Åh den vonde dårlige samvittigheten

[Gjest Warrior]

Har så dårlig samvittighet for at jeg har skremt familie og venner med mine utbrudd på grunn av jeg sliter. Når jeg er redd eller deprimert så reagerer jeg med sinne og kan ikke noe for det. Hvorfor akkurat sinne vet jeg ikke. Har ødelagt og knust. Jeg har ropt eller nærmest brølt. Ødelegger for alle når de skal kose seg sammen. Folk har blitt redd og reagert pga de har sett meg sånn. Barn har sett meg sånn og har begynt gråte av det. Jeg har sagt stygge ting og truet. Som jeg selvfølgelig ikke mener.

Jeg er ikke sånn innerst inne. Jeg vil ikke være sånn. Så hvorfor? Vil ikke at mine nærmeste familie og venner skal være redd meg. Tenk om noen blir ødelagt psykisk på grunn av meg? Har så dårlig samvittighet at jeg gråter ofte når jeg er alene, angrer og tenker på det. Gråt og reaksjonene til de jeg er glad i er brent fast i hjernen min. Det spiser meg opp innvendig og vet jeg fortjener denne dårlige samvittigheten. Det eneste jeg tenker å få en stopp på dette er at jeg..ja..du vet. Jeg mener, så lenge jeg finnes kommer jeg sikkert ikke til å bli bedre og det ødelegger folk rundt meg  

Måtte få det ut. Skulle bare ønske alt ble bra. At jeg alltid kan være den gode personen jeg egentlig er uten å reagere med sinne.

[Stina90x]

Stå på videre ❤️

You can do this!!! Jeg heier på deg, håper hjelpen er rundt hjørnet 💪

XOXO Stina ❤️❤️ 

[Gjest Warrior]

37 minutter siden, Stina90x skrev:

Stå på videre ❤️

You can do this!!! Jeg heier på deg, håper hjelpen er rundt hjørnet 💪

XOXO Stina ❤️❤️ 

Hjelp ja.. Er lov å drømme.

[AnonymBruker]

Jeg sender deg en klem, gode tanker og kjærlighet. Du fortjener kjærlighet, fra deg selv og til deg. Så, kjærlighet fra meg, du medmenneske som sliter nå. 

Anonymkode: 1e6c7...cf1

[Gjest Warrior]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sender deg en klem, gode tanker og kjærlighet. Du fortjener kjærlighet, fra deg selv og til deg. Så, kjærlighet fra meg, du medmenneske som sliter nå. 

Anonymkode: 1e6c7...cf1

Takk for det.

[Silva Pluvialis]

Har du bedt de du har skremt og truet om unnskyldning? 

[AnonymBruker]

Terapi.

Anonymkode: 6e9fb...121

[Gjest Warrior]

28 minutter siden, Gorilla skrev:

Har du bedt de du har skremt og truet om unnskyldning? 

Ja, og jeg har sagt grunnen til at jeg reager på den måten, og ikke mener noe vondt med det. Det er likevel ikke greit så samvittigheten er langt i fra god.

[Stina90x]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Terapi.

Anonymkode: 6e9fb...121

Ikke så lett med ventelister på fra 6 til 12 månder, å uten den rette behandlingen... Lov å håpe da, håper de får ut fingeren fra ræven og ser at her må det hjelpes. 

XOXO Stina ❤️❤️ 

[isbre]

18 minutter siden, Stina90x skrev:

Ikke så lett med ventelister på fra 6 til 12 månder, å uten den rette behandlingen... Lov å håpe da, håper de får ut fingeren fra ræven og ser at her må det hjelpes. 

XOXO Stina ❤️❤️ 

Terapi innebærer også at man kan lese seg opp på mestringsverktøy, jobbe med problematikken og eventuelt ta initiativ til dialog/samarbeid hva man kan gjøre i krisesituasjoner. Mange muligheter å finne på egenhånd blant annet lese opp på forskjellige tilnærminger til kognitiv atferdsterapi, er mye forskning og verktøy som ligger ute tilgjengelig på nett. Man må ha dedikasjon og ta en ting om gangen, blir ikke magisk bra over natten eller fordi man snakker med en psykolog.

Psykologer er også verktøy og ikke magisk endrer atferd til en, krever innsats og ikke krokodilletårer. Det er synd i folk som har utfordringer, men er man bevisst over det og ikke jobber med saken og faller i "prøvd alt, nå har jeg dårlig samvittighet" synes jeg at det er for dårlig spesielt hvis det er barn inn i bildet. Handlinger taler mer enn ord, og er man et voksent menneske må man ta ansvar og jobbe for å gjøre en endring. Det er det minste man kan gjøre når barn er inn i bildet.. Voksne kan bestemme om de ønsker å være rundt vedkommende, men barn som er med har ikke noe valg. Har selv vært det barnet som var rundt ts sitt adferdsmønster, og hjertet mitt blør for dem. Hjelper ikke å ha dårlig samvittighet, men genuin innsats vil andre sette pris på.

[Silva Pluvialis]

1 time siden, Warrior skrev:

Ja, og jeg har sagt grunnen til at jeg reager på den måten, og ikke mener noe vondt med det. Det er likevel ikke greit så samvittigheten er langt i fra god.

Det er veldig bra at du har bedt om unnskyldning. Det kan hjelpe andre å komme seg videre etter det de har sett og hørt. Bare det at den som har truet og brølt anerkjenner at det ikke har vært noe godt for de rundt kan gjøre det lettere for de utsatte å bearbeide dette. 

Håper det blir bedre for deg snart. Klem ❤️

[AnonymBruker]

Ekskjæresten min var slik. Vi var samboere, og jeg ønsket mer enn noe annet å gifte meg med ham og skape en familie.

Sinneutbruddene hans ødela samlivet vårt og reduserte meg til en person jeg ikke kjente igjen. Da vi gikk fra hverandre tvang jeg ham til å gå i terapi hos Alternativ til vold. Han var veldig skeptisk, men det endret seg underveis i terapien.

Gjennom terapien klarte han å finne årsaken til sinnet, og å få verktøy til å håndtere det. Han har jobbet hardt, er som et helt nytt menneske.

Han kunne ha blitt «ekskjæresten jeg var redd for», men i dag er han min aller beste venn. Beundrer ham veldig for at han har klart å ta tak i problemene.

Anonymkode: ac9e6...950

[Gjest Warrior]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ekskjæresten min var slik. Vi var samboere, og jeg ønsket mer enn noe annet å gifte meg med ham og skape en familie.

Sinneutbruddene hans ødela samlivet vårt og reduserte meg til en person jeg ikke kjente igjen. Da vi gikk fra hverandre tvang jeg ham til å gå i terapi hos Alternativ til vold. Han var veldig skeptisk, men det endret seg underveis i terapien.

Gjennom terapien klarte han å finne årsaken til sinnet, og å få verktøy til å håndtere det. Han har jobbet hardt, er som et helt nytt menneske.

Han kunne ha blitt «ekskjæresten jeg var redd for», men i dag er han min aller beste venn. Beundrer ham veldig for at han har klart å ta tak i problemene.

Anonymkode: ac9e6...950

Så bra at han ble bedre og klarte å håndtere det. Jeg beundrer også folk som klarer det. De er sterke💪🏻

Lurer ofte på hva som er galt med meg som ikke klarer å skjerpe meg. Håpet forsvinner litt etter litt.

Endret 12. januar 2020 av Warrior

[EvaLena]

Har du snakket med fastlege om dette? Legen kan søke deg videre dit problemet hører hjemme. Det er nok ingen quickfix å få snudd dette, men iallefall en begynnelse.

[Gjest Warrior]

1 time siden, EvaLena skrev:

Har du snakket med fastlege om dette? Legen kan søke deg videre dit problemet hører hjemme. Det er nok ingen quickfix å få snudd dette, men iallefall en begynnelse.

Både fastlege og psykolog vet om det. De sier det kan ikke fortsette sånn, men likevel blir ikke noe gjort. De vet vel ikke hva mer som kan gjøres at det ikke finnes håp.

[Silva Pluvialis]

1 minutt siden, Warrior skrev:

Både fastlege og psykolog vet om det. De sier det kan ikke fortsette sånn, men likevel blir ikke noe gjort. De vet vel ikke hva mer som kan gjøres at det ikke finnes håp.

Har du vurdert å søke om innleggelse?

[Gjest Warrior]

29 minutter siden, Gorilla skrev:

Har du vurdert å søke om innleggelse?

Har vurdert det, men tenker det vil ikke hjelpe mot utbruddene. Psykologen har heller ikke så god tro på det.

[Silva Pluvialis]

2 minutter siden, Warrior skrev:

Har vurdert det, men tenker det vil ikke hjelpe mot utbruddene. Psykologen har heller ikke så god tro på det.

Kanskje det kan hjelpe for å få litt pause og få hjelp til stabilisering hvis du er i en særlig ustabil fase?

[AnonymBruker]

Hvor lenge har det vært sånn? Kjenner folk som var sånn til midten av tjue åra også la det av seg. Men depresjon gir mye frustrasjon og sinne, så det er depresjonen du må jobbe for å få vekk, og innleggelse kan absolutt hjelpe.  

Anonymkode: 04e5e...eef

[Gjest Warrior]

Bli lett sint har jeg vel egentlig alltid blitt så lenge jeg kan huske. Husker jeg knuste noe i tenåra også pga en krangel😅men det verste startet etter hendelser for noen år siden etter jeg fikk angst pga det som skjedde og ble deprimert. Så det er der som gjør det. Vet ikke om innleggelse vil hjelpe, vet ikke så veldig mye om det og hva de gjør. Redd det bare blir bortkastet eller at jeg blir verre av det.

Får man trene der? Så mye man vil?