Jeg må bare spørre..

[Gjest Warrior]

Hvorfor gir leger, psykologer osv faen i at noen vil ta livet sitt? Hvorfor gir de faen i at noen skader seg selv. Hvorfor gir de faen i at pårørende er utslitt av å se folk slite så jævlig og reagerer med sinne? Det er jo skremmende for pårørende å se noen å sint og lei. Hvorfor gir de faen i at barn og folk med dårlig hjerte må se på det? Er det virkelig så moro å gi faen? Når noen ber om hjelp? Hjelp så en hel familie kan få en god jul? Er det virkelig bare selvmord som er løsningen så de pårørende får en bra jul? Kvalmt. 

Endret 19. desember 2019 av Gjest

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Warrior skrev:

Hvorfor gir leger, psykologer osv faen i at noen vil ta livet sitt? Hvorfor gir de faen i at noen skader seg selv. Hvorfor gir de faen i at pårørende er utslitt av å se folk slite så jævlig og reagerer med sinne? Det er jo skremmende for pårørende å se noen å sint og lei. Hvorfor gir de faen i at barn og folk med dårlig hjerte må se på det? Er det virkelig så moro å gi faen? Når noen ber om hjelp? Hjelp så en hel familie kan få en god jul? Er det virkelig bare selvmord som er løsningen så de pårørende får en bra jul? Kvalmt. 

Jeg tror de forsøker sitt beste, men i noen tilfeller virker det som alt kan være håpløst. Man leser jo om disse sakene hvor enkelte er innlagt på psykiatrisk avdeling i f.eks 10år og at psykiaterne sier de neppe kommer til å bli helt frisk og at det er vanskelig å si om de noensinne kommer til å kunne fungere normalt. La oss si en person har opplevd å bli misbrukt av sin far fra personen var 3-18år. Eller har opplevd andre traumatiske ting. Da sier det seg selv at man har mistet et normalt liv og sannsynligvis kanskje ikke klarer å få et normalt liv. Det er kjempe vanskelig å komme ut av noe slikt selv om en får hjelp. Noen har det faktisk så jævlig og kommer faktisk aldri til å få det bedre så jeg kan (sorry for å si det) nesten forså at noen velger å ta livet sitt. Spesielt om faktisk alt er prøvd ut, men fremtidsutsiktene er lik null liksom. Dessverre er det ikke bare å skru av en bryter hos de dette gjelder. Noen vil nok klare seg, men vil slite med enorme problemer i etterkant. Både fysiske som f.eks pga misbruk. Og psykiske som angst, redsel, anfall, psykose, depresjon som aldri vil forsvinne helt. 

Anonymkode: 955c9...206

[AnonymBruker]

Man er inne maks ti min hos lege. Og man venter i flere mnd for samtale med feks spesialist. Samtidig må man svare nav og andre på spørsmål man selv ikke ka. Svaret på. Man blir så syk at man velger å gi opp. 

Anonymkode: 9bf98...5a0

[Gjest Warrior]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man er inne maks ti min hos lege. Og man venter i flere mnd for samtale med feks spesialist. Samtidig må man svare nav og andre på spørsmål man selv ikke ka. Svaret på. Man blir så syk at man velger å gi opp. 

Anonymkode: 9bf98...5a0

Sant, men hvorfor gir leger og psykologer opp med å hjelpe. Hvorfor bryr de seg ikke. Er det ikke det de er for å hjelpe pasientene sine.

[AnonymBruker]

De gir ikke faen, men det er grenser for hva helsevesenet kan gjøre. Det nytter ikke å skyve ansvaret over på andre. Skjebnen er hard, slik er det bare. 

Anonymkode: b8031...e41

[AnonymBruker]

Hva skal de gjøre da? Vi har et strengt regelverk for tvang, og godt er det.

Det er kun i helt ekstreme tilfeller at man kan tvangsinnlegges for suicidalitet. Men, å bli sett og hørt er viktig. 

Anonymkode: 1f031...f36

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man er inne maks ti min hos lege. Og man venter i flere mnd for samtale med feks spesialist. Samtidig må man svare nav og andre på spørsmål man selv ikke ka. Svaret på. Man blir så syk at man velger å gi opp. 

Anonymkode: 9bf98...5a0

Heldigvis er ikke alle leger slik. Legen min tar seg alltid god tid til pasientene sine. Han lytter og spør og virker aldri stresset. I tillegg er han veldig punktlig så han setter av god tid til de som trenger det. 

Og heldigvis driter ikke alle leger, psykologer osv i pasientene sine som Ts skriver. Men for å bli kvitt selvmordstanker og selvskading krever det lengre behandling. Skal man i det heletatt klare å bli frisk må man faktisk ha et stort ønske om å bli frisk. Eneste løsningen for å få noen til å slutte med skading, som ikke er langvarig, er innleggelse. 

Jeg har ikke skadet meg selv eller prøvd på selvmord på 12 år. Før det var det ukentlig. Med et barn i magen hadde jeg rett og slett ikke noe annet valg enn å bli frisk og jeg jobbet veldig hardt i samarbeid med en terapaut. Det var først når jeg bestemte meg for å bli frisk at jeg ble det. Det er nesten umulig å bli bedre uten at man virkelig går inn for det. 

Anonymkode: ef23c...f13

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du har negative opplevelser, men jeg kan forsikre deg om at ingen gir faen.

Det er ikke mulig. gi deg noen flere kommentarer uten å vite konkret hva du faktisk snakker om - og slike opplysninger bør du ikke gi fra deg i et offentlig forum. Hvis du mener du ikke har fått den behandlingen du bør får, kan du ta kontakt med pasientombudet eller andre interesseorganisasjoner for pasienter.

Anonymkode: 721f1...196

[Silva Pluvialis]

Har du satt deg på venteliste til privat psykolog? 

[Silva Pluvialis]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror de forsøker sitt beste, men i noen tilfeller virker det som alt kan være håpløst. Man leser jo om disse sakene hvor enkelte er innlagt på psykiatrisk avdeling i f.eks 10år og at psykiaterne sier de neppe kommer til å bli helt frisk og at det er vanskelig å si om de noensinne kommer til å kunne fungere normalt. La oss si en person har opplevd å bli misbrukt av sin far fra personen var 3-18år. Eller har opplevd andre traumatiske ting. Da sier det seg selv at man har mistet et normalt liv og sannsynligvis kanskje ikke klarer å få et normalt liv. Det er kjempe vanskelig å komme ut av noe slikt selv om en får hjelp. Noen har det faktisk så jævlig og kommer faktisk aldri til å få det bedre så jeg kan (sorry for å si det) nesten forså at noen velger å ta livet sitt. Spesielt om faktisk alt er prøvd ut, men fremtidsutsiktene er lik null liksom. Dessverre er det ikke bare å skru av en bryter hos de dette gjelder. Noen vil nok klare seg, men vil slite med enorme problemer i etterkant. Både fysiske som f.eks pga misbruk. Og psykiske som angst, redsel, anfall, psykose, depresjon som aldri vil forsvinne helt. 

Anonymkode: 955c9...206

Min terapeut er opptatt av at uansett om man har gått gjennom grusomme ting, så kan man likevel på sikt leve gode liv. Og det tror jeg på. At man med mye behandling samt med gode og stabile mennesker rundt seg kan ha et liv med livskvalitet. At selv om man vil ha med seg traumer, angst og en stor sårbarhet, så kan man få et liv som fungerer. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Gorilla skrev:

Min terapeut er opptatt av at uansett om man har gått gjennom grusomme ting, så kan man likevel på sikt leve gode liv. Og det tror jeg på. At man med mye behandling samt med gode og stabile mennesker rundt seg kan ha et liv med livskvalitet. At selv om man vil ha med seg traumer, angst og en stor sårbarhet, så kan man få et liv som fungerer. 

Det er jeg helt enig i. Jeg tenker man må aldri gi opp.

Jeg har opplevd langvarig seksuelt misbruk nesten hver dag som barn. Mobbet på både barneskolen, ungdomskolen og vgs, blant annet 3 drapsforsøk. Omsorgssvikt av begge foreldrene mine og psykisk vold. Aldri hatt en trygg og god voksen rundt meg.

Har 2 personlighetsforstyrrelser, periodevis depresjon (hadde tidligere alvorlig depresjon), kompleks ptsd og angst. Før hadde jeg flere diagnoser og sykdommer som blant annet anroxia, mange selvmordsforsøk etc. Men med terapi som jeg skrev over har jeg klart å bli ufattelig mye bedre enn jeg var tidligere og lever et godt liv på tross av diagnosene. Har begynt i behandling igjen med troen på et enda bedre liv. Jeg er i fulltidsjobb. Snart 2 barn, stabil og god mann og gode venner. Mot alle odds klarer eg meg veldig bra. 

Anonymkode: ef23c...f13

[jabx]

7 timer siden, Warrior skrev:

Hvorfor gir leger, psykologer osv faen i at noen vil ta livet sitt? Hvorfor gir de faen i at noen skader seg selv. Hvorfor gir de faen i at pårørende er utslitt av å se folk slite så jævlig og reagerer med sinne? Det er jo skremmende for pårørende å se noen å sint og lei. Hvorfor gir de faen i at barn og folk med dårlig hjerte må se på det? Er det virkelig så moro å gi faen? Når noen ber om hjelp? Hjelp så en hel familie kan få en god jul? Er det virkelig bare selvmord som er løsningen så de pårørende får en bra jul? Kvalmt. 

Gir de faen, eller er lovverket så firkantet og strengt at de er bundet på hender og føtter? Samt at det kanskje ikke har ressurser til å følge opp alle som trenger det heller.

Hurra for Høyre-regjeringen som gir skatteletter til de rike og undergraver tjenester som hjelper de vanskeligstilte. Hurra for politikere som setter individets rettigheter så høyt at det i mange tilfeller er skadelig for individet, og i mange andre tilfeller skadelig for samfunnet rundt.

Endret 19. desember 2019 av jabx

[AnonymBruker]

Å innse begrensingene av hva et helseapparat kan tilby er ikke det samme som å "gi faen".

Med din sjargong "hvorfor gir suicidale pasienter faen i alle forsøk på å hjelpe? Hvorfor driter de alt det de påfører familien? Hvorfor er de så egosentriske at de ikke skjønner at leger og psykologer bare kan tilby så mye, og at de ikke har ubegrensede muligheter til å holde et menneske som ikke vil leve i live"

Anonymkode: edb48...46d

[Silva Pluvialis]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg helt enig i. Jeg tenker man må aldri gi opp.

Jeg har opplevd langvarig seksuelt misbruk nesten hver dag som barn. Mobbet på både barneskolen, ungdomskolen og vgs, blant annet 3 drapsforsøk. Omsorgssvikt av begge foreldrene mine og psykisk vold. Aldri hatt en trygg og god voksen rundt meg.

Har 2 personlighetsforstyrrelser, periodevis depresjon (hadde tidligere alvorlig depresjon), kompleks ptsd og angst. Før hadde jeg flere diagnoser og sykdommer som blant annet anroxia, mange selvmordsforsøk etc. Men med terapi som jeg skrev over har jeg klart å bli ufattelig mye bedre enn jeg var tidligere og lever et godt liv på tross av diagnosene. Har begynt i behandling igjen med troen på et enda bedre liv. Jeg er i fulltidsjobb. Snart 2 barn, stabil og god mann og gode venner. Mot alle odds klarer eg meg veldig bra. 

Anonymkode: ef23c...f13

Du er vanvittig sterk! 

[Silva Pluvialis]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å innse begrensingene av hva et helseapparat kan tilby er ikke det samme som å "gi faen".

Med din sjargong "hvorfor gir suicidale pasienter faen i alle forsøk på å hjelpe? Hvorfor driter de alt det de påfører familien? Hvorfor er de så egosentriske at de ikke skjønner at leger og psykologer bare kan tilby så mye, og at de ikke har ubegrensede muligheter til å holde et menneske som ikke vil leve i live"

Anonymkode: edb48...46d

Det gjør de garantert ikke. Det finnes de som skjuler mislykkede suicidforsøk fordi de ikke ønsker at de rundt skal påføres bekymringer og smerter. 

[AnonymBruker]

Ser den i en pappeske i en bod eller loft...under noe gult.

Anonymkode: b305e...90b

[AnonymBruker]

Den som er syk må ville ta imot hjelp og være motivert for å jobbe med seg selv, hvis ikke er det ingen vist å gå i behandling.  

Anonymkode: 7dd79...094

[AnonymBruker]

7 timer siden, Gorilla skrev:

Du er vanvittig sterk! 

Tusen takk for gode ord ❤️❤️ 

Anonymkode: ef23c...f13

[_popcorn_]

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets regelverk:

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel. 

_popcorn_, mod