AnonymBruker Skrevet 8. januar 2020 #1 Skrevet 8. januar 2020 Jeg er over 30 år med et barn deltid. Bor et sted jeg ikke trives pga faren til barnet som nekter å flytte, det nektet han da vi var sammen og. Ingen av oss har familie her, de bor i en annen kant av landet. Har noen få venner, men de har sine egne familier, og de får den ene ungen etter den andre. Drømmen om et til barn og søsken til mitt barn har gått rett i dass. Har gitt opp å finne kjærligheten etter mange år også. Har vært delvis deprimert hele livet pga mange problemer opp gjennom livet, og slik situasjonen er nå klarer jeg ikke å se lyst på ting, er trøtt og dritlei. Lei av å jobbe og hjelpe andre mennesker, når jeg selv trenger hjelp. Eller, jeg trenger å hjelpe meg selv. Psykolog har jeg gått til tidligere, men de kan ikke gjøre noe, det er jo meg selv som må det. Men jeg får ikke til noe. Ikke klarer jeg å få meg familie, ikke flere venner, har prøvd i mange år. Og nå er jeg så langt nede, at jeg har gitt det opp, har ikke mer å gi. Hukommelsen er helt rævva, det er vanlig når man har slitt lenge med psyken har jeg lest. Hva skal jeg gjøre? Har tenkt ofte i det siste at jeg orker ikke dette livet lengre, og hadde jeg ikke hatt barnet mitt, hadde jeg ikke giddet lengre. Men jeg ville aldri gjort det når jeg har barn. Så jeg bare lever, og venter på at det skal ta slutt. Anonymkode: 6c6ea...6c4
AnonymBruker Skrevet 8. januar 2020 #2 Skrevet 8. januar 2020 Trives du ikke, så flytter du. Anonymkode: b694d...32c
Kim123 Skrevet 8. januar 2020 #3 Skrevet 8. januar 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Trives du ikke, så flytter du. Anonymkode: b694d...32c Altså, det er ikke bare å flytte når man har delt foreldreansvar..🙄
_popcorn_ Skrevet 9. januar 2020 #4 Skrevet 9. januar 2020 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen _popcorn_, mod
Fremhevede innlegg