Eksen har fått katter. Mitt "problem"?

[Irja]

Nei! Nei. Nei. 

[Gjest WhisperingWind]

Om han forlater kattene og reiser så ringer du politiet og dyrebeskyttelsen. Si klart ifra at du aldri noensinne vil passe kattene hans. Han må selv sørge for pass f.eks på kennel om han ikke har noen som kan passe dem. Ferdig snakket.

[AnonymBruker]

Kanskje du kan passe kattene i fremtiden en gang - etter at det er etablert en klar rutine på at kattene ikke følger barna automatisk. Her må du bare være tøff, ikke dine katter - ikke ditt ansvar. Han får ordne opp selv. Ikke kjør for å se etter dem, han baserer seg på at du gir deg.

Ungene har godt av å lære at dyr ikke er eiendeler man prakker på andre.

Anonymkode: 77fc5...b94

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er det en utgift til som far ikke har tatt med i regnestykket sitt; Det er nemlig ikke gratis å reise med katt på fly! Og skal barn og katter reise med tog så trengs utstyr. 

Jeg blir litt forvirret når du snakker om at de kommer 2-3 ganger i året  

Er det barna som kommer 2-3 ganger i året?  

Å sende 2 barn på langtur alene med 2 dyr er bare veldig uforsvarlig.

Anonymkode: 54c9b...a12

Er vel det allergiske besøket som bor langt borte ☺️ Altså «den gode unnskyldningen».

Anonymkode: 9aa72...f16

[AnonymBruker]

Dette lukter kontrollering lang vei. Fyren har funnet en måte å kontrollere deg på (igjen ?) Ikke la det skje. Gir du litt her nå, er du plutselig sittende fast, hjemme hos deg selv, for å passe katter når det passer ham.

 

Anonymkode: 4bfc6...245

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var det ikke en tråd nøyaktig lik denne for noen uker/måneder siden?

Anonymkode: d350f...7f3

Det vet jeg ikke. Det var ikke meg isåfall, anskaffelsen av disse kattene skjedde for ganske kort tid siden 

Anonymkode: d8b51...264

[AnonymBruker]

Han kjører jo over deg totalt, og du lar deg! Du virkelig legger tilrette for at han bare kan valse over deg med sine formaninger. Du blir bare så "irritert" og "synes synd på kattene som må være alene så lenge" og "kjipt at ungene synes at jeg er slem"!!? Altså.. Hva faen? Hva er galt med deg? Tafatt er vel en stor underdrivelse iallefall. Blir nesten litt provosert jeg. At det går an? 

Anonymkode: 1907f...8cf

[AnonymBruker]

Denne er enkel. Hva gjør du og sier nå? Du sier nei. Katter er helt uaktuelt. Barna? Selvsagt kan de være hos deg, selv om det er utenom avtale. Men ikke med katter. 
Dropp alt «helst ikke», «passer dårlig», «hadde det ikke vært for reise», «svigerinne med allergi». Si «Nei, uaktuelt, kommer ikke på tale, sånn blir det». Hvis barna kommer med katter, kan ikke barna komme. 

Han blir irritert, klart det. Hva så? Til barna sier du at kattene kan ikke bli med til deg, det er synd, men sånn er det. Hvor de skal være og hvem som skal passe på dem er farens problem og farens ansvar. Du vil dessverre ikke ha katter nå, og det passer ikke. Det er synd. Dumt faren ikke avtalte med deg først, men nå er det sånn. Det er ikke du som er kjip, det går bare ikke. 

Anonymkode: a1fb1...ec0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da er det en utgift til som far ikke har tatt med i regnestykket sitt; Det er nemlig ikke gratis å reise med katt på fly! Og skal barn og katter reise med tog så trengs utstyr. 

Jeg blir litt forvirret når du snakker om at de kommer 2-3 ganger i året  

Er det barna som kommer 2-3 ganger i året?  

Å sende 2 barn på langtur alene med 2 dyr er bare veldig uforsvarlig.

Anonymkode: 54c9b...a12

Nei jeg snakket om bror og kjæreste hvor sistnevnte er allergisk. De kommer 2-3 ganger i året. Barna er hos meg mesteparten av tiden, hos faren annenhver langhelg. 

Det er ikke snakk om å ta kattene med på fly, bortsett fra evt den turen han skal ha på nyåret (som ikke går, det er til utlandet og han får ikke til det med vaksiner og opplegget med at man i såfall må ha dem oppbevart i så og så lang tid)

Anonymkode: d8b51...264

[AnonymBruker]

Barna trenger ikke å reise med fly mellom oss, men det er en halvtines kjøretur hver vei. 

Anonymkode: d8b51...264

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han kjører jo over deg totalt, og du lar deg! Du virkelig legger tilrette for at han bare kan valse over deg med sine formaninger. Du blir bare så "irritert" og "synes synd på kattene som må være alene så lenge" og "kjipt at ungene synes at jeg er slem"!!? Altså.. Hva faen? Hva er galt med deg? Tafatt er vel en stor underdrivelse iallefall. Blir nesten litt provosert jeg. At det går an? 

Anonymkode: 1907f...8cf

 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne er enkel. Hva gjør du og sier nå? Du sier nei. Katter er helt uaktuelt. Barna? Selvsagt kan de være hos deg, selv om det er utenom avtale. Men ikke med katter. 
Dropp alt «helst ikke», «passer dårlig», «hadde det ikke vært for reise», «svigerinne med allergi». Si «Nei, uaktuelt, kommer ikke på tale, sånn blir det». Hvis barna kommer med katter, kan ikke barna komme. 

Han blir irritert, klart det. Hva så? Til barna sier du at kattene kan ikke bli med til deg, det er synd, men sånn er det. Hvor de skal være og hvem som skal passe på dem er farens problem og farens ansvar. Du vil dessverre ikke ha katter nå, og det passer ikke. Det er synd. Dumt faren ikke avtalte med deg først, men nå er det sånn. Det er ikke du som er kjip, det går bare ikke. 

Anonymkode: a1fb1...ec0

Jeg vet det. Takk for bekreftelse. 

Hilsen ts 

Anonymkode: d8b51...264

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hva skal jeg gjøre da? Barna synes at jeg er slem som ikke tar imot kattene. Jeg kjenner at jeg ikke liker at de har det vondt helt alene (i fremtiden, ikke akurat nå). 

Ts  

Anonymkode: d8b51...264

Du forklarer barna at dere ikke kan ha katt nå. De blir sikkert sure, og så går det over. 

Og hvis han drar fra kattene uten å ha skaffet dem barnevakt (kattevakt) så ringer du mattilsynet. Selvsagt kan du ikke la dem lide alene hjemme, når du først vet om det, men det er ikke ditt ansvar å passe dem. Da får mattilsynet hente dem til et pensjonat og sende regningen til eksen din.

Anonymkode: ebcd6...6fd

[AnonymBruker]

Ring Mattilsynet og si han ikke er skikket til å ha dyr når han ikke vil passe på de selv. 

Anonymkode: 7ae87...d04

[GulSitron]

Har kattene det bra med å bli flyttet frem og tilbake da?? De kommer jo aldri til å bli trygge! 

Neineineinei, dyreplageri.

 

Jeg har en 15ukers kattepus hos meg og han er enda ikke helt trygg på meg, etter tre uker hos meg. Han får lettere panikk av å bevege seg utenfor soverommet.. (Ikke helt menneskevant da han er født og levd de første månedene i en stall tho)

[AnonymBruker]

Du skal da overhodet ikke verken unnskylde eller argumentere! Ingen oppegående voksne mennesker med et snev av sosiale antenner gjør sånt. Ærlig talt. Når han åpenbart mangler dette er det ingen vits å diskutere med han. Du sier enkelt og greit at det er helt utelukket selvfølgelig, og så lar du det være med det. 

Anonymkode: ce932...5a2

[Hurrahei]

En katt skal ha daglig tilsyn. > han kan ikke reise fra den/de mer enn ett døgn. 
En katt er kjønnsmoden ved 4-6 mnd alder > går katten ute, el er det søsken av ulike kjønn, blir det kattunger innen kort tid. (om de da ikke er sterilisert/kastrert)

En katt utvikler ikke stedsans før ved 5-7 mnd alder > katten må da holdes inne på nytt sted/feriebolig. 

Fy for en uansvarlig dyreeier!!!

[regine]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hva skal jeg gjøre da? Barna synes at jeg er slem som ikke tar imot kattene. Jeg kjenner at jeg ikke liker at de har det vondt helt alene (i fremtiden, ikke akurat nå). 

Ts  

Anonymkode: d8b51...264

Du skal være voksen = stå for det du sier og mener altså at kattene IKKE kommer. Ungene kan du forklare dette enkelt for, selvsagt er det far som har anskaffet katter som har ansvaret for dem. Du kan jo benytte anledningen til å snakke litt om hva det betyr å ha ansvar for dyr, og også at egne valg må man selv stå for. FAR har skaffet katt, dermed er det HANS ansvar. Ikke ditt. Selv om barna bli lei seg eller syns du er «slem». Noe du ikke er.

