AnonymBruker Skrevet 10. januar 2020 #1 Skrevet 10. januar 2020 Tenker å spørre litt før jeg evt. tar dette opp med saksbehandler eller noe i tilfelle jeg har fått en helt feil oppfatning av alt. Hvordan er det egentlig med arbeidstrening og å bli stuck alene med all ansvaret? Eller er det bare noe de praktiserte på de andre stedene? Jeg har prøvd å søke litt rundt, men finner ikke helt konkret det. Bare om tilpassing og sånt. De jeg har nevnt dette til irl sier også at jeg ikke skal ha alt ansvaret. Jeg har vært under arbeidstrening via nav de siste årene nå, og har egentlig ikke hatt noe stort problem med det. Først begynte jeg med arbeidstrening med bare vanilig sosial stønad (pluss reisetillegg). I 1 1/2 år har jeg vært under kvalifiseringsprogrammet. Det første stedet jeg var hadde jeg ingen problemer. Jeg hadde god oppfølging og det ble veldig godt tilpasset. Dette var på et kjøkken. Andre stedet snakker vi ikke om (var der i en veldig liten periode anyways) Tredje stedet var min favoritt. Jeg hadde gode kollegaer, godt arbeidsmiljø og fikk veldig god oppfølging og tilpassing. Jobbet med barn. Både på sted 1 og 3 var det alltid noen med meg (eller ikke langt unna) og de få gangene jeg var alene hadde jeg først og fremst vært der såpass lenge at jeg visste hva der gikk i. Ble også fortalt spesielt på sted 3 at de kunne ikke forlate meg alene med barna. Det fjerde stedet som jeg er i nå begynte jeg på nå etter nyttår. Dette også med barn. Det ble tatt opp på første møte med arbeidsgiver i oktober at jeg sliter med angst og har veldig behov for å ha litt styr på hva som skjer utover hverdagen og ha konkrete folk å kunne forholde meg til. Men det er enkelte ting som skurrer. Allerede andre dag ble jeg forlatt helt alene i rundt en halv time med ansvar for over 10 barn uten å vite hva jeg skulle gjøre. Ble fortalt av den personen som gikk at de skulle sende de som faktisk skulle være der, men det kom aldri noen. Denne uken fikk jeg en plan om blandt annet inspeksjonssteder og de fleste stedene er jeg plassert for meg selv. Og de få gangene jeg har vært plasser med en annen har de noen gang bare gått. Jeg har også en dag med den halvttimen alene med barna. Fikk også beskjed første dagen at jeg skulle få nøkler dagen etter, men hørte aldri noe mer om det og det ble litt glemt etter helgen. Jeg har ikke hatt noe problem med å ikle ha nøkler før da jeg kom idag og rommet jeg skulle inn i var låst. Da jeg spurte sjefen (som tilfeldigvis gikk forbi) om hun kunne låse opp ble hun litt sjokket over at jeg ikke hadde skaffet meg nøkler. For tydeligvis skulle jeg gå å snakke med noen ang. det og skrive under på noe. Men jeg har ikke fått vite noe av det. Som sagt litt tidligere så sliter jeg med sosial angst (som følger med depresjon), så enkelte ting er veldig vanskelig for meg og ta opp eller spørre om. Men generelt sett, så er jeg ganske flink på å ta egen initiativ når det gjelder å få ting gjort og jeg klarer å spørre om småting. Jeg er bare ikke glad i tanken på å ha alt ansvaret når jeg er ikke har fått opplæring i hva jeg skal gjøre når det skjer noe eller noe sånt. Denne uken har vært utrolig tøff og jeg vet det er pga dette. Jeg har vært lei meg hele uken og motivasjonen til å gjøre annet enn å ligge i sengen har vært så lav at det er utrolig at jeg har kommet meg på jobb i det hele tatt. Det verste er vel at jeg ikke vet hva som er rett. Har de andre arbeidsgiverene/kollegaene bare vært for snille med meg eller er de jeg har nå bare urimelige? (Sorry hvis dette blir for langt. Tror jeg bare trengte å få ting ut.) Anonymkode: fdb2f...57f
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2020 #2 Skrevet 10. januar 2020 Syns helt ærlig at det er for mye forlangt at du skal ha noen med deg hele tiden, du må rett og slett utfordre deg selv på å kunne gjøre en jobb alene. På fjerde (!) arbeidspraksis bør du kunne tåle å ta litt på sparket, arbeidslivet er ikke alltid opplagt slik at man kan ha en plan for alt, det er det gjerne på tide å lære seg uten å gå i bakken. Blir helt matt av folk som skriker angst for alt, går du ikke i behandling? Tar du ikke grep for å få fremgang? Hvordan tror du egentlig arbeidslivet fungerer? Når du trenger nøkler og ikke har fått det, så bør du som et voksent menneske (helt uavhengig av diagnose) ta ansvar og spørre leder hvem som skal gi deg nøkler. De andre arbeidsgiverne har puset deg plenty, de du har nå er ikke urimelig. Hvis du trenger opplæring så spør du om det, men ikke har krav om at noen skal leie deg i hånden gjennom arbeidsdagen, det er ikke realistisk. Anonymkode: 78f97...c17 4
Gjest Mysticgirl Skrevet 10. januar 2020 #3 Skrevet 10. januar 2020 (endret) Kanskje du kan ta det opp med sjefen, at du ikke er klar til å være helt alene enda? At du trenger bedre tid til å bli trygg i situasjonen? Og at du forklarer hvordan du hadde det i de andre tiltakene, kanskje de kan legge bedre til rette for deg da ❤️ Du må nesten bare tørre å si ifra Om de presser deg for mye, kan du få arbeidsvegring, og det vil de vel ikke? Har du en kontaktperson du kan spørre og ta dette opp med? Endret 10. januar 2020 av Mysticgirl
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2020 #4 Skrevet 10. januar 2020 Jeg ville tatt det opp med veileder! Lag en liste over de situasjonene du mener er for mye for deg, og lag en liste over utfordringer du faktisk vil prøve deg på. For eksempel "alene med ti ukjente barn er for mye så tidlig etter oppstart, men tre barn kunne kanskje vært en fin utfordring som kan gi mestring" Har selv vært i arbeidstrening, og fikk en del aleneansvar. Men det var god dialog rundt det, og jeg ble spurt om jeg ville prøve ha ansvaret alene, og noen ting tilbydde jeg selv at jeg kunne prøve meg på. De pushet meg en del utenfor komfortsonen, men de la også opp til at det skulle være en mestring i det. Anonymkode: 089de...eb6
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå