Usosial, høysensitiv eller einstøing?

[Sunstone]

Jeg har blitt mer og mer glad i og være alene. Er en del med familie og trives godt med det. Er iblant med venner også. Men slapper ikke ordentlig av med mindre jeg er helt alene. Jeg er veldig hjemmekjær og dropper gjerne fester for å heller slappe av i eget selskap. Blir også veldig sliten etter samvær med mye mennesker. Dette har endret seg med årene. Før festet jeg masse, og var masse med venner. Men har alltid likt meg alene. Jeg skriver en del med venner på snapchat, men ikke noe mer. Har en veldig intens og sosial jobb som også gjør meg sliten. Jeg kan også sove 12-15 timer i strekk om jeg har muligheten. Jeg liker og omgås folk, så ikke misforstå. Jeg går gjerne på kafe, i familieselskap og venninnekvelder. Og jeg elsker jobben min. Men min favorittplass er hjemme.  

Jeg ble oppriktig lei av å bo med tidligere samboer og det å ha kjæreste. Så om jeg i fremtiden ønsker meg kjæreste, ønsker jeg å være særboende. 

Jeg har en drøm. Men jeg skremmes litt av mine egne usosiale holdninger. Jeg drømmer om å bo litt mer avsides, datteren min og meg alene. Men jeg liker dette livet. Jeg har ikke noe behov for å være med mange mennesker eller dele livet mitt med en samboer. Dette er mine tanker rundt det. Jeg vet ikke hva jeg utvikler meg til å bli. En einstøing kanskje? Samtidig som jeg har masse mennesker rundt meg. Kanskje bare asosial og rar 😂 noen fler med lignende tanker?   

Dette ble langt innlegg, men jeg følte for å kanskje treffe noen likesinnede. 

[AnonymBruker]

jeg er helt lik, du er absolutt ikke alene

Anonymkode: 659d9...f39

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik. Har vært mye sosial hele mitt liv, men de siste 2 årene har jeg blitt mer og mer glad i å være alene. Slapper helt av og trives egentlig veldig godt i mitt eget selskap. 

Uroer meg litt for at jeg har snudd helt,og blitt helt usosial,men trives egentlig best sånn. Jeg er mye roligere innvendig og tar mer vare på min egen helse. Før kunne jeg gå ut å drikke 3 ganger i uken. Nå drikker jeg helst aldri og holder meg hjemme for det meste.. Haha..  føler egentlig meg litt som en einstøing , men akkurat nå er det dette som er det best for min helse:D 

Blir også sliten etter å ha vært sosial. Føler jeg tar inn inntrykk fra alle rundt meg. Så er helt utmattet når jeg kommer hjem

Anonymkode: fd491...e9f

[Sunstone]

På 1.1.2020 den 1.42, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt lik. Har vært mye sosial hele mitt liv, men de siste 2 årene har jeg blitt mer og mer glad i å være alene. Slapper helt av og trives egentlig veldig godt i mitt eget selskap. 

Uroer meg litt for at jeg har snudd helt,og blitt helt usosial,men trives egentlig best sånn. Jeg er mye roligere innvendig og tar mer vare på min egen helse. Før kunne jeg gå ut å drikke 3 ganger i uken. Nå drikker jeg helst aldri og holder meg hjemme for det meste.. Haha..  føler egentlig meg litt som en einstøing , men akkurat nå er det dette som er det best for min helse:D 

Blir også sliten etter å ha vært sosial. Føler jeg tar inn inntrykk fra alle rundt meg. Så er helt utmattet når jeg kommer hjem

Anonymkode: fd491...e9f

Akkurat sånn jeg føler jeg har det 😆 kunne ikke vært mer fornøyd med tilværelsen min. Ønsker ikke å bli mer sosial heller! 

[AnonymBruker]

På 30.12.2019 den 0.31, Sunstone skrev:

Jeg har blitt mer og mer glad i og være alene. Er en del med familie og trives godt med det. Er iblant med venner også. Men slapper ikke ordentlig av med mindre jeg er helt alene. Jeg er veldig hjemmekjær og dropper gjerne fester for å heller slappe av i eget selskap. Blir også veldig sliten etter samvær med mye mennesker. Dette har endret seg med årene. Før festet jeg masse, og var masse med venner. Men har alltid likt meg alene. Jeg skriver en del med venner på snapchat, men ikke noe mer. Har en veldig intens og sosial jobb som også gjør meg sliten. Jeg kan også sove 12-15 timer i strekk om jeg har muligheten. Jeg liker og omgås folk, så ikke misforstå. Jeg går gjerne på kafe, i familieselskap og venninnekvelder. Og jeg elsker jobben min. Men min favorittplass er hjemme.  

Jeg ble oppriktig lei av å bo med tidligere samboer og det å ha kjæreste. Så om jeg i fremtiden ønsker meg kjæreste, ønsker jeg å være særboende. 

Jeg har en drøm. Men jeg skremmes litt av mine egne usosiale holdninger. Jeg drømmer om å bo litt mer avsides, datteren min og meg alene. Men jeg liker dette livet. Jeg har ikke noe behov for å være med mange mennesker eller dele livet mitt med en samboer. Dette er mine tanker rundt det. Jeg vet ikke hva jeg utvikler meg til å bli. En einstøing kanskje? Samtidig som jeg har masse mennesker rundt meg. Kanskje bare asosial og rar 😂 noen fler med lignende tanker?   

Dette ble langt innlegg, men jeg følte for å kanskje treffe noen likesinnede. 

Tror det du beskriver er ganske normalt. Har det slik jeg også, men tenker ikke over at dette må ha et navn. Med samfunnets stress og forventninger som vi lever i, er det helt naturlig å ønske og trekke seg tilbake.

Du sier du gjerne går på café, venninnekvelder, familieselskap og at du elsker jobben din som du skriver er intens, sosial og gjør deg sliten. Ser ikke noe rart med at du trenger å være helt alene for å slappe av, der er vi mange😊 Merker også at det behovet blir større jo eldre jeg blir.

Anonymkode: 69b89...d2e

[Sunstone]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det du beskriver er ganske normalt. Har det slik jeg også, men tenker ikke over at dette må ha et navn. Med samfunnets stress og forventninger som vi lever i, er det helt naturlig å ønske og trekke seg tilbake.

Du sier du gjerne går på café, venninnekvelder, familieselskap og at du elsker jobben din som du skriver er intens, sosial og gjør deg sliten. Ser ikke noe rart med at du trenger å være helt alene for å slappe av, der er vi mange😊 Merker også at det behovet blir større jo eldre jeg blir.

Anonymkode: 69b89...d2e

Jeg hørtes kanskje mer sosial ut enn jeg er når jeg skrev det. Har bare noen få venninner som jeg møter til planlagt venninnekvelder 2-3 ganger i halvåret. Ellers er jeg lite med venner  kafe er først og fremst familie. 

Men har nok noe med at jeg blir eldre. Men ser andre bekjente som er på min alder er mye blant folk på fritiden. Jeg velger ting bort fordi jeg helst vil være alene. Og jeg orker som sagt ikke tanken på å forholde meg til og bo med en kjæreste 😆

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sunstone skrev:

Jeg hørtes kanskje mer sosial ut enn jeg er når jeg skrev det. Har bare noen få venninner som jeg møter til planlagt venninnekvelder 2-3 ganger i halvåret. Ellers er jeg lite med venner  kafe er først og fremst familie. 

Men har nok noe med at jeg blir eldre. Men ser andre bekjente som er på min alder er mye blant folk på fritiden. Jeg velger ting bort fordi jeg helst vil være alene. Og jeg orker som sagt ikke tanken på å forholde meg til og bo med en kjæreste 😆

Det har nok mye med hvor introvert eller ekstrovert man er også. Introverte får energi av å være alene og ekstroverte får energi av å være med andre. Begge deler er like vanlig.

Kjenner meg veldig igjen i hva du skriver, blir så sliten av og stadig bli avbrutt rundt meg og det å ofte måtte prate med andre. Har også en sosial jobb og to barn ved siden av.

Når kvelden kommer ønsker jeg mest av alt å bare være alene og ha muligheten til å tenke og filosofere for meg selv. Blir irritert bare tv'n står litt for høyt på og ikke minst bråkefilmer som det er mange av😊

Anonymkode: 69b89...d2e

[AnonymBruker]

Jeg er også slik, og har omsider lært meg å akseptere det. Er særboer med en som jobbet skift, så får masse alenetid. 😊

Anonymkode: a1b26...a6f