Gjest Mammalamma Skrevet 2. juni 2005 #1 Skrevet 2. juni 2005 Lurer på hvordan dere syns de kommende pappaene takler graviditeten? Overivrige eller tilbakeholdne? Min er litt begge deler. Veldig ivrig, men vil liksom ikke plage med å ta på magen hele tiden osv.. (jeg syns det bare er koselig,jeg da! ) Klemmer
metteflette Skrevet 2. juni 2005 #2 Skrevet 2. juni 2005 Han er engasjert og med på alt. Synes det er kjempekos
Vimsevips Skrevet 2. juni 2005 #3 Skrevet 2. juni 2005 Mye mer engasjert enn sist, men så var det også planlegt denne gangen. Så vi var mye bedre mentalt forberedt begge to
Klips Skrevet 3. juni 2005 #4 Skrevet 3. juni 2005 Mye mindre engasjert enn sist. Vilter toåring tar det meste av oppmerksomheten. :-?
Ann Forup Skrevet 3. juni 2005 #5 Skrevet 3. juni 2005 pappa i vores familie er så med at han er hjemmegående med de to mindste, og glæder sig til den næste.
Gjest marthepia Skrevet 3. juni 2005 #6 Skrevet 3. juni 2005 Kjæresten min er vedlig intr og ivrig. Han vil være med på hver kontroll (har også vært det hittil), leser mye i bøker og internett. Han spør hver dag om det er noe aktivitet i magen, om jeg har kjent noe spesielt. Hodet hans kommer på magen veldig ofte. Han liker å ta på magen og venter spent på et spark. Jeg synes bare det er koslig jeg Bra at han viser slik intr. for babyen
Smørblomsten Skrevet 4. juni 2005 #7 Skrevet 4. juni 2005 Vi blir begge førstegangsforeldre, så han er like ivrig som meg, og veldig omsorgsfull. Har mine dager m oppfarenhet/hissig/sur osv, men han blir aldri sur tilbake, viser mer enn nok forståelse for min situasjon. Og godt er det
Ottine Skrevet 5. juni 2005 #8 Skrevet 5. juni 2005 Mye mindre engasjert enn sist. Vilter toåring tar det meste av oppmerksomheten. :-? Er litt slik her også! Men han synes selvsagt det er stas, da!
Ulrikke Skrevet 5. juni 2005 #9 Skrevet 5. juni 2005 Absolutt så engasjert, og absolutt mer enn jeg hadde håpet. Og det til tross for at han har tre fra før, mens dette er min første
Gjest gjst1 Skrevet 6. juni 2005 #10 Skrevet 6. juni 2005 stolt av vite at han skal bli pappa.. men skjønner ikke lunene mine, og trår ikke forsiktig nok. Her må nok jeg klare meg mye selv.. men så kommer det sånne utbrudd med at han ikke får følelse med graviditeten annet enn det han ser på ultralyd. Prøver å forsikre han om at det han slipper er å gå rundt å ha vondt i magen og være kvalm og tidvis dårlig humør.. og at jeg vet ikke så mye mer jeg heller annet enn det er liv i magen..
Gjest gjest1 Skrevet 6. juni 2005 #11 Skrevet 6. juni 2005 Mye mindre engasjert enn sist. Vilter toåring tar det meste av oppmerksomheten. :-? Akkurat slik er det her også :-) Men mannen min er med på kontrollene denne gangen også og spør hver dag om det er noe liv i magen. Han holder også alltid hånden på magen før vi sovner, men graviditeten min er på en måte ikke en del av hverdagen slik det var med første. Tror dette er helt normalt for både mor og far når man har en vilter krabat på utsiden også som krever sitt Det er jo litt mere "kjent" for oss nå, siden det er under 2 år siden forrige fødsel.
Gjest Xavia Skrevet 6. juni 2005 #12 Skrevet 6. juni 2005 Kjæresten min er veldig omsorgsfull. Han klemmer på meg og klapper på magen støtt og stadig. Akkurat det å klappe på magen blir litt rart for meg... i hvert fall så lenge man ikke kan se noe enda. Jeg sier selvsagt ikke noe. Det er veldig koselig at han er så engasjert. Han har også sin egen lille pappabok som han leser i, og kommer med opplysninger som ikke jeg alltid var klar over engang. Spesielt om selve utviklingen av fosteret.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå