Eksen har fått katter. Mitt "problem"?

[AnonymBruker]

Ok, eksen har fått et par katter. Ungene kom superglade tilbake og fortalte det. De kunne også informere meg om at de skulle få ha de med til meg av og til. 

Jeg sa at det vil nok sannsynligvis bli vanskelig, og at det ikke går. Etter en liten stund ringte han og spurte om de kan være hos oss i julen (barna er hos meg da). Jeg sa at det ikke går, han ble irritert. 

Det er flere ting her: om han skaffer seg dyr så ønsker ikke jeg automatisk å få ansvaret. Man kan ikke snakke om det som at barna har ansvaret, det er jeg som får det og jeg er såpass dyreglad  at jeg må ta det ansvaret i mitt hus. Barna er ikke nær-voksne. Vi har planer om å sove borte noen dager i julenog da sammen med min brors kjæreste som er allergisk. 

Jeg sa nei, han ble irritert. Noen dager etter ringte han igjen for å si at han blir borte ca en måned på nyåret, og da blir barna og kattene hos meg.  Barna: greit nok, selv om det er brudd på avtalen. Men: jeg vil ikke ha ansvaret for kattene. Har egentlig lyst på dyr selv, (helst hund) men utsetter fordi det ikke passer med situasjonen. Så sier han at de blir alene hjemme hvis jeg ikke tar dem, eller barna gjør det  (som da i praksis er meg). Vi har blant annet planer om en tur i den perioden. Som blir mye mer stress og vanskelig med kattene.   

Jævlig irriterende at han skaffer seg dyr, tar det som en selvfølge at jeg tar ansvaret.... barna er ikke glade for at jeg ikke vil ta imot kattene. Og jeg vil jo ikke at de skal bli "forlatt" heller. 

Hva sier og gjør jeg nå? 

Anonymkode: d8b51...264

[AnonymBruker]

Han kan IKKE skaffe katter og dytte de over på deg med unnskyldning om at det er barnas katter! Jeg er helt sjokkert! Skal kattene være et slags felles prosjekt med to hjem måtte det vært noe dere var ENIGE OM! Her har han bestemt seg for å skaffe katter, og det er et hundre prosent hans katter - for barn skal/kan faktisk ikke ha ansvaret for dyr. 

Jeg hadde stått på mitt. Det er pappaen som har skaffet katt, og de er hans ansvar, Du har aldri sagt ja til katt. Dere skal dessuten på reise, som gjør at dere ikke kan ha kattene. 

At kattene må være alene er et problem pappa må løse. Hvis han forlater dem kan du ringe Mattilsynet. Ja, det er synd for barna at de har blitt forespeilet å ha med seg kattene sine, men det er faktisk fars ansvar. Kan jo være en passende anledning å snakke med barna om ansvaret med å ha dyr, og at man aldri skal gi noen dyr uten at de har bedt om det...! 

Anonymkode: 9aa72...f16

[annebanane]

Du står på ditt. Uansvarlig å skaffe seg dyr om han støtt skal reise og levere de til andre. Får be han skaffe andre til å passe de, enten venner/familie eller betale bedrifter som driver med slikt. 

Endret søndag kl. 16:47 av annebanane

[KMD]

Dersom det er dyrepoliti i ditt distrikt kan du melde til de dersom han bare stikker uten å sørge for at de blir ivaretatt. 

[Gjest Sansol]

IKKE gi etter! Det er helt hårreisende å bare anta at du vil ha medansvar for kattene. Det er han som står ansvarlig for kattene, ikke barna. Han er pliktig å finne noen som vil være kattepasser frivillig eller betalt. Får han ikke til det må han pent bli hjemme med kattene.

Endret 17. desember 2019 av Sansol

[Gjest Keikolina]

Du får bare si nei, og si at du melder han hvis han reiser ifra kattene en mnd.

[AnonymBruker]

Han der må du forresten passe deg for, TS,
 

Kanskje han får flere barn og forventer du skal ta ansvar for dem og, når det ikke passer ham å være pappa. Eller kanskje det blir hest du «får» neste gang? Eller hytte?

Ble skikkelig provosert på dine vegne, TS. Det er dårlig gjort overfor deg, barna OG kattene - som alle blir skadelidende av hans uansvarlighet. 

Anonymkode: 9aa72...f16

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, eksen har fått et par katter. Ungene kom superglade tilbake og fortalte det. De kunne også informere meg om at de skulle få ha de med til meg av og til. 

Jeg sa at det vil nok sannsynligvis bli vanskelig, og at det ikke går. Etter en liten stund ringte han og spurte om de kan være hos oss i julen (barna er hos meg da). Jeg sa at det ikke går, han ble irritert. 

Det er flere ting her: om han skaffer seg dyr så ønsker ikke jeg automatisk å få ansvaret. Man kan ikke snakke om det som at barna har ansvaret, det er jeg som får det og jeg er såpass dyreglad  at jeg må ta det ansvaret i mitt hus. Barna er ikke nær-voksne. Vi har planer om å sove borte noen dager i julenog da sammen med min brors kjæreste som er allergisk. 

Jeg sa nei, han ble irritert. Noen dager etter ringte han igjen for å si at han blir borte ca en måned på nyåret, og da blir barna og kattene hos meg.  Barna: greit nok, selv om det er brudd på avtalen. Men: jeg vil ikke ha ansvaret for kattene. Har egentlig lyst på dyr selv, (helst hund) men utsetter fordi det ikke passer med situasjonen. Så sier han at de blir alene hjemme hvis jeg ikke tar dem, eller barna gjør det  (som da i praksis er meg). Vi har blant annet planer om en tur i den perioden. Som blir mye mer stress og vanskelig med kattene.   

Jævlig irriterende at han skaffer seg dyr, tar det som en selvfølge at jeg tar ansvaret.... barna er ikke glade for at jeg ikke vil ta imot kattene. Og jeg vil jo ikke at de skal bli "forlatt" heller. 

Hva sier og gjør jeg nå? 

Anonymkode: d8b51...264

Du sier nei. Og siden han er så insisterende (har så tungt for det) så sender du han kotaktinformasjonen til nærmeste dyrepensjonat som tar inn katter i pensjon. La oss si det sånn at 1 katt i 1 døgn koster sånn rundt 200 kroner, og kattene må være vaksinert (og fortrinnsvis kastrert)  

Da får du slått tre fluer i ett smekk; Kattene vaksineres, kastreres og de settes bort til kyndig personell i ca en mnd.

Anonymkode: 54c9b...a12

[AnonymBruker]

Denne drittsekken burde IKKE vært dyreier! Dyr er ikke noe man bare kan dytte på andre i tide og utide, har man et dyr har man ansvar for å passe på dem, og man reiser ikke bort i en hel måned uten videre hvis man ikke har noen som er villige til å passe på dyrene. Dette er ting man avklarer i svært god tid før en eventuell tur. Hvis han ikke klarer dette, så må han faktisk bli hjemme. 

Anonymkode: ee016...b62

[Gjest ISeeYouCreep]

.

Endret 11. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han der må du forresten passe deg for, TS,
 

Kanskje han får flere barn og forventer du skal ta ansvar for dem og, når det ikke passer ham å være pappa. Eller kanskje det blir hest du «får» neste gang? Eller hytte?

Ble skikkelig provosert på dine vegne, TS. Det er dårlig gjort overfor deg, barna OG kattene - som alle blir skadelidende av hans uansvarlighet. 

Anonymkode: 9aa72...f16

Vet veldig godt at jeg må passe meg for ham. Mange andre ting som jeg ikke kommer til å beskrive her. 

Og dette er svar til de andre ovenfor også. Problemet er selvsagt at jeg blir sett  på som en som ikke bryr seg om kattene, og barna ser det likt. 

Og jeg har litt (mye) vanskeligheter med å ikke sjekke at de har det greit når han er borte.  Men det er litt langt å kjøre og de bør ha tilsyn hver dag. Det er vanskelig å få til med planene mine. Føler mye ansvar men synes det er urettferdig. Jeg vil ha dyr selv, men utsetter fordi det passer ikke. 

Hilsen ts     

Anonymkode: d8b51...264

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier nei. Og siden han er så insisterende (har så tungt for det) så sender du han kotaktinformasjonen til nærmeste dyrepensjonat som tar inn katter i pensjon. La oss si det sånn at 1 katt i 1 døgn koster sånn rundt 200 kroner, og kattene må være vaksinert (og fortrinnsvis kastrert)  

Da får du slått tre fluer i ett smekk; Kattene vaksineres, kastreres og de settes bort til kyndig personell i ca en mnd.

Anonymkode: 54c9b...a12

Det er en annen ting. Jeg tror ikke han har sterilisert dem. Basert på informasjon fra barna. Helt tilfeldig så vi noe på tv om det. Jeg sa at det var viktig å få det gjort. De mente at det ikke hadde skjedd.   

Anonymkode: d8b51...264

[AnonymBruker]

Her må du bare gjøre deg knallhard og holde på ditt NEI. Ikke la deg manipulere. Før du vet ordet av det har du huset fullt av mannevonde ildere.

Anonymkode: e13b4...c88

[AnonymBruker]

Så det er to ting: Barna (som ikke er fornøyd med meg), og kattene (som ikke blir behandlet som de bør).

Ts

Anonymkode: d8b51...264

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet veldig godt at jeg må passe meg for ham. Mange andre ting som jeg ikke kommer til å beskrive her. 

Og dette er svar til de andre ovenfor også. Problemet er selvsagt at jeg blir sett  på som en som ikke bryr seg om kattene, og barna ser det likt. 

Og jeg har litt (mye) vanskeligheter med å ikke sjekke at de har det greit når han er borte.  Men det er litt langt å kjøre og de bør ha tilsyn hver dag. Det er vanskelig å få til med planene mine. Føler mye ansvar men synes det er urettferdig. Jeg vil ha dyr selv, men utsetter fordi det passer ikke. 

Hilsen ts     

Anonymkode: d8b51...264

Jeg tror jeg hadde valgt å ta den kampen nå.

Du vil ikke ha ansvar for kattene, og han har ikke spurt. Jeg ville ha sagt det til barna, at det er synd at pappa skaffet kattene uten å spørre deg om det var greit - men det er det altså ikke. Du har valgt at dere ikke skal ha dyr fordi dere ikke har tid/anledning/bosituasjon for det. Ikke fordi du ikke er glad i dyr. Derfor kan dere naturligvis ikke ta ansvar for pappas katter heller. Det blir dårlig gjort overfor katten!

Du er kanskje den kjipe forelderen nå, men barna vil forstå når de blir eldre. Sikkert en mager trøst men. 

Anonymkode: 9aa72...f16

[AnonymBruker]

Men hva skal jeg gjøre da? Barna synes at jeg er slem som ikke tar imot kattene. Jeg kjenner at jeg ikke liker at de har det vondt helt alene (i fremtiden, ikke akurat nå). 

Ts  

Anonymkode: d8b51...264

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt de imot. Hadde syntes det var koselig å låne et par katter en sjelden gang. Barna et jo sikkert glad i de, og ingen av dere er allergisk.

Anonymkode: 65e86...915

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville tatt de imot. Hadde syntes det var koselig å låne et par katter en sjelden gang. Barna et jo sikkert glad i de, og ingen av dere er allergisk.

Anonymkode: 65e86...915

Problemet er at det passer dårlig med planene våre, og en av gjestene er allergisk.    

Anonymkode: d8b51...264

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville tatt de imot. Hadde syntes det var koselig å låne et par katter en sjelden gang. Barna et jo sikkert glad i de, og ingen av dere er allergisk.

Anonymkode: 65e86...915

Les hovedinnlegget en gang til du! Der står det både om allergikere som de har planer med og ikke minst en ferietur!

Anonymkode: 2d181...db4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg ville tatt de imot. Hadde syntes det var koselig å låne et par katter en sjelden gang. Barna et jo sikkert glad i de, og ingen av dere er allergisk.

Anonymkode: 65e86...915

Nå høres det jo ikke ut som dette er snakk om «en sjelden gang», men at barnas far forventer at TS skal omtrent ha «delt samvær» med disse kattene hun aldri har bedt om! På kort tid nå har eksen forventet at kattene både skal være med i jula OG være hos TS en måned på nyåret.

Dessuten er det jo en grunn til at TS ikke har dyr allerede. De er i en situasjon der det ikke passer å ha dyr, av hensyn til dyret. Det blir ikke automatisk en god situasjon fordi noen andre kjøper dyret. Derfor er det selvsagt galt av TS å si ja til å ta imot andres dyr på regelmessig basis. 

Er det innekatter, forresten? For utekatter kan jo bli forvirret å gå hjem/vekk også, hvis de flyttes for mye rundt. 

(Jeg hadde kanskje også stilt opp en sjelden gang hvis det var krise. Men det er ikke greit å skaffe dyr å dytte ansvaret over på andre på jevnlig basis. Da må det selvsagt avklares). 

Anonymkode: 9aa72...f16