AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #1 Skrevet 21. desember 2019 Hvilke minner har festet seg i hukommelsen? Selv husker jeg best morgenene jeg våkna opp til lukta av septiktanken som akkurat hadde blitt tømt og skrikene fra grisene som ble slakta på nabogården. Det var en meget spesiell kombinasjon, og ikke noe vondt knyttet til minnet om disse morgenene, men det er et eller annet ved det som har festa seg. Sikkert det faktum at vi ikke kunne tørke klær ute eller ha vinduer eller dører oppe resten av dagen, og at det var strengt forbud å i det hele tatt åpne døra for å gå ut eller inn før to timer etter tanken ble tømt på grunn av lukta. Anbefaler ingen å ha septiktank rett ved husveggen. Eller septiktank generelt. Det var noe forbanna ekkelt styr når noe gikk tett og tanken måtte stakes for hånd. Anonymkode: 47bd1...0ad 1
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #2 Skrevet 21. desember 2019 At jeg hadde det jævlig. Er så glad for at jeg er voksen og ikke veldig ung lenger. Anonymkode: 55222...13e 2
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #3 Skrevet 21. desember 2019 Sommerferiene hos mormor og morfar 😊 og skiturene med mamma ❤️ Anonymkode: a1c60...91a 1
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #4 Skrevet 21. desember 2019 Følelsen av å være alene. Anonymkode: d93b8...db2 2
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #5 Skrevet 21. desember 2019 Frihetsfølelsen når jeg kom alene hjem fra skolen og hadde huset for meg selv helt til mamma kom hjem. Anonymkode: f5258...b4b 7
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #6 Skrevet 21. desember 2019 Mobbingen på skolen Anonymkode: dd0b0...e4d
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #7 Skrevet 21. desember 2019 Hvor koselig og morsomt jeg hadde det med venner på skolen, og hvor jævlige lærerne var (ser ikke på det med lærerne som noe negativt lengre). Anonymkode: d1092...d9f
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #8 Skrevet 21. desember 2019 dårlig gjort å starte en sånn tråd rett før jul!! Anonymkode: e5aaa...c4c
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #9 Skrevet 21. desember 2019 At mamma og pappa gjorde alt for oss! Det var aldri nei; kjørte hit og dit, stilte opp på alt mulig og var alltid tilgjengelige - både emosjonelt og fysisk tilstede. Jeg har hatt en flott oppvekst! Anonymkode: bab11...7ed 3
Cinnamondiva Skrevet 21. desember 2019 #10 Skrevet 21. desember 2019 At jeg lekte fødsel med ei venninne, danset i Hagen til naboene, tisset i et lekehus, søndagsskolen, lekte med barbie, danset og hørte på musikk mye osv 2
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #11 Skrevet 21. desember 2019 Kjefting, følelsen av urettferdighet, lek med søsteren min, hyggelige middager, ikke fullt så hyggelige middager, bussturene til og fra skolen, omgangssyken, hyggelige lærere, lyden av vekkerklokka, osv, Anonymkode: 756c1...c66 1
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #12 Skrevet 21. desember 2019 Alle turene i skogen med bål og pølser. Anonymkode: 71ef5...493 1
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #13 Skrevet 21. desember 2019 21 minutter siden, AnonymBruker skrev: Den ekstreme forskjellsbehandlingen mellom storesøsteren vår, og oss andre. Hun var alltid den "lille prinsessen" som aldri i verden kunne gjøre noe som helst feil. Samtidig som jeg fikk grenseløst med dritt om alt mellom himmel og jord, selv om det overhodet ikke var min feil. For eksempel hvis storesøsteren min eller mamma hadde tatt hver deres dusj, og kurven var stappfull av deres klær. Da var det JEG eller broren min fikk som fikk kjeft fordi vi ikke hadde vasket opp alle disse klærne umiddelbart etter at de var ferdige. Det ble forventet at vi skulle vaske absolutt alt av våre egne klær, pluss deres klær også. Eller hvis mamma hadde lagd middag til henne selv, og eventuelt til søsteren min. Men jeg og broren min ikke fikk noe som helst, så klagde mamma over at jeg ikke hadde tatt hånd opp all oppvasken deres. I tillegg klagde hun ofte over at vi "kastet bort maten hennes" for å lage middag til oss selv. Selv om hun selvfølgelig hadde null problemer med å lage all verdens mat til seg selv, og til "favoritten" av barna hennes. Anonymkode: 22c88...387 Dette er forferdelig. Jeg håper du har det greit i dag og har minimalt med kontakt med moren din. Anonymkode: 3630b...ee9 1
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #14 Skrevet 21. desember 2019 Helgene. Da fikk jeg være lenger oppe, og vi bestilte gjerne take away middag:) Somrene hos besteforeldrene min, der i var i fjøset og lekte ute til seint på kvelden. Jeg og to venninner som lekte med barbie og Polly Pocket på rommene våre. Jeg hadde en fin barndom❤️ Anonymkode: a97a8...9a4 1
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #15 Skrevet 21. desember 2019 At mitt søskenbarn misbrukte meg seksuelt hele barndommen, eller det som skulle ha vært barndommen, at min mor slo meg og tråkket meg ned psykisk, ignorerte meg og brydde seg null! Mangel på egen verdi som ødela hele voksen livet, og som gjorde at det var helt greit å bli voldtatt flere ganger, jeg fortjente uansett ikke bedre, nullet som jeg var, eller ble til.. At det trygge fanget jeg trengte å få sitte på, aldri var trygt,det var bare en illusjon, av tryggheten barn trenger.. At jeg ble slått og psykisk mishandlet! Løfter og håp som bare var løgner, at jeg var 11 år gammel første gangen jeg hadde lyst å ta livet av meg.. Anonymkode: c12ee...0c5
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #16 Skrevet 21. desember 2019 Mamma som enten satt i sofaen med beina opp med en kopp kaffe og en røyk i hånda, eller som gikk ute i hagen sin og stelte og ordnet til hun gikk og la seg. Jeg husker at hun brukte det fineste kallenavnet jeg noen gang har hatt når det var noe fint hun ville si eller gi meg. Jeg husker at jeg ofte satt i fanget til pappa og tullet og lo. Jeg brukte å sette meg ned på armlenet i stolen han og gi ham en klem, si "Du och jag, pappa" mens han sa "Du och jag" også navnet mitt, hver eneste kveld før leggetid. Også husker jeg tryggheten, varmen og kjærligheten jeg fikk når jeg besøkte mormor. Det var alltid varmt, ryddig pent og rent, og luktet så deilig av enten mat, te, kaffe eller duftlys. Jeg husker hele atmosfæren inne hos henne. Jeg husker at hun hørte mye på musikk og radio, og at vi danset sammen - ved at jeg sto på føttene hennes mens vi "danset" til norsk vals-musikk. Tenker ofte tilbake til barndommen min. Jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris på alt det fine jeg opplevde. Jeg opplevde selvsagt fæle ting også, men jeg prøver å bare fokusere på de fine. Jeg savner barndommen min. Den var egentlig fin. Anonymkode: 90e34...97d 2
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #17 Skrevet 21. desember 2019 Følelsen av å være ubetydelig, venneløs, utstøtt og ensom blant mange. Anonymkode: ba266...9ee 1
princeofithilien Skrevet 22. desember 2019 #18 Skrevet 22. desember 2019 Mye lek og moro, mye frihet, vi var ute fra morgen til kveld, i den lille skogen bak huset, eller om vi spilte fotball med de andre barna i gata. Men også mye rot og kaos, vi var fem barn og to voksne i et lite hus, med alt for mange ting til den lille plassen, og ingen av foreldrene mine er spesielt flinke til å holde orden. Mamma var dagmamma, så i tillegg til oss som bodde der kom det også gjerne småbarn tidlig på morgenen og var der til middagstider. Så det var mye lyd og lite plass. Men jeg har veldig snille foreldre, så jeg har fått mye omsorg, og vi søsknene har hatt det mye moro sammen. Veldig mye kos også, mamma spesielt har alltid vært flink til å finne påskudd til å feire med litt ekstra kos på vanlige hverdager.
Gjest Kvinne487 Skrevet 22. desember 2019 #19 Skrevet 22. desember 2019 Leke boksen går med alle barna i gata om sommeren. Gjerne så sent som mulig. Husker måten mamma ropte meg inn på. Da ville jeg gå hjem også. Da ventet kveldsmaten, tannpuss med pappa som måtte finne meg først(jeg gjemte meg alltid). Mamma som diktet opp nye eventyr på senga hver kveld ❤️ Tryggheten mamma og pappa gav meg. Stor familie. Elsket alle juleselskapene i jula. Glemmer ikke følelsen av å være så spent på lille julaften at jeg trodde jeg aldri skulle sovne på kvelden 😂 Pappa og jeg som alltid så dyreprogrammer på tv2. Skiturer i marka. Gleden når jeg fikk nye sko(hadde skodilla) Alt det fine, trygge og gode de gav meg og mine 3 søsken. Føler meg heldig og takknemlig. Blir trist når jeg leser om andre som hadde det grusomt i barndommen sin ❤️😢
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #20 Skrevet 22. desember 2019 Foreldrene mine som kranglet hver eneste kveld, og bråket så jeg ikke fikk sove, og ofte ble redd. Lyden av en stol som veltet, han som angrep, hun som forsøkte å komme seg unna, lyden av slag, mamma som gråt. Pappa som drakk opp altfor mye penger, dårlig råd, lite klær, lite av det meste. Følelsen av skyld for at foreldrene mine kranglet: vi var nok altfor slitsomme, vi barna. På den positive siden: lek ute i skogen og på låven hos besteforeldrene mine, og på jordene etter skuronna. Cowboy og indianer, spikke pil og bue, lage små modeller av bondegårder og husdyr av plankebiter, kongler og fyrstikker. Familiemiddager hos besteforeldre. Lange dager ved sjøen hver sommer. Sove i telt i hagen. Anonymkode: 2e29c...1cf 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå