Jeg har fått helseangst..

[AnonymBruker]

Over de siste par årene har jeg fått økende helseangst.

Fra ungdommen har jeg hatt en del plager som jeg har gått til lege for, blitt i noen grad utredet for, og fått konklusjon at alt er i orden.

Plagene vedvarer, men svinger i intensitet. Flere plager kommer til.

Det er flere år siden jeg har gått til legen og blitt utredet/testet for noe nå.

I mellomtiden har jeg blitt sykepleier, og det kan nok gjøre at helseangsten har blitt sterkere. Jeg jobber i hovedsak med typen pasienter i kategorien «det bare klødde litt og nå er jeg dødelig syk.»

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette lenger. Både angsten og helseplagene. På en måte syntes jeg det er underlig at jeg kan ha så mye plager/symptomer og at det ikke feiler meg noe som helst - samtidig så kan det jo bare være sånn det er å være menneske...

Hvordan kan jeg håndtere dette bedre? Jeg ønsker virkelig ikke å gå rundt å bekymre meg (eller kjenne meg dårlig).

Anonymkode: 4f568...323

[AnonymBruker]

https://nhi.no/psykisk-helse/psykisk-egenpleie/selvhjelpskurs-for-psykiske-lidelser/

Kanskje du kunne hatt nytte av å forsøke dette? De har en modul som går på helseangst.

Ellers tenker jeg jo at du bør oppsøke fastlegen. Du blir undersøkt fysisk først, før du eventuelt får behandling for helseangst. Jeg har angst og utsatte dessverre å oppsøke hjelp. Tenkte hele tiden at det går jo på et vis, jeg ønsker ikke å ha angst i journalen min og jeg er sikkert ikke syk nok til å få behandling uansett. Så kom jeg i en livskrise og problemene jeg levde med til vanlig ble plutselig ble så store at jeg endte med å treffe veggen skikkelig. Det kunne vært unngått hvis jeg hadde søkt hjelp tidligere.

Anonymkode: c0dda...ae4

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

https://nhi.no/psykisk-helse/psykisk-egenpleie/selvhjelpskurs-for-psykiske-lidelser/

Kanskje du kunne hatt nytte av å forsøke dette? De har en modul som går på helseangst.

Ellers tenker jeg jo at du bør oppsøke fastlegen. Du blir undersøkt fysisk først, før du eventuelt får behandling for helseangst. Jeg har angst og utsatte dessverre å oppsøke hjelp. Tenkte hele tiden at det går jo på et vis, jeg ønsker ikke å ha angst i journalen min og jeg er sikkert ikke syk nok til å få behandling uansett. Så kom jeg i en livskrise og problemene jeg levde med til vanlig ble plutselig ble så store at jeg endte med å treffe veggen skikkelig. Det kunne vært unngått hvis jeg hadde søkt hjelp tidligere.

Anonymkode: c0dda...ae4

Jeg skal sjekke den ut.

Jeg burde nok gå til legen, men av en eller annen grunn så er det en skikkelig sperre for meg. På en måte så føler jeg at hvis jeg ble ordentlig sjekket ut så hadde jeg slått meg til ro med det.

Problemet mitt er vel 50/50 - jeg anerkjenner at dette kan være psykosomatisk, men jeg er også ganske overbevist over at det er noe galt.

Kanskje jeg rett og slett må bite i det sure eplet, dra til legen og si akkurat det.

Det sitter liksom så langt inne, samtidig som jeg «nekter» for at jeg kan ha så mye ubehag uten at noe er feil. Noe rart må det være. 
 

 

Anonymkode: 4f568...323

[AnonymBruker]

Angst kan jo gi svært sterke fysiske utslag. Man kan nesten ikke tro det før man opplever det selv. Sånn har det vært for meg og for andre jeg har snakket med som opplevde det samme. En følte at han ikke fikk puste, han trodde han kom til å dø hvis han ikke fikk øyeblikkelig hjelp. Selv fikk jeg til slutt problemer med mage/tarm og kvalme. En tredje hadde brystsmerter, svimmelhet og hodepine.

Noen ting vi kjenner på tror jeg er slik du beskriver i første innlegg, at det er sånn å være menneske. Dette bør legen kunne hjelpe deg å rydde opp i og finne ut hva som er hva. Tilfeldighetene gjorde det slik at jeg kom til en lege som ikke kjente meg fra før og det tror jeg var spesielt nyttig for meg. Følte at jeg fikk helt friske øyne på problemene. Først ble jeg fysisk undersøkt. Jeg hadde senere samtaler med flere leger som hjalp meg å tenke logisk, som tenkte høyt sammen med meg og forklarte på en grei måte hvorfor det høyst sannsynlig ikke dreide seg om fysisk sykdom. Til slutt følte jeg at jeg kunne slå meg (mer) til ro med at det var angst og begynne å jobbe med den.

Jeg lurer også på om du har noen du kan snakke med på jobb? Kan det være slik at sykepleiere (eller helsepersonell generelt) kan være litt ekstra utsatt og at det finnes et opplegg for dette?

Anonymkode: c0dda...ae4

[AnonymBruker]

Har du fått diagnosen helseangst?

Anonymkode: 19077...b55

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Over de siste par årene har jeg fått økende helseangst.

Fra ungdommen har jeg hatt en del plager som jeg har gått til lege for, blitt i noen grad utredet for, og fått konklusjon at alt er i orden.

Plagene vedvarer, men svinger i intensitet. Flere plager kommer til.

Det er flere år siden jeg har gått til legen og blitt utredet/testet for noe nå.

I mellomtiden har jeg blitt sykepleier, og det kan nok gjøre at helseangsten har blitt sterkere. Jeg jobber i hovedsak med typen pasienter i kategorien «det bare klødde litt og nå er jeg dødelig syk.»

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette lenger. Både angsten og helseplagene. På en måte syntes jeg det er underlig at jeg kan ha så mye plager/symptomer og at det ikke feiler meg noe som helst - samtidig så kan det jo bare være sånn det er å være menneske...

Hvordan kan jeg håndtere dette bedre? Jeg ønsker virkelig ikke å gå rundt å bekymre meg (eller kjenne meg dårlig).

Anonymkode: 4f568...323

Jobner du med pasienter som bare klødde litt...og nå tror de at de er dødssyke? Da jobbet du vel på en avdeling du kam få hjelp da?  Eller Ta kontakt med han psykologen som var på mitt lille land. 

Anonymkode: 83357...4f0

[Sidabmao]

Dette kan være angst. Og angst oppstår gjerne ikke uten grunn. Mye stress, lite søvn, ferdig prosessert mat, lite sunne naturlige råvarer, feil sammensetning (vitamin til mineral). Det er i nyere tid kommet frem forskning på tarmen sin viktige funksjon når det gjelder mentale lidelser som angst og depresjon. Har man dårlig funksjon i tarmen, så er man garantert utsatt for psykiske lidelser i mer eller mindre grad. Les litt om vagus nerven og livsfaktorer og hva betydning det har for det endokrine systemet vårt.

[AnonymBruker]

Om du har mye symptomer som «kommer og går» over lang tid, så hadde jeg fått sjekket det ut. Jeg har kanskje mer «angst for å gå til legen», så jeg drøyde for lenge, ble utredet og fikk påvist kronisk sykdom som kanskje kunne hatt ett mildere og kortere forløp om jeg hadde gått til lege før. Om det er mange år siden du har gått til lege så vil jeg ikke akkurat kalle det helseangst.

Anonymkode: 55011...ab2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Angst kan jo gi svært sterke fysiske utslag. Man kan nesten ikke tro det før man opplever det selv. Sånn har det vært for meg og for andre jeg har snakket med som opplevde det samme. En følte at han ikke fikk puste, han trodde han kom til å dø hvis han ikke fikk øyeblikkelig hjelp. Selv fikk jeg til slutt problemer med mage/tarm og kvalme. En tredje hadde brystsmerter, svimmelhet og hodepine.

Noen ting vi kjenner på tror jeg er slik du beskriver i første innlegg, at det er sånn å være menneske. Dette bør legen kunne hjelpe deg å rydde opp i og finne ut hva som er hva. Tilfeldighetene gjorde det slik at jeg kom til en lege som ikke kjente meg fra før og det tror jeg var spesielt nyttig for meg. Følte at jeg fikk helt friske øyne på problemene. Først ble jeg fysisk undersøkt. Jeg hadde senere samtaler med flere leger som hjalp meg å tenke logisk, som tenkte høyt sammen med meg og forklarte på en grei måte hvorfor det høyst sannsynlig ikke dreide seg om fysisk sykdom. Til slutt følte jeg at jeg kunne slå meg (mer) til ro med at det var angst og begynne å jobbe med den.

Jeg lurer også på om du har noen du kan snakke med på jobb? Kan det være slik at sykepleiere (eller helsepersonell generelt) kan være litt ekstra utsatt og at det finnes et opplegg for dette?

Anonymkode: c0dda...ae4

Helseproblemene mine begynte for mange år siden, lenge før jeg egentlig ble engstelig for helsen min. Jeg kan vel omformulere meg og si jeg er engstelig, ikke at jeg har angst eller angstanfall. Selve symptomene er jo ikke nye for meg (noen er det), og jeg er på en måte redd for å rasjonalisere dem (gjøre noe potensielt farlig til noe uviktig).

Helsepersonell er nok mer utsatt ja, kanskje det er noen jeg kan prate med. 

Anonymkode: 4f568...323

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobner du med pasienter som bare klødde litt...og nå tror de at de er dødssyke? Da jobbet du vel på en avdeling du kam få hjelp da?  Eller Ta kontakt med han psykologen som var på mitt lille land. 

Anonymkode: 83357...4f0

Nei. Jeg jobber med noen som f.eks bare hadde litt vondt i magen eller var litt trøtte, også viste det at de var fulle av kreft feks. De tror ikke de er dødssyke, de er dødssyke.

Det er ikke sånn at man bare kan få hjelp på jobben, man må igjennom samme henvisningssystem som Ola Nordmann. 

Anonymkode: 4f568...323

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Om du har mye symptomer som «kommer og går» over lang tid, så hadde jeg fått sjekket det ut. Jeg har kanskje mer «angst for å gå til legen», så jeg drøyde for lenge, ble utredet og fikk påvist kronisk sykdom som kanskje kunne hatt ett mildere og kortere forløp om jeg hadde gått til lege før. Om det er mange år siden du har gått til lege så vil jeg ikke akkurat kalle det helseangst.

Anonymkode: 55011...ab2

Jeg gikk til legen sist for... 5-6 år siden, for noen plager jeg hadde da. Jeg hadde stort mage/tarm-besvær, som ble utredet med koloskopi, fekaltest og blodprøver - alt normalt - fikk heller ingen IBS-diagnose. Fortsatt opplevde jeg stort mage/tarm-besvær, som var ganske hemmende i hverdagen. Hadde også perioder hvor jeg var så utmattet at jeg så vidt klarte å holde meg våken; blodprøver viste ei heller at noe var galt med meg - selv om det fortsatt var svært hemmende i hverdagen.

Er redd for å gå til legen også er det ingenting, fordi det er jo noe for meg.. 

Anonymkode: 4f568...323

[AnonymBruker]

2 timer siden, Sidabmao skrev:

Dette kan være angst. Og angst oppstår gjerne ikke uten grunn. Mye stress, lite søvn, ferdig prosessert mat, lite sunne naturlige råvarer, feil sammensetning (vitamin til mineral). Det er i nyere tid kommet frem forskning på tarmen sin viktige funksjon når det gjelder mentale lidelser som angst og depresjon. Har man dårlig funksjon i tarmen, så er man garantert utsatt for psykiske lidelser i mer eller mindre grad. Les litt om vagus nerven og livsfaktorer og hva betydning det har for det endokrine systemet vårt.

Jeg har hatt det slik nå i 12 år - og jeg hadde nok ikke angst da det begynte. Jeg har mye mage/tarm-problemer, det har vel vært en av startfaktorene. Jeg er undersøkt for det, og alt er normalt.

Jeg har også vært konstant nedstemt i større eller mindre grad siden... ja, like lenge. Har gått i terapi uten spesiell nytteverdi av det. 

Anonymkode: 4f568...323

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Jeg jobber med noen som f.eks bare hadde litt vondt i magen eller var litt trøtte, også viste det at de var fulle av kreft feks. De tror ikke de er dødssyke, de er dødssyke.

Det er ikke sånn at man bare kan få hjelp på jobben, man må igjennom samme henvisningssystem som Ola Nordmann. 

Anonymkode: 4f568...323

Begynn på sykehjem istedet. Der er det fullt av mennesker som klør i huden og som kun har tørr hud og folk som har vondt i magen og kun er forstoppet. 

Anonymkode: c053b...1a0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begynn på sykehjem istedet. Der er det fullt av mennesker som klør i huden og som kun har tørr hud og folk som har vondt i magen og kun er forstoppet. 

Anonymkode: c053b...1a0

Jeg elsker jobben min, det er ikke det som er problemet.

 

Anonymkode: 4f568...323