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Denne er enkel. Hva gjør du og sier nå? Du sier nei. Katter er helt uaktuelt. Barna? Selvsagt kan de være hos deg, selv om det er utenom avtale. Men ikke med katter. 
Dropp alt «helst ikke», «passer dårlig», «hadde det ikke vært for reise», «svigerinne med allergi». Si «Nei, uaktuelt, kommer ikke på tale, sånn blir det». Hvis barna kommer med katter, kan ikke barna komme. 

Han blir irritert, klart det. Hva så? Til barna sier du at kattene kan ikke bli med til deg, det er synd, men sånn er det. Hvor de skal være og hvem som skal passe på dem er farens problem og farens ansvar. Du vil dessverre ikke ha katter nå, og det passer ikke. Det er synd. Dumt faren ikke avtalte med deg først, men nå er det sånn. Det er ikke du som er kjip, det går bare ikke. 

Anonymkode: a1fb1...ec0

Dette. Det er faktisk ikke verre enn det. Men du må tåle at barna blir lei seg (en stund) og at far syns du er kjip en stund.

[Gjest RødeFare]

Han setter deg i en skikkelig kjip situasjon ovenfor ungene. Skjønner godt at det ikke er noe gøy, men her er det ingen vei utenom å bare si nei og stå på sitt. Han virker totalt grenseløs og da er alternativet veldig mye verre. 
 

Hvis dette er én av mange ting, og det fortsetter tror jeg at jeg hadde tatt det opp med helsesøster eller en annen fagperson. Mannen kan du neppe endre, men kanskje du kan få råd om hvordan du kan snakke med barna om dette og hjelp til å håndtere situasjonen. 
 

Ikke lett dette. Alt godt og lykke til!

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, eksen har fått et par katter. Ungene kom superglade tilbake og fortalte det. De kunne også informere meg om at de skulle få ha de med til meg av og til. 

Jeg sa at det vil nok sannsynligvis bli vanskelig, og at det ikke går. Etter en liten stund ringte han og spurte om de kan være hos oss i julen (barna er hos meg da). Jeg sa at det ikke går, han ble irritert. 

Det er flere ting her: om han skaffer seg dyr så ønsker ikke jeg automatisk å få ansvaret. Man kan ikke snakke om det som at barna har ansvaret, det er jeg som får det og jeg er såpass dyreglad  at jeg må ta det ansvaret i mitt hus. Barna er ikke nær-voksne. Vi har planer om å sove borte noen dager i julenog da sammen med min brors kjæreste som er allergisk. 

Jeg sa nei, han ble irritert. Noen dager etter ringte han igjen for å si at han blir borte ca en måned på nyåret, og da blir barna og kattene hos meg.  Barna: greit nok, selv om det er brudd på avtalen. Men: jeg vil ikke ha ansvaret for kattene. Har egentlig lyst på dyr selv, (helst hund) men utsetter fordi det ikke passer med situasjonen. Så sier han at de blir alene hjemme hvis jeg ikke tar dem, eller barna gjør det  (som da i praksis er meg). Vi har blant annet planer om en tur i den perioden. Som blir mye mer stress og vanskelig med kattene.   

Jævlig irriterende at han skaffer seg dyr, tar det som en selvfølge at jeg tar ansvaret.... barna er ikke glade for at jeg ikke vil ta imot kattene. Og jeg vil jo ikke at de skal bli "forlatt" heller. 

Hva sier og gjør jeg nå? 

Anonymkode: d8b51...264

Vær litt storsinnet, det er jul. Kattene betyr mye for barna dine. Tenk hva det betyr for den å få lov til å ta dem med til deg? Nei, svelg disse kamelene, dette er dine følelser som snakker. Barna trenger å se dere samarbeide om noe så enkelt som en katt.

Anonymkode: d92dc...833

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vær litt storsinnet, det er jul. Kattene betyr mye for barna dine. Tenk hva det betyr for den å få lov til å ta dem med til deg? Nei, svelg disse kamelene, dette er dine følelser som snakker. Barna trenger å se dere samarbeide om noe så enkelt som en katt.

Anonymkode: d92dc...833

Hva med å tenke på kattene i stedet?.

Katter er veldig stedbundet og har ikke godt av å bli transportert fram og tilbake, det kan påføre de veldig mye stress og de blir nervøse. Hvis man ikke har peiling på dyr så er man heller ikke skikket til å ta vare på de, alt for mange som skaffer kjæledyr til barn og samtidig overlater ansvaret til barna.

Anonymkode: 51ea0...36c