Regiakakao Skrevet 31. desember 2019 #1 Skrevet 31. desember 2019 Har uspesifisert spiseforstyrrelse,og føler at jeg må bli tynnere for å kunne få behandling av Psykologen min men hun fokuserer bare på selvmordstankene og selvskadingen min... Og det å snakke med fastlegen/helsesykepleier er helt uaktuelt ( har prøvd å snakke med helsesykepleier men det funket ikke så bra). Er sliten hver dag, har lite energi, klare ikke å tenke klart, mister hår, dårlig konsentrasjon på skolen og trening, space ut, dårlig hukommelse, skyldfølelse etter måltider osv Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre lenger, spiseforstyrrelsen blir bare sterkere og sterkere... Redd for at jeg kommer til å droppe ut når jeg begynner på VGs..
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2019 #2 Skrevet 31. desember 2019 Har du fortalt akkurat dette til psykologen din? Kan det tenkes at du opplever forverring av spiseforstyrrelsen (som for mange, kanskje deg også? er en mestringsstrategi, en avkobling, en flukt fra det som egentlig er vanskelig) ... fordi terapien fokuserer på de vonde tankene dine? Jeg ville sagt akkurat det du skriver her til psykologen. Og jobbet hardt for å unngå forverring av spiseforstyrrelsen. Ikke grav deg ned i "må bli tynnere for å få hjelp" tankegangen. Det hjelper virkelig ingenting; Tvert i mot. Det gjør bare alt verre. Og vanskeligere. Anonymkode: c8d6d...598 1
Regiakakao Skrevet 31. desember 2019 Forfatter #3 Skrevet 31. desember 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Har du fortalt akkurat dette til psykologen din? Kan det tenkes at du opplever forverring av spiseforstyrrelsen (som for mange, kanskje deg også? er en mestringsstrategi, en avkobling, en flukt fra det som egentlig er vanskelig) ... fordi terapien fokuserer på de vonde tankene dine? Jeg ville sagt akkurat det du skriver her til psykologen. Og jobbet hardt for å unngå forverring av spiseforstyrrelsen. Ikke grav deg ned i "må bli tynnere for å få hjelp" tankegangen. Det hjelper virkelig ingenting; Tvert i mot. Det gjør bare alt verre. Og vanskeligere. Anonymkode: c8d6d...598 Har kanskje noe med at terapien kun fokusere på de vonde tankene mine...
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2019 #4 Skrevet 31. desember 2019 Har du kontaktet ROS? Anonymkode: b4d41...4e9
exictence Skrevet 31. desember 2019 #5 Skrevet 31. desember 2019 1 time siden, Regiakakao skrev: men hun fokuserer bare på selvmordstankene og selvskadingen min... Hvis det forsvinnerr, forsvinner sannsynligvis spiseforstyrrelsen også. 1 time siden, Regiakakao skrev: Er sliten hver dag, har lite energi, klare ikke å tenke klart, mister hår, dårlig konsentrasjon på skolen og trening, space ut, dårlig hukommelse, skyldfølelse etter måltider osv Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre lenger, spiseforstyrrelsen blir bare sterkere og sterkere... Redd for at jeg kommer til å droppe ut når jeg begynner på VGs.. Si dette til foreldre, venner, psykologen,
Regiakakao Skrevet 31. desember 2019 Forfatter #6 Skrevet 31. desember 2019 17 minutter siden, exictence skrev: Hvis det forsvinnerr, forsvinner sannsynligvis spiseforstyrrelsen også. Si dette til foreldre, venner, psykologen, Hvis det hadde vært så lett.... 1
Regiakakao Skrevet 31. desember 2019 Forfatter #7 Skrevet 31. desember 2019 23 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har du kontaktet ROS? Anonymkode: b4d41...4e9 Har prøvd tidligere men opplever at de bare sier at jeg skal kontakte fastlegen de gangene jeg har kontaktet dem..
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2019 #8 Skrevet 31. desember 2019 Går du i tiende nå? Anonymkode: be758...32f
Regiakakao Skrevet 31. desember 2019 Forfatter #9 Skrevet 31. desember 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Går du i tiende nå? Anonymkode: be758...32f Ja..
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2019 #10 Skrevet 31. desember 2019 1 minutt siden, Regiakakao said: Ja.. Kanskje du kan skrive på et ark omtrent det du sier i denne tråden, og tatt det med til psykologen? Er det VOP du går til? Anonymkode: be758...32f
Regiakakao Skrevet 31. desember 2019 Forfatter #11 Skrevet 31. desember 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Kanskje du kan skrive på et ark omtrent det du sier i denne tråden, og tatt det med til psykologen? Er det VOP du går til? Anonymkode: be758...32f Går til bup
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2019 #12 Skrevet 31. desember 2019 Just now, Regiakakao said: Går til bup Prøv å forklar dem at for å kunne jobbe med "de andre tingene" (selvskading, selvmordstanker), så må du mestre maten bedre. Hjernen må ha energi for å jobbe, og det får den ikke dersom du ikke spiser. ❤️ Anonymkode: be758...32f
Regiakakao Skrevet 31. desember 2019 Forfatter #13 Skrevet 31. desember 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Prøv å forklar dem at for å kunne jobbe med "de andre tingene" (selvskading, selvmordstanker), så må du mestre maten bedre. Hjernen må ha energi for å jobbe, og det får den ikke dersom du ikke spiser. ❤️ Anonymkode: be758...32f tusen takk, skal prøve å forklare på fredag. 1
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2019 #14 Skrevet 31. desember 2019 Hei, dette er et leit dilemma. Jeg brukte også spisenekt som selvskading før, og psykologen forstod ikke at det var en spiseforstyrrelse siden det ikke handlet om å være tynn i mitt hode. Jeg brukte psykologen til å snakke om bakgrunnen min og følelsene mine, og fastlegen til å snakke om de fysiske problemene mine. Energiløshet, manglende matlyst, vekttap osv. Først satt han meg på et antidepressiva som het Remeron, med bivirkning at man fikk matlyst. I tillegg kjøpte jeg noe som heter Apetamine på nettet, smaker som hostesaft og er egentlig vitamintilskudd, men gud som det gir matlyst! Jeg begynte å få glede av å spise mat igjen, og kjøpte også næringsdrikker på apoteket som man kan få resept på av legen, som gradvis ga meg mer energi tilbake. Med matlyst og energi ble jeg gradvis også mindre deprimert, og det var muligens virkningen av antidepressivaen med vektøkningsbivirkning sin skyld også sammenlagt med alt. Jeg vil råde deg til å ha en oftere dialog med fastlegen din. Psykologen tenker selvskadingen og kuttingen må løses først, men det som funket for meg etter 12 år var å løse spiseproblemet først. Håper du blir forstått, vær åpen om dine behov! Lykke til ❤ Anonymkode: 85a6d...9d5
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2019 #15 Skrevet 31. desember 2019 Det går også an å bli innlagt på åpen psykiatri, hvor du får hjelp med spiseforstyrrelsene. Anonymkode: 85a6d...9d5
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2019 #16 Skrevet 31. desember 2019 Just now, Regiakakao said: tusen takk, skal prøve å forklare på fredag. Ønsker deg masse lykke til! Det er vanskelig å jobbe med seg selv, det vet jeg alt for godt selv. Bare husk at bup er der for å hjelpe deg, men du må selv ta imot hjelpen. (Og gjerne styre dem i riktig retning, siden alle ikke er like.) ❤️ Anonymkode: be758...32f
Perelandra Skrevet 31. desember 2019 #17 Skrevet 31. desember 2019 Kjære trådstarter, Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som har en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå. Lykke til! Med vennlig hilsen Perelandra, mod.
Fremhevede innlegg