AnonymBruker]

Jeg fikk tilbud om samtale med legen en gang i uken, samtale med psykiatrisk sykepleier en gang i uken, gruppeterapi en gang i uken. Sa ja til alt. 

Anonymkode: 51dbb...d3f

[AnonymBruker]

Be om hjelp i førstelinjetjenesten. Alle kommuner skal ha et tilbud til innbyggerne. Er det ventetid der så må du bruke fastlegen. 

Anonymkode: a2b02...9a6