8 mnd - krevende baby og utslitt mor

[AnonymBruker]

Jeg vet snart ikke hvor jeg skal gjøre av meg.. jeg har en gutt på 8 mnd som gråter for ALT. Han er misfornøyd hele tiden! Var frem til 6 mnd veldig grei og lett baby.. men den gutten her kjenner jeg ikke igjen.

Klesskift - gråt, bleieskift - gråt, på med smekke - gråt, tørke i ansiktet - gråt, legges på gulvet - gråt, settes i bæresele - gråt... sover greit på natt, men hvis han våkner er det med gråt. Han har blitt utredet for det meste, de finner ingenting galt. Melkefritt, refluksmedisiner, kiropraktor, tungebåndsjekk. Ingenting. Dessuten er han aldri utrøstelig. Løfter jeg han opp er det umiddelbart slutt på gråten. Så jeg tror ikke han har vondt.. dessuten er det litt mer "sytete" gråt.

Han er fornøyd når han blir båret på hofta og når TVn er på og han får stå ved tv benken å se.. I dag tok jeg meg selv i å sette på TVn bare så jeg skulle få meg 10 min pause. Og da påkledningen endte med hyl og skrik kjente jeg på en måte at jeg ikke "brydde" meg om at han gråt. Jeg vet at babyer ikke gråter på trass, men pga behov, men der og da kjente jeg at jeg bare ville si "dette må du tåle!".. og det skremte meg.

Familien min og venner reagerer med humor av typen "ja blir vel bare ett barn på deg når han er sånn".. eller så minner de meg på hvor enkle deres egne barn var. "Husker da xx var på den alderen.. var bare blid og fornøyd!". Jeg føler ikke slike kommentarer gjør saken bedre akkurat 😔

Det er så sårt.. for jeg vil så gjerne være en god mor.. men akkurat nå er jeg bare sliten, trøtt, lei og føler meg nærmest likegyldig til all gråten. Har snakket med psykiatrisk sykepleier men føler ikke det har hjulpet.

Noen som kjenner seg igjen? Opplevde dere i såfall det som en fase? 

Anonymkode: 722c0...ca6

[AnonymBruker]

Helt likt her 🙈 Dødsslitsomt, men jeg var gjennom denne runden med førstemann også. Begge var veldig ille rundt 7-9 mnd alder, og her var det nok tenner som var den største årsaken. I tillegg er det mye utvikling, og de kan være veldig nærhetstrengende og krevende i noen måneder nå. Mine har i tillegg refluks og mpa, men regulerer dette med kosthold og medisiner. Men selv uten noen plager er ikke dette uvanlig. 
Det blir lettere  
Det beste du kan gjøre er å fortelle deg selv at dette ER normalt. Du er IKKE alene om å tenke at det kan være noe, og alle som gir råd eller sier noe på dette har glemt hvordan det var å ha baby, eller så var de unntaket og hadde «enkel baby». 
Men det er absolutt normalt. Bare fortsett å gi baby nærhet. Forsøk bæresele for å avlaste ryggen din. Sett på tv’n for å gi deg en pause. Gjør det som gjør hverdagen enklere. Gi masse kos og nærhet. Perioder som dette føles uendelige, men litt etter litt så går det over  Du gjør ingenting feil  

Anonymkode: 8eac0...2e7

[Gjest Albbas]

Vi står i litt det samme nå, med baby på 8 mnd, men det har ikke vart så lenge og er nok ikke like "ille" som hos dere. Men jeg kjenner igjen den følelsen av likegyldighet når hun gråter IGJEN og jeg bare ikke kan få noen minutter i fred. Hjelper ikke at far kommer hjem, det er mammamammamamma. Jeg er sliten, men det har heldigvis ikke vart så lenge her, så alt jeg trenger er litt egentid. Men når ALT man gjør er feil blir det vanskelig å møte babyen på det den strever med. 

Det er en fase, men hvor lenge den varer er jo vanskelig å si. På min baby er det hvertfall helt tydelig en kombinasjon av STERK separasjonsangst og nysgjerrighet/trang til å utforske, slik at hun må være kliss inntil meg men ikke er fornøyd om vi bare står i ro. 

Her hjelper det å slenge henne i bæretøy på ryggen og gå tur. Da ser hun masse samtidig som hun får nærheten. Jeg kan stikke til byen, kjøpe kaffe og så går vi. Støvsuging mens hun er på ryggen liker hun også. 

Har du en partner som støtter deg? Kommer du deg ut litt, alene? 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke problemet? Han gråter om han må ligge alene? Så ha ham på magen eller ryggen din da? Du klarer vel å se på TV mens han sitter på fanget ditt? 

Jeg skjønner at man blir utslitt av babyer som skriker samme hvor mye man bærer og trøster og vugger, men seriøst, når babyen roer seg med en gang du tar ham opp klarer jeg ikke å finne så mye medlidenhet.

Anonymkode: d2991...756

[AnonymBruker]

Har opplevd noe lignende i fam.

De fant ut til slutt at det var vondt for ham å tisse. Babyen ble operert og ble kjempeblid. 

Anonymkode: 4a21f...c53

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke problemet? Han gråter om han må ligge alene? Så ha ham på magen eller ryggen din da? Du klarer vel å se på TV mens han sitter på fanget ditt? 

Jeg skjønner at man blir utslitt av babyer som skriker samme hvor mye man bærer og trøster og vugger, men seriøst, når babyen roer seg med en gang du tar ham opp klarer jeg ikke å finne så mye medlidenhet.

Anonymkode: d2991...756

Ikke vær en tosk. Det er lov å være «fersk» mamma og undre seg på om alt er normalt. Og det er lov å si at man er sliten. 

Anonymkode: 8eac0...2e7

[SmithID]

8mnd alder er krevende. Mye utvikling hos de små. Trøst deg med at det går over og at du ikke er alene. Hold baby nær og prøv litt nye inntrykk. Ikke ha dårlig samvittighet om du må ha på TV for å få litt avkobling. 
 

du er sterk, dette klarer du

[Hotwife]

Høres helt normalt ut. De begynner å få vilje i den alderen. Skjønner at om jeg gråter, så kommer mor. Trenger absolutt ikke være noe som plager han. Hang in there. 

[Gjest Albbas]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skjønner ikke problemet? Han gråter om han må ligge alene? Så ha ham på magen eller ryggen din da? Du klarer vel å se på TV mens han sitter på fanget ditt? 

Jeg skjønner at man blir utslitt av babyer som skriker samme hvor mye man bærer og trøster og vugger, men seriøst, når babyen roer seg med en gang du tar ham opp klarer jeg ikke å finne så mye medlidenhet.

Anonymkode: d2991...756

Jeg troooor kanskje ikke ts mener at babyen er fornøyd så lenge hun plukker den opp og setter seg tilrette i sofaen for å slappe av. Det er ikke vanlig at 8 mnd gamle babyer syns det er greit hvertfall. Jeg tror nok babyen hennes i likhet med andre babyer trenger at det "skjer noe" når den plukkes opp. Sånn er hvertfall min, og når pøsregner sidelengs ute og det ikke er flere kroker å støvsuge med baby på ryggen blir man litt smågal altså. 

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke problemet? Han gråter om han må ligge alene? Så ha ham på magen eller ryggen din da? Du klarer vel å se på TV mens han sitter på fanget ditt? 

Jeg skjønner at man blir utslitt av babyer som skriker samme hvor mye man bærer og trøster og vugger, men seriøst, når babyen roer seg med en gang du tar ham opp klarer jeg ikke å finne så mye medlidenhet.

Anonymkode: d2991...756

Han liker ikke å sitte i bæresele.. og fanget er hvert fall HELT uaktuelt. Da bare åler han seg av. Han liker generelt ikke å "låses" fast, samtidig som han syter når han er helt fri også. Eneste som funker er å bære han rundt på hofta, noe jeg ikke kan gjøre dagen lang...

Til dere andre: tusen takk for svar 🧡 det hjelper overraskende mye å vite man ikke er alene om det, og at det ikke er helt utenfor normalen. Det er første barnet, og eneste babyene jeg kjenner til er mine søstres, og de var relativt enkle begge to. Så da begynner man jo å lure. Jeg må bare bite tenna sammen og tenke at det vil bli bedre! Jeg har en mann som avlaster på kveld så jeg er heldig sånn sett, kunne jo vært alene om det!

Kjente bare det å skrive innlegget (få ut litt frustrasjon) og lese svarene lettet noen kilo! 😊

TS

Anonymkode: 722c0...ca6

[AnonymBruker]

Min på 10,5 måneder er sånn, og har vært sånn leeenge. Fra jeg kommer hjem fra jobb og til han legger seg, må jeg bære ham på hofta. Får ikke gjort noe, hvis jeg setter ham fra meg sutrer han bare. Han har ville blitt bært siden fødsel da, han liker å følge med på ting. Men ikke fra bæresele

Anonymkode: b6b0f...4aa

[AnonymBruker]

Nå er jeg hjemme med tredjemann på 10 mnd og han er ganske lik. Sover også ekstremt dårlig på kveld og natt så jeg holder på å bli smågal. De to andre barna var også helt like på den alderen. Fra 8-12 mnd har vært en krevende alder for oss. Om 2 mnd skal pappaen i perm og da pleier det å løsne. Da begynner de fleste å gå også så da har vi opplevd mindre sutring. 

Anonymkode: ef72e...dad

[AnonymBruker]

Med mindre han skriker i panikk ser jeg ikke problemet med at han må sutre litt. Eskalerer det hvis du ikke tar ham opp? Hva skjer om han er med pappan? Sutrer han like mye da? Klassiker at babyer i den alderen er masete og henger på primær omsorgsperson (mor om barnet er ammet). 

Jeg stresset med første barnet og den perioden der jeg også. Ble så gaaal hehe.. Med nr 2 er jeg mer avslappet! Det som hjelper her er å ha radio på, TV på, ettellerannet. Hvis det er helt stille og bare oss sutres det veldig fort.. Vi besøker naboer, inviterer på besøk, drar på babysang. Jeg henter tidlig i bhg siden han elsker at søsteren er hjemme. Da er han happy. Er det åpen bhg der du bor? Jeg gikk i åpen bhg nesten hver dag med første barnet når hun ble "stor". Der var hun superhappy, krabbet rundt, lekte og koste seg.

Ellers minner jeg om at this too shall pass ;)

Anonymkode: b5081...150

[Gjest Albbas]

Støtter forslaget om åpen barnehage altså!