Er vi mer deprimerte i dag?

[PURE/HONEY]

Kanskje et ut av de mest generiske spørsmålene noen gang diskutert, men jeg vil bringe det frem igjen. Mange hevder vi er mer deprimerte i dag, spesielt unge. Hvordan vet vi at folk ikke bæret på samme følelser før i tiden, bare uten at det ble anerkjent? 

Det er jo definitivt mer rat race i dag og kompetansenivået er høyere enn det var før i tiden. Det er en påkjenning jeg som ung selv kjenner på. Sosiale media er også en stor syndebukk hos mange. Er det andre ting som muligens gjør oss mer deprimert i dag enn før?

Jeg har ikke noe svar selv, jeg prøver egentlig bare å starte en diskusjon som kanskje kan komme frem til flere interessante konklusjoner.

[AnonymBruker]

Samfunnet legge eller press både på utdanning og jobb. Flere er mer ensomme etter SoMe - folk møtes ikke lengre de bare chatter. Livene våre blir målt i likes. Vi ser på SoMe alle de perfekte feriene, interiør hjemmene, vennskapene, vellykketheten som vi sammenligner oss med. Vi blir dynget ned av artikler om amming, best i test - og vi strever med å bli lykkelig. 

Boligmarkedet er tungt for mange. Mange ser ikke en framtid som huseier, mange får aldri nok egenkapital. Folk er travle og opptatt med sitt, å møte en venn må avtales gjerne en uke før. Så blir vi vár på avvisning. Vi mangler den mellom menneskelige kommunikasjonen som er dypt fraværende. Vi løper fortere og fortere.. vi går på akkord med oss selv. Vi blir utslitt og utbrente. Vi tenker meg meg meg.. vi bryr oss ikke om hverandre lenger på den måten vi gjorde før. 

Det blir større og større skille mellom fattig og rik. Vi lever i et konkurranse samfunn. Folk har ikke tid til å se hverandre, folk utvikler sosial angst. 

 

Anonymkode: f06a3...12b

[AnonymBruker]

Det er viktig å kalle en spade for en spade her. Man er ikke deppa når man er i dårlig humør. Man er i dårlig humør og det er en helt vanlig ting å bli på lik linje med alt annet man blir som menneske. En depresjon er noe som går mye dypere og varer over tid og blir enda dypere enn det etter hvert. Det går ikke over. 

Anonymkode: 9272e...7e8

[Gjest envillen]

Hei.

I og med at på mange måter at samfunnet blir mere "kaldere" er det vell en konsekvens at vi tenker på eller " uvesentlige" ting får mere og større betydning i våres liv? Slik som hva naboen har i garasjen, på kontoen...? Jeg mener at rat race fører til flere ganger kaldere samfunn enn det gjør samfunnet bedre! Kan jo være at TS vil diskutere depresjon og da har jeg tatt feil

[AnonymBruker]

Det er nok helt andre krav idag, ikke minst via det sosiale.

Før var det mer status å komme tidlig ut i jobb, og det holdt med kun folkeskole. Nå skal man helst studere i lange tider og dermed pådra seg masse studiegjeld og ha ansvarsfulle jobber.

Før gikk man mer på besøk til hverandre og pratet ansikt til ansikt. Man blir jo glad av ha besøk/dra på besøk, og samtidig kanskje få pratet ut om evt. problemer og få gode tilbakemeldinger.

Anonymkode: ac51e...604

[Gjest Forumhei]

Følger ikke på noe press. men føler at det nærmest er inn å slite psykisk.

Litt som å rope ulv! Tar det ikke så seriøst når folk slenger rundt begrepet deprimert.

[AnonymBruker]

Det er noen som står frem med alvorlig depresjon for å skape åpenhet. Så blir det mer snakkis å omtale dårlig humør som depresjon. Men de fleste som sliter skikkelig går nok fortsatt mye med det for seg selv. 

Konkurransesamfunnet fratar oss det fellesskapet man har i et samfunn der flertallet er i samme situasjon. For eksempel en slekt eller et lokalsamfunn hjelper og støtter hverandre i vanskelige tider, mens individsamfunnet lar hver enkelt være sin egen lykkes smed under slagordet at alle har like muligheter.

Ideen om at alle har like muligheter er også falsk og gir inntrykk av at det er din egen feil hvis du ikke lykkes i livet. Men i realiteten er vi alle født med ulike ressurser, muligheter/begrensninger, ulik helse, ulike støtteapparat i form av familie og omgangskrets. 

Selvhjelpslitteraturen bygger opp under tanken på at alt er mulig bare du tenker riktig. Jeg tror ikke vi skal strebe etter å bli lykkelige, det er en illusjon og livet er ikke sånn. Man må heller lære at livet består både av gode og vonde ting og så får man strebe etter å gjøre det beste ut av sin egen situasjon.

Det å "lykkes" er ikke å nå andres mål, men ditt eget individuelle mål.  

Anonymkode: 9a4e4...646

[AnonymBruker]

Tror hovedgrunnen er isoasjon. Som bestemor sa, før hadde alle mindre, men alle levde i det sammen og var mer sosiale, så det var ikke så ille. 

Anonymkode: 06f31...fc7

[AnonymBruker]

Var mer deprimert før mobil og internett gjorde sitt inntog.

Anonymkode: d7efb...cf1

[AnonymBruker]

vi har det for bra, ingen utfordringer og får dermed mer tid til å tenke over hvor jævlig alt er, psykisk. folk hadde ikke tid til å bli deprimert før, de måtte fokusere sin energi på å få mat på bordet og tak over hodet.

Anonymkode: 8bc2e...f56