Hvordan er det å ha ustyrlige unger?

[AnonymBruker]

Har observert noen i barnehagen til den lille og blir sliten bare av å se på. Fireåringer som nekter å høre på beskjeder, som løper i fra de andre og som legger seg ned og trasser som en toåring. De ansatte vet jeg er konsekvente og flinke men det virker som noen barn bare fortsetter og teste og teste og teste grenser. Hvordan er det å ha ustyrlige unger hjemme? Er de like krevende og viltre der? 

Anonymkode: 8b813...182

[AnonymBruker]

Jeg har en vilter femåring, men jeg vil ikke kalle han ustyrlig selv om det kan ta tid før han hører. Det er sjelden han har trassanfall nå som han er så stor, men det kan hende om vi feks henter i barnehagen når han er veldig opptatt med noe og ikke vil hjem. Han er en veldig aktiv gutt, en veldig bestemt gutt, og måten å nå inn til han på er å gi en beskjed en til en når man vet man har oppmerksomheten hans. Vi er også konsekvente. Dette er selvfølgelig lettere hjemme, enn i en barnehagehverdag hvor det er mange barn og mye som skjer på en gang. 

Forøvrig vet du lite om disse barna bare ut fra hva du observerer i barnehagen. 

Anonymkode: fd3d3...e90

[AnonymBruker]

Jepp. Min har vært ustyrlig siden hun var ti måneder gammel. Hun raser, slår, biter, herjer, og kaster seg på bakken om hun ikke får viljen sin. Jeg er trygg, rolig og konsekvent, men det hjelper ikke. Jeg håper det er en laaaang fase, som snart er over.. Hun har bare et vanvittig energibehov vi ikke helt klarer å fylle, og hvis vi gjør det er det samme reaksjon når hun blir sliten. Veldig slitsomt. Har noen gode øyeblikk på kveldstid i den magiske sonen mellom litt sliten og trøtt. 

Anonymkode: ca272...6a6

[AnonymBruker]

Takk, det er slitsomt. Har 2 barn, ett med slike utfordringer, ekstrem grensetesting, masse egen vilje og "trass". Utredes for adhd.  Å "gi beskjed" fungerer ikke. Konsekvenser fungerer ikke. Og sjelden andre "klassiske" grep fungerer. 

En god del forståelse, masse kjærlighet, masse enetid med barnet i situasjoner der han føler glede og mestring...slike ting fungerer bedre på lengre sikt enn kjeft, strenge regler og harde konsekvenser. 

Anonymkode: 762e2...a37

[AnonymBruker]

En ting som er vel så slitsomt er andre foreldres fordømmelse, blikk, huffing og uffing og småhvisking bak min rygg i bhg garderoben.... kommentarer av typen "Kan dere ikke bare snakke med han"? Etc 

Anonymkode: 762e2...a37

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

En ting som er vel så slitsomt er andre foreldres fordømmelse, blikk, huffing og uffing og småhvisking bak min rygg i bhg garderoben.... kommentarer av typen "Kan dere ikke bare snakke med han"? Etc 

Anonymkode: 762e2...a37

Word. 

Også typ knising med spørsmål "hva er det dere gir han"?

Morsomt det første året kanskje, etter det... Drit lei. 

Anonymkode: e1bff...b7a

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt som var spinnvill helt til han kom i puberteten. Det var slitsomt, ja, men han var min gutt og jeg elsket ham høyt. Da han var ca 12 år roet alt seg og han hadde ikke noen utfordringer i ungdomsårene, sånn som andre ungdommer hadde. Nå er han voksen og er en trygg, rolig og harmonisk mann.

Anonymkode: 9d5e6...b03

[AnonymBruker]

Det er jo nesten alltid foreldrene som er skylden i barnets adferd, men i dag setter får foreldre grenser for barna sine. Lar de få viljen sin fra dag 1.

 Barn må oppdras bestemt og disiplinert fra dag 1. Aldri gi etter, aldri kjøp ting som de maser om pga andre har det heller. Ikke lær de materialisme.

Anonymkode: 72c72...34e

[AnonymBruker]

Vår gutt er så nyskjerrig og klarer ikke å sitte stille. Han sto når han så tv frem til han begynte på skolen. Det ristet i armer og ben. Han ble også bevisst selv på disse bevegelsene. 

Han lager sjelden kvalme, men er høyt og lavt, hit og dit. Han er over alt med store øyner og ører. 

Anonymkode: e1bff...b7a

[Gjest Huttetuen]

Skjønner at man kan bli sliten, men prøv og snu på det og se det fra ett barns øyne.

Hvordan er det å være et undrende barn med energi, som liker å være sammen med venner.

Som har en sjef/eller flere som følger klokken slavisk, er trøtt, som må planlegge ting som er hyggelig, som ikke er venn med alle, som er stresset etc.

Av og til hvis det blir stopp, må man prøve og se det fra deres perspektiv.

Husk at barn er her og nå, voksne er nå og planlegger fremover. Gjerne etter klokka 

[lillemy02]

Jeg har en på 9 han har alltid vert vanskelig men etter at far og jeg gikk fra hverandre har det toppet seg helt. Jeg elsker barnet mitt men av og til så er ting veldig veldig vanskelig må jeg innrømme. Det hjelper ikke at far har null konsekvenser og lagt han holde på når han oppfører seg som verst. Lar han banen kaste ting plystre og synge når du snakker til han osv. I dag så klikket det for meg da han hadde vert helt grusom både i dag og i går. Jeg vet han har mye vondt inni seg og vi skal få han utredet, til nå har far nektet. Men jeg hoppet opp og ned og skrek at nå var det nok. Jeg pleier aldri aldri å reagere slik men har hatt ett enormt press på meg og dette i tillegg gjorde at begeret bare rant over. Han ble selvsagt skremt men vi snakket sammen rolig etterpå og jeg sa at jeg ikke orker slik kranglig hver dag.

Endret 30. desember 2019 av lillemy02

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har observert noen i barnehagen til den lille og blir sliten bare av å se på. Fireåringer som nekter å høre på beskjeder, som løper i fra de andre og som legger seg ned og trasser som en toåring. De ansatte vet jeg er konsekvente og flinke men det virker som noen barn bare fortsetter og teste og teste og teste grenser. Hvordan er det å ha ustyrlige unger hjemme? Er de like krevende og viltre der? 

Anonymkode: 8b813...182

Hvordan er det å ha trege, stille og lite krevende barn da? Blir du ikke bekymret om han/hun utvikler seg som h*n skal, får de testet grenser, får de de samme erfaringene som de andre, når de ikke utforsker, tester, løper rundt og er ivrige og nysgjerrige? Er de like kjedelige hjemme? 

Anonymkode: ee3ae...a36

[AnonymBruker]

Heller aktivt barn som protesterer litt enn føyelig og stillesittende barn

Anonymkode: 8d896...0f2

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det å ha trege, stille og lite krevende barn da? Blir du ikke bekymret om han/hun utvikler seg som h*n skal, får de testet grenser, får de de samme erfaringene som de andre, når de ikke utforsker, tester, løper rundt og er ivrige og nysgjerrige? Er de like kjedelige hjemme? 

Anonymkode: ee3ae...a36

Jeg har også en av denne typen. Første mann. Han har autisme som kan være like frustrerende som den som er høyt og lavt. Praktisk når han var yngre, men nå når han nermer seg ungdom er jammen meg ikke dette enkelt heller. 

Anonymkode: e1bff...b7a

[AnonymBruker]

Mitt barn er et engle barn på skolen, på besøk hos andre venner, hos besteforeldrene og hos sin onkel, men tar ut diverse frustrasjoner hjemme, hvor han er trygg! Akkurat sånn det skal være..🤗

Og det ligger det mye flott læring i også..

Anonymkode: 294ec...37a

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det å ha trege, stille og lite krevende barn da? Blir du ikke bekymret om han/hun utvikler seg som h*n skal, får de testet grenser, får de de samme erfaringene som de andre, når de ikke utforsker, tester, løper rundt og er ivrige og nysgjerrige? Er de like kjedelige hjemme? 

Anonymkode: ee3ae...a36

Meg over, jeg skal moderne meg litt. Å ha energiske, «hører aldri, løper og klatrer overalt»-barn gjør en veldig, veldig sliten, men de er faktisk ikke så krevende. Mannen og jeg sover som en stein på et blunk hver kveld, slitne og uten bekymring. Vennene våre som har særdeles rolige barn ligger søvnløse og våkne, de er bekymret. Og deres barn krever timer på helsestasjon, til fysioterapeut, sjekke hørsel, sjekke syn, er denne roligheten normal, ligger de bare litt etter, hvorfor protesterer de ikke, hvorfor klatrer de ikke? De må trene i svømmehall, følge i bursdag(ikke for å avverge kaos, men for at barnet skal sitte på fanget og tørre). Logoped. Lekegrupper. Egne leke- og leseopplevelse. Det er krevende. Men barna er det motsatte av ustyrlige. 

Anonymkode: ee3ae...a36

[AnonymBruker]

Vi som har flere barn vet at personligheten til ungene er like utslagsgivende som oppdragelsen 😊

Anonymkode: 74895...98e

[AnonymBruker]

Min er ofte spinnvill ved henting men rolig ellers så hvis du tenker at gale unger i bhg betyr at de er det døgnet rundt så tar du feil.

Anonymkode: 833a1...607

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det å ha trege, stille og lite krevende barn da? Blir du ikke bekymret om han/hun utvikler seg som h*n skal, får de testet grenser, får de de samme erfaringene som de andre, når de ikke utforsker, tester, løper rundt og er ivrige og nysgjerrige? Er de like kjedelige hjemme? 

Anonymkode: ee3ae...a36

Vi har et rolig, veloppdragen unge, som er nysgjerrig og utforskende uten å være ustyrlig. Vår løper rundt og er aktiv ute, men rolig innendørs, og rolig når vi spiser. Er ikke bekymret for at barnet mitt ikke utvikler seg normalt, utagerende og vill adferd er nødvendigvis ikke kjennetegn på normal utvikling. 

Anonymkode: a72a8...3b5

[AnonymBruker]

Jeg har tre stk "Astrid Lindgren-barn". Altså, kjærlige, morsomme og fine. Men så energiske, nysgjerrige og utforskende at man blir sliten bare av å fortelle noen om gårsdagen. Det er ikke snakk om å slappe av med mindre de har feber. De følger (stort sett) regler som å alltid holde hender ved trafikkerte steder, bruke innestemme osv.. Men de løper og hopper mer enn de går, de har prosjekter gående dagen lang, de hjelper å rydde om påminnet på det men roter veldig - og formålet er sjelden for å rote, de skal lage en ekornmaske, tegne en dinosaur, lage et perlekjede, leke pirater og trengte øyelapper og skjerf på hodet.. Og hopper fra det ene til det andre. De prater, synger og er i svært aktiv lek fra de åpner øynene til de sovner. 

Hvordan det er? Slitsomt, men morsomt. Vært sjalu på folk som har hatt med barn på mines alder på kafé og holdt voksen samtale og hatt rolige barn, ofte.. Vi hadde barna med på Tusenfryd i sommer. De løp, stod i kø, løp til neste attraksjon, hoppet, husket, klatret, lekte... Stod, gikk og løp i nesten fire timer. Og når vi skulle ta matpause da satt vi voksne ved et bord rett ved en gressplen og barna lekte sisten og raste forbi for å ta en tygge eller slurk og "vekk var de" igjen. Sliten finnes ikke i ordboka. Hvile er også fremmedord. 

Løsningen er å legge opp til aktiviteter som passer. Vi kan ikke ha en sløv helg hjemme. Da krangler vi mye på søndagen, ungene ramper og ingen har det bra. Men om vi legger opp til en hel dag på skogstur eller fjelltur, så får villgeitene mine løpe fra seg og slite seg ut. Velger vi bratte ruter får jeg sett dem røde i kinnene en gang i blant. 

Ta med alle tre på kino samtidig, skjer ikke ennå. De er mellom 2 og 7 år. Vi skiller dem, og gjeter på dem så godt vi kan, prøver å møte kaoset med humor.. Og legger oss tidlig. 

Ja, også prøver vi desperat å gjøre dem skjermavhengige. 😂

Anonymkode: 27103...16e