Hvordan er det å ha ustyrlige unger?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det å ha trege, stille og lite krevende barn da? Blir du ikke bekymret om han/hun utvikler seg som h*n skal, får de testet grenser, får de de samme erfaringene som de andre, når de ikke utforsker, tester, løper rundt og er ivrige og nysgjerrige? Er de like kjedelige hjemme? 

Anonymkode: ee3ae...a36

Det finnes ikke likhetstegn mellom "trege, stille barn og utviklingsavvik 🙄 

Trenger ikke furte bare fordi du ikke klarer ha kontroll på barna dine 

Anonymkode: a90f1...c87

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Det finnes ikke likhetstegn mellom "trege, stille barn og utviklingsavvik 🙄 

Trenger ikke furte bare fordi du ikke klarer ha kontroll på barna dine 

Anonymkode: a90f1...c87

Som mor funderer jeg over personlighet, utvikling, og om det går bra med mine barn, og om det kommer til å gå bra med dem i fremtiden. Det er vanlig samme hvilket aktivitetsnivå det aktuelle barnet måtte ha. 

Dreier seg om å akseptere og respektere og elske alle barna end for den de er 😍

Anonymkode: 74895...98e

[Tatja]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi som har flere barn vet at personligheten til ungene er like utslagsgivende som oppdragelsen 😊

Anonymkode: 74895...98e

Jepp! 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes ikke likhetstegn mellom "trege, stille barn og utviklingsavvik 🙄 

Trenger ikke furte bare fordi du ikke klarer ha kontroll på barna dine 

Anonymkode: a90f1...c87

Nei, men de som har barn som aldri krabber og begynner å gå i 15-månedersalderen (helt normalt), er gjerne litt mer bekymret når det gjelder det, enn de hvis barn går og løper når de er 10-måneder. De som ikke snakker noe særlig før det har gått noen år, foreldre og andre bekymrer seg jo da. Oftest er alt i skjønneste orden. Men det kan være krevende på en annen måte. 
Å håndtere daglige trassanfall er slitsomt. Å bekymre seg over manglende trassanfall, sjenerthet og engstelse, kan være krevende det også. 

Anonymkode: ee3ae...a36

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo nesten alltid foreldrene som er skylden i barnets adferd, men i dag setter får foreldre grenser for barna sine. Lar de få viljen sin fra dag 1.

 Barn må oppdras bestemt og disiplinert fra dag 1. Aldri gi etter, aldri kjøp ting som de maser om pga andre har det heller. Ikke lær de materialisme.

Anonymkode: 72c72...34e

Søte enkelte barnløse som tror unger kan styres som gameboys og ikke har fri vilje ❤️

Anonymkode: a696f...9bb

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi som har flere barn vet at personligheten til ungene er like utslagsgivende som oppdragelsen 😊

Anonymkode: 74895...98e

👍 Ja en får seg en aha opplevelse. 

Anonymkode: 237cb...2ff

[AnonymBruker]

Helt ærlig, så er det pyton til tider😅 Jeg prøver så godt jeg kan, men har lite kontroll på ungene mine. Det er alltid de to mot meg føler jeg. Den eneste trøsten jeg har er at det forhåpentligvis blir bedre med tiden. Jeg er alene med de mesteparten av tiden og da er det ekstra utfordrende. 

Anonymkode: 10b7e...b78

[AnonymBruker]

Jeg har et rolig og et viltert barn. Det er slitsomt når hun ikke hører etter men at hun er veldig aktiv er bare fint. 

Anonymkode: 57960...a6f

[AnonymBruker]

Jeg har fire barn, og nummer to er markant vanskeligere enn de andre. Han har også fått påvist ADD gjennom utredning av psykiatere fra BUP. 

Hvordan det er "å ha ham"? Vel, mer utfordrende, åpenbart. Han er typen som kunne slå seg fullstendig vrang når han måtte gå fra en bursdag (ære være pappaen som leste situasjonen, og prøvde å hjelpe heller enn å fordømme).. De vanlige kodeordene og formaningene funket ikke på denne gutten, han klarte ikke konsentrere seg om å få det med seg.

Han er en nydelig gutt, han får mange komplimenter fra andre. Men han har mange utfordringer også, det er virkelig ikke enkelt.

For the record: jeg grøsser også når jeg ser foreldre som truer og ikke gjennomfører, foreldre som blir sinte for den minste ting osv. Men jeg har alltid i bakhodet at det kan være ting jeg ikke vet.

Anonymkode: 61b2c...c63

[Vera Vinge]

Det er klart noen barn er mer energiske enn andre. Det stiller jo høyere krav til foreldrene da. Blant familier jeg kjenner kan jeg få inntrykk av at enkelte foreldre med energiske barn gir litt opp og tenker at det er umulig med noe særlig oppdragelse. Og jeg skjønner jo at de blir slitne. Samtidig som jeg tenker foreldre må gjøre det de kan for å sosialisere barna slik at de kan fungere ute i samfunnet, og det gjøres ikke ved å ikke ha noen forventinger til dem. 

Selv har jeg barn som er veldig forskjellige når det gjelder aktivitetsnivå. Mine to eldste er som dag og natt der, hvor én tidvis bobler over av krefter mens den andre er veldig rolig og lun. Jeg hører ofte fra andre foreldre at min eldste er så rolig, fornuftig og grei. Og det er han. Men han har også en side bare vi hjemme ser, hvor han kan bli helt hyper om han har vært for lenge inne, men også om han er sliten eller overtrøtt, hvor han kan bli ustyrlig og nekte å høre på oss. Men det krever jo at vi foreldre er oppmerksomme og vet når han trenger å bruke kreftene sine og når han trenger hjelp til å roe ned. 

Og jeg merker godt hvor mye mer tid vi bruker til å hjelpe det ene barnet med det ovenfornevnte, sammenlignet med barn nr to som sjelden er herjete og stort sett hører på oss. Jeg så denne forskjellen tidlig, og tror det er mye genetisk. Særlig siden jeg ser mye av det energiske fra far, mens det rolige barnet ligner veldig på meg. 

Poenget mitt er at jeg tror det er mye genetikk i barns personlighet. Men, at vi som foreldre likevel kan forme en del hvordan disse trekkene kommer til utløp. Jeg syns også jeg ser at mange foreldre har lett for å akseptere eller overse en del (for meg) ugrei oppførsel hos gutter og at de tenker gutter bare må få herje fritt, mens de antakelig aldri ville syns det var greit med samme oppførsel hos en jente.

[AnonymBruker]

Vi har et barn som lett blir overgira i barnehagen/med andre. Jul, bursdager og ferier er slitsomme, men når vi er hjemme og bare er «oss» så er han skikkelig rolig og fin ❤️ Kan sitte lenge og tegne, lage ting(med kitt, perler også videre) eller høre på lydbok. Jeg tror bare at han er veldig avhengig av å ha det rolig rundt seg for å kunne konsentrere seg, stakkars. Med en gang det er litt liv og røre rundt han så løper han bare rundt uten å klare å komme skikkelig i gang med noe som helst.

Anonymkode: 0685b...2e1

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som enkelte andre mener er ustyrlig. Han kunne utagere i barnehagen og har også gjort det i skolen. Hjemme var han roligere, men veldig kreativ og oppfinnsom. 
 

Jeg visste jo at barnet mitt var en smart ung mann, da han lærte seg selv å lese lenge før han startet på skolen, kunne snakke godt engelsk tidlig osv..., men jeg har alltid holdt meg unna å bli en av de foreldrene som sier « Barnet mitt er så smart og evnerikt - det er skolen/ barnehagen som ikke er tilpasset slike barn som ham, som skaper denne frustrasjonen hos ham og gjør ham sint inni seg» 

..men så, etter diverse tester og uteredninger, samt å blitt meldt til barnevernet av skolehelsesøster som var sikker på at det var noe galt med familien pga barnets oppførsel, selv om de andre barna ikke viste noen slike tendenser, , viste det seg at vi faktisk hadde et svært evnerikt barn ( og at vi er gode foreldre) 

Så nå har vi begynt å si den frasen jeg tidligere har sagt at jeg aldri skal si og ting går mye, mye bedre. 

Anonymkode: 37a96...6d0

[AnonymBruker]

Alle barn har sine faser der de er mer travle og krevende for foreldre. Det beste du kan gjøre er å holde ut, og holde besinnelsen. 

Ta de med ut å ake, og aktiviser de. Be om avlastning i ny og ned av besteforeldre. 

Mine barn har vært gjennom hele spekteret av både sinne, krangling, latter, glede, mas, rolige, gode opplevelser, humor, latter og kjærlighet. 

Nå er de ungdommer og har blitt roligere. De er trygge og gode nettopp fordi vi har holdt ut og holdt besinnelsen i sjakk når det har kokt som mest 

Anonymkode: d6366...360

[AnonymBruker]

Min datter på 11 år kan oppleves som ustyrlig og skaper seg selv/tøffer seg foran besøk. Enten til meg eller hos henne. Da kan hun bli hyper, oppgira og fremstå som frekk mot voksne innimellom. Mitt barn på 5 år er ganske rolig og stillesittende av seg, og har alltid vært slik. Hun kan fint leke med andre så vel som alene. Mitt eldste barn greier ikke aktivisere seg selv. Derimot fremstår begge barna som svært rolig offentlig blant folk ute, de skaper seg aldri på fly feks og får kun skryt i skole og bhg. De går pent og rolig ute og roper/skriker ikke blant folk. 

Kjenner enkelte barn som mangler oppdragelse og det er diagnose i bilde (Adhd) i tillegg. Foreldrene har mye av skylda for atferd. 

Anonymkode: ceedd...159

[AnonymBruker]

On 12/30/2019 at 7:38 PM, AnonymBruker said:

Meg over, jeg skal moderne meg litt. Å ha energiske, «hører aldri, løper og klatrer overalt»-barn gjør en veldig, veldig sliten, men de er faktisk ikke så krevende. Mannen og jeg sover som en stein på et blunk hver kveld, slitne og uten bekymring. Vennene våre som har særdeles rolige barn ligger søvnløse og våkne, de er bekymret. Og deres barn krever timer på helsestasjon, til fysioterapeut, sjekke hørsel, sjekke syn, er denne roligheten normal, ligger de bare litt etter, hvorfor protesterer de ikke, hvorfor klatrer de ikke? De må trene i svømmehall, følge i bursdag(ikke for å avverge kaos, men for at barnet skal sitte på fanget og tørre). Logoped. Lekegrupper. Egne leke- og leseopplevelse. Det er krevende. Men barna er det motsatte av ustyrlige. 

Anonymkode: ee3ae...a36

Dette går jo begge veier. Har vært borti flere bekymringsaker der ungene har vært ustyrlige/uhåndterlige enn de som er rolige. Da er det gjerne bekymringer om adhd, om barnet er harmonisk og trygg med slik uro, utagererer og nekter å "adlyde" fordi h*n ikke blir hørt eller ikke har det bra med seg selv osv. Klassens klovn som alltid bråker og vil ha oppmerksomhet er jo som regel det barnet som sliter mest f.eks. Selvsagt, det er jo to ytterpunkter, men du dro jo opp det ekstremt på den ene siden.

Anonymkode: 0fe57...dbe