Hvor lurt er dette tro ?

[Margogbein]

Ja si det.

Hei forresten. Ja til de som forviller seg inn her. Det er jo slik det funker, når en skriver en dagbok på ett forum. Sjansen er der at noen leser den. Og svarer noe. Og det vet jeg jo. Om det ikke var ønsket kunne jeg skrevet dette på pcn.

 

Jeg er en av « de der» ( ja det er sånn jeg tenker noen tenker) «De der» « ja det er jo så inn å slite psykisk nå» hører jeg noen si i hodet. «Herregud. Nok en sånn. En blir bare sååå lei» « trygd ska dem ha å latsabbene» « fy f. Gi den noen ekte problemer a. Hadde dem sulta ville dem skjerpa seg vet du» osv osv. 

så mange folk sine meninger. I mitt hodet. 

jeg finner ikke mine egne tanker i alle de andre.

Og de krangler. Bråker.Det eneste de  i bunn og grunn er enig i er at jeg er ett nek og fortjener den totale fordømmelse.

Prøver ikke tenke så mye. Det blir fort bare rot. Prøver ta ett nå av gangen. I morgen er en annen dag

 

 

 

Denne dagboka er vel mest for meg ja. En kan si den også er om å slite med hodet. Men det gjør så mange. Så så veldig interresant er vel mulig ikke det.

 

 

En annen ting som har gått gjennom mitt hodet når jeg har tenkt på det her dagbok greiene, er alle de ting jeg ikke kan fortelle noen. Det er ikke snilt å fortelle om fæle ting til dem en er glad i. Eller jeg orker ikke. Eller jeg vet ikke om det har noe hensikt. Er det noe poeng? Hva vil bli bedre? Ikke noe. Men det er tungt å ikke skulle dele med noen. Aldri. Aldri noen sinne.

Men et det så lurt da, å dele i ett hjørne av verden hyenene lurer. 
 

jeg får tenke litt på det

Godt nytt år, god søndag og god natt

❤️

 

 

 

Endret 5. januar 2020 av Margogbein
Forkortet

[Margogbein]

Oj, som jeg sliter om dagen 😳

regner med det er at jeg har sluttet hos psykolog ( fikk ikke flere timer) 
 

Vanligvis bryter jeg sammen en gang hver 2-3 uke. ( sånn er livet her) Nå er det stadig vekk. 
 

og jeg føler meg så alene når jeg bryter sammen. Jeg klarer ikke si det til noen. Det går absolutt ikke. Jeg klarer ikke. Og det føles så ille. 
 

men jeg har tro på at det må bli bedre. Når jeg er vant til situasjonen. Selv om katastrofetankene er der er det fint med det håpet.

hu oh hei. Jeg tenker jeg bryter sammen om og om igjen fordi jeg ikke kan ventilere noe sted. Og ikke lenger får støtten. Jo jeg vet profesjonell omsorg ikke er ekte. Men den er bedre enn ingenting. Og der turte jeg iallfall si hvordan jeg hadde det. Nå klarer jeg ikke si det til noen. 
 

 

Du, som ev har forvillet deg inn her: ha en fin dag.

Endret 9. januar 2020 av Margogbein

[Margogbein]

Må sitte forran en skjerm konstant nå. TV, mobil, lydbok, nettbrett. Alt for at jeg ikke skal angripe meg selv i tankene. 
 

og selv det bebreider jeg meg selv( sitte foran skjermer)

jeg kan ikke la tankene fly nå. Det er farlig. 
 

avtale utenfor huset i morgen. Sikkert lurt. Nå sitter jeg helt fast her. Sofaen er en båt og jeg tør knapt gå ut av den. Sitter fast. I går var deg skummelt å gå på do😳🙄🙄
 

Men avtaler hjelper. Gruer meg. Har fått det for meg at en av de jeg skal møte ikke liker meg lenger. At hun syns jeg er... Noe. Og så må jeg bevise jeg ikke er det... noe. Å det blir bare rot og sier teite ting og er enda mer... noe.😞

Tankene mine funker ikke. Så TV, nettbrett, telefon og lydbok.

Endret 9. januar 2020 av Margogbein