For mye på en gang til å date

[AnonymBruker]

I fjor begynte jeg å treffe en mann som jeg kjente litt fra før. Vi hadde snakket om å treffes veldig lenge men det skle bare ut og etter vi fikk det til så ville vi treffes mer. Vi avklarte at vi datet og så hverandre som potensielle kjærester og jeg må si han er et kjempebra catch. 

Men de siste månedene har ting ballet på seg for meg med seksuelt trakasserende sjef som tynger og stresser meg, familiekonflikt som krever mye, venninne som ble voldtatt og jeg tenker mye på, og eks kjæreste som døde så jeg har vært veldig deprimert og overbelastet. Jeg sa fra til daten om noen av tingene og han forstod vi måtte ta en pause i datingen, men den pausen har blitt til mange måneder. Jeg forventer ikke at en jeg datet et par ganger skal holde seg på vent for meg, vi har ingen kontakt utenom datingen, ingen meldinger, chatting eller noe og jeg kjenner jeg heller ikke klarer å ha kontakt uten å fortelle alt. Jeg er så ødelagt for tiden at det går ikke an å late som at alt er bra, men det høres så utrolig dramatiserende ut å fortelle disse tingene til en som ikke vet hvordan jeg er til vanlig. Det er sikkert ikke gøy for han å høre jeg sørger over eksens bortgang og har mye kontakt med familien og vennene hans igjen heller.. Jeg syns og flere av tingene er altfor privat til å dele når vi ikke kjenner hverandre godt,  men de tingene jeg har nevnt for han er på en måte ikke nok til at jeg kutter kontakt i mange måneder, og sannsynligvis kommer til å være vekslende kald og varm i datingen og egne følelser , fordi ting er veldig forvirrende og vanskelig for meg nå. Jeg har nettopp startet i terapi også.

Så hva gjør jeg? Lar kontakten dø ut og han føler seg avvist og ser meg som kjip og mister sjansen, eller gjenopptar datingen og forteller alt og håper han vil støtte og ikke tenke det er for mye drama og  problemer i mitt liv til å ville ha meg? Evn kan man pleie denne online og chatte om hvordan det går osv, selvom man ikke har skrevet mer enn korte konkrete avtalebeskjeder før? (Og en beskjed i fjor der jeg fortalte at jeg ville møtes men at ting var litt mye for tiden, og han svarte helt i orden og ba meg ta kontakt senere. Som han kanskje forventet ville være et par uker)

Ingen følelser for hverandre inne i bildet, få dates men begge var i utgangspunktet åpen for å bli bedre kjent. Jeg kunne godt tenkt meg å ha mer kontakt igjen, men vet jo ikke hvor det vil føre, er nok ikke klar for dating og kjæreste allikevel pga alt dette, så da blir jeg tilbakeholden og innesluttet, og vil ikke dele ting fra privat livet mitt men man merker jo på meg at noe er galt. 

Anonymkode: 7e1c5...103

[AnonymBruker]

Når du sier du ikke er klar for dating og kjæreste nå, synes jeg ikke du skal ta opp kontakten igjen. Om han er en fin fyr, kan du håpe at du treffer på han senere i livet men akkurat nå blir det rotete og ikke helt realt mot han. Sorter dine egne følelser først, kom gjennom sorg og vanskelige ting. Når alt er i ro igjen (som det sikkert kommer til å bli om en stund), kan du se om du vil date igjen. Og da kan du kanskje ta kontakt med han. Men mest sannsynlig har han gått videre og er ikke interessert siden du har avsluttet med han for flere måneder siden.

Anonymkode: 64662...11e

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen. Møtte en flott mann i høst og datingen gikk veldig bra, og vi ble begge betatt. I likhet med deg skjedde det mange ting på privaten som satte meg ut, og som trigget gamle opplevelser. Alt i alt ble det for mye- og med en ny date på gang med alt det innebærer kjente jeg bare at jeg måtte rydde og fokusere på det viktigste; holde meg frisk og i jobb. Derfor måtte jeg avslutte datingen, jeg har ikke noe å gi på nåvørende tidspunkt. Hvem vet. Kanskje var det mannen i mitt liv jeg lot gå- men jeg hadde ikke sjanse nå til å gjøre noe annet. 
Ta vare på deg selv, så skjer det som skjer! 

Anonymkode: 078f6...6bd

[AnonymBruker]

Jeg er enig med dere men skylder jeg han ikke en forklaring eller sjanse? Det er en tidligere studiebekjent så vi har kjent til hverandre i veldig mange år og alltid hatt et godt øye for hverandre, men livet gikk hver sin vei som det gjerne gjør i og etter studietiden så vi ble aldri helt godt kjent. Nå ville vi få det til siden begge er ferdig utdannet,  utviklet og etablert, vært gjennom hver våre lange forhold årene mellom uten kontakt men begge alltid som sagt tenkt at vi kanskje kunne passet bra om vi bare tok steget til å date. Når vi prøvde å begynne med det så skjedde dette kaoset. 

Jeg tenker jo litt sånn at det kanskje ikke var meningen allikevel, men tror heller jeg bare har vært kjempeuheldig med så mye på en gang akuratt nå. 

Lurer også litt på om det er fordi jeg er vant med å være alene at jeg har nok med meg selv og ikke vil søke støtte eller omsorg, og om det er en vane jeg bør presse meg til å bryte istedet for å trekke meg vekk? Jeg tenker jo det ville vært fint å få en tett og omsorgsfull relasjon, men jeg har jo mye bagasje:/ 

Anonymkode: 7e1c5...103

[AnonymBruker]

Jeg kan se dilemmaet mellom å ønske at alt er på stell før man dater og det å kaste seg ut i det selv om man har bagasje. Jeg tror nok de fleste optimalt sett ønsker at alt er bra før man dater, men jo eldre man blir, jo mer bagasje får man jo på godt og vondt. Om man alltid skal vente på at man er helt klar og at det aldri er noe annet vanskelig i livet, så risikerer man jo å aldri bli helt klar, ting skjer i årenes løp uansett og man kan dessverre ikke alltid velge å ikke forholde seg til det. Samtidig er det jo kanskje lurt å unngå å aktivt date i de aller mest krevende periodene, og slik jeg forstår hovedinnlegget nå, så har du jo eksens dødsfall, trakassering, venninnes voldtekt og familiekonflikt å forholde deg til. Det er jo faktisk fire tyngre saker på en gang.

Sånn sett er det kanskje lurt å ta det litt pent med datingen? Du trener jo ikke nødvendigvis å avslutte alt av kontakt selv om det kan være fristende. Si det som det er hvis du fortsatt ønsker å møtes, men at du ønsker å ta det rolig fordi du har det svært vanskelig akkurat nå, så kan han jo ta stilling til om det er noe som fungerer for han eller ikke. Han er jo en voksen mann og kan jo da selv ta valget om dette blir for vanskelig å forholde seg til eller ikke. 

Anonymkode: 1b329...390