Sykemelding pga depresjon og angst

[AnonymBruker]

Har i noen månder slitt med depresjon og angst. Rett før jul var jeg 50% sykemeldt i tre uker. Det hjalp ingenting. Jeg sover dårlig, vil bare gråte på dagtid. Får ingen glede av noe, vil ikke dø men føler ikke noe glede i livet. Tanken om selvmord har gått gjennom men tror ikke jeg hadde turt det uansett. Men tenker ofte at folk hadde hatt det bedre uten meg osv. Jobben er stor del av denne depresjonen. Underbemannet barnehage, barna har ikke noe godt av å ha en voksen som ikke gir alt (meg.) sjef tror jeg var sykemeldt fordi jeg «ville slappe av»

har ikke sagt til legen at jeg får stygge tanker i hodet. Bør jeg si det? Ønsker ny sykemeldinh for en lengre periode. Vet mange sier å ikke gjøre noe gjør det værre men å gå på jobb er et helvete. Og late som at man er glad hele tiden. Når man ikke har sovet eller spist og bare grått hele natten. Men føler legen kanskje ikke tror meg hvis jeg vil ha ny sykemelding. Er selv oppvokst med at foreldrene mine mener psykiske plager er tull.

noen med erfaring? Noen som har vært 100% sykemeldte pga depresjon? Tips for å snakke med legen?

Anonymkode: 279d0...f90

[AnonymBruker]

Jeg har i en kort periode vært sykemeldt pga depresjon (ikke angst), da også i påvente av å bli henvist til psykolog. 

Men det viktigste jeg kan råde deg til, uansett hvor lenge du blir sykemeldt (det må nesten legen din avgjøre i samråd med deg) og hvilken behandling du får, er å IKKE BLI SITTENDE HJEMME. Hold deg i aktivitet, være ute og vær sosial, så mye du føler du orker. 

Når det gjelder psykiske plager må du bare legge bort tanker om fordommer. Vær ærlig med legen din og slutt å tenk på foreldrene dine og sjefen din. Det er din helse som betyr noe. Du ønsker jo å leve igjen, gjør du ikke? 

Anonymkode: 10e57...d74

[AnonymBruker]

Var 100% sykemeldt for angst og depresjon i to år, deretter vært sykemeldt 50% i ett halvt år nå.
Prøvde meg flere ganger tilbake det første året, bare for å få enda kraftigere tilbakefall og rive ned alt jeg hadde begynt bygge opp.
Jeg var bare ærlig med legen, fortalte hvordan jeg hadde det, hvordan kroppslige reaksjoner jeg fikk, og hvordan tankene var.
Var også ærlig på at jeg faktisk likte jobben, jeg ville jobbe, og frustrasjonen over å ikke klare det var veldig vond.

Anonymkode: 589f1...645

[AnonymBruker]

Jobb i underbemannet barnehage er et helvete, ødelegger helsen til mange. Det er veldig mange som sliter med utbrenthet i barnehager. Dette sier jeg fordi du kanskje er ung og tenker det er noe med deg, men du er ikke alene.

Vet at legene er restriktive med sykmelding for psykiske lidelser fordi de frykter at man ikke skal greie å komme tilbake hvis man blir borte over en lengre periode. 

Det er fryktelig tungt å skulle spille en viktig rolle i mange barns liv når man ikke har noe å gi, ja og som du sier late som man er glad. Det høres ut som du har slitt deg ut såpass mye at det vil ta litt tid å bli bra igjen. Vær ærlig med legen, du får ikke hjelpen du trenger hvis du holder noe tilbake. 

Anonymkode: efa33...7cd

[C8H10N4O2]

Jeg har nå vert sykemeldt for angst i et års tid. Jobben var årsaken til at det gikk skeis, selv om angsten har lagt der i årevis. 
For meg hjalp det å skrive ned hvordan jeg har det, og ta med en utskrift til legen. Det var så mye rart på arbeidsplassen, at det var veldig klart at jeg ikke hadde godt av å være der.

Legen henviste meg etterhvert til et lavterskel psykisk helse-tilbud i kommunen, men det viste seg fort at det ikke er nok for kaoshjernen min 😜 Nå har jeg venta en stund på utredning hos dps, og har time om et par uker.

For min del har det kanskje tatt alt for lag tid før jeg forhåpentligvis får den hjelpa jeg trenger, men det er det mange grunner til. For det første hadde jeg en veldig allraight turnuslege de første månedene av alt dette, så tok det og en stund før jeg på skikkelig vis klarte å formidle hvor dypt ting egentlig går, og derfor ikke ble henvist videre tidligere. 

Lykke til!

[AnonymBruker]

Dersom jobben er en sterkt medvirkende årsak til at man er psykisk syk og sykemeldt for det, bør man prøve å finne seg en ny jobb. Ellers vil problemet aldri løse seg. 

Anonymkode: 914c5...56b

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom jobben er en sterkt medvirkende årsak til at man er psykisk syk og sykemeldt for det, bør man prøve å finne seg en ny jobb. Ellers vil problemet aldri løse seg. 

Anonymkode: 914c5...56b

Det er jeg fullt klar over. Har bare kontrakt frem til juni så gidder ikke å si opp. Ingen barnehager leter etter assistenter midt i barnehageåret. Da kan jeg heller bite tenna sammen

Anonymkode: 279d0...f90

[AnonymBruker]

Vær ærlig med Legen.

Men vil anbefale en 50%, ikke vær helt ute av arbeidslivet. Det kan gjøre ting verre.

De dagene du har fri/sykmeldt så bør du komme deg utendørs på tur hver dag, best er om du klarer å starte med styrketrening.

Anonymkode: 03c78...046