Bekymret for familiemedlem, hvordan hjelpe?

[tussi84]

Dette innlegget kommer til å bli langt men jeg håper dere leser, da min mamma og jeg er veldig bekymret for min søster på 28 år.

Min søster er lettere psykisk utviklingshemmet og er som en 10 til 12 åring mentalt. Hun forstår ikke konsekvenser av egne valg alltid, og hun ser heller ikke at det hun gjør skaper problemer ikke bare for henne selv, men også kan påvirke andre rundt henne. Hun sliter veldig sosialt pga dette, og har derfor ingen venner. Hun bor hjemme hos mine foreldre fortsatt, men det siste året har hennes tilstand mentalt og psykisk bare forverret seg. Nå visner hun vekk, og har ikke interesse for noen ting. 

Dette er problemene som har oppstått de siste årene etter rekkefølge.

1. Hun samler på alt mulig. Rommet hennes som hun bor på har ikke vært ryddet eller vasket på sikkert 3 år. Hun rydder litt av og til, men så samler det seg like mye ting der inne. Det lukter av rommet hennes pga dette. Vi har funnet brukte bind på rommet liggende på gulv, tomme egge kartonger, store stabler av blader. Søppel som min mor skulle gå ut med har min søster også satt på rommet sitt ved et par anledninger. Pga det er så mye rot på rommet, så hender det at min søster sover på gulvet og ikke i sengen.

2. Evnen til personlige hygiene. Min søster ser ikke ut til å ha så mye interesse for å holde seg renslig. Ofte er håret hennes fett. Hun dusjer maks 1 gang i uka, og oftere sjeldnere enn det også selv om andre rundt påpeker at hun lukter/ håret er fett. Pussing av tenner er heller ingen daglig rutine hos henne.

3. Evnen til å passe på egen helse. Hun har diabetes 1, lavt stoffskifte, d og b vitamin mangel. Hun har ikke tatt tabletter for stoffskifte, d eller b vitamin mangel siden mars 2019. Hun har ikke vært på apoteket for å hente de. På siste blodprøve var derfor verdiene enda lavere enn det som har vært før. Når det gjelder diabetesen, så tar hun insulin daglig, men ikke så ofte som hun burde tatt de. Hun er heller ikke nok flink til å måle blodsukker, og den siste uka så har hun ikke giddet å sjekket i det hele tatt. De siste dagene har det derfor vært min mor som har sjekket blodsukkeret hennes, og sagt at hun må ta insulin.

4. Manglende interesse for ting. Min søster hadde en støtte kontakt før, men for noen mnd siden bestemte søstera mi seg for at det ville hun ikke ha mer. Alle andre rundt henne ser at det er et behov siden min søster ikke får vært sosial på andre måter. Resultatet er nå blitt til at min søster sitter inne hele tiden. Hun har ingen interesse for noen slags form for aktiviteter, og har den siste tiden også mistet interessen for ting hun pleide å gjøre innendørs. Hun likte blandt annet godt å spille pc spill, eller chatte på YouTube. Dette har hun heller ikke interesse for. Uansett hva vi andre rundt henne foreslår at hun kan finne på, så er det bare nei å få. 

5. Hun har delvis mistet interessen for mat den siste tiden. Spiser Kanskje en gang per døgn, og det er heller ikke gunstig med tanke på diabetesen.

....

Summen av alt dette gjør oss nærmeste veldig bekymret. Vi mistet bestefaren våres for noen mnd siden,  så har tenkt tanken på at det kan være dette som hun reagerer på, men hun har jo vært sånn lenge. Hun virker deprimert som min mor sier. Problemet hos min søster er at hun ikke ser dette selv. Hun kommer derfor ikke til å ta disse problemene opp med en lege evt, fordi hun mener selv at atferden hennes er normal. Hun kan heller ikke tvinges til noe da hun er myndig. Som pårørende står vi derfor utenfor og lurer på hvordan vi kan hjelpe henne..

At hun flytter ut er uaktuelt per dags dato, da kommunen ikke tilater husdyr i en omsorgsbolig. Hun har noen husdyr der hun bor nå, som betyr alt for henne. De kan hun ikke skilles fra. En annen ting er at ved å flytte feks til en privat leie bolig så vil hun miste alt av det sosiale. I det minste så har hun per idag foreldrene våre å prate med. Kommunen kan heller ikke tvinge henne på noen sosiale tiltak, da hun er myndig. Samtidig så vil jeg påstå at slik hun er nå, så har hun ikke evnen til å kunne ta vare på seg selv.

Så hva kan vi som pårørende gjøre i denne situasjonen?

Hilsen bekymret søster og mor.

 

[AnonymBruker]

Høres veldig trasig ut. Kanskje dere kan ta rommet hennes, tømme det for rot og ta en skikkelig nedvask? Siden det ikke har vært vasket på 3 år? Ha på nytt sengetøy og lag litt system der inne.. da får hun kanskje en start- at hun ser at det er bedre å ha det slik? 

Muren at jeg er noen lege så høres det ut som hun er deprimert. Jobber hun? Er hun med på noe på dagtid? 

Dere kan også kontakte fastlegen og fortelle hva dere ser og få tips? Kanskje hun burde begynt på antidep for å komme seg ovenpå? 

 

Anonymkode: 99f54...3ab

[tussi84]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres veldig trasig ut. Kanskje dere kan ta rommet hennes, tømme det for rot og ta en skikkelig nedvask? Siden det ikke har vært vasket på 3 år? Ha på nytt sengetøy og lag litt system der inne.. da får hun kanskje en start- at hun ser at det er bedre å ha det slik? 

Muren at jeg er noen lege så høres det ut som hun er deprimert. Jobber hun? Er hun med på noe på dagtid? 

Dere kan også kontakte fastlegen og fortelle hva dere ser og få tips? Kanskje hun burde begynt på antidep for å komme seg ovenpå? 

 

Anonymkode: 99f54...3ab

Hun er ufør. Hun er ikke med på noe dagtid. Hun vil ikke være med på noe som helst. Dette med å tømme rommet hennes har vært forsøkt, da tar hun bare og gjemmer tingene til foreldrene våres. Som mobil, pc-er, bil nøkler etc. Så hun er en liten unge. 

Jeg har bedt moren vår kontakte sin lege, da jeg bor et par timer unna..

[AnonymBruker]

Jeg tenker at foreldrene dessverre må være mer aktive i hennes liv og bestemme at rutinene skal gjennomføres. Hun er som et barn, og må behandlet som et til en viss grad. Det betyr at de voksne bestemmer at hun må dusje hver morning, sett et klokkeslett der hun skal sjekke insulin og på for eks kvelden skal hun ta vitaminene. Ingen diskusjon, det skal gjøres. Det er sånn man skal gjøre som barn og voksen, det gjelder også henne. Foreldrene dusjer hver dag, det skal også hun gjøre. Bruk barnelogikk for å overbevise henne "vi liker heller ikke dusje hver dag, men det må alle gjøre ellers lukter de vondt". 

Kanskje det kunne hjulpet med en timeplan/ kalender der hun får et klistermerke hver gang hun har tatt insulin og vitaminene? Kan også få stjerne for å gå en tur ute, som eksempel. Når hun har fått x antall stjerner får hun lov å gå på kino eller lignende. Prøv å gjøre henne stolt over at hun får til å pase på insulin og vitaminer. 

Det er foreldrene dine som må være strukturerte og motiverte om dette skal fungere. Det er nok mer naturlig for dem å tenke at hun skal bestemme selv siden hun har en voksen kropp, og det er selvsagt slitsomt å følge henne opp som et barn. Det letteste er å slippe tak slik de har gjort, som har konsekvenser for henne. 

Når det gjelder det sosiale, så ville jeg forsøkt å finne ut om det er noe tilbud for mennesker som henne. Kan hun jobbe i en vekstbedrift? Det finnes mennesker med lav intelligens som jobber helt fint et par dager i en vekstbedrift. Der får de snakke med andre mennesker og gjør enkle arbeidsoppgaver. Kanskje det finnes sosiale tilbud på et lokalt sykehjem for mennesker som henne der hun kan delta, selv om hun ikke bor der. Osv

 

Anonymkode: 9bccf...3bc

[tussi84]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at foreldrene dessverre må være mer aktive i hennes liv og bestemme at rutinene skal gjennomføres. Hun er som et barn, og må behandlet som et til en viss grad. Det betyr at de voksne bestemmer at hun må dusje hver morning, sett et klokkeslett der hun skal sjekke insulin og på for eks kvelden skal hun ta vitaminene. Ingen diskusjon, det skal gjøres. Det er sånn man skal gjøre som barn og voksen, det gjelder også henne. Foreldrene dusjer hver dag, det skal også hun gjøre. Bruk barnelogikk for å overbevise henne "vi liker heller ikke dusje hver dag, men det må alle gjøre ellers lukter de vondt". 

Kanskje det kunne hjulpet med en timeplan/ kalender der hun får et klistermerke hver gang hun har tatt insulin og vitaminene? Kan også få stjerne for å gå en tur ute, som eksempel. Når hun har fått x antall stjerner får hun lov å gå på kino eller lignende. Prøv å gjøre henne stolt over at hun får til å pase på insulin og vitaminer. 

Det er foreldrene dine som må være strukturerte og motiverte om dette skal fungere. Det er nok mer naturlig for dem å tenke at hun skal bestemme selv siden hun har en voksen kropp, og det er selvsagt slitsomt å følge henne opp som et barn. Det letteste er å slippe tak slik de har gjort, som har konsekvenser for henne. 

Når det gjelder det sosiale, så ville jeg forsøkt å finne ut om det er noe tilbud for mennesker som henne. Kan hun jobbe i en vekstbedrift? Det finnes mennesker med lav intelligens som jobber helt fint et par dager i en vekstbedrift. Der får de snakke med andre mennesker og gjør enkle arbeidsoppgaver. Kanskje det finnes sosiale tilbud på et lokalt sykehjem for mennesker som henne der hun kan delta, selv om hun ikke bor der. Osv

 

Anonymkode: 9bccf...3bc

Jeg synes du er inne på mye fornuftig her.  Det finnes en bedrift i kommunen hvor hun kunne kommet og jobbet av og til, og det har blitt snakket om, men hun vil ikke. Kan ikke tvinge henne Eller.

Det finnes også i den kommunen tilbud som feks driver turgåing, at dem drar på div aktiviteter. Dette vil hun heller ikke.

Uansett hva som blir foreslått så vil hun det ikke, og du kan ikke dra henne ut med tvang heller.. 

Det er ikke så lett å være foreldrene mine oppe i dette her heller. De møter bare motstand fra henne..De føler de har prøvd så mye utenat noenting fungerer. 

Søstera mi sliter nok også en del med depresjon ja. Men hun er ikke voksen nok i hodet til å forstå dette selv. Derfor kommer hun aldri til å gå til noe lege for å starte en behandling for alt hun sliter med heller. Hun kommer ikke til å forstå noe av behandlingen evt, og skulle hun få anti depresiva så vil hun ikke forstå hensikten med å ta dem, eller virkningen.  I hennes hode så er hun nemlig normal og fungerer slik hun har det.

Det jeg glemte å nevne i hoved innlegget er hun det siste året har begynt å bruke en masse penger på å sponse streaming. Alt fra 3000 til 7000 kr i mnd. Hun burde såklart hatt en verge som styrte pengene hennes, men hun vil ikke det heller. 

Har prøvd å lese meg opp vedr hjelpeverge, da jeg synes at min søster hadde hatt behov for en, men dette må min søster selv godkjenne. Uten hennes samtykke går det ikke, og slik vi kjenner henne så kommer hun ikke til å forstå hvorfor hun har behov for det, eller hensikten med det. 

Hvordan skal man egentlig gjøre dette når hun ikke kan tvinges? 

[AnonymBruker]

Dere kan ikke la henne bestemme på den måten. Om en 12-åring nektet gå på skole hadde man måtte ta grep. Jeg ville lest meg opp på hva gjøre med ulydige og vanskelige barn, evt voksne med utviklingsproblemer. Man kan lære lure dem til å gjøre det som er bra for dem, om man går frem på riktig måte 

Om en 12-åring fikk over 10 000 inn på konto hver måned, så ville han selvsagt aldri gi fra seg kontrollen over de, han ville bruke mye penger på godteri, spill og andre ting han likte. Det blir nok vanskelig å få det til. Er det et problem at hun bruker de pengene på streamere? Om det er et faktisk problem som går utover regninger, så kan dere kan lage et system der mesteparten av pengene går på sparekonto, så får hun x kroner som hun kan bruke som hun vil, om det er på streamere eller annet. 

Ellers så må du nesten lese deg opp på barneoppdragelse. Det er mange foreldre som sliter med å få barna sine til å gjøre gode valg, og dette er tilnærmet det samme problemet. 

 

Anonymkode: 9bccf...3bc

[_popcorn_]

Ryddet for innlegg signert helsepersonell, og svar til dette. 

_popcorn_, mod