Jeg er den største mobberen

[AnonymBruker]

Helt siden tidlig ungdomskolealder (er 26) nå, har jeg slitt med et ekstremt dårlig selvbilde. Jeg er den som mobber meg selv, på daglig basis. Slitt med både anoreksi og bulimi i håp om å bli «bra nok» (for meg selv). Jeg har fått psykologhjelp i perioder hele veien, å går enda til psykolog. Har vært innlagt på psykriatisk, å har vært ok i perioder, men så snart jeg får litt motstand i hverdagen tar jeg det utover meg selv, jeg er ikke bra nok, flink nok, slank nok, god nok for noen.

Hvordan i guds navn skal jeg klare å endre tankegangen min om meg selv? Det er slitsomt og utmattende, unngår som regel å se meg selv i speilet de verste periodene, kan rett og slett bare stå å grine å hate alt med meg selv.
På en annen side kan jeg si om meg selv at jeg er ei helt ordinær lita dame, 155 høy, 49 kg, blå øyne og blondt hår, veldig typisk nordisk. Jeg har dekka store deler av kroppen min med tattoveringer i håp om å endre fokuset mitt på kroppen min, mest for meg selv, men også fordi jeg er livredd andre skal se mine «skavanker» som JEG mener jeg har. 
Jeg har et behov for gjevnlig bekreftelse på at jeg er god nok, pen, tiltrekkende, snill osv av min partner, men tar det sjeldent innover meg, noe jeg skulle ønske at jeg klarte. Føler meg håpløs, teit og idiotisk på samme tid.

Prøver ofte å fortelle meg selv at jeg skal være glad jeg har en kropp som fungerer som den skal og til det den skal, men i de vanskelige periodene holder det ikke med en fornuftig prat med meg selv. 
 

Anonymkode: 7d4df...a26

[AnonymBruker]

Du høres kjempefin ut, men du trenger kanskje å prate med noen for å finne ut av roten til ditt dårlige selvbilde.

Og en ting, husk at kroppen kun er et skall for sjelen, sinnet og hjerte, alt du greier å få til kommer derfra, ikke fra en tynn midje

eller perfekte pupper.

 

Anonymkode: cd82b...af8

[ludden]

Et råd, les mindre blogger,og ligg unna facebook......der lever alle som har tilsynelatende perfekte liv,alle der har det bedre enn både meg og deg. ha fokus på deg elv,og de rundt deg,ikke hig etter å ha det perfekt, ingen har det slik de prøver å fremstå. Helt sikker på at du er bedre enn de fleste, og du er et bra menneske, utfra det du skriver. ta vare på deg selv,og de rundt deg, kutt ut sosiale medier i en måned,s lover jeg deg at det ser litt bedre ut.

Lykke til, god nok som du er!

[AnonymBruker]

uff dette bekrefter teorien min om at tatoveringer er cop out for å skjule noe og vinne på noe annet

Anonymkode: 74be9...6da

[AnonymBruker]

Har du vurdert om et eksternt fokuspunkt kunne hjelpe? Det høres ut som du tenker veldig mye på deg selv, ditt forhold til deg selv og din egen selvfølelse. Og det er noe en må få koll på det, altså. Men det er ikke det viktigste her i verden. Og det kan ikke være ditt eneste fokus.

Jeg anbefaler at du bruker 2020 på å finne «din» greie her i livet. Og da mener jeg ikke din sminke, dine klær eller troa på deg selv eller dine indre demoner. Legg ned endel oppriktig energi på å gjøre noe som koster tid, krefter og innsats. For noen helt andre enn deg selv. Kan være det lokale røde kors, en lokal hjelpegruppe for dyr, kan være internasjonal bistand eller dugnad og hardt arbeid på turstier og løyper. Kan være nettravn, natteravn eller plukking av søppel langs strender og innsjøer. Men finn noe som gir oppriktig mening. Og kast deg uti det med sjel.

Fokuser ut. Ikke spør «hva kan gjøre meg god nok for at jeg skal beholde de rundt meg?» (Som er det du gjør nå - du har et jeg-fokus) spør «hva kan jeg gjøre her og nå som bidrar positivt?» (altså et dem-fokus). Et sunt liv inneholder mye mer dem-fokus enn jeg-fokus. 

Og husk: om du faker følelser over tid så lærer kroppen seg å godta dem. så er du skit-misfornøyd en dag? Tving deg selv til å smile. Det funker. Og nekt deg selv å tenke på deg selv så ofte. En gang i uka holder plenty for de fleste av oss. Utover den ene gangen på type 1/2 time? Si «jeg tenker ikke på dette nå» og fokuser vekk.

Anonymkode: fad3e...dc0

[AnonymBruker]

Ikke bruk fritiden din på å gruble på dette. Jeg var sånn før og kjærestene tidligere min var dritt lei.

Nå viser jeg nåværende mann at jeg er sexy og at han er heldig. Da liker han meg enda mer 😉 Gutter liker selvtilitt på kvinner, at de er stolt av seg selv.

Jeg har også fått meg masse nye hobbyer med tiden som jeg bruker energi på. Blant annet hvordan jeg kan bli bedre i trening og slå rekorder og interesse for helse,sund mat,vitaminer og næring. 

Jeg syns det er interessant å lære om hvordan det fysiske og psykiske henger sammen. 

Husk at tanker gir følelser. Vær bevvist på hvordan du tenker og snakker til deg selv. Si stopp til deg selv når du får teite tanker. Gjør noe aktivitet for å ikke tenke så mye, feks musikk,dataspill,bake,husarbeid,sortere,lage system i klær og ting hjemme, trene ++++

Anonymkode: 6e666...800

[Silva Pluvialis]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du vurdert om et eksternt fokuspunkt kunne hjelpe? Det høres ut som du tenker veldig mye på deg selv, ditt forhold til deg selv og din egen selvfølelse. Og det er noe en må få koll på det, altså. Men det er ikke det viktigste her i verden. Og det kan ikke være ditt eneste fokus.

Jeg anbefaler at du bruker 2020 på å finne «din» greie her i livet. Og da mener jeg ikke din sminke, dine klær eller troa på deg selv eller dine indre demoner. Legg ned endel oppriktig energi på å gjøre noe som koster tid, krefter og innsats. For noen helt andre enn deg selv. Kan være det lokale røde kors, en lokal hjelpegruppe for dyr, kan være internasjonal bistand eller dugnad og hardt arbeid på turstier og løyper. Kan være nettravn, natteravn eller plukking av søppel langs strender og innsjøer. Men finn noe som gir oppriktig mening. Og kast deg uti det med sjel.

Fokuser ut. Ikke spør «hva kan gjøre meg god nok for at jeg skal beholde de rundt meg?» (Som er det du gjør nå - du har et jeg-fokus) spør «hva kan jeg gjøre her og nå som bidrar positivt?» (altså et dem-fokus). Et sunt liv inneholder mye mer dem-fokus enn jeg-fokus. 

Og husk: om du faker følelser over tid så lærer kroppen seg å godta dem. så er du skit-misfornøyd en dag? Tving deg selv til å smile. Det funker. Og nekt deg selv å tenke på deg selv så ofte. En gang i uka holder plenty for de fleste av oss. Utover den ene gangen på type 1/2 time? Si «jeg tenker ikke på dette nå» og fokuser vekk.

Anonymkode: fad3e...dc0

Jeg er ikke TS, men har en liten innvending her. Ved å ignorere eller fortrenge følelser, så forsvinne de ikke. De øker i intensitet eller omformes til andre følelser. Innestengt sorg kan f.eks bli til sinne og raseri.

Følelser bør bare få lov til å finnes, til å bare være der. Uten at man skal jage dem bort. Om man møter dem så vil de etterhvert avta